Samlivsbrudd og nymotens familie

[Anonym bruker]

Det å gå ifra Pappan/Mamman til sine barn, er noe av det mest egoistiske man kan gjøre. Så sant det ikke er vold osv i bildet så klart.

Veldig mange går for bagateller og for sin egen lykke. De som sitter som tapere i dette er barna!

I jobben min så ser jeg mange barn som virkelig sliter etter samlivsbrudd og nyfamilier. Mitt budskap i kveld er at dere som vurdere og gå ifra mannen deres burde tenke dere om mange ganger!

NEI barna er ikke lykkelig bare mor er lykkelig! Barna hater og være borte fra den andre foreldren, barna hater å ha en ny stefar/stemor, stesøsken, stebesteforeldre osv osv. Nei det er ikke sikkert de sier det til dere, men de sier det kanskje til noen andre voksen de stoler på, eller de går rundt å lider uten å fortelle det til noen!

 

Tenk før dere gjør noe, og tenk på barna og ikke dere selv. Et ekteskap er ikke en dans på roser alltid, men det meste kan jobbes med bare man vil!

 

Hilsen en som jobber med mange barn som sliter, grunnet foreldre som tenker på sin egen lykke først.

 

Anonymous poster hash: 79ac1...5f8

[Anonym bruker]

Teit innlegg, tror du virkelig ikke man har tenkt opp og ned i mente før man velger å gå?

Noen hopper vel i det og driter i samarbeid.

Men fleste parten tenker vel så mye på barna. Men det er nå slik at ting ikke blir man alltid har planlagt. Tenk på den allerede tunge skyldfølelsen mødre/ fedre ofte har i en slik setting. Viktig å trykke de litt ekstra nede. Så de ikke har ben å stå på.

 

 

Anonymous poster hash: d49df...c22

[smiia]

Jeg synes det er for bastant å si at det er kun vold og lignende som er "gyldig" grunn for å gå fra noen. Likeledes blir det for unyansert å si at alle barn lider under samlivsbrudd og nyfamilie.

Jeg synes for eksempel ikke man skal fortsette å være dørmatte for en fyr som hele tiden prioriterer bort familien (til fordel for venner, trening etc), som utnytter deg økonomisk (huset står på han mens hun betaler alle løpende utgifter som mat etc), eller lignende egoistisk innstilling og oppførsel hos partneren. Samtidig som vedkommende ikke viser noen interesse for å forandre prioriteringene sine til tross for x antall turer til fvk og lignende. Det er en viktig ting å tenke på at begge må være interessert i endring, den ene partneren kan ikke endre/redde forholdet alene dersom den andre bare sier at "dette er dealen du får, take it or leave it - dette funker for meg".

 

Når dette er sagt er jeg helt enig med deg i at altfor, altfor mange gir opp for lett, gir opp av bagatellmessige og egoistiske grunner. Type, vi har vokst fra hverandre, følelsene er borte etc. Det er argumenter som holder når man er barnløs, men ikke når man har fått barn sammen. Frasen om at barna har det bra bare mor har det bra er også veldig unyansert, og misbrukes av kvinner som har fastna i en livssituasjon der de kjeder seg, og ser en spennende ny romanse som en vei ut av kjedsomheten. Det finnes utallige mange andre måter å skape spenning i livet sitt enn å skifte partner.

Tror også mange innser dette når de sitter der med dine-mine-våre, bitre ekser og hele pakka. Må også bare legge til at mange får det til å fungere fint som ekser å samarbeide om barna, men da har det gjerne vært et ryddig og veloverveid brudd, der begge klarer å skyve egoismen til side og faktisk tenke på barna først.

[Gemini77]

Så jeg skal nekte mannen å gå når han ønsker å være med dama han var utro med? Jeg kunne selvfølgelig ha invitert dette kvinnemennesket inn i familien så vi kunne levd sammen alle sammen så det ikke ble brudd...

[Anonym bruker]

Fjollete innlegg. Jeg syns det var helt greit at mine foreldre gikk fra hverandre, det var bare krangling uansett - pinlig å ha venner på besøk osv. Og jeg likte og liker fremdeles min stemor veldig godt. Jeg sa ikke til noen at jeg ikke syntes det var dumt og trist, for det var ikke det!

 

Høres urban du har en jobb der du utelukkende jobber med traumatiserte barn?

 

Anonymous poster hash: 15eeb...2d5

[Anonym bruker]

Enig med de andre her - teit innlegg med skråsikker tone og med mål om å trykke ned alle som har opplevd en skilsmisse.

At min eksmann ville ut av ekteskapet etter 15 år fordi han hadde fått los på en kollega og kjedet seg i A4 familien - får jeg dessverre ikke gjort en dritt med.

 

Men jeg skal altså skamme meg og fortsette å være deprimert i all fremtid fordi mine skilsmissebarn kommer til å ha en oppvekst full av lidelse uansett hva jeg gjør for å motvirke og demme opp for dette som skjedde?

 

Takk skal du faen meg ha. Fin terapeut du..

 

Anonymous poster hash: dda18...6c2

[Anonym bruker]

Går nå jeg, får selv å leve.

Gleder meg til å få mitt eget og lande der med barna. Friheten.

Jeg skal være fri, ikke snakk om en mann noen gang skal styre mitt liv igjen, fri etter 25 år.

Ja, har en god venn men blander ikke barna inn der, og begge ferdige med barn.

Er glad i hverandre, men ingen av oss vil et forhold.

 

Ingen av dere kan dømme da dere ikke kjenner meg, ingen av dere vet hva jeg har gjennomgått med eks selv om han ikke var voldelig.

 

Vi har prøvd å holde sammen pga barna, men nå går jeg pga barna, de har ikke godt av at vi bor så tett.

Anonymous poster hash: 63f27...280

[Anonym bruker]

Jeg mener at noe som virkelig er bekymringsfullt er at det er så mange som har dårlig selvinnsikt ift det å stifte familie/få barn og hva det faktisk innebærer - resten av livet.. Det er mange som romantiserer det å få barn sammen og forutser kun de idylliske sidene ved oppdragelsen og ikke alle utfordringene ift både barna og forholdet. Å lage barn er noe alle kan, å oppdra dem og skape trygge rammer for det med partnerener derimot ingen selvfølge. Helt klart skremmende mange forhold hvor barn ikke burde ha kommet til verden, det verste er vel kanskje forhold som egentlig skranter men hvor man tenker at et felles barn skal "redde" det. Sukk😟

 

Anonymous poster hash: b314c...d01

[Anonym bruker]

Mange med svart samvittighet her ja. HI, der traff du nok spikeren på hodet. Helt enig med deg og det irriterer meg grønn at voksne kun tenker på seg selv. Hadde folk kjent mennene sine litt lenger før de fikk barn hadde nok og visse sider ved mannen kommet frem for lenge siden og før barna.

 

Anonymous poster hash: 68309...e9e

[Anonym bruker]

De aller fleste barn sliter ved ett brudd, slik er fakta! Det er også fakta at veldig mange går grunnet egoistiske grunner. Men de fleste fornekter at barna sliter grunnet egne egoistiske valg. Men det er deres barn det går utover. Vil bare at flere skal våkne og se at de skader sine egne barn. Hi.

 

Anonymous poster hash: 79ac1...5f8

[Anonym bruker]

Hva når barna blir skadelidende fordi mor og far ikke går fra hverandre?

Jeg var 7 år da jeg ba mine foreldre skille seg, noe de aldri gjorde. Dette er 35 år siden og forsatt gift dessverre.

Anonymous poster hash: 63f27...280

[Anonym bruker]

Kan du ikke fortelle litt om deg selv HI - hvor mange barn har du, og hvor lenge har du hvert sammen med mannen din (er han far til søke fine barn)?

 

Hva gjør du den dagen han kommer og vil skilles?

 

Anonymous poster hash: 15eeb...2d5

[Anonym bruker]

Kan du ikke fortelle litt om deg selv HI - hvor mange barn har du, og hvor lenge har du hvert sammen med mannen din (er han far til søke fine barn)?

 

Hva gjør du den dagen han kommer og vil skilles?

 

Anonymous poster hash: 15eeb...2d5

Har vært sammen med mannen min i 15 år. Har 3 barn og har opplevd både oppturer og nedturer. Utroskap, økonomiske vanskeligheter, alvorlig sykdom, dødsfall i nær familie osv osv. Står fortsatt sterkt sammen og har så like meninger om dette, at skilsmisse kommer nok ikke fra noen av oss. Ja han er far til alle barna såklart! Hi.

 

Anonymous poster hash: 79ac1...5f8

[Anonym bruker]

 

Kan du ikke fortelle litt om deg selv HI - hvor mange barn har du, og hvor lenge har du hvert sammen med mannen din (er han far til søke fine barn)?

 

Hva gjør du den dagen han kommer og vil skilles?

 

Anonymous poster hash: 15eeb...2d5

Har vært sammen med mannen min i 15 år. Har 3 barn og har opplevd både oppturer og nedturer. Utroskap, økonomiske vanskeligheter, alvorlig sykdom, dødsfall i nær familie osv osv. Står fortsatt sterkt sammen og har så like meninger om dette, at skilsmisse kommer nok ikke fra noen av oss. Ja han er far til alle barna såklart! Hi.

 

Anonymous poster hash: 79ac1...5f8

Da ønsker jeg de alt godt og håper ikke du må svelge i deg disse ordene om noen år.

 

Anonymous poster hash: 15eeb...2d5

[Anonym bruker]

Enig med hun over, håper du slipper å svelge de ordene om noen år slik jeg gjorde.

Opplevde også dette med eks, men verste var at han ikke hadde respekt, og vi klarer ikke å kommunisere.

Men, du har forsatt ti år igjen til du er der jeg er nå. Også tre barn.

Anonymous poster hash: 63f27...280

[Anonym bruker]

En dag snakket vi om det at jeg og barnas pappa har gått fra hverandre. Jeg har ny samboer. Da sier sønnen min at han vil mye heller ha det sånn som nå, enn at jeg og pappaen flytter sammen igjen. Grunnen? Han liker samboeren min og elsker sine nye søsken! Så ikke alle barn lider under en skilsmisse.

 

Anonymous poster hash: 9371c...63f

[Monajenten]

Så jeg skal nekte mannen å gå når han ønsker å være med dama han var utro med? Jeg kunne selvfølgelig ha invitert dette kvinnemennesket inn i familien så vi kunne levd sammen alle sammen så det ikke ble brudd...

Klem til deg.

[Anonym bruker]

Er faktisk litt enig med HI, selv om jeg ikke ville uttrykt meg like bastant.

 

Hvis vi ser bort fra vold og rusproblemer og de som blir foraltt (da har man jo fint lite og si) så synes jeg folk bør anstrenge seg alt de kan før de velger å skille lag.

Jeg tror mange har fullstendig urealistiske forventninger til hvordan et forhold skal være.

Anonymous poster hash: 6c2b1...9d8

[Anonym bruker]

Generelt bør man la være å være sammen med, og i alle fall å få barn med, noen man vet at ikke er den rette. Man må ha selvtillit nok og være kresen nok til å velge en som er best! Ikke bare en som er ok..

 

Jeg var veldig kresen, og i motsetning til flere av venninnene mine valgte jeg den jeg mente var den beste, han jeg mente var Mannen I Mitt liv. De andre sa bare wow, en sånn mann kunne jeg aldri fått, og det synes jeg er utrolig trist at de tenker om seg selv

 

Mannen min er veldig kjekk, hyggelig, smart, hjelpsom, har en bra jobb som han er engasjert i men prioriterer meg og familien. Vi var sammen i 9 år før vi fikk barn sammen, og alt har gått strålende hittil, han er verdens beste pappa og mann. Vi er fortsatt kjempeforelska og har det kjempebra sammen. Er begge overbeviste om at det kommer til å vare resten av livet.

 

Det som må være på plass for at det skal vare resten av livet:

- begge må mene at den andre er den beste de kunne få (don't settle with one you can live with but with the one you can't live without!), begge må føle at de har valgt hverandre og at de elsker hverandre.

- begge må ha verdier om at man er lojal og setter hverandre høyest, og at et livslangt forhold er det man sikter mot.

- krangling, kjefting, hakking osv. har ikke noe i et forhold å gjøre. Diskusjoner, absolutt, men man bør behandle hverandre med kjærlighet og respekt

- masse humor og flørting, hele veien

- paret bør bære hverandres bestevenner, om man har en annen bestevenn (særlig av motsatt kjønn) man setter høyere enn partneren er det større sjanse for at man driver vekk fra hverandre

- KOMMUNIKASJON (viktig viktig viktig!) man må kunne snakke om ting og ta opp ting før de blir store problemer, og på en ordentlig måte. Ikke spørre her på forumet, men spørre han/henne direkte. På en ordentlig måte, ikke en bebreidende forhåndsdømmende måte. Vær åpen for at du kan ha misforstått.

- innrøm feil og si unnskyld.

- gjør hyggelige ting for hverandre, kjøp yndlingssjokoladen, gi et kyss når du går forbi de han/hun sitter

- gi hverandre rom

- vent en stund med å flytte sammen, og vent enda lenger med å få barn sammen. Jo flere år man har vært sammen før man får barn jo bedre.

- hjelp hverandre, avlast hverandre og gi omsorg til hverandre

 

 

Disse rådene gjelder til begge kjønn selvsagt. Respekt går begge veier, og kjærligheten bare vokser om den pleies.

 

Overbevist om at dersom man forsøker å leve etter disse reglene og har vært omhyggelig ved valg av sin livspartner kan man fint få et fantastisk og hyggelig forhold som varer livet ut Svigerforeldrene mine har vært gift i førti år og er forlatt bestevenner, går hånd i hånd og kysser på hverandre. <3

 

Problemet er både det at man blir sammen med noen som ikke er en perfekt match for en (kjemi er viktig!) og at man har en veldig lav terskel for hva man tolererer. Man misforstår, bebreider hverandre of har dårlig kommunikasjon. Man har også en lav terskel for å gi seg, gresset er grønnere på den andre sida osv.

 

Så det HI sier er ikke feil, men man må ha riktig innstilling fra dag 1, har det starta feil og med feil person er det nok ikke så lett å få det til.

 

 

 

Anonymous poster hash: fb9ea...1bd

[Anonym bruker]

 

Kan du ikke fortelle litt om deg selv HI - hvor mange barn har du, og hvor lenge har du hvert sammen med mannen din (er han far til søke fine barn)?

 

Hva gjør du den dagen han kommer og vil skilles?

 

Anonymous poster hash: 15eeb...2d5

Har vært sammen med mannen min i 15 år. Har 3 barn og har opplevd både oppturer og nedturer. Utroskap, økonomiske vanskeligheter, alvorlig sykdom, dødsfall i nær familie osv osv. Står fortsatt sterkt sammen og har så like meninger om dette, at skilsmisse kommer nok ikke fra noen av oss. Ja han er far til alle barna såklart! Hi.

 

Anonymous poster hash: 79ac1...5f8

 

 

 

Vel, jeg valgte også å bli etter mannens langvarige utroskap der han var forelsket i den andre kvinnen. Resultat: jeg er ødelagt for livet, kommer aldri til å ha det bra. Føle meg attraktiv, verdifull, stole på andre mennesker. Hver gang vi har tørkeperiode ift. sex fordi mannen ikke har lyst på noen uker, mistenker jeg at han har en dame på si igjen. Redd for at han velger noen andre fremfor meg. Si meg, er det riktig at man ødelegger seg selv på denne måten bare for å holde sammen på grunn av barna? Bare fordi du synes utroskap er fint og flott, betyr det ikke at livet ikke raser sammen hos de fleste som er blitt bedratt.

 

Anonymous poster hash: 90381...f9a

[Anonym bruker]

 

Kan du ikke fortelle litt om deg selv HI - hvor mange barn har du, og hvor lenge har du hvert sammen med mannen din (er han far til søke fine barn)?

 

Hva gjør du den dagen han kommer og vil skilles?

 

Anonymous poster hash: 15eeb...2d5

Har vært sammen med mannen min i 15 år. Har 3 barn og har opplevd både oppturer og nedturer. Utroskap, økonomiske vanskeligheter, alvorlig sykdom, dødsfall i nær familie osv osv. Står fortsatt sterkt sammen og har så like meninger om dette, at skilsmisse kommer nok ikke fra noen av oss. Ja han er far til alle barna såklart! Hi.

 

Anonymous poster hash: 79ac1...5f8

Men altså, tuller du med oss eller? Er du stolt over at dere fortsatt holder sammen etter utroskap? Holder dere sammen fordi en av dere er en dørmatte? Isåfall vil jeg gi tusen ganger mer cred til de som faktisk velger å gå.

 

Anonymous poster hash: 9371c...63f

[Anonym bruker]

Jeg er på sett og vis enig med hi.

Veldig mange ser for lett på det med samlivsbrudd.

Jeg tror ikke det gjelder flertallet, men det er nok mange.

 

Jeg har selv gått fra mannen. I det øyeblikket fjernet jeg pappaen fra min sønns liv.

Håper virkelig ikke hi tror at alle ser like lett på det.

 

Anonymous poster hash: 5aa61...f19

[Anonym bruker]

Enig med deg HI.

 

Anonymous poster hash: 18ad4...547

[Anonym bruker]

 

 

 

Kan du ikke fortelle litt om deg selv HI - hvor mange barn har du, og hvor lenge har du hvert sammen med mannen din (er han far til søke fine barn)?

 

Hva gjør du den dagen han kommer og vil skilles?

 

Anonymous poster hash: 15eeb...2d5

Har vært sammen med mannen min i 15 år. Har 3 barn og har opplevd både oppturer og nedturer. Utroskap, økonomiske vanskeligheter, alvorlig sykdom, dødsfall i nær familie osv osv. Står fortsatt sterkt sammen og har så like meninger om dette, at skilsmisse kommer nok ikke fra noen av oss. Ja han er far til alle barna såklart! Hi.

 

Anonymous poster hash: 79ac1...5f8

 

Vel, jeg valgte også å bli etter mannens langvarige utroskap der han var forelsket i den andre kvinnen. Resultat: jeg er ødelagt for livet, kommer aldri til å ha det bra. Føle meg attraktiv, verdifull, stole på andre mennesker. Hver gang vi har tørkeperiode ift. sex fordi mannen ikke har lyst på noen uker, mistenker jeg at han har en dame på si igjen. Redd for at han velger noen andre fremfor meg. Si meg, er det riktig at man ødelegger seg selv på denne måten bare for å holde sammen på grunn av barna? Bare fordi du synes utroskap er fint og flott, betyr det ikke at livet ikke raser sammen hos de fleste som er blitt bedratt.

 

Anonymous poster hash: 90381...f9a

Nå var det ikke han som var utro da, jeg var utro over lengre tid. Han tilga meg og vi har iløpet av de årene fått det bedre enn noensinne. Hi.

 

Anonymous poster hash: 79ac1...5f8

[Luksusdyret]

 

 

 

Kan du ikke fortelle litt om deg selv HI - hvor mange barn har du, og hvor lenge har du hvert sammen med mannen din (er han far til søke fine barn)?

 

Hva gjør du den dagen han kommer og vil skilles?

 

Anonymous poster hash: 15eeb...2d5

Har vært sammen med mannen min i 15 år. Har 3 barn og har opplevd både oppturer og nedturer. Utroskap, økonomiske vanskeligheter, alvorlig sykdom, dødsfall i nær familie osv osv. Står fortsatt sterkt sammen og har så like meninger om dette, at skilsmisse kommer nok ikke fra noen av oss. Ja han er far til alle barna såklart! Hi.

 

Anonymous poster hash: 79ac1...5f8

 

Vel, jeg valgte også å bli etter mannens langvarige utroskap der han var forelsket i den andre kvinnen. Resultat: jeg er ødelagt for livet, kommer aldri til å ha det bra. Føle meg attraktiv, verdifull, stole på andre mennesker. Hver gang vi har tørkeperiode ift. sex fordi mannen ikke har lyst på noen uker, mistenker jeg at han har en dame på si igjen. Redd for at han velger noen andre fremfor meg. Si meg, er det riktig at man ødelegger seg selv på denne måten bare for å holde sammen på grunn av barna? Bare fordi du synes utroskap er fint og flott, betyr det ikke at livet ikke raser sammen hos de fleste som er blitt bedratt.

 

Anonymous poster hash: 90381...f9a

Nå var det ikke han som var utro da, jeg var utro over lengre tid. Han tilga meg og vi har iløpet av de årene fått det bedre enn noensinne. Hi.

 

Anonymous poster hash: 79ac1...5f8

 

 

 

Hahaha, jeg dør. DU har vært en utro drittsekk som satt familien (som du "kjemper for så hardt" og verdsetter så mye) på spill for et knull, og DU skal belære andre hvordan holde sammen? Du var HELDIG som har en så tilgivende mann. Du er ingen eksempel på hvordan man holder sammen en familie, du er eksempel på hvordan man kan prøve å ødelegge den. Selvinnsikt er en fin bil ja. Hahaha