Stedatter som stjeler og er frekk...

[Anonym bruker]

Jeg spurte om tidligere hvem jeg kan ringe, så takk for at jeg endelig får noen nyttige svar

 

Anonymous poster hash: eb5ec...6ec

[Anonym bruker]

Du er egoistisk HI!

Du tenker kun på deg selv og din datter mens du kjører stedatteren din i grøfta!

Denne jenta trenger sårt hjelp og alt du tenker på er at hun aldri skal få være sammen med dere? Jo mindre hun er tilstedet jo bedre?

Beklager at jeg sier det, men fy for ett menneske du er! Får så vondt når jeg leser det du skriver, ingen sympati mot meg og din datter, men den stakkars jenta som lever i en hverdag hvor ingen bryr seg om henne!

 

Anonymous poster hash: 2c8f5...c7b

[Anonym bruker]

Så du mener at jeg bør bli meldt, det er ikke mitt barn som er problemet. Mitt barn har det hun trenger av omsorg og andre ting fra både mor og far.

Og som sagt vil jeg ikke utsette hun for noe, så hvordan du kan si det du sier er helt utrolig. Ville du utsatt ditt eget barn for et utstabilt menneske?

 

Anonymous poster hash: eb5ec...6ec

Så få ut fingeren og gi stedatteren din omsorg!

Når du står å ser på så er du medskyldig på omsorgssvikt!

 

Anonymous poster hash: 2c8f5...c7b

[Anonym bruker]

Oi, stakkars stakkars stakkars stakkars jente. Du vil ikke ha et slikt menneske rundt ditt barn sier du, vil ha henne minst mulig hos deg i det hele tatt…… Hun er 11 år. Hun er et BARN!! Du er iallefall et slikt menneske jeg ikke vil mine barn skal omgås.

 

Det har aldri fallt deg inn at det er en grunn til denne oppførselen? En 11 åring oppfører seg ikke slik uten at det ligger noe alvorlig bak. Ja, det kan jo hende hun skulle vært utredet og at det kan ligge en diagnose bak. Men jeg tipper omsorgssvikt. Ikke minst fra sin far og hans nye ufyselige kone. 

 

Du frykter at barnevernet vil finne mor uskikket viss de kommer inn i bildet, og redd for at far må ta over hovedomsorgen? Viss det er så graverende forhold hos denne moren, at du frykter at det blir konsekvensen, og du og faren til denne jenta sitter på gjerdet og gjør INGENTING? Dere VET at moren ikke er skikket, åsså gjør dere ingenting?? Har dere noen gang tenkt på det beste for dette barnet, eller tenker dere kun på dere selv?

 

Dere må være verdens største egoister, som bevisst lar dette barnet vokse opp i et hjem med en uskikket mor. Dere ser at datteren begynner å få STORE problemer som en konsekvens av dette, men dere sitter der å gjør ingenting? Bare håper at dere slipper å ta noe ansvar? Og dette er FAREN? Denne stakkars jenta er sviktet av alle. 

 

Stakkars stakkars stakkars jente…...

 

 

Anonymous poster hash: e98ea...1a1

[Anonym bruker]

Så du mener at jeg bør bli meldt, det er ikke mitt barn som er problemet. Mitt barn har det hun trenger av omsorg og andre ting fra både mor og far.

Og som sagt vil jeg ikke utsette hun for noe, så hvordan du kan si det du sier er helt utrolig. Ville du utsatt ditt eget barn for et utstabilt menneske?

 

Anonymous poster hash: eb5ec...6ec

 

Ja, når du som voksen står og ser på at et barn sliter uten å løfte en finger for å hjelpe så er det med ansvarlig for hennes situasjon.

 

Det er DERE som har skapt et ustabilt barn. Hvordan i allverden har dere latt det gå så langt? Og hva venter dere på? At barnet skal fikse seg selv fordi dere voksne ikke gidder og ikke vil?

 

Jeg mener at ingen av dere bør ha omsorg for barn og det står jeg ved.

 

Anonymous poster hash: ea6a5...1ec

[Anonym bruker]

Det har vært flere episoder med min datter hvor hun som baby plutselig ble mistet i gulvet av stedatter samt andre lignende ting de få gangene hun har fått lov til å gjøre noe med henne. Hun har ikke lenger lov til å være alene med min datter, jeg stoler null på henne. Jeg kommer aldri til å sette min stedatter fremfor min egen datter på noen måte...Jeg har prøvd å snakke med både far og familie om problemet . Jeg gidder ikke mer da jeg blir sett på som den onde hver gang..dere kan enten prøve å sette dere i min situasjon eller velge å se på meg som den stygge ulven..valget er deres

 

 

 

Anonymous poster hash: eb5ec...6ec

For en dritt du er! Du kan kun elske en unge? Og da bare din???

Tenkt på den dagen da det er din gullunge som sliter? Tror du han gubben din setter henne i full fokus da?

Og så tror du det er jenten det er noe feil med?

Jeg håper du aldrig får hjelp fra noen den dagen du sliter, det håper jeg deg inderlig!!!

 

Anonymous poster hash: 6d06a...247

[Anonym bruker]

Farens omsorgsevne vil nok komme under lupen også, og det innebærer deg også HI. Ting vil nok komme frem- kanskje søsknene kan få komme i fosterhjem samlet et sted.

 

Det er ikke sånn at en kan drive omsorgssvikt mot ett barn og tro en er en god forelder mot et annet.

Og hva tror du deres fellesbarn vil si den dagen hun får vite hvordan du har behandlet søskenet hennes?;-) Har selv et slikt tilfelle i mannen sin familien og der har der nå voksne barnet kuttet ut moren- og hun får ikke se barnebarna sine engang. Og det "kun" fordi hun har løyet og utestengt deler av barnets familie.

 

Anonymous poster hash: f7e59...d62

[Anonym bruker]

Når du går inn i et forhold med en mann med barn fra før av, så kan du faktisk ikke velge dem bort! Far er en av hovedomsorgspersonene, og såklart kan det skje endringer som gjør at han må ha hovedomsorgen! Dette må du da ha visst når du gikk inn i dette forholdet. Så ja, du har faktisk også et ansvar, iallefall når det er så alvorlige ting som i dette tilfellet.

 

Jeg er enig i at dette burde far tatt tak i, men god støtte fra deg. Men han GJØR det jo ikke! Og det klarer du å ha på samvittigheten?? Klarer du virkelig å elske denne mannen som gir så totalt blaffen i sitt barn? 

 

Takler du ikke å bry deg om stedatteren di, og forsøke å gi henne et bedre liv og en mer stabil tilværelse, så må du faktisk nesten gå. Da får du flytte, og sende bekymringsmeldig på både mor og far sin omsorgsevne for dette barnet. 

 

Du har altså to valg:

Gå, eller begynne å bry deg. 

Anonymous poster hash: e98ea...1a1

[¤Hippie¤]

Mist respekt så mye dere vil og kall meg hva dere vil. For det første er det ikke min datter, for det andre setter jeg ikke min egen datter i fare for å redde dette ustabile menneske og for det tredje dere vet heller ikke om alt som har skjedd tidligere.!Anonymous poster hash: eb5ec...6ec

Har vært i samme situasjon som deg, bortsett fra at jenta var eldre og vi prøvde å hjelpe henne. Ring barnevernet å forklar situasjonen. De ordner timer med bup e.l.

Selv om du ikke er så glad i jenta, så kan du ikke trekke deg ut. Uansett!! Vis at du bryr deg om henne, drit i den negative oppførselen hennes og gi henne en klem.

[Anonym bruker]

Jeg er sjokkert over hvordan du omtaler en elleveåring.

 

Du valgte en mann med barn, det fører med seg ansvar. Tro det eller ei.

 

Anonymous poster hash: e9a73...a06

[Mia_73]

Du skriver "din datter" og "mannens datter", men du er klar over at de 2 jentene er søsken? Du har stiftet familie med en mann som har barn fra før, det medfører ansvar, om du liker det eller ei.

 

Jeg er egentlig mest sjokkert at du synes det er helt greit at han er en fantastisk pappa overfor deres felles barn men også at det er helt greit at han svikter sin datter fra før. Hva slags far er det? Jenta er 11 år...

[Anonym bruker]

Ok. Det sikkert masse vi ikke vet. Og jeg ser du har gått oppi dette i mange år.

 

Men du oppfører deg som white trash, eller alle egentlig!

 

Få ræva i gir å ta ansvar for å ta kontakt med noen. For denne oppførselen går ikke bort nå når puberteten setter inn.. Og da blir mest sannsynlig skolen å sende bekymring til barnevernet og du og DIN datter kommer i søkelyset uansett.

 

Såå...lykke til med framtiden!

 

Anonymous poster hash: c77fd...515

[Iiiiik]

Dere har tydeligvis havnet i en veldig ond sirkel der alle voksne egentlig synes det er strevsomt å forholde seg til hvordan hun er. Faren virker å benekte situasjonen og utfordringene mens du snakker med resten av familien og gjør det vanskelig for henne å hente støtte hos utvidet familie. Du liker henne ikke, faren står i skvis mellom datteren, moren hennes, den nye kona, fellesbarnet og søsteren sin og barnet selv opplever sannsynligvis at ingen elsker henne, at ingen liker henne og at hun like gjerne kan drite i dere for dere driter jo i henne. Nå er hun 11, hun står midt i en brytningstid der mye vil bestemmes for resten av livet. Gjør dere ikke noe nå, vil jeg tro at veien er kort både til kriminalitet, rus og negative venner. 

 

Jeg appellerer altså til fornuften i deg og den egoistiske delen av deg som ønsker ro, harmoni og gode oppvekstvilkår for din egen datter. Det du holder på med nå, gjør det mindre sannsynlig å oppnå det du ønsker. Slutt å klage til alle andre, be om at noen av dem hjelper deg å løse dette. Ved å bare klage (og samtidig på et vis svartmale mannen din overfor utvidet familie), gjør du dere mer alene med problemet. Hvis du sier til alle at han ikke vil eller klarer å gjøre noe, vil de gjøre det samme som deg - riste på hodet av mannen og datteren hans og trekke på skuldrene. Hvis moren er en dust og han ikke orker å ta tak i det, må du velge. Enten fortsette å leve med situasjonen eller sørge for en endring. 

 

En utredning på BUP kan kanskje gi en diagnose. Opposisjonell atferdsforstyrrelse? ADHD? Hva vet jeg. Uansett hvilken diagnose hun innfrir eller ikke, vil løsningen i stor grad ligge i at de voksne møter henne på nye måter. Tettere oppfølging når det gjelder krav og grenser, men først og fremst i at noen viser at de elsker henne, at hun blir møtt med varme og positive forventninger. Det høres ut som om du fint kan stå for grenser og krav, men hun trenger at dere alle møter henne med både grenser og kjærlighet. Jeg ville kontaktet barneverntjenesten og bedt om hjelp. Kanskje i form av PMT-O http://www.atferdssenteret.no/parent-management-training-oregon-pmto/category158.html eller aller helst i form av MST http://www.atferdssenteret.no/multisystemisk-terapi-mst/category150.html slik at mønsteret brytes og dere alle fokuserer på å endre noe som ellers kan utvikle seg svært negativt. 

[Anonym bruker]

En annen ting du bør tenke på er hvor " farlig " hun kan bli som tenåring. Uten oppfølging vil hun mest sannsynlig ende opp som kriminell og helt sikkert i dårlig selskap. Ikke så ok at hun da har nøkkel til ditt hus og er søster med din datter. Hvis du ikke oppsøker hjelp for hennes del, gjør det i det minste for at datteren din skal forbli trygg. Ikke lurt å skyve din stedatter unna slik at hun ender opp med å hate din datter. Bare nevner det.

 

Anonymous poster hash: ac373...3c5

[Anonym bruker]

Så du mener at jeg bør bli meldt, det er ikke mitt barn som er problemet. Mitt barn har det hun trenger av omsorg og andre ting fra både mor og far.

Og som sagt vil jeg ikke utsette hun for noe, så hvordan du kan si det du sier er helt utrolig. Ville du utsatt ditt eget barn for et utstabilt menneske?

 

Anonymous poster hash: eb5ec...6ec

Du snakker faktisk om et BARN!!! ET BARN dere voksne skader.

 

Du har mye skyld i dette og mannen din er en tafatt drittsekk. Ingen gode foreldre gir opp ei 11 årig jente . Blir sjokkert av dere begge

 

Anonymous poster hash: 4cceb...929

[Anonym bruker]

Jeg ville ringt læreren hennes, og så kanskje helsesøster kan ta en prat med jenta på skolen. Hun kan sikkert henvise videre til bup. Tipper jenta hadde trengt å snakke med en psykolog...

Anonymous poster hash: fa8b7...d34

[Anonym bruker]

Enhver- barn som voksen, ville reagert med å ha en hverdag som denne 11 åringen har. At hennes væremåte skal forklares med en diagnose er helt latterlig. Hadde hun ikke reagert hadde hun hatt en diagnose.

 

Anonymous poster hash: f7e59...d62

[Luksusdyret]

 

Så du mener at jeg bør bli meldt, det er ikke mitt barn som er problemet. Mitt barn har det hun trenger av omsorg og andre ting fra både mor og far.

Og som sagt vil jeg ikke utsette hun for noe, så hvordan du kan si det du sier er helt utrolig. Ville du utsatt ditt eget barn for et utstabilt menneske?

 

Anonymous poster hash: eb5ec...6ec

Du snakker faktisk om et BARN!!! ET BARN dere voksne skader.

 

Du har mye skyld i dette og mannen din er en tafatt drittsekk. Ingen gode foreldre gir opp ei 11 årig jente . Blir sjokkert av dere begge

 

Anonymous poster hash: 4cceb...929

 

 

 

HI er ikke jentas forelder. Hvis hun ber om hjelp fra PPT, men faren nekter, kommer saksbehandleren på PPT til å le henne oppi ansiktet siden hun BARE er stemor, som etter DiB sine regler skal sitte pent og pyntelig og drite i å blande seg. I denne tråden sier de samme hønene at HI MÅ blande seg. Bestem dere vel? Enten er stemor et "tillegg" som kun skal være der for kos til stebarnet, men ikke oppdra, eller så skal hun være oppdrager.

 

En annen ting - hvis min stedatter mishandlet min baby så hadde jeg flyttet på flekken. Ja, man setter sikkerheten til sitt biologiske barn foran kosen til en annen kvinnes barn. Det er noe som heter morsinstinkt og foreldreansvar. Så HI - flytt. Meld far og mor til stedatteren til barnevernet slik at de får hjelp, og konsentrer deg om at din datter ikke blir mishandlet mer, forlang samvær med tilsyn når den andre jenta er der. Jenta på 11 har mor og far som ikke gjøre noen ting for å hjelpe sitt barn. De sitter og ser på at hun blir mindre og mindre håndterlig, og at hun er voldelig mot deres felles lille jente.

 

Her har barna stefar, men det er fortsatt mitt hovedansvar å følge dem opp. Hvis jeg svikter, er det mest sannsynlig ingen som kommer til å legge skylda på min mann.

[Luksusdyret]

Enhver- barn som voksen, ville reagert med å ha en hverdag som denne 11 åringen har. At hennes væremåte skal forklares med en diagnose er helt latterlig. Hadde hun ikke reagert hadde hun hatt en diagnose.

 

Anonymous poster hash: f7e59...d62

 

 

Så enhver elleveåring hadde mistet en liten baby i gulvet med vilje fordi elleveåringen ikke har det bra? Nå har jeg hørt det og... Det er ikke normalt at et så stort barn påfører småsøsken vondt med vilje.

[Anonym bruker]

 

 

Enhver- barn som voksen, ville reagert med å ha en hverdag som denne 11 åringen har. At hennes væremåte skal forklares med en diagnose er helt latterlig. Hadde hun ikke reagert hadde hun hatt en diagnose.

 

Anonymous poster hash: f7e59...d62

 

Så enhver elleveåring hadde mistet en liten baby i gulvet med vilje fordi elleveåringen ikke har det bra? Nå har jeg hørt det og... Det er ikke normalt at et så stort barn påfører småsøsken vondt med vilje.

Nei, selvfølgelig er det ikke normalt.

Det som heller ikke er normalt er å vokse opp med en stemor som ikke liker en. En mor som bare er ut etter konflikter og en far som er redd for å støtte datteren. Det er klart at dette setter preg på jenta, og strengt tatt; om hun aldri har opplevd at noen er glad i henne hvordan skal hun lære være glad i lillesøsteren? Hun gjør jo bare det hun er opplært til.

HI har tross alt vært i livet hennes lenge og siden hun var i lite jente, så at det har vært problemer lenge rundt jenta vet vi jo.

 

Og, jada- stemor er kun stemor og diskusjonen om en skal bry seg eller ikke vil ingen ende ta. Det som derimot er helt sikkert er at om en ikke griper inn når et BARN lider er en er dårlig menneske. Hvordan en velger gjøre det- å flytte ut, kontakte lærer/ hs+++ er irrelevant men noe gjør en.

 

Anonymous poster hash: f7e59...d62

[Luksusdyret]

 

 

Enhver- barn som voksen, ville reagert med å ha en hverdag som denne 11 åringen har. At hennes væremåte skal forklares med en diagnose er helt latterlig. Hadde hun ikke reagert hadde hun hatt en diagnose.

 

Anonymous poster hash: f7e59...d62

 

Så enhver elleveåring hadde mistet en liten baby i gulvet med vilje fordi elleveåringen ikke har det bra? Nå har jeg hørt det og... Det er ikke normalt at et så stort barn påfører småsøsken vondt med vilje.

Nei, selvfølgelig er det ikke normalt.

Det som heller ikke er normalt er å vokse opp med en stemor som ikke liker en. En mor som bare er ut etter konflikter og en far som er redd for å støtte datteren. Det er klart at dette setter preg på jenta, og strengt tatt; om hun aldri har opplevd at noen er glad i henne hvordan skal hun lære være glad i lillesøsteren? Hun gjør jo bare det hun er opplært til.

HI har tross alt vært i livet hennes lenge og siden hun var i lite jente, så at det har vært problemer lenge rundt jenta vet vi jo.

 

Og, jada- stemor er kun stemor og diskusjonen om en skal bry seg eller ikke vil ingen ende ta. Det som derimot er helt sikkert er at om en ikke griper inn når et BARN lider er en er dårlig menneske. Hvordan en velger gjøre det- å flytte ut, kontakte lærer/ hs+++ er irrelevant men noe gjør en.

 

Anonymous poster hash: f7e59...d62

 

 

 

Hva hjelper det med å gripe inn når faren ikke reagerer? Ingen hører på steforeldre, altså ingen offentlige myndigheter, fordi steforeldre har verken stemmerett, foreldreansvar eller annet ansvar overfor stebarna, det har foreldrene. Ikke lenge siden det har vært stor diskusjon her om at steforeldre burde ekskluderes fra foreldremøter, foreldresamtaler, foreldrekaffe og andre ting der man kunne overhøre taushetsbelagte opplysninger om barnet. Men stemor er sikkert fæl uansett om hun blander seg, lar være å blande seg, for interessert, for lite interessert eller at hun i det hele tatt eksisterer. Helst skulle alle foreldre forbli single etter brudd slik at det ikke oppstod det forferdelige fenomenet "steforelder".

 

Og som sagt, jeg er ingen stemor selv, men barna har stefar som blir inkludert i barnas hverdag, har sine plikter her og tar ansvaret for alvor, men samtidig så vet jeg at JEG har ansvaret utad for barna mine, slik at jeg ikke kan skylde på mannen hvis barna blir innblandet i et eller annet.

[Luksusdyret]

 

 

 

Enhver- barn som voksen, ville reagert med å ha en hverdag som denne 11 åringen har. At hennes væremåte skal forklares med en diagnose er helt latterlig. Hadde hun ikke reagert hadde hun hatt en diagnose.

 

Anonymous poster hash: f7e59...d62

 

Så enhver elleveåring hadde mistet en liten baby i gulvet med vilje fordi elleveåringen ikke har det bra? Nå har jeg hørt det og... Det er ikke normalt at et så stort barn påfører småsøsken vondt med vilje.

Nei, selvfølgelig er det ikke normalt.

Det som heller ikke er normalt er å vokse opp med en stemor som ikke liker en. En mor som bare er ut etter konflikter og en far som er redd for å støtte datteren. Det er klart at dette setter preg på jenta, og strengt tatt; om hun aldri har opplevd at noen er glad i henne hvordan skal hun lære være glad i lillesøsteren? Hun gjør jo bare det hun er opplært til.

HI har tross alt vært i livet hennes lenge og siden hun var i lite jente, så at det har vært problemer lenge rundt jenta vet vi jo.

 

Og, jada- stemor er kun stemor og diskusjonen om en skal bry seg eller ikke vil ingen ende ta. Det som derimot er helt sikkert er at om en ikke griper inn når et BARN lider er en er dårlig menneske. Hvordan en velger gjøre det- å flytte ut, kontakte lærer/ hs+++ er irrelevant men noe gjør en.

 

Anonymous poster hash: f7e59...d62

 

 

 

Hva hjelper det med å gripe inn når faren ikke reagerer? Ingen hører på steforeldre, altså ingen offentlige myndigheter, fordi steforeldre har verken stemmerett, foreldreansvar eller annet ansvar overfor stebarna, det har foreldrene. Ikke lenge siden det har vært stor diskusjon her om at steforeldre burde ekskluderes fra foreldremøter, foreldresamtaler, foreldrekaffe og andre ting der man kunne overhøre taushetsbelagte opplysninger om barnet. Men stemor er sikkert fæl uansett om hun blander seg, lar være å blande seg, for interessert, for lite interessert eller at hun i det hele tatt eksisterer. Helst skulle alle foreldre forbli single etter brudd slik at det ikke oppstod det forferdelige fenomenet "steforelder".

 

Og som sagt, jeg er ingen stemor selv, men barna har stefar som blir inkludert i barnas hverdag, har sine plikter her og tar ansvaret for alvor, men samtidig så vet jeg at JEG har ansvaret utad for barna mine, slik at jeg ikke kan skylde på mannen hvis barna blir innblandet i et eller annet.

 

 

 

Og en annen ting - vold mot babyer med vilje er unormalt, uansett om du lever med noen du liker eller ikke liker. Å straffe stemors barn, og altså din egen lillesøster som er bare noen måneder gammel ved å "miste" henne i gulvet, fordi stemor ikke liker deg, er psykisk avvik. De fleste er fra naturens side programmert til å bry seg om sine småsøsken. Er man så kald at man skader lillesøsteren sin flere ganger med vitende og vilje, bør man få utredning og hjelp for å ikke vokse opp til å bli et monster uten empati som syne vold mot forsvarsløse vesener er helt greit.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Enhver- barn som voksen, ville reagert med å ha en hverdag som denne 11 åringen har. At hennes væremåte skal forklares med en diagnose er helt latterlig. Hadde hun ikke reagert hadde hun hatt en diagnose.

 

Anonymous poster hash: f7e59...d62

Så enhver elleveåring hadde mistet en liten baby i gulvet med vilje fordi elleveåringen ikke har det bra? Nå har jeg hørt det og... Det er ikke normalt at et så stort barn påfører småsøsken vondt med vilje.

Nei, selvfølgelig er det ikke normalt.

Det som heller ikke er normalt er å vokse opp med en stemor som ikke liker en. En mor som bare er ut etter konflikter og en far som er redd for å støtte datteren. Det er klart at dette setter preg på jenta, og strengt tatt; om hun aldri har opplevd at noen er glad i henne hvordan skal hun lære være glad i lillesøsteren? Hun gjør jo bare det hun er opplært til.

HI har tross alt vært i livet hennes lenge og siden hun var i lite jente, så at det har vært problemer lenge rundt jenta vet vi jo.

 

Og, jada- stemor er kun stemor og diskusjonen om en skal bry seg eller ikke vil ingen ende ta. Det som derimot er helt sikkert er at om en ikke griper inn når et BARN lider er en er dårlig menneske. Hvordan en velger gjøre det- å flytte ut, kontakte lærer/ hs+++ er irrelevant men noe gjør en.

 

Anonymous poster hash: f7e59...d62

 

Hva hjelper det med å gripe inn når faren ikke reagerer? Ingen hører på steforeldre, altså ingen offentlige myndigheter, fordi steforeldre har verken stemmerett, foreldreansvar eller annet ansvar overfor stebarna, det har foreldrene. Ikke lenge siden det har vært stor diskusjon her om at steforeldre burde ekskluderes fra foreldremøter, foreldresamtaler, foreldrekaffe og andre ting der man kunne overhøre taushetsbelagte opplysninger om barnet. Men stemor er sikkert fæl uansett om hun blander seg, lar være å blande seg, for interessert, for lite interessert eller at hun i det hele tatt eksisterer. Helst skulle alle foreldre forbli single etter brudd slik at det ikke oppstod det forferdelige fenomenet "steforelder".

 

Og som sagt, jeg er ingen stemor selv, men barna har stefar som blir inkludert i barnas hverdag, har sine plikter her og tar ansvaret for alvor, men samtidig så vet jeg at JEG har ansvaret utad for barna mine, slik at jeg ikke kan skylde på mannen hvis barna blir innblandet i et eller annet.

Igjen- diskusjonen om steforeldere og hvilken rolle de skal ha har ingenting i denne sammenheng å gjøre. Alle har rett til å sende bekymringsmelding f.eks.

Når en ser at alle rundt barnet svikter griper en inn. En lar ikke vær fordi en har blitt bedt om å ikke møte opp på f.eks foreldremøter.

Regner med HI er et menneske i tillegg til stemor.

 

Anonymous poster hash: f7e59...d62

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Enhver- barn som voksen, ville reagert med å ha en hverdag som denne 11 åringen har. At hennes væremåte skal forklares med en diagnose er helt latterlig. Hadde hun ikke reagert hadde hun hatt en diagnose.

 

Anonymous poster hash: f7e59...d62

Så enhver elleveåring hadde mistet en liten baby i gulvet med vilje fordi elleveåringen ikke har det bra? Nå har jeg hørt det og... Det er ikke normalt at et så stort barn påfører småsøsken vondt med vilje.

Nei, selvfølgelig er det ikke normalt.

Det som heller ikke er normalt er å vokse opp med en stemor som ikke liker en. En mor som bare er ut etter konflikter og en far som er redd for å støtte datteren. Det er klart at dette setter preg på jenta, og strengt tatt; om hun aldri har opplevd at noen er glad i henne hvordan skal hun lære være glad i lillesøsteren? Hun gjør jo bare det hun er opplært til.

HI har tross alt vært i livet hennes lenge og siden hun var i lite jente, så at det har vært problemer lenge rundt jenta vet vi jo.

 

Og, jada- stemor er kun stemor og diskusjonen om en skal bry seg eller ikke vil ingen ende ta. Det som derimot er helt sikkert er at om en ikke griper inn når et BARN lider er en er dårlig menneske. Hvordan en velger gjøre det- å flytte ut, kontakte lærer/ hs+++ er irrelevant men noe gjør en.

 

Anonymous poster hash: f7e59...d62

 

Hva hjelper det med å gripe inn når faren ikke reagerer? Ingen hører på steforeldre, altså ingen offentlige myndigheter, fordi steforeldre har verken stemmerett, foreldreansvar eller annet ansvar overfor stebarna, det har foreldrene. Ikke lenge siden det har vært stor diskusjon her om at steforeldre burde ekskluderes fra foreldremøter, foreldresamtaler, foreldrekaffe og andre ting der man kunne overhøre taushetsbelagte opplysninger om barnet. Men stemor er sikkert fæl uansett om hun blander seg, lar være å blande seg, for interessert, for lite interessert eller at hun i det hele tatt eksisterer. Helst skulle alle foreldre forbli single etter brudd slik at det ikke oppstod det forferdelige fenomenet "steforelder".

 

Og som sagt, jeg er ingen stemor selv, men barna har stefar som blir inkludert i barnas hverdag, har sine plikter her og tar ansvaret for alvor, men samtidig så vet jeg at JEG har ansvaret utad for barna mine, slik at jeg ikke kan skylde på mannen hvis barna blir innblandet i et eller annet.

 

Og en annen ting - vold mot babyer med vilje er unormalt, uansett om du lever med noen du liker eller ikke liker. Å straffe stemors barn, og altså din egen lillesøster som er bare noen måneder gammel ved å "miste" henne i gulvet, fordi stemor ikke liker deg, er psykisk avvik. De fleste er fra naturens side programmert til å bry seg om sine småsøsken. Er man så kald at man skader lillesøsteren sin flere ganger med vitende og vilje, bør man få utredning og hjelp for å ikke vokse opp til å bli et monster uten empati som syne vold mot forsvarsløse vesener er helt greit.

Om en ser bort fra det voldelige aspektet gjør hun vel strengt tatt ikke annet enn andre voksne rundt henne har gjort? Og de er voksne og hun er barn!

 

Og at hun har miste henne flere ganger i gulvet tviler jeg faktisk på. Da er det isåfall enda verre at de ikke skaffer henne hjelp og sviket fra de voksne er enda større.

 

Anonymous poster hash: f7e59...d62

[Anonym bruker]

Sjansen er non stor for at skolen vil reagere og da blir det ikke bare bare være verken mor, far eller stemor som har oversett problemene. Det sier mye om omsorgsevnen og spesielt når en har andre barn.

La oss håpe den dagen kommer raskt for alle sin del:-)

 

Anonymous poster hash: f7e59...d62