Jeg har så dårlig samvtittighet!

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er psykolog og jobber på BUP. Her jobber det også andre faggrupper, men de er ikke terapeututdannet på samme nivå som meg. Tror du det ville blitt et godt arbeidsmiljø hvis jeg hevdet at den kliniske sosionomen skulle ha større ansvar for kjøkkenet enn meg fordi det ville gi mer tid til barna som kommer hit? Det er i hvert fall sammenlignbart på ditt nivå. 

 

Hvis du mener at din interaksjon med barna er kvalitativt annerledes enn assistentenes tid med barna, gjør du en for dårlig veiledningsjobb med dem. Du har ansvar for å lære dem opp, har du ikke? For meg som mor er det viktig at du sørger for at barna får god oppfølging av alle, nettopp fordi assistentene tilbringer langt mer tid med barna enn det du gjør. Det som ødelegger hverdagen for mine barn mest er hvis personalet ikke trives sammen, ikke klarer å dra lasset sammen og dersom assistentene får en opplevelse av at pedagogene formidler at de er i en annen klasse enn resten. 

 

Anonymous poster hash: 2dc83...cba

 

Det er heller ikke sammenliknbart og bærer stort preg av at du/dere ikke forstår hvor mye mer tidkrevende det praktiske arbeidet er i en barnehage sammenliknet med eget personalrom for voksne. Jeg får ikke veiledet assistentene om jeg ikke får se dem i arbeid med barna. Det er en konsekvens om jeg har mye møtetid en periode og må fokusere på å ta praktisk etterslep alene når jeg kommer tilbake. Å lede en arbeidplass gir en delegeringsmandat, det er veldig vanskelig å bruke i enkelte banrehager fordi en mener alle praktiske oppgaver skal følge vakter og ikke funksjon.

 

 

 

Anonymous poster hash: 07479...9b8

 

 

Da vil den logiske slutningen være at dere alle bidrar til å rydde etter måltidene. På den måten får assistentene tid til å være med barna slik at du får veiledet dem på det de trenger veiledning på.

 

Anonymous poster hash: 013c0...129

[Anonym bruker]

Syns dere det er greit om pedagogen i barnehagen ikke kan svare og vurdere ting som har skjedd rundt barnet

 

 

 

 

 

Haha. Jeg er diplomøkonom og jobber som regnskapssjef.
Jeg rydder kjøkkenkroken jevnlig.
Vet du hvorfor? Fordi jeg liker å bidra til fellesskapet.
Og jeg er ikke mer verdt enn min kollega som "bare" er bedriftsøkonom.
Synes vel du skal trekke nesa ut av navelen.

Anonymous poster hash: e3646...1e8

Det er litt annerledes, da ingen barn på din arbeidsplass mister verdifull tid med en pedagog når du tar ut av oppvaskmaskinen.

Anonymous poster hash: beb44...2d5

Nei. Det er snakk om kompetanse som gjør det de skal gjøre.
Fullstendig sammenlignbart.

Anonymous poster hash: e3646...1e8

Det er ikke sammenlignbart. Jeg ser det som en absolutt selvfølge at alle bidrar likt til å holde personalrommet i orden. Det er normal folkeskikk, mora di jobber ikke her etc. Det har jeg alltid gjort på alle arbeidsplasser uansett hva min funksjon er.


Å rydde opp etter måltider i barnehage er langt mer tidkrevende og viktig arbeid, men likevel arbeid som alle kan gjøre. Jeg forstår ikke helt, men mener med at kompetanse gjør det de skal gjøre med tanke på oppvaskmaskinen. Jeg har pedagogisk kompetanse som de ufaglærte ikke har, den skal brukes til barnas beste. Den nyttes ikke best ved at jeg passer på at ingen assistenter rydder mer opp etter måltider enn meg.

Sammenliknbart blir det først om du må gå sitte minst like mye i resepsjonen på jobb for at respejonistene ikke føler at de må gjøre det kjedelige resepsjonsarbeidet alene.


Og så det er sagt: Jeg har alltid latt mitt personale bruke seg, de har fått egne ansvarsormåder og prosjekter. Jeg ser dem ikke som praktiske fotsoldater.

Anonymous poster hash: 07479...9b8

Igjen. JO det er sammenlignbart.
Å rydde etter måltid i barnehage eller annen arbeidsplass er egentlig ikke viktig noen av stedene. (Jo det er viktig samtidig raser ikke verden sammen om det må vente litt) Hvem som helst kan gjøre det.
Å bruke kunnskapen til det den er utdannet til, være seg å passe barn eller gjøre mva oppgaven er den samme tingen.
Klarer du virkelig ikke se det?



Anonymous poster hash: e3646...1e8

 

Mener du at min til sammen femårige utdanning og funksjon som leder er å rydde opp etter måltider? Eller mener du at det er uviktig, eller mener du at ufaglærte skal ta seg av det. Jeg håper du forstår at forvirringen kommer av at du startet med å svare et innlegg hvor det siste sto som om du var uenig.

 

Min funskjon er å sørge for et system som gjør at alt går rundt, både det pedagogiske og det praktiske. Jeg får ikke gjennomført det pedagogiske uten god organisering av det praktiske og jeg deltar selvsagt i alt når det trengs. Men om en av de tingene som trengs er pedagogisk oppfølging av barn i lekesituasjon, så må jeg kunne be en av de andre om å rydde opp etter måltidene for å kunne ta meg av det. Selv om det er jeg som har seinvakt og noen har bestemt at seinvakten rydder opp etter lunsj.

 

Pedagogens hovedfunksjon er å følge opp barna. For å veilede de andre i hvordan det skal gjøres i spesifikke situasjoner må han/hun selv få observert. Om noe ikke fungerer for et barn, er det uholdbart at pedagogen ikke skal få sett på situasjonen før det passer med de prkatiske oppgavene som ligger til vakten.

 

 

Anonymous poster hash: 07479...9b8

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg er psykolog og jobber på BUP. Her jobber det også andre faggrupper, men de er ikke terapeututdannet på samme nivå som meg. Tror du det ville blitt et godt arbeidsmiljø hvis jeg hevdet at den kliniske sosionomen skulle ha større ansvar for kjøkkenet enn meg fordi det ville gi mer tid til barna som kommer hit? Det er i hvert fall sammenlignbart på ditt nivå.

 

Hvis du mener at din interaksjon med barna er kvalitativt annerledes enn assistentenes tid med barna, gjør du en for dårlig veiledningsjobb med dem. Du har ansvar for å lære dem opp, har du ikke? For meg som mor er det viktig at du sørger for at barna får god oppfølging av alle, nettopp fordi assistentene tilbringer langt mer tid med barna enn det du gjør. Det som ødelegger hverdagen for mine barn mest er hvis personalet ikke trives sammen, ikke klarer å dra lasset sammen og dersom assistentene får en opplevelse av at pedagogene formidler at de er i en annen klasse enn resten.

 

Anonymous poster hash: 2dc83...cba

Det er heller ikke sammenliknbart og bærer stort preg av at du/dere ikke forstår hvor mye mer tidkrevende det praktiske arbeidet er i en barnehage sammenliknet med eget personalrom for voksne. Jeg får ikke veiledet assistentene om jeg ikke får se dem i arbeid med barna. Det er en konsekvens om jeg har mye møtetid en periode og må fokusere på å ta praktisk etterslep alene når jeg kommer tilbake. Å lede en arbeidplass gir en delegeringsmandat, det er veldig vanskelig å bruke i enkelte banrehager fordi en mener alle praktiske oppgaver skal følge vakter og ikke funksjon.

 

 

 

Anonymous poster hash: 07479...9b8

Og igjen tenker jeg.

Lærere og førskolelærer er en egen rase når det kommer til å syte og klage.

Å bidra til fellesskapet er normalt på ALLE arbeidsplasser. Å bidra til fellesskapet er å gjøre oppgaver utenfor sitt fagområde. Utenfor alle sitt fagområde og dra sin del av lasset med oppgaver som bare MÅ gjøres.

 

 

Anonymous poster hash: e3646...1e8

 

Det handler ikke om  ikke bidra til fellesskapet, det handler om å kunne prioritere arbeidsoppgaver som er pedagogens ansvarsområder når det trengs.

 

Ser du afrikanere som en homogen gruppe også? Kanskje det er ting med lærere og førskolelæreres arbeidssituasjon som ikke er holdbar?

 

Anonymous poster hash: 07479...9b8

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg er psykolog og jobber på BUP. Her jobber det også andre faggrupper, men de er ikke terapeututdannet på samme nivå som meg. Tror du det ville blitt et godt arbeidsmiljø hvis jeg hevdet at den kliniske sosionomen skulle ha større ansvar for kjøkkenet enn meg fordi det ville gi mer tid til barna som kommer hit? Det er i hvert fall sammenlignbart på ditt nivå. 

 

Hvis du mener at din interaksjon med barna er kvalitativt annerledes enn assistentenes tid med barna, gjør du en for dårlig veiledningsjobb med dem. Du har ansvar for å lære dem opp, har du ikke? For meg som mor er det viktig at du sørger for at barna får god oppfølging av alle, nettopp fordi assistentene tilbringer langt mer tid med barna enn det du gjør. Det som ødelegger hverdagen for mine barn mest er hvis personalet ikke trives sammen, ikke klarer å dra lasset sammen og dersom assistentene får en opplevelse av at pedagogene formidler at de er i en annen klasse enn resten. 

 

Anonymous poster hash: 2dc83...cba

 

Det er heller ikke sammenliknbart og bærer stort preg av at du/dere ikke forstår hvor mye mer tidkrevende det praktiske arbeidet er i en barnehage sammenliknet med eget personalrom for voksne. Jeg får ikke veiledet assistentene om jeg ikke får se dem i arbeid med barna. Det er en konsekvens om jeg har mye møtetid en periode og må fokusere på å ta praktisk etterslep alene når jeg kommer tilbake. Å lede en arbeidplass gir en delegeringsmandat, det er veldig vanskelig å bruke i enkelte banrehager fordi en mener alle praktiske oppgaver skal følge vakter og ikke funksjon.

 

 

 

Anonymous poster hash: 07479...9b8

 

 

Da vil den logiske slutningen være at dere alle bidrar til å rydde etter måltidene. På den måten får assistentene tid til å være med barna slik at du får veiledet dem på det de trenger veiledning på.

 

Anonymous poster hash: 013c0...129

 

Det har vi ikke tenkt på gitt...

 

Nei vent, det kan være fordi det også må skiftes bleier, en del ting må være unnagjort før tidligvakten går for å få dagen til å gp opp og at kjøkkenet ikke alltid er i samme rom.

 

Anonymous poster hash: 07479...9b8

[Anonym bruker]

Alt fra 25 voksne til 54 barn avhengig av hvilken jobb er på.

Det gjør meg ingenting og jeg føler meg ikke så høyt utdannet og verdifull at jeg ikke kan bidra med rydding/vasking/sette i oppvaskmaskin.

Blir sjokkert over holdningene dine og håper ikke jeg må jobbe med deg i fremtiden.

 

Anonymous poster hash: 6eddf...556

[EinFrosk]

Alt fra 25 voksne til 54 barn avhengig av hvilken jobb er på.

Det gjør meg ingenting og jeg føler meg ikke så høyt utdannet og verdifull at jeg ikke kan bidra med rydding/vasking/sette i oppvaskmaskin.

Blir sjokkert over holdningene dine og håper ikke jeg må jobbe med deg i fremtiden.

 

Anonymous poster hash: 6eddf...556

Jeg må le

 

 

Det står ingen steder at jeg ikke vil gjøre disse oppgavene over hodet. Jeg vil ha muligheten til å delegere dem når jeg har andre oppgaver å gjøre som jeg ikke KAN eller bør delegere.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg er psykolog og jobber på BUP. Her jobber det også andre faggrupper, men de er ikke terapeututdannet på samme nivå som meg. Tror du det ville blitt et godt arbeidsmiljø hvis jeg hevdet at den kliniske sosionomen skulle ha større ansvar for kjøkkenet enn meg fordi det ville gi mer tid til barna som kommer hit? Det er i hvert fall sammenlignbart på ditt nivå. 

 

Hvis du mener at din interaksjon med barna er kvalitativt annerledes enn assistentenes tid med barna, gjør du en for dårlig veiledningsjobb med dem. Du har ansvar for å lære dem opp, har du ikke? For meg som mor er det viktig at du sørger for at barna får god oppfølging av alle, nettopp fordi assistentene tilbringer langt mer tid med barna enn det du gjør. Det som ødelegger hverdagen for mine barn mest er hvis personalet ikke trives sammen, ikke klarer å dra lasset sammen og dersom assistentene får en opplevelse av at pedagogene formidler at de er i en annen klasse enn resten. 

 

Anonymous poster hash: 2dc83...cba

 

Det er heller ikke sammenliknbart og bærer stort preg av at du/dere ikke forstår hvor mye mer tidkrevende det praktiske arbeidet er i en barnehage sammenliknet med eget personalrom for voksne. Jeg får ikke veiledet assistentene om jeg ikke får se dem i arbeid med barna. Det er en konsekvens om jeg har mye møtetid en periode og må fokusere på å ta praktisk etterslep alene når jeg kommer tilbake. Å lede en arbeidplass gir en delegeringsmandat, det er veldig vanskelig å bruke i enkelte banrehager fordi en mener alle praktiske oppgaver skal følge vakter og ikke funksjon.

 

 

 

Anonymous poster hash: 07479...9b8

 

 

Da vil den logiske slutningen være at dere alle bidrar til å rydde etter måltidene. På den måten får assistentene tid til å være med barna slik at du får veiledet dem på det de trenger veiledning på.

 

Anonymous poster hash: 013c0...129

 

Det har vi ikke tenkt på gitt...

 

Nei vent, det kan være fordi det også må skiftes bleier, en del ting må være unnagjort før tidligvakten går for å få dagen til å gp opp og at kjøkkenet ikke alltid er i samme rom.

 

Anonymous poster hash: 07479...9b8

 

 

Jøsseball! Tror du virkelig at du er den eneste som har flere arbeidsoppgaver og en travel hverdag? Om du er litt mer smidig og fleksibel så blir nok hverdagen din litt bedre.

 

Anonymous poster hash: 013c0...129

[EinFrosk]

 

 

 

 

 

Jeg er psykolog og jobber på BUP. Her jobber det også andre faggrupper, men de er ikke terapeututdannet på samme nivå som meg. Tror du det ville blitt et godt arbeidsmiljø hvis jeg hevdet at den kliniske sosionomen skulle ha større ansvar for kjøkkenet enn meg fordi det ville gi mer tid til barna som kommer hit? Det er i hvert fall sammenlignbart på ditt nivå. 

 

Hvis du mener at din interaksjon med barna er kvalitativt annerledes enn assistentenes tid med barna, gjør du en for dårlig veiledningsjobb med dem. Du har ansvar for å lære dem opp, har du ikke? For meg som mor er det viktig at du sørger for at barna får god oppfølging av alle, nettopp fordi assistentene tilbringer langt mer tid med barna enn det du gjør. Det som ødelegger hverdagen for mine barn mest er hvis personalet ikke trives sammen, ikke klarer å dra lasset sammen og dersom assistentene får en opplevelse av at pedagogene formidler at de er i en annen klasse enn resten. 

 

Anonymous poster hash: 2dc83...cba

 

Det er heller ikke sammenliknbart og bærer stort preg av at du/dere ikke forstår hvor mye mer tidkrevende det praktiske arbeidet er i en barnehage sammenliknet med eget personalrom for voksne. Jeg får ikke veiledet assistentene om jeg ikke får se dem i arbeid med barna. Det er en konsekvens om jeg har mye møtetid en periode og må fokusere på å ta praktisk etterslep alene når jeg kommer tilbake. Å lede en arbeidplass gir en delegeringsmandat, det er veldig vanskelig å bruke i enkelte banrehager fordi en mener alle praktiske oppgaver skal følge vakter og ikke funksjon.

 

 

 

Anonymous poster hash: 07479...9b8

 

 

Da vil den logiske slutningen være at dere alle bidrar til å rydde etter måltidene. På den måten får assistentene tid til å være med barna slik at du får veiledet dem på det de trenger veiledning på.

 

Anonymous poster hash: 013c0...129

 

Det har vi ikke tenkt på gitt...

 

Nei vent, det kan være fordi det også må skiftes bleier, en del ting må være unnagjort før tidligvakten går for å få dagen til å gp opp og at kjøkkenet ikke alltid er i samme rom.

 

Anonymous poster hash: 07479...9b8

 

 

Jøsseball! Tror du virkelig at du er den eneste som har flere arbeidsoppgaver og en travel hverdag? Om du er litt mer smidig og fleksibel så blir nok hverdagen din litt bedre.

 

Anonymous poster hash: 013c0...129

 

Det har jeg da heller ikke sagt. Jeg sier at det ikke er holdbart at pedagogen må vente til det passer med de praktiske oppgavene til å utføre pedagogisk arbeid som trengs der og da. Det handler om at systemet ikke er fleksibelt fordi det legges opp til at alle skal gjøre nøyaktig like mye av alle ting.

 

De jeg har jobbet med har vært veldig fornøyd med meg, fleksibilitet, organiseringsevne og omtanke for dem som personer er i tillegg til utviklingsmuligheter det de har trekt mest frem som positivt. De er jo også sosialisert inn i at alle skal gjøre nøyaktig like mye praktisk, så jeg klandrer heller ikke dem. Det er jo mest min dårlige samvittighet og fastgrodd kultur som har hindret meg.

 

I ny bransje ser jeg hvor mye bedre ting glir når rollene er klarere, jeg har nesten fått det til som Pedagogisk-Leder, men ser at jeg ikke har vært tøff nok i prioriteringene mine.

[Anonym bruker]

Jeg jobber ikke innenfor samme felt, men det er en selvfølge at også de med høyest utdanning tar del i skyllerom, kjøkken og rydding! Vi har også en lege som  kommer innom og baker en kake til oss ved leilighet, alt for fellesskapet og trivselen!

Anonymous poster hash: 092b7...585

[Anonym bruker]

Det er like greit at du ikke jobber i barnehage. Du fremstår som rigid og kun opptatt av din synsvinkel. Alle motargumenter avfeies med at vi ikke forstår, at det ikke er sammenlignbarn, at det ikke er relevant. Jeg er helt sikker på at assistentene i din avdeling oppfattet deg som lite samarbeidsorientert og litt høy på deg selv. Det påvirker hverdagen til barna mine hvis personalet ikke klarer å fordele oppgaver seg i mellom. 

 

Hilsen BUP-psykologen som både rydder, baker kake og er sammen med klienter. 

Anonymous poster hash: 2dc83...cba

[EinFrosk]

 

Jeg jobber ikke innenfor samme felt, men det er en selvfølge at også de med høyest utdanning tar del i skyllerom, kjøkken og rydding! Vi har også en lege som  kommer innom og baker en kake til oss ved leilighet, alt for fellesskapet og trivselen!

 

Anonymous poster hash: 092b7...585

 

Den første som tolket meg dithen at jeg ikke vil delta i praktisk arbeid har tydeligvis fått bestemme at det er det jeg skriver. Jeg er helt sikker på at legene ikke ber passienter som har behov for medisinsk vurdering vente fordi han/hun skal tømme oppvaskmaskinen eller hjelpe helsefagarbeiderne med å vaske bekken.

 

Det er en selvfølge at alle bidrar, men det er IKKE en selvfølge at man prioriterer bort viktige oppgaver for å skåne kolleger fra å måtte gjøre den samme, praktiske oppgaven to dager på rad. Å dra lasset sammen er å organisere seg slik at en leverer det beste sluttproduktet i fellesskap. Det gjør en ikke ved å ha nøyaktig lik fordeling av alle praktiske oppgaver.

[Anonym bruker]

 

Det er like greit at du ikke jobber i barnehage. Du fremstår som rigid og kun opptatt av din synsvinkel. Alle motargumenter avfeies med at vi ikke forstår, at det ikke er sammenlignbarn, at det ikke er relevant. Jeg er helt sikker på at assistentene i din avdeling oppfattet deg som lite samarbeidsorientert og litt høy på deg selv. Det påvirker hverdagen til barna mine hvis personalet ikke klarer å fordele oppgaver seg i mellom. 

 

Hilsen BUP-psykologen som både rydder, baker kake og er sammen med klienter. 

 

Anonymous poster hash: 2dc83...cba

 

Det handler jo om at dere faktisk ikke forstår. Og nei, assistentene mine oppfattet meg ikke slik. De oppfattet meg som dyktig og og lydhør. Noe jeg er.

 

Faktisk ringer de meg for å få råd når de møter på utfordringer med de nye sjefene sine og foretrekker å ha meg som referanse når de søker nye jobber. Det er fordi jeg så hva som var deres styrker, lot dem utvikle seg. Vi treffes også sosialt noen ganger i året fordi vi trives sammen og ønsker å vite hvordan de andre har det.

 

Jeg syns du er fryktelig kategorisk og dømmende til psykolog å være.

 

Anonymous poster hash: 07479...9b8

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet i 3 forskjellige barnehager over en 10 års periode og jeg har aldri vært borti en førskolelærer som klager over å måtte ta ansvar for praktiske ting før.

Kjøkkenansvaret har rullert rundt på de stedene jeg jobber, noe som betyr at i hovedsak har pedagogen ansvar for kjøkkenet en dag per uke. Og dette faller naturligvis fra om det er slik at det faller på en dag pedagogen har møte eller av andre grunner har ting h*n må delta i.

Det er tross alt ikke snakk om timesvis per uke som brukes på dette selv om det virker slik når man leser noen av tingene skrevet her.

Bordene dekkes mens barna enten er i fri lek ute eller i samlingstund (som en annen person en pedagogen leder), er det samlingstund som en annen har ansvar for den dagen så ville ikke pedagogen være med barna i den tiden samme hva.

Og i  den tiden det ryddes etter maten, er tiden av de andre brukt til å legge de barna som skal sove og kle på de andre barna som skal ut å leke stort sett.

Det er altså ikke pedagogisk leke/læretid med barna som går bort.

 

Jeg har jobbet i små og store barnehager og selv i en stor barnehage har jeg aldri brukt mer en 1 time tilsammen på å sette fram og rydde opp etter måltider. De dager som tok mer tid var varm mat dager men da har det alltid vært med barn å laget maten, så da faller argumentet med å miste tid med barna bort.

 

 

Anonymous poster hash: 89731...235