Ang folkeskikk

[Anonym bruker]

Har en diskusjon med mannen. Han spiser så utrolig lite pent. Han hiver inn maten, snakker med masse mat i munnen, bråker og slafser. Drikker med munnen full av mat.. Så jeg prøver å si det til han, vil ikke at sønnen min skal bli sånn. Men han sier at jeg er så nøye, men jeg mener det er vanlig folkeskikk å spise ordentlig! Og han mener da det er forskjellige oppfatning av folkeskikk, men jeg mener det ikke er det i slike tilfeller.. Hva mener dere?

 

Anonymous poster hash: f2060...011

[Anonym bruker]

Det finnes jo grenser, men akkurat hvordan man spiser og drikker innenfor husets fire vegger er ikke det viktigste når det gjelder folkeskikk syns nå jeg. Så sant man skjerper seg når man spiser borte.

Men er mangel på generell folkeskikk nå til dags. 

Anonymous poster hash: 27532...a15

[Anonym bruker]

Akkurat det å spise pent tror jeg de aller fleste mennesker synes er viktig. Selvsagt blir det vanskeligere å lære barnet bordskikk hvis pappa ikke har det. Folk reagerer negativt på barn som er på besøk og ikke klarer å spise noenlunde lydløst og uten å grise. Synes selv det er ekkelt når sønnen min har med venner hjem som smatter og griser, selv om jeg ikke sier noe. Voksne som gjør det samme er totalt uakseptabelt! Det er forferdelig ekkelt! Uenig med anonym over som mener det er ok innenfor husets fire vegger. Hvorfor i all verden skal man utsette sine nærmeste for motbydeligheter under måltidene? Hvis mannen min hadde slafset og tygd med åpen munn vet jeg ikke om jeg hadde orket å spise sammen med ham!

Anonymous poster hash: 8906c...e70

[Anonym bruker]

du kan da ikke oppdra mannen din!

 

har du ikke respekt for han? visste du ikke om dette når dere ble sammen? veldig vanskelig å endre slike vaner i en voksen. dette har du tatt med når du valgte han, med hans gode og mindre gode sider.

om dette er nytt er det noe annet, da kan du jo spørre han om hvorfor?

 

det er faktisk dårligere folkeskikk å behandle et annet voksent menneske som du gjør, enn å drikke med mat i munnen!

 

slik behandler man ikke mannen sin, sitte å kritisere og pirke! skamme seg!

 

Anonymous poster hash: 4dd7e...f90

[Anonym bruker]

Jeg gir beskjed til min mann, han må ha påminning ang smatting og snakke med mat i munnen. Hele hans familie er slik. Er så ufattelig ekkelt og lite delikat.

Han får beskjed om å være et forbilde for sønnen sin.

 

Anonymous poster hash: 9e25c...b48

[Anonym bruker]

du kan da ikke oppdra mannen din!

 

har du ikke respekt for han? visste du ikke om dette når dere ble sammen? veldig vanskelig å endre slike vaner i en voksen. dette har du tatt med når du valgte han, med hans gode og mindre gode sider.

om dette er nytt er det noe annet, da kan du jo spørre han om hvorfor?

 

det er faktisk dårligere folkeskikk å behandle et annet voksent menneske som du gjør, enn å drikke med mat i munnen!

 

slik behandler man ikke mannen sin, sitte å kritisere og pirke! skamme seg!

 

Anonymous poster hash: 4dd7e...f90

 

Respekt? Er det respekt å spise på en måte som får andre mennesker til å vemmes? Merkelig svar!

 

Anonymous poster hash: 8906c...e70

[Anonym bruker]

Jeg synes i grunnen man skal kunne spise pent hjemme også. Hvorfor skal man ta seg sammen borte, men gi f blant sine nærmeste?

Og hvordan skal jeg lære barna at de ikke skal spise som griser om vi ikke klarer å holde munnen lukket?

Mannen min er flink altså, her er det egentlig jeg som har en tendens til å snakke med mat i munnen og må tåle en beskjed i ny og ne;)

 

Anonymous poster hash: c7bea...923

[Anonym bruker]

Har en slik kar på jobben. Jeg gjør ALT JEG KAN for å unngå å sitte ved han i lunsjen. Han er motbydelig. Og noen ganger faller det mat ut av munnen hans når han prater.

Greit nok, man skal ikke måtte oppdra mannen men det er faktisk flaut å være med en som har dårlige manerer. Det er som du sier helt vanlig folkeskikk å spise pent.

Hils mannen og si at garantert over halvparten av hans bekjentskapskrets nok synes han er ubehagelig å spise sammen med.

 

 

Anonymous poster hash: 578fd...184

[Anonym bruker]

Øh, selvsagt kan man si fra til mannen sin når man synes han spiser som en jævla gris. Det gjør jeg til min, og han skjerpet seg. Sa klart fra at skulle han spise på en så ekkel måte fikk han spise enten før eller etter oss andre, VI skal ikke måtte sitte å høre på slafsing og smatting. 

 

Han tok beskjeden kan du si. 

Anonymous poster hash: fa46e...84b

[Anonym bruker]

Jeg har det motsatt . Min mannkommenteter min måte å spise på og jeg blir oppriktig lei meg. Javel, så lager jeg litt lyd da, men om jeg koser meg med maten og synes måltidet m familien er et av dagens høydepunkt, snakker om løst og fast , og det eneste mannen henger seg opp i , er at jeg smatter, så sitter han å ser stygt på meg, da blir jeg lei meg. Har sagt fra om dette og jeg begynte til og med å gråte en gang, da tok han det. Lovte å prøve å slutte å plages av det. Jeg tenker ikke over at det skjer og det er ikke det at jeg ønsker å plage han m det, men midt i en travel hverdag, etter at en god middag er laget og vi koser oss, kjente jeg på håpløshet over at DET ble fokus. Ønsket meg litt raushet , tror jeg.

 

Anonymous poster hash: d2a0f...f52

[Gjest Antarctica]

I min gamle "Skikk og Bruk" står det at man ikke skal lage mer lyd enn aller høyst nødvendig (uunngåelig knasing/tygging). Så beklager - om du syns det er lite raust så er det nå en gang sånn de fleste vil ha det rundt bordet. Jeg retter på ungene når de smatter, hvorfor skal jeg ikke det? De voksne skal da også få lov å kose seg med maten. Kanskje mannen din koser seg mindre når andre smatter. Det er dagens høydepunkt også for ham.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor det skal være så vanskelig for voksne mennesker å spise uten å slafse jeg da? Det er da relativt enkelt, sånn med mindre man spiser ekstra knasende ting?

[Anonym bruker]

Jeg har det motsatt . Min mannkommenteter min måte å spise på og jeg blir oppriktig lei meg. Javel, så lager jeg litt lyd da, men om jeg koser meg med maten og synes måltidet m familien er et av dagens høydepunkt, snakker om løst og fast , og det eneste mannen henger seg opp i , er at jeg smatter, så sitter han å ser stygt på meg, da blir jeg lei meg. Har sagt fra om dette og jeg begynte til og med å gråte en gang, da tok han det. Lovte å prøve å slutte å plages av det. Jeg tenker ikke over at det skjer og det er ikke det at jeg ønsker å plage han m det, men midt i en travel hverdag, etter at en god middag er laget og vi koser oss, kjente jeg på håpløshet over at DET ble fokus. Ønsket meg litt raushet , tror jeg.

 

Anonymous poster hash: d2a0f...f52

Det var jeg som skrev over at hos oss er det jeg som får tilsnakk fordi jeg ikke klarer å holde kjeft med mat i munnen, men er forsåvidt enig med mannen da. Det er jo ekkelt.

Men jeg lurer på en ting. Tar du deg sammen utenfor hjemmet? I jobbsammenheng, bryllup osv? Eller kjører du null bordskikk der og?

Jeg skjønner egentlig ikke hvordan jeg skal klare å spise normalt i selskap om jeg ikke øver meg hjemme.

 

Anonymous poster hash: c7bea...923

[Anonym bruker]

Synes det er bagateller i det store bildet. Ja, man skal spise pent, handler ikke om det, for meg. Vi er oppdratt forskjellig og synes vi skal tåle hverandre for den vi er. Jeg kan gjerne få et tips om at " nå smatyer du", men å få stygge blikk og et surt tryne, synes jeg er like lite " folkeskikk " Og den gamle " skikk og bruk"- boka er sikkert fin den. Jeg vektlegger ikke den, men hver sin lyst. Ber heller ikke barna mine spise opp maten sin, er de mette, så respekterer jeg det. Hva sier "skikk og bruk" om dette? 😊

 

Anonymous poster hash: d2a0f...f52

[Anonym bruker]

Synes det er bagateller i det store bildet. Ja, man skal spise pent, handler ikke om det, for meg. Vi er oppdratt forskjellig og synes vi skal tåle hverandre for den vi er. Jeg kan gjerne få et tips om at " nå smatyer du", men å få stygge blikk og et surt tryne, synes jeg er like lite " folkeskikk " Og den gamle " skikk og bruk"- boka er sikkert fin den. Jeg vektlegger ikke den, men hver sin lyst. Ber heller ikke barna mine spise opp maten sin, er de mette, så respekterer jeg det. Hva sier "skikk og bruk" om dette? 😊

 

Anonymous poster hash: d2a0f...f52

Meg igjen;)

Helt enig med deg, stygge blikk og sure tryner er absolutt ikke god folkeskikk. Si fra på en fin måte er derimot helt greit.

 

Anonymous poster hash: c7bea...923

[Anonym bruker]

Jeg har det motsatt . Min mannkommenteter min måte å spise på og jeg blir oppriktig lei meg. Javel, så lager jeg litt lyd da, men om jeg koser meg med maten og synes måltidet m familien er et av dagens høydepunkt, snakker om løst og fast , og det eneste mannen henger seg opp i , er at jeg smatter, så sitter han å ser stygt på meg, da blir jeg lei meg. Har sagt fra om dette og jeg begynte til og med å gråte en gang, da tok han det. Lovte å prøve å slutte å plages av det. Jeg tenker ikke over at det skjer og det er ikke det at jeg ønsker å plage han m det, men midt i en travel hverdag, etter at en god middag er laget og vi koser oss, kjente jeg på håpløshet over at DET ble fokus. Ønsket meg litt raushet , tror jeg.

 

Anonymous poster hash: d2a0f...f52

 

Opplevde det samme selv. Jeg spiser pent og pyntelig, men samboer mente tydeligvis at jeg smattet kontinuerlig (fikk kommentar ved vært bidige måltid) så nå etter 2 år klarer jeg omsider å slappe litt av med hensyn til spising igjen. Jeg spiser med munnen lukket som jeg ble oppdratt til, så det skal jo ikke være mulig å smatte. Jeg er klar over at det kan bli 2-3 "smatt" når jeg smaker på nye ting e.l, men slettes ikke til vanlig. Etter noen mnd tok han endelig hintet om å holde kjeft når jeg gikk fra bordet halvspist og ba han sitte der i sin smattefrie sone. Ikke hørt noe om det siden så så jævlig kunne det ikke ha vært. Jeg liker ikke måten han må gape over mest mulig mat på en gang jeg heller, men holder meg for god til å kommentere det. 

 

Slafsing derimot, det er en uting! Samt snakke med mat i munnen. Hvis jeg en sjelden gang må svare med mat i munnen holder jeg i hvert fall hånden foran så maten ikke vises.

 

Anonymous poster hash: 8f7d0...802

[Anonym bruker]

Jeg har det motsatt . Min mannkommenteter min måte å spise på og jeg blir oppriktig lei meg. Javel, så lager jeg litt lyd da, men om jeg koser meg med maten og synes måltidet m familien er et av dagens høydepunkt, snakker om løst og fast , og det eneste mannen henger seg opp i , er at jeg smatter, så sitter han å ser stygt på meg, da blir jeg lei meg. Har sagt fra om dette og jeg begynte til og med å gråte en gang, da tok han det. Lovte å prøve å slutte å plages av det. Jeg tenker ikke over at det skjer og det er ikke det at jeg ønsker å plage han m det, men midt i en travel hverdag, etter at en god middag er laget og vi koser oss, kjente jeg på håpløshet over at DET ble fokus. Ønsket meg litt raushet , tror jeg.

 

Anonymous poster hash: d2a0f...f52

Men herregud, du må jo begripe at det er ekkelt å høre på smatting! Hva med å heller gjøre noe med det istedenfor å begynne å sippe? Hjelpes. Det går FINT an å kose seg med maten uten å tygge så halve nabolaget hører det. 

 

Anonymous poster hash: fa46e...84b

[Anonym bruker]

Jeg har det motsatt . Min mannkommenteter min måte å spise på og jeg blir oppriktig lei meg. Javel, så lager jeg litt lyd da, men om jeg koser meg med maten og synes måltidet m familien er et av dagens høydepunkt, snakker om løst og fast , og det eneste mannen henger seg opp i , er at jeg smatter, så sitter han å ser stygt på meg, da blir jeg lei meg. Har sagt fra om dette og jeg begynte til og med å gråte en gang, da tok han det. Lovte å prøve å slutte å plages av det. Jeg tenker ikke over at det skjer og det er ikke det at jeg ønsker å plage han m det, men midt i en travel hverdag, etter at en god middag er laget og vi koser oss, kjente jeg på håpløshet over at DET ble fokus. Ønsket meg litt raushet , tror jeg.

 

Anonymous poster hash: d2a0f...f52

 

Beklager, men smatting kan ikke gå under "ja vel, så lager jeg litt lyd, da". Smatting er utrolig ekkelt, slik at jeg virkelig kjenner grøsninger av avsky. Ekkelt hos unger, men motbydelig hos voksne. Jeg kan vise mye raushet, men ikke når det gjelder oppførsel som får meg til å føle avsky under måltidet. For meg er det på linje med å plukke seg i nesa og vise frem resultatet. Det vil si, ikke når det gjelder graden av ufinhet, men når det gjelder ekkelhet.

 

 

Anonymous poster hash: 8906c...e70

[Optatium]

Til de som sier man ikke kan oppdra mannen sin; jo det kan man. Og helt ærlig, det er en del mannfolk der ute som hadde forblitt evige ungkarer om ikke en dame hadde tatt på seg å oppdra dem (skjønner du ironien her? jeg mener det bare litt).

Min mann griset ordentlig når han spiste, sleika på fingre, tok på glass, og jeg måtte vaske alt (til og med saltbøssa) etter middag. Sa tydelig ifra at det griseriet der var det bare å legge fra seg.

Man må ikke akseptere alt ved sin partner bare fordi det var slik når man møttes.

For eksempel har han bedt meg om å huske å legge ned lokket på doen, noe jeg ikke var vant med. Vi oppdrar hverandre til noe vi begge liker godt

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det nøye! Tenk om sønnen ikke lærer å spise pent hjemme, hvordan skal det da gå i bryllup eller på en jobbmiddag? I verste fall går han glipp av forfremmelser og garantert kjærester :-) de fleste synes manerer er viktige og det er du som har rett her, ikke Mr. Slafs.

 

Anonymous poster hash: 35de4...bed

[Anonym bruker]

 

Jeg har det motsatt . Min mannkommenteter min måte å spise på og jeg blir oppriktig lei meg. Javel, så lager jeg litt lyd da, men om jeg koser meg med maten og synes måltidet m familien er et av dagens høydepunkt, snakker om løst og fast , og det eneste mannen henger seg opp i , er at jeg smatter, så sitter han å ser stygt på meg, da blir jeg lei meg. Har sagt fra om dette og jeg begynte til og med å gråte en gang, da tok han det. Lovte å prøve å slutte å plages av det. Jeg tenker ikke over at det skjer og det er ikke det at jeg ønsker å plage han m det, men midt i en travel hverdag, etter at en god middag er laget og vi koser oss, kjente jeg på håpløshet over at DET ble fokus. Ønsket meg litt raushet , tror jeg.

 

Anonymous poster hash: d2a0f...f52

Det var jeg som skrev over at hos oss er det jeg som får tilsnakk fordi jeg ikke klarer å holde kjeft med mat i munnen, men er forsåvidt enig med mannen da. Det er jo ekkelt.

Men jeg lurer på en ting. Tar du deg sammen utenfor hjemmet? I jobbsammenheng, bryllup osv? Eller kjører du null bordskikk der og?

Jeg skjønner egentlig ikke hvordan jeg skal klare å spise normalt i selskap om jeg ikke øver meg hjemme.

 

Anonymous poster hash: c7bea...923

Jeg har ikke tenkt over hvordan jeg spiser, før min mann kommenterer at " jeg lager lyd". Tror ikke dette er noe andre reagerer kraftig på, spiser ofte sammen med andre venner og familie, og hvis jeg var helt usmakelig rundt bordet, ville vel ikke venner fortsatt og spise med meg , eller? Jeg veit virkelig ikke jeg. Og misforstå meg rett, jeg tar absolutt i mot tips og råd😊

 

Anonymous poster hash: d2a0f...f52

[Anonym bruker]

Jeg har det motsatt . Min mannkommenteter min måte å spise på og jeg blir oppriktig lei meg. Javel, så lager jeg litt lyd da, men om jeg koser meg med maten og synes måltidet m familien er et av dagens høydepunkt, snakker om løst og fast , og det eneste mannen henger seg opp i , er at jeg smatter, så sitter han å ser stygt på meg, da blir jeg lei meg. Har sagt fra om dette og jeg begynte til og med å gråte en gang, da tok han det. Lovte å prøve å slutte å plages av det. Jeg tenker ikke over at det skjer og det er ikke det at jeg ønsker å plage han m det, men midt i en travel hverdag, etter at en god middag er laget og vi koser oss, kjente jeg på håpløshet over at DET ble fokus. Ønsket meg litt raushet , tror jeg.

 

Anonymous poster hash: d2a0f...f52

Seriøst?

Du begynner å grine foran barna fordi mannen irettesetter deg når du åpenbart mangler folkeskikk og bordskikk!

Hvorfor skal man få irettesette barn for slikt og ikke voksne?

Synes det er BRA at mannen din viser foran barna at voksne også kan gjøre feil. Synes faktisk du burde øve på å spise pent. Mest sannsynlig er du til irritasjon andre steder også.

Herregud, begynner å sippe liksom.

 

Anonymous poster hash: 578fd...184

[Anonym bruker]

 

Jeg har det motsatt . Min mannkommenteter min måte å spise på og jeg blir oppriktig lei meg. Javel, så lager jeg litt lyd da, men om jeg koser meg med maten og synes måltidet m familien er et av dagens høydepunkt, snakker om løst og fast , og det eneste mannen henger seg opp i , er at jeg smatter, så sitter han å ser stygt på meg, da blir jeg lei meg. Har sagt fra om dette og jeg begynte til og med å gråte en gang, da tok han det. Lovte å prøve å slutte å plages av det. Jeg tenker ikke over at det skjer og det er ikke det at jeg ønsker å plage han m det, men midt i en travel hverdag, etter at en god middag er laget og vi koser oss, kjente jeg på håpløshet over at DET ble fokus. Ønsket meg litt raushet , tror jeg.

 

Anonymous poster hash: d2a0f...f52

Seriøst?

Du begynner å grine foran barna fordi mannen irettesetter deg når du åpenbart mangler folkeskikk og bordskikk!

Hvorfor skal man få irettesette barn for slikt og ikke voksne?

Synes det er BRA at mannen din viser foran barna at voksne også kan gjøre feil. Synes faktisk du burde øve på å spise pent. Mest sannsynlig er du til irritasjon andre steder også.

Herregud, begynner å sippe liksom.

 

Anonymous poster hash: 578fd...184

 

 

Det er så artig når noen virkelig drar til for å få til en sårende kommentar: "Herregud, begynne å sippe liksom." Blir så dumt at det forhåpentligvis ikke kan tas på alvor.

 

Anonymous poster hash: 8906c...e70

[Anonym bruker]

Klart det kan tas på alvor, ikke en gang en femåring begynner å grine fordi han får beskjed om å tygge med munnen lukket. At et voksent menneske ikke skjønner av seg selv at det er en heslig uvane å smatte, det begriper jeg ikke.

Anonymous poster hash: fa46e...84b

[Anonym bruker]

 

Klart det kan tas på alvor, ikke en gang en femåring begynner å grine fordi han får beskjed om å tygge med munnen lukket. At et voksent menneske ikke skjønner av seg selv at det er en heslig uvane å smatte, det begriper jeg ikke.

 

Anonymous poster hash: fa46e...84b

 

 

Det som ikke kan tas på alvor er din barnslige "håhå, nå skal jeg slenge skikkelig med leppa"-kommentar. Blir så utrolig dumt.

 

Anonymous poster hash: 8906c...e70