Bare gråter i kveld....

[Anonym bruker]

Jeg kunne kanskje prøvd å tilgi, men kunne nok aldri gjort det helt og fullt. Tanken på det som har skjedd ville gnaget og gnaget, slik at jeg aldri hadde klart å stole helt på mannen min.

 

Samtidig kan jeg forstå at det kan være vanskelig for menn også å prøve å lage barn uten å klare det. Din mann har kanskje, idiotisk nok, fått ut frustrasjonen ved å ligge med kollegaen.

 

Vi prøvde i mange år før vi endelig fikk barn. Vi hadde noen dype daler i forholdet i denne tiden. Det var veldig nært skilsmisse, men ikke direkte utroskap. Jeg sliter i perioder med å stole på mannen likevel, selv nå flere år senere.

 

Du må prøve å kjenne selv på om dette er noe du klarer/ønsker å leve videre med og samtidig ha et bra forhold til mannen din. Dersom det skal være verdt å fortsette forholdet tror jeg man er nødt å klare å legge det bak seg.

 

Stor klem til deg

 

Anonymous poster hash: 65afd...7af

[Anonym bruker]

Herregud! For en DRITT mann du har HI:(

Alikevel så kjente jeg stor glede i meg når du skriver at du er GRAVID, med eller uten denne mannen så får du i alle fall et barn. Hadde nok gått fra mannen...kunne aldri hatt tillit til en slik mann:(

Anonymous poster hash: 0be79...0ca

[Mamma til tre gutter]

Dette er eit grovt svik men med tid og stunder vil eg tru at dette ordner seg.. for meg virker dette som et ein gong tilfelle og st han Angrer.. Ja han er en drittsekk osv men tenk deg godt om før dere gjer noke.. Prøv og bli sterkere sammen ( av egen erfaring så er mitt forhold i dag sterkere grunna utroskap.. ) Lykke til

[Anonym bruker]

Så trist HI, men gratulerer så mye med graviditeten!

Alle kan gjøre feil, også din mann. Må si han har vært maks "uheldig" mtp. at hun ble gravid og til og med velger å beholde det. Galskap i mitt hode men..

Jeg ville hvertfall krevd farskapstest! 

 

Håper dere klarer å jobbe dere ut av situasjonen og kan se fremover. Dere har tross alt jobbet for dette veldig lenge! Masse lykke til.

Anonymous poster hash: b6da5...d04

[Anonym bruker]

 

Så trist HI, men gratulerer så mye med graviditeten!

Alle kan gjøre feil, også din mann. Må si han har vært maks "uheldig" mtp. at hun ble gravid og til og med velger å beholde det. Galskap i mitt hode men..

Jeg ville hvertfall krevd farskapstest!

 

Håper dere klarer å jobbe dere ut av situasjonen og kan se fremover. Dere har tross alt jobbet for dette veldig lenge! Masse lykke til.

 

Anonymous poster hash: b6da5...d04

Hvorfor skulle hun valgt bort barnet?

 

Anonymous poster hash: a1539...0a1

[Anonym bruker]

 

Så trist HI, men gratulerer så mye med graviditeten!

Alle kan gjøre feil, også din mann. Må si han har vært maks "uheldig" mtp. at hun ble gravid og til og med velger å beholde det. Galskap i mitt hode men..

Jeg ville hvertfall krevd farskapstest!

 

Håper dere klarer å jobbe dere ut av situasjonen og kan se fremover. Dere har tross alt jobbet for dette veldig lenge! Masse lykke til.

 

Anonymous poster hash: b6da5...d04

Hvorfor skulle hun valgt bort barnet?

 

Anonymous poster hash: a1539...0a1

 

 

Nei, det er vel bare skrullete kjerringer som aktivt går etter gifte menn, så selvfølgelig beholder hun.

Normale mennesker hadde vel vurdert litt, kanskje.

 

Anonymous poster hash: 790b9...cc0

[Anonym bruker]

 

 

 

Så trist HI, men gratulerer så mye med graviditeten!

Alle kan gjøre feil, også din mann. Må si han har vært maks "uheldig" mtp. at hun ble gravid og til og med velger å beholde det. Galskap i mitt hode men..

Jeg ville hvertfall krevd farskapstest!

 

Håper dere klarer å jobbe dere ut av situasjonen og kan se fremover. Dere har tross alt jobbet for dette veldig lenge! Masse lykke til.

 

Anonymous poster hash: b6da5...d04

Hvorfor skulle hun valgt bort barnet?

 

Anonymous poster hash: a1539...0a1

Nei, det er vel bare skrullete kjerringer som aktivt går etter gifte menn, så selvfølgelig beholder hun.

Normale mennesker hadde vel vurdert litt, kanskje.

 

Anonymous poster hash: 790b9...cc0

Er barnefaren skrullete også da, som ønsker kontakt med barnet?

 

Skjønner ikke logikken. Hun kan vel ha lyst til å beholde barnet selv om barnefaren er gift på en annen kant? Er det kun relasjonen til barnefaren som avgjør hvorvidt en vil få barnet man er gravid med?

 

Anonymous poster hash: a1539...0a1

[Iiiiik]

Det er klart han kan elske deg selv om han har vært utro og det er like klart at han kan angre oppriktig når han innser hva han står i fare for å miste. For meg er det også klart at det vil gjøre en forskjell hvis han ikke lenger jobber sammen med henne. Om dere kan reparere dette, vet jeg ikke. Jeg tror jeg ville tenkt at jeg ville prøvd for barnets skyld, men er usikker på om jeg er raus nok og trygg nok på meg selv til at jeg ville klart det. Jeg ville nok være troendes til i åresvis å kreve at han skulle gi seg, at han skulle ta hensyn fordi han var utro den gangen. Dessverre tror jeg det dreper et forhold på sikt. 

 

Jeg hadde nok krevd en del opprydding i hodene, om dere klarer det dere to eller om dere trenger familievernkontoret, må dere selv vurdere. Han må være villig til å legge seg flat, unnskylde og be om tilgivelse på en måte som er troverdig for deg. Du må på et eller annet tidspunkt klare å legge det fra deg og gå videre selv om beviset på utroskapen oppsøker huset ditt regelmessig, selv om du kan risikere å få et stebarn som stjeler oppmerksomhet fra ditt eget barn og fra mannen din.