Tør jeg gå kveldsturer?

[Gustav Klitt]

 

Jeg hadde ikke gjort det. Men er veldig nevrotisk på sånt, og bor i tillegg ikke så langt unna der hvor Sigrid Schjetne ble tatt.

 

Jeg har også hatt en guffen opplevelse selv, midt på lyse dagen - i Bærums trygge ødemark.

 

For meg er den mikroskopiske risikoen ikke verdt det, så vi har ergometersykkel foran tv'n i stedet :-P

 

Har du ingen å alliere deg med?

Kan du si hva som skjedde i Bærum? Går selv mye alene der og lurer. Ville stor skummel hund hjulpet? Har med meg en sånn:-)

 

Anonymous poster hash: d1076...c9a

Det blir nok litt sånn "had to be there", men jeg jogget, midt på dagen, på en landevei. Det var altså ikke i skogen, men bare litt øde. Noen få hus her og der. Ingen biler eller andre tegn til liv.

 

Så, i en busslomme på "min" side av veien stod det en bil parkert, og i det jeg var kanskje 100 m unna ble vinduet åpnet. Der satt det en fyr med et ordentlig ekkelt blikk og stirret på meg og smilte skikkelig rart, lot øynene gli oppover og nedover kroppen min. Jeg krysset veien, fordi jeg tenker at det er bedre å la creeps få vite at jeg er redd, enn å late som ingenting og dermed risikere å bli dratt inn i en bil.

 

Da jeg kom over på andre siden av veien, var jeg omtrent ved bilen, og han gjorde et nikk som for å hilse.

 

Det verste var løpeturen videre. Sletta var så SINNSSYKT lang. Blodsmak i munnen mens jeg ventet på at han skulle komme etter meg.

 

Som sagt, ikke akkurat noen nær-døden-opplevelse, men det bevisstgjorde meg veldig på hvor sårbar man er. Selv på dagtid.

 

Men, ja, det hadde nok hjulpet med en diger hund

 

Til deg som drar fram byturer, trafikk osv - jeg er i hvert fall såpass rasjonell i min tilnærming til dette at jeg er like nevrotisk uansett situasjon På offentlige toaletter er jeg alltid klar for å bli overfalt, hvis det ikke er andre (kvinner) til stede. Når jeg kjører bil, må jeg fokusere veldig på meg selv og hva jeg gjør, for ikke å begynne å tenke på alle gærningene og fyllikene som kjører rundt meg. Møter jeg en trailer, tenker jeg med en gang at det er en polsk sjåfør som kjører uten hviletidsbestemmelser, i kokainrus, og at han akkurat nå holder på å sovne / få hjerteinfarkt.

 

I hverdagen gjør jeg mange "farlige" ting fordi jeg må. Men jeg MÅ ikke jogge alene etter mørkets frembrudd. Og på byen gjelder vanlig folkevett, som å ikke bli for full, passe på hverandre og ikke ta i mot drinker fra fremmede..

[Anonym bruker]

 

 

Jeg hadde ikke gjort det. Men er veldig nevrotisk på sånt, og bor i tillegg ikke så langt unna der hvor Sigrid Schjetne ble tatt.

 

Jeg har også hatt en guffen opplevelse selv, midt på lyse dagen - i Bærums trygge ødemark.

 

For meg er den mikroskopiske risikoen ikke verdt det, så vi har ergometersykkel foran tv'n i stedet :-P

 

Har du ingen å alliere deg med?

Kan du si hva som skjedde i Bærum? Går selv mye alene der og lurer. Ville stor skummel hund hjulpet? Har med meg en sånn:-)

 

Anonymous poster hash: d1076...c9a

Det blir nok litt sånn "had to be there", men jeg jogget, midt på dagen, på en landevei. Det var altså ikke i skogen, men bare litt øde. Noen få hus her og der. Ingen biler eller andre tegn til liv.

 

Så, i en busslomme på "min" side av veien stod det en bil parkert, og i det jeg var kanskje 100 m unna ble vinduet åpnet. Der satt det en fyr med et ordentlig ekkelt blikk og stirret på meg og smilte skikkelig rart, lot øynene gli oppover og nedover kroppen min. Jeg krysset veien, fordi jeg tenker at det er bedre å la creeps få vite at jeg er redd, enn å late som ingenting og dermed risikere å bli dratt inn i en bil.

 

Da jeg kom over på andre siden av veien, var jeg omtrent ved bilen, og han gjorde et nikk som for å hilse.

 

Det verste var løpeturen videre. Sletta var så SINNSSYKT lang. Blodsmak i munnen mens jeg ventet på at han skulle komme etter meg.

 

Som sagt, ikke akkurat noen nær-døden-opplevelse, men det bevisstgjorde meg veldig på hvor sårbar man er. Selv på dagtid.

 

Men, ja, det hadde nok hjulpet med en diger hund

 

Til deg som drar fram byturer, trafikk osv - jeg er i hvert fall såpass rasjonell i min tilnærming til dette at jeg er like nevrotisk uansett situasjon På offentlige toaletter er jeg alltid klar for å bli overfalt, hvis det ikke er andre (kvinner) til stede. Når jeg kjører bil, må jeg fokusere veldig på meg selv og hva jeg gjør, for ikke å begynne å tenke på alle gærningene og fyllikene som kjører rundt meg. Møter jeg en trailer, tenker jeg med en gang at det er en polsk sjåfør som kjører uten hviletidsbestemmelser, i kokainrus, og at han akkurat nå holder på å sovne / få hjerteinfarkt.

 

I hverdagen gjør jeg mange "farlige" ting fordi jeg må. Men jeg MÅ ikke jogge alene etter mørkets frembrudd. Og på byen gjelder vanlig folkevett, som å ikke bli for full, passe på hverandre og ikke ta i mot drinker fra fremmede..

 

Og jeg er helt motsatt: Velger den rasjonelle tilnærmingen å være ganske avslappet til de fleste situasjoner. Jeg vil heller ha et liv før jeg dør enn å være redd for å dø hele livet. 

 

Man kan lære mye av risikoanalyser som brukes i anleggsbransjer, oljenæring, og lignende. Vurder hva som kan skje, konsekvensen dersom det skjer og sannsynligheten for at det skjer.

 

Det er jo derfor de fleste velger å reise med fly: Hva kan skje? Flyet kan styrte. Konsekvens: Nesten helt sikkert død eller alvorlig skade. Sannsynlighet: EKSTREMT liten! Derfor flyr man likevel.

 

Hva kan skje på en kveldstur?

- Ingenting annet enn god trim. Konsekvens: bedre helse. Sannsynlighet: EKSTREMT stor.

- Du blir overfalt av en gærning. Konsekvens: Skikkelig skremt, kanskje skade, i verste fall drept. Sannsynlighet for det siste: EKSTREMT liten.

 

Jeg har også opplevd å bli skremt på tur. Men, det skjedde jo ingenting! Det var bare fantasien som tok overhånd.

 

Anonymous poster hash: 38c38...fdb

[Gustav Klitt]

 

 

 

 

Jeg hadde ikke gjort det. Men er veldig nevrotisk på sånt, og bor i tillegg ikke så langt unna der hvor Sigrid Schjetne ble tatt.

 

Jeg har også hatt en guffen opplevelse selv, midt på lyse dagen - i Bærums trygge ødemark.

 

For meg er den mikroskopiske risikoen ikke verdt det, så vi har ergometersykkel foran tv'n i stedet :-P

 

Har du ingen å alliere deg med?

Kan du si hva som skjedde i Bærum? Går selv mye alene der og lurer. Ville stor skummel hund hjulpet? Har med meg en sånn:-)

 

Anonymous poster hash: d1076...c9a

Det blir nok litt sånn "had to be there", men jeg jogget, midt på dagen, på en landevei. Det var altså ikke i skogen, men bare litt øde. Noen få hus her og der. Ingen biler eller andre tegn til liv.

 

Så, i en busslomme på "min" side av veien stod det en bil parkert, og i det jeg var kanskje 100 m unna ble vinduet åpnet. Der satt det en fyr med et ordentlig ekkelt blikk og stirret på meg og smilte skikkelig rart, lot øynene gli oppover og nedover kroppen min. Jeg krysset veien, fordi jeg tenker at det er bedre å la creeps få vite at jeg er redd, enn å late som ingenting og dermed risikere å bli dratt inn i en bil.

 

Da jeg kom over på andre siden av veien, var jeg omtrent ved bilen, og han gjorde et nikk som for å hilse.

 

Det verste var løpeturen videre. Sletta var så SINNSSYKT lang. Blodsmak i munnen mens jeg ventet på at han skulle komme etter meg.

 

Som sagt, ikke akkurat noen nær-døden-opplevelse, men det bevisstgjorde meg veldig på hvor sårbar man er. Selv på dagtid.

 

Men, ja, det hadde nok hjulpet med en diger hund

 

Til deg som drar fram byturer, trafikk osv - jeg er i hvert fall såpass rasjonell i min tilnærming til dette at jeg er like nevrotisk uansett situasjon På offentlige toaletter er jeg alltid klar for å bli overfalt, hvis det ikke er andre (kvinner) til stede. Når jeg kjører bil, må jeg fokusere veldig på meg selv og hva jeg gjør, for ikke å begynne å tenke på alle gærningene og fyllikene som kjører rundt meg. Møter jeg en trailer, tenker jeg med en gang at det er en polsk sjåfør som kjører uten hviletidsbestemmelser, i kokainrus, og at han akkurat nå holder på å sovne / få hjerteinfarkt.

 

I hverdagen gjør jeg mange "farlige" ting fordi jeg må. Men jeg MÅ ikke jogge alene etter mørkets frembrudd. Og på byen gjelder vanlig folkevett, som å ikke bli for full, passe på hverandre og ikke ta i mot drinker fra fremmede..

Og jeg er helt motsatt: Velger den rasjonelle tilnærmingen å være ganske avslappet til de fleste situasjoner. Jeg vil heller ha et liv før jeg dør enn å være redd for å dø hele livet.

 

Man kan lære mye av risikoanalyser som brukes i anleggsbransjer, oljenæring, og lignende. Vurder hva som kan skje, konsekvensen dersom det skjer og sannsynligheten for at det skjer.

 

Det er jo derfor de fleste velger å reise med fly: Hva kan skje? Flyet kan styrte. Konsekvens: Nesten helt sikkert død eller alvorlig skade. Sannsynlighet: EKSTREMT liten! Derfor flyr man likevel.

 

Hva kan skje på en kveldstur?

- Ingenting annet enn god trim. Konsekvens: bedre helse. Sannsynlighet: EKSTREMT stor.

- Du blir overfalt av en gærning. Konsekvens: Skikkelig skremt, kanskje skade, i verste fall drept. Sannsynlighet for det siste: EKSTREMT liten.

 

Jeg har også opplevd å bli skremt på tur. Men, det skjedde jo ingenting! Det var bare fantasien som tok overhånd.

 

Anonymous poster hash: 38c38...fdb

Enig med deg, altså. Må bare påpeke at de aller, aller fleste av disse tingene gjør jeg, selv om de kan være skremmende, nettopp fordi jeg vil ha et liv før jeg dør.

 

Flytur for å dra på ferie med familien: redd, men verdt det pga gode opplevelser for oss alle sammen.

 

Joggetur alene om kvelden: redd, ikke verdt det, fordi det finnes såpass mange gode alternativer.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg hadde ikke gjort det. Men er veldig nevrotisk på sånt, og bor i tillegg ikke så langt unna der hvor Sigrid Schjetne ble tatt.

 

Jeg har også hatt en guffen opplevelse selv, midt på lyse dagen - i Bærums trygge ødemark.

 

For meg er den mikroskopiske risikoen ikke verdt det, så vi har ergometersykkel foran tv'n i stedet :-P

 

Har du ingen å alliere deg med?

Kan du si hva som skjedde i Bærum? Går selv mye alene der og lurer. Ville stor skummel hund hjulpet? Har med meg en sånn:-)

 

Anonymous poster hash: d1076...c9a

Det blir nok litt sånn "had to be there", men jeg jogget, midt på dagen, på en landevei. Det var altså ikke i skogen, men bare litt øde. Noen få hus her og der. Ingen biler eller andre tegn til liv.

 

Så, i en busslomme på "min" side av veien stod det en bil parkert, og i det jeg var kanskje 100 m unna ble vinduet åpnet. Der satt det en fyr med et ordentlig ekkelt blikk og stirret på meg og smilte skikkelig rart, lot øynene gli oppover og nedover kroppen min. Jeg krysset veien, fordi jeg tenker at det er bedre å la creeps få vite at jeg er redd, enn å late som ingenting og dermed risikere å bli dratt inn i en bil.

 

Da jeg kom over på andre siden av veien, var jeg omtrent ved bilen, og han gjorde et nikk som for å hilse.

 

Det verste var løpeturen videre. Sletta var så SINNSSYKT lang. Blodsmak i munnen mens jeg ventet på at han skulle komme etter meg.

 

Som sagt, ikke akkurat noen nær-døden-opplevelse, men det bevisstgjorde meg veldig på hvor sårbar man er. Selv på dagtid.

 

Men, ja, det hadde nok hjulpet med en diger hund

 

Til deg som drar fram byturer, trafikk osv - jeg er i hvert fall såpass rasjonell i min tilnærming til dette at jeg er like nevrotisk uansett situasjon På offentlige toaletter er jeg alltid klar for å bli overfalt, hvis det ikke er andre (kvinner) til stede. Når jeg kjører bil, må jeg fokusere veldig på meg selv og hva jeg gjør, for ikke å begynne å tenke på alle gærningene og fyllikene som kjører rundt meg. Møter jeg en trailer, tenker jeg med en gang at det er en polsk sjåfør som kjører uten hviletidsbestemmelser, i kokainrus, og at han akkurat nå holder på å sovne / få hjerteinfarkt.

 

I hverdagen gjør jeg mange "farlige" ting fordi jeg må. Men jeg MÅ ikke jogge alene etter mørkets frembrudd. Og på byen gjelder vanlig folkevett, som å ikke bli for full, passe på hverandre og ikke ta i mot drinker fra fremmede..

Og jeg er helt motsatt: Velger den rasjonelle tilnærmingen å være ganske avslappet til de fleste situasjoner. Jeg vil heller ha et liv før jeg dør enn å være redd for å dø hele livet.

 

Man kan lære mye av risikoanalyser som brukes i anleggsbransjer, oljenæring, og lignende. Vurder hva som kan skje, konsekvensen dersom det skjer og sannsynligheten for at det skjer.

 

Det er jo derfor de fleste velger å reise med fly: Hva kan skje? Flyet kan styrte. Konsekvens: Nesten helt sikkert død eller alvorlig skade. Sannsynlighet: EKSTREMT liten! Derfor flyr man likevel.

 

Hva kan skje på en kveldstur?

- Ingenting annet enn god trim. Konsekvens: bedre helse. Sannsynlighet: EKSTREMT stor.

- Du blir overfalt av en gærning. Konsekvens: Skikkelig skremt, kanskje skade, i verste fall drept. Sannsynlighet for det siste: EKSTREMT liten.

 

Jeg har også opplevd å bli skremt på tur. Men, det skjedde jo ingenting! Det var bare fantasien som tok overhånd.

 

Anonymous poster hash: 38c38...fdb

Enig med deg, altså. Må bare påpeke at de aller, aller fleste av disse tingene gjør jeg, selv om de kan være skremmende, nettopp fordi jeg vil ha et liv før jeg dør.

 

Flytur for å dra på ferie med familien: redd, men verdt det pga gode opplevelser for oss alle sammen.

 

Joggetur alene om kvelden: redd, ikke verdt det, fordi det finnes såpass mange gode alternativer.

 

Enig!

 

Men for meg finnes det ikke så mange gode alternativer. Det virker tåpelig å bruke verdifull tid og penger på å kjøre langt til et treningsstudio for å trene, når jeg har for lite av begge deler. Og vi har virkelig ikke plass i boligen til treningsrom eller treningsutstyr.

 

Dessuten elsker jeg å komme meg ut og få frisk luft, og det er så stille og godt ute om kveldene.

 

Anonymous poster hash: 38c38...fdb

[Anonym bruker]

 

 

Jeg hadde ikke gjort det. Men er veldig nevrotisk på sånt, og bor i tillegg ikke så langt unna der hvor Sigrid Schjetne ble tatt.

 

Jeg har også hatt en guffen opplevelse selv, midt på lyse dagen - i Bærums trygge ødemark.

 

For meg er den mikroskopiske risikoen ikke verdt det, så vi har ergometersykkel foran tv'n i stedet :-P

 

Har du ingen å alliere deg med?

Kan du si hva som skjedde i Bærum? Går selv mye alene der og lurer. Ville stor skummel hund hjulpet? Har med meg en sånn:-)

 

Anonymous poster hash: d1076...c9a

Det blir nok litt sånn "had to be there", men jeg jogget, midt på dagen, på en landevei. Det var altså ikke i skogen, men bare litt øde. Noen få hus her og der. Ingen biler eller andre tegn til liv.

 

Så, i en busslomme på "min" side av veien stod det en bil parkert, og i det jeg var kanskje 100 m unna ble vinduet åpnet. Der satt det en fyr med et ordentlig ekkelt blikk og stirret på meg og smilte skikkelig rart, lot øynene gli oppover og nedover kroppen min. Jeg krysset veien, fordi jeg tenker at det er bedre å la creeps få vite at jeg er redd, enn å late som ingenting og dermed risikere å bli dratt inn i en bil.

 

Da jeg kom over på andre siden av veien, var jeg omtrent ved bilen, og han gjorde et nikk som for å hilse.

 

Det verste var løpeturen videre. Sletta var så SINNSSYKT lang. Blodsmak i munnen mens jeg ventet på at han skulle komme etter meg.

 

Som sagt, ikke akkurat noen nær-døden-opplevelse, men det bevisstgjorde meg veldig på hvor sårbar man er. Selv på dagtid.

 

Men, ja, det hadde nok hjulpet med en diger hund

 

Til deg som drar fram byturer, trafikk osv - jeg er i hvert fall såpass rasjonell i min tilnærming til dette at jeg er like nevrotisk uansett situasjon På offentlige toaletter er jeg alltid klar for å bli overfalt, hvis det ikke er andre (kvinner) til stede. Når jeg kjører bil, må jeg fokusere veldig på meg selv og hva jeg gjør, for ikke å begynne å tenke på alle gærningene og fyllikene som kjører rundt meg. Møter jeg en trailer, tenker jeg med en gang at det er en polsk sjåfør som kjører uten hviletidsbestemmelser, i kokainrus, og at han akkurat nå holder på å sovne / få hjerteinfarkt.

 

I hverdagen gjør jeg mange "farlige" ting fordi jeg må. Men jeg MÅ ikke jogge alene etter mørkets frembrudd. Og på byen gjelder vanlig folkevett, som å ikke bli for full, passe på hverandre og ikke ta i mot drinker fra fremmede..

Ok, takk for svar! Ekkel opplevelse, men absolutt en situasjon hunden min ville tatt seg av :-) Angående de polske trailersjåførene har du nok helt rett, pluss at mange kjører på sommerdekk. Bedre å være litt paranoid enn å bli drept.

 

Anonymous poster hash: d1076...c9a

[Anonym bruker]

Jeg er ute i skogen hver eneste kveld. Har vært det de siste 15 årene tror jeg. Har aldri opplevd noe som helst. MEN jeg går som regel ikke på de store turstiene, men vasser rundt på småstier.

Anonymous poster hash: cd2f0...0d5

[Anonym bruker]

 

Statistisk sett er det mye farligere å gå utenfor huset midt på blanke dagen. Mere folk ute og større sjans for at noen av dem er gærninger. Du kan bli påkjørt på fortauet, osv osv.

 

Og det er i hvert fall farlig å dra ut på byen en helgekveld når du har drukket alkohol! Om du er aldri så mye midt i folkemengden i sentrum og sammen med venninner. Bare spør polititet: Det er nettopp i slike situasjoner de fleste voldsepiosoder og overgrep skjer. Det aller farligste med tanke på voldtekt er egentlig å bli med noen venner og venners venner hjem på nachspiel. Den mest sannsynlige voldtektsmannen er en litt for beruset fyr du flørtet litt med en gang tidligere, og som nå mistolker totalt din egen litt for berusede oppførsel.

 

Jeg prøver bare å si at det er ikke alltid det som FØLES farligst som egentlig er det. Jeg regner med at alle dere mørkredde likevel er ute på byen i blant? Dere lar altså ikke en egentlig velbegrunnet frykt stoppe dere i å leve livet der.

 

Drit i hendelsene du har hørt om. Lær et par selvforsvarsknep, ta med alarm eller forsvarsspray om du føler for det, og kom deg ut! Men hodelykt ville jeg ikke brukt, da ser man kun i selve lyskjeglen. Man ser faktisk mer om man venner seg til halvmørket.

 

Hilsen ei som går og løper kveldsturer i mørke minst halve året.

 

Anonymous poster hash: 38c38...fdb

Nå bor jeg i huttiheita og ikke i en stor by. Så er mindre sjanse for at det skjer slikt her. Men skjønner poenget ditt.

 

HI

 

Anonymous poster hash: bee4b...7ec

[Anonym bruker]

 

Ta med en nabo da? god mulighet til å bli bedre kjent, og du får turfølge

Bra tips! Du kan jo bli kjent med hun med hunden :-)

 

Anonymous poster hash: c598a...66c

Trur de som eier bikkja er i 50-årene

 

HI

 

Anonymous poster hash: bee4b...7ec

[Anonym bruker]

Jeg går ikke ødeturer i kveldsmørket alene i nærheten av folk lenger. Gjerne laaaangt til skogs der ingen andre er, men ikke befolkningsnært. Mørket er ikke skummelt, skogen er ikke skummel, men jeg har møtt mye raringer av typen folk. (Blottere, og en som bare var truende og usammenhengende, og en som fulgte etter meg nesten helt hjem.) Har skaffet stor hund for å være trygg.

Anonymous poster hash: 3a6ec...386

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Jeg hadde ikke gjort det. Men er veldig nevrotisk på sånt, og bor i tillegg ikke så langt unna der hvor Sigrid Schjetne ble tatt.

 

Jeg har også hatt en guffen opplevelse selv, midt på lyse dagen - i Bærums trygge ødemark.

 

For meg er den mikroskopiske risikoen ikke verdt det, så vi har ergometersykkel foran tv'n i stedet :-P

 

Har du ingen å alliere deg med?

Kan du si hva som skjedde i Bærum? Går selv mye alene der og lurer. Ville stor skummel hund hjulpet? Har med meg en sånn:-)

 

Anonymous poster hash: d1076...c9a

Det blir nok litt sånn "had to be there", men jeg jogget, midt på dagen, på en landevei. Det var altså ikke i skogen, men bare litt øde. Noen få hus her og der. Ingen biler eller andre tegn til liv.

 

Så, i en busslomme på "min" side av veien stod det en bil parkert, og i det jeg var kanskje 100 m unna ble vinduet åpnet. Der satt det en fyr med et ordentlig ekkelt blikk og stirret på meg og smilte skikkelig rart, lot øynene gli oppover og nedover kroppen min. Jeg krysset veien, fordi jeg tenker at det er bedre å la creeps få vite at jeg er redd, enn å late som ingenting og dermed risikere å bli dratt inn i en bil.

 

Da jeg kom over på andre siden av veien, var jeg omtrent ved bilen, og han gjorde et nikk som for å hilse.

 

Det verste var løpeturen videre. Sletta var så SINNSSYKT lang. Blodsmak i munnen mens jeg ventet på at han skulle komme etter meg.

 

Som sagt, ikke akkurat noen nær-døden-opplevelse, men det bevisstgjorde meg veldig på hvor sårbar man er. Selv på dagtid.

 

Men, ja, det hadde nok hjulpet med en diger hund

 

Til deg som drar fram byturer, trafikk osv - jeg er i hvert fall såpass rasjonell i min tilnærming til dette at jeg er like nevrotisk uansett situasjon På offentlige toaletter er jeg alltid klar for å bli overfalt, hvis det ikke er andre (kvinner) til stede. Når jeg kjører bil, må jeg fokusere veldig på meg selv og hva jeg gjør, for ikke å begynne å tenke på alle gærningene og fyllikene som kjører rundt meg. Møter jeg en trailer, tenker jeg med en gang at det er en polsk sjåfør som kjører uten hviletidsbestemmelser, i kokainrus, og at han akkurat nå holder på å sovne / få hjerteinfarkt.

 

I hverdagen gjør jeg mange "farlige" ting fordi jeg må. Men jeg MÅ ikke jogge alene etter mørkets frembrudd. Og på byen gjelder vanlig folkevett, som å ikke bli for full, passe på hverandre og ikke ta i mot drinker fra fremmede..

Og jeg er helt motsatt: Velger den rasjonelle tilnærmingen å være ganske avslappet til de fleste situasjoner. Jeg vil heller ha et liv før jeg dør enn å være redd for å dø hele livet.

 

Man kan lære mye av risikoanalyser som brukes i anleggsbransjer, oljenæring, og lignende. Vurder hva som kan skje, konsekvensen dersom det skjer og sannsynligheten for at det skjer.

 

Det er jo derfor de fleste velger å reise med fly: Hva kan skje? Flyet kan styrte. Konsekvens: Nesten helt sikkert død eller alvorlig skade. Sannsynlighet: EKSTREMT liten! Derfor flyr man likevel.

 

Hva kan skje på en kveldstur?

- Ingenting annet enn god trim. Konsekvens: bedre helse. Sannsynlighet: EKSTREMT stor.

- Du blir overfalt av en gærning. Konsekvens: Skikkelig skremt, kanskje skade, i verste fall drept. Sannsynlighet for det siste: EKSTREMT liten.

 

Jeg har også opplevd å bli skremt på tur. Men, det skjedde jo ingenting! Det var bare fantasien som tok overhånd.

 

Anonymous poster hash: 38c38...fdb

Enig med deg, altså. Må bare påpeke at de aller, aller fleste av disse tingene gjør jeg, selv om de kan være skremmende, nettopp fordi jeg vil ha et liv før jeg dør.

 

Flytur for å dra på ferie med familien: redd, men verdt det pga gode opplevelser for oss alle sammen.

 

Joggetur alene om kvelden: redd, ikke verdt det, fordi det finnes såpass mange gode alternativer.

Enig!

 

Men for meg finnes det ikke så mange gode alternativer. Det virker tåpelig å bruke verdifull tid og penger på å kjøre langt til et treningsstudio for å trene, når jeg har for lite av begge deler. Og vi har virkelig ikke plass i boligen til treningsrom eller treningsutstyr.

 

Dessuten elsker jeg å komme meg ut og få frisk luft, og det er så stille og godt ute om kveldene.

 

Anonymous poster hash: 38c38...fdb

Helt enig. Vil ikke kjøre langt til treningsstudio (og hater slike studioer) og vi har liten plass. Foretrekker å komme meg ut

 

 

 

Takk for alle svar. Ang det å bli drept så er jeg ikke redd det, er redd for å bli voldtatt. Må tross alt leve med det resten av livet, og har blitt voldtatt før men da hjemme og av en eks.

 

HI

 

Anonymous poster hash: bee4b...7ec