Anonym bruker Skrevet 12. september 2014 #1 Skrevet 12. september 2014 .... Anonymous poster hash: 1b201...462
Anonym bruker Skrevet 12. september 2014 #2 Skrevet 12. september 2014 Nei, men jeg prøver så godt jeg kan.. Anonymous poster hash: e5979...760
Anonym bruker Skrevet 12. september 2014 #3 Skrevet 12. september 2014 Streng men urettferdig Jeg syns jeg er en god mor - hadde jeg spurt her inne hadde jeg sikkert hørt hvor forferdelig jeg var. Anonymous poster hash: b9fcf...01a
Anonym bruker Skrevet 12. september 2014 #4 Skrevet 12. september 2014 Jeg er nok både og. Er kjærlig og snill, men litt slapp på grenser og rutiner. Er flink på oppfølging og på å ta med barna på ting. Så kan jeg nok også være utålmodig og bli sint, særlig på størstebarnet. Minste på to klarer jeg ikke å bli ordentlig sint på. Anonymous poster hash: 08bae...2c8
Anonym bruker Skrevet 12. september 2014 #5 Skrevet 12. september 2014 Ja, veldig god mor. Etter omsorgssvikt i barndommen er målet mitt å gi mine barn den beste oppveksten de kan få. Tror og håper jeg gjør en god jobb, så langt er barna mine lykkelige, empatiske, fornuftige og snille (og noen ganger sta og utspekulerte, hehe!). Anonymous poster hash: 8ffb3...e7e
Anonym bruker Skrevet 12. september 2014 #6 Skrevet 12. september 2014 Jeg er god nok. Har nok forbedringspotensiale på en del områder, men hvem har ikke det? Anonymous poster hash: 642e9...074
Anonym bruker Skrevet 12. september 2014 #7 Skrevet 12. september 2014 Kunne absolutt ha jobbet med tålmodigheten min og jeg har litt lett for å bli grinete mot alt og alle om jeg er veldig stressa. Men stort sett er jeg kjærlig og omsorgsfull. Og har veldig god dialog med barna mine. Og de må leve med meg på dårlige dager, så jeg er også romslig med dem når de ikke har så mye og gå på. Anonymous poster hash: dc276...31d
Anonym bruker Skrevet 12. september 2014 #8 Skrevet 12. september 2014 Jeg får stadig høre både fra egne barn og andre mennesker at jeg er en fantastisk mor, så da er jeg vel det, da. Anonymous poster hash: 6384b...673
Anonym bruker Skrevet 12. september 2014 #9 Skrevet 12. september 2014 Ja, synes jeg er en veldig god mor. Og har 2 flotte barn og. Men tenkte faktisk før i dag, at jeg må bli flinkere til å gjøre aktiviteter ute med minste på vinteren. Han vil ikke gå på ski eller skøyter. Men går på skolen, og må jo lære dette. Vi er vel flinkere til å sitte inne, spille spill, drikke kakao og bake. Ake gjør vi jevnlig da. Og dette er vinteren, på sommeren er vi mye ute, på stranda, skogen, fornøyelsesparker og rundt omkring. Anonymous poster hash: 637fc...877
Anonym bruker Skrevet 12. september 2014 #10 Skrevet 12. september 2014 Jeg prøver så godt jeg kan og bedre enn det kan jeg ikke bli tenker nå jeg. Jeg sier til datteren min at jeg elsker henne og jeg klemmer henne mange ganger hver dag. Jeg sørger for at hun er ren og fin, har rene, varme og skikkelige klær. Hun spiser frokost sammen med med og pappaen sin hver morgen og hun har skikkelig matpakke med i bhg hver dag. Er hun syk, gjør jeg alt i min makt for at hun skal ha det bra og for at hun raskest mulig skal bli frisk igjen. Vi snakker, synger og leker med henne hver dag og lar henne få være med på ulike aktiviteter sammen med oss ute og inne. Hun får leke med mange ulike barn og hun er så heldig at både besteforeldrene x 4 og onkler og tanter stiller opp ofte. Vi forsøker å variere måltidene og å spise frukt og grønt til alle måltider. Jeg er rettferdig, veiledende og konsekvent, men kjærlig. Hun er vårt alt og for henne gjør jeg også alt. Bedre enn det klarer ikke jeg å være hvertfall. Anonymous poster hash: 94781...f3a
BareMas Skrevet 12. september 2014 #11 Skrevet 12. september 2014 Gjør mitt beste på å være en god mor, men har ofte dårlig samvittighet over å ikke kunne gi begge barna mine all den oppmerksomheten de fortjener. Er også litt frustrert over å enda ikke føle at jeg mestrer hus, hjem, mann, 2-åring og det å ha en nyfødt baby enda, noe som forsterker den dårlige samvittigheten og følelsene mine rundt det å være en god nok mor.
Honningmelon Skrevet 12. september 2014 #12 Skrevet 12. september 2014 Har mine feil og forbedringspotensiale på visse områder, men føler jeg er bra nok.
Anonym bruker Skrevet 12. september 2014 #13 Skrevet 12. september 2014 Tror jeg er en ok mamma og håper at jeg er en god mamma Jeg kan bli bedre på å være konsekvent og på å bli mer tålmodig. Jeg er ganske god på grensesetting, lek, morro, turer, rettferdighet og å gi klem. Anonymous poster hash: 1102f...414
Anonym bruker Skrevet 12. september 2014 #14 Skrevet 12. september 2014 Jeg er jevnt over en god mor, men som alle andre har jeg forbedringspotensial. Som lærer, i tillegg til mamma, er jeg nok også litt over snittet opptatt av at barna mine skal uttrykke seg mest mulig korrekt skriftlig. Så HI, "Hvilken type forelder er du?" er det grammatisk korrekte her Anonymous poster hash: b72e1...88d
Anonym bruker Skrevet 12. september 2014 #15 Skrevet 12. september 2014 Tja. Jeg er nok ikke så god men jeg er bedre enn de som mener at det er ok å kjefte på små barn i hormonrus. Gravidhormoner gir deg lov til det meste åpenbart. Anonymous poster hash: 3e138...59b
Anonym bruker Skrevet 12. september 2014 #16 Skrevet 12. september 2014 Jeg er en menneskelig mamma!Det betyr at jeg gjør så godt jeg kan å være den beste jeg kan være, men det hender seg at jeg må begynne på nytt... Anonymous poster hash: 8599f...dbd
Anonym bruker Skrevet 12. september 2014 #17 Skrevet 12. september 2014 Jeg håper virkelig det. Jeg vet at min største feil er en kort lunte. Prøver virkelig å være tålmodig med barna, men når treåringen trasser og ettåringen hyler fordi storesøster hyler er det ikke alltid så enkelt. Av og til ser vi for mye på tv, av og til spiser vi "drittmat" til middag og vi tilbringer ikke alle solskinnsdager ute på tur. Allikevel vet barna mine at jeg elsker sem, de får de både merke på kroppen og høre ofte, de er veloppdragne (det merker andre mye bedre enn meg selv:p), de får oppmerksommhet og dekket alle grunnleggende behov. Så jeg jobber hvertfall med saken Anonymous poster hash: 8918b...47f
Anonym bruker Skrevet 12. september 2014 #18 Skrevet 12. september 2014 Det er et vanskelig spørsmål. Jeg vet at jeg er en god mor for både mine og andres barn. Jeg vet også om andre mødre som regner seg som.gode mødre uten at de er i nærheten engang. Jeg tror ikke mange dårlige mødre ser det selv. Anonymous poster hash: 063b8...79c
Anonym bruker Skrevet 12. september 2014 #19 Skrevet 12. september 2014 Jeg håper virkelig det. Jeg vet at min største feil er en kort lunte. Prøver virkelig å være tålmodig med barna, men når treåringen trasser og ettåringen hyler fordi storesøster hyler er det ikke alltid så enkelt. Av og til ser vi for mye på tv, av og til spiser vi "drittmat" til middag og vi tilbringer ikke alle solskinnsdager ute på tur. Allikevel vet barna mine at jeg elsker sem, de får de både merke på kroppen og høre ofte, de er veloppdragne (det merker andre mye bedre enn meg selv:p), de får oppmerksommhet og dekket alle grunnleggende behov. Så jeg jobber hvertfall med saken Anonymous poster hash: 8918b...47f Jeg er også plaget med kort lunte, og prøver så godt jeg kan å jobbe med det. I mellomtiden trøster jeg meg med at det ikke trenger å være så ille som man kanskje føler selv. Jeg syntes for eksempel det var mye skumlere med min mor, som hadde laaang lunte, men eksploderte skikkelig en gang i halvåret, enn min far som ble sint for alt og ingenting. Jeg tok det ikke så tungt når han ble sint, for det var jeg vant til. Anonymous poster hash: 642e9...074
Anonym bruker Skrevet 12. september 2014 #20 Skrevet 12. september 2014 Jeg er en veldig god mor. Mine 3 barn får massevis av kjærlighet og omsorg, de får sunn mat, klær etter været, aktivitet etter ønske og passe mengde leker. Vi er på turer i skog, fjell og ved sjø, noen dager er slapper vi bare av, feriene er lagt opp til at alle skal kose seg. De har faste rammer og vet hvor grensen går hjemme. De må hjelpe til med husarbeidet, de får langt ifra alt de peker på. De er hyggelige, hjelpsomme, kranglete, trassige, blide, flinke unger. Så jeg er veldig fornøyd med jobben så langt:) Anonymous poster hash: cc429...b9e
Anonym bruker Skrevet 12. september 2014 #21 Skrevet 12. september 2014 Jeg er en veldig god mor. Mine 3 barn får massevis av kjærlighet og omsorg, de får sunn mat, klær etter været, aktivitet etter ønske og passe mengde leker. Vi er på turer i skog, fjell og ved sjø, noen dager er slapper vi bare av, feriene er lagt opp til at alle skal kose seg. De har faste rammer og vet hvor grensen går hjemme. De må hjelpe til med husarbeidet, de får langt ifra alt de peker på. De er hyggelige, hjelpsomme, kranglete, trassige, blide, flinke unger. Så jeg er veldig fornøyd med jobben så langt:) Anonymous poster hash: cc429...b9e Det høres veldig flott ut. Gjør du aldri noe feil, eller har noen områder du sliter med? Anonymous poster hash: 642e9...074
Anonym bruker Skrevet 12. september 2014 #22 Skrevet 12. september 2014 I det hele og store er jeg nok en god mor, liker å tro at jeg er rettferdig med barna og vi har mye moro sammen.Jeg er ikke barnas bestevenn, men deres mor.Og jeg kommer aldri til å prøve å bli deres bestevenn.Jeg skulle nok vært mer konsekvent.Min største negative side når det gjelder mine barn er at jeg kan være veldig sint.Min største positive ting med å være mor er nok at de føler seg trygge og elsket. Det er ingen sjalusi mellom dem og de er veldig trygge barn.Men, jeg kan som sagt være litt for sint. Anonymous poster hash: 22611...201
Chl85 Skrevet 12. september 2014 #23 Skrevet 12. september 2014 Jeg prøver å være tålmodig med 3 års trassen, er flink (syns jeg selv) til å annerkjenne følelser, Er konsekvent i handling, men kan bli mer konsekvent i kroppsspråk, Forteller dem hver dag hvor høyt jeg elsker dem. Osv osv... Gidder ikke en lang avhandling. Jeg føler jeg er super nok mor for mine 2 barn(litt uvant med 2 enda, da minste er 3 mnd) Det er jo en læringskurve, så det kan jo bare bli bedre?!
Gjest lillehi Skrevet 12. september 2014 #24 Skrevet 12. september 2014 Jeg føler at jeg er en god mor på noen områder, og mindre bra på enkelte andre. Jeg har alltid gitt datteren min masse kjærlighet og omsorg, og nå når hun i en alder av 14 år kommer til meg og snakker om alt, både gleder og sorger, føler jeg at jeg har lykkes bra😃 det har ikke alltid vært like enkelt, men jeg har alltid og vil alltid gjøre alt jeg kan for at hun skal ha det bra og føle seg elsket. Har ofte dårlig samvittighet for de områdene der jeg ikke strekker til, feks det materielle, men hun vet ihvertfall at hun har en mamma som aldri vil svikte henne uansett💕
LittLykkelig Skrevet 12. september 2014 #25 Skrevet 12. september 2014 Tror og håper jeg er mer god enn dårlig hvertfall! Er flink til å kose, snakke med og se barna mine. Dekker de basale behovene med mat, rutiner, gode klær og leker. Har forbedringspotensiale på å leke med dem (mulig jeg legger lista for høyt for meg selv). Burde absolutt slutte med å miste besinnelsen når jeg er sliten og/eller stressa. Kan heve stemmen eller ta i armen og det liker jeg ikke. Har selv hatt en far som kunne bli nærmest svartsint og det unner jeg virkelig barna å få slippe.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå