Fytti, dette er jo bare creepy.....

[Mrs. Kaizer]

Trodde nesten noen solgte babyen sin jeg.. Æsj, hvem i all verden er det som "leker" med slike dukker da?

http://www.finn.no/48283657

[Anonym bruker]

Æsj... Hva brukes de egentlig til!?

Anonymous poster hash: d6e0e...73b

[Anonym bruker]

Har sett noen programmer om noen som har slike, amerikanere selvfølgelig! De er barnløse og finner trøst i disse typer dukker! Behandler de som sine egnefødte også! Syntes nesten synd på dem jeg

 

Anonymous poster hash: 9798b...bd8

[Anonym bruker]

Så en dokumentar om dette. Kjøperne var blant andre noen som hadde mistet barnet sitt og fikk laget en tro kopi. Veldig trist.

 

Det er sikkert folk som bare samler også..

 

Anonymous poster hash: 536bc...3a7

[Anonym bruker]

Jeg vet om ei jente...her i Norge..

Anonymous poster hash: ec510...84f

[HeltLykkelig ♥♥]

Fantastisk bra laget da!

 

MEN har sett en dokumentar om damer som samler på slike.. Som tydelig sliter fordi de er barnløse eller har mistet et barn. Det er sykelig hvordan de behandler disse som om de faktisk skulle vært barn..

[Mrs. Kaizer]

Uff, sykt!!

[Blondzilla]

Jeg kjøpte en brukt vogn av noen på finn em gang og da jeg kom hjem til henne hadde hun stuen full av sånne dukker. Hun hadde brukt vogna til dem, men nå skulle hun ha ny... Det var så creepy...

[Anne-B.]

Det er ikke creepy, det er trist.

[Anonym bruker]

Hvorfor har den en sånn rar, lang strek horisontalt over nesa?

 

Anonymous poster hash: b20d6...782

[Anonym bruker]

Til dere som sier "Amerikanere selvfølgelig", "creepy" og "sykelig"... Få dere litt empati da. Det er ikke creepy, og ikke noe bare amerikanere gjør. Det er en sorgprosess for de aller, aller fleste, og ikke noe du eller jeg skal velte oss oppi og dømme.

Anonymous poster hash: 0db20...598

[Mrs. Kaizer]

Til dere som sier "Amerikanere selvfølgelig", "creepy" og "sykelig"... Få dere litt empati da. Det er ikke creepy, og ikke noe bare amerikanere gjør. Det er en sorgprosess for de aller, aller fleste, og ikke noe du eller jeg skal velte oss oppi og dømme. Anonymous poster hash: 0db20...598

Jeg har massevis av empati jeg, men hvis du skaffer deg en slik dukke som erstatning for et ekte barn, så trenger du hjelp. Tenk deg selv da, at fru Hansen er ute å triller en barnevogn og du stanser for å kikke på babyen og oppi vognen ligger en slik dukke. Synes du ikke det hadde vært creepy?

[Anonym bruker]

 

Til dere som sier "Amerikanere selvfølgelig", "creepy" og "sykelig"... Få dere litt empati da. Det er ikke creepy, og ikke noe bare amerikanere gjør. Det er en sorgprosess for de aller, aller fleste, og ikke noe du eller jeg skal velte oss oppi og dømme. Anonymous poster hash: 0db20...598

Jeg har massevis av empati jeg, men hvis du skaffer deg en slik dukke som erstatning for et ekte barn, så trenger du hjelp. Tenk deg selv da, at fru Hansen er ute å triller en barnevogn og du stanser for å kikke på babyen og oppi vognen ligger en slik dukke. Synes du ikke det hadde vært creepy?

 

 

Nei, jeg hadde bare syntes synd på vedkommende. 

 

Anonymous poster hash: 0db20...598

[Den perfekte mor, påan igjen]

Denne var jo veldig bra laget! De fleste ekemplene jeg har sett har vært groteske...

 

Og det er ikke nødvendigvis noen tragedie bak, bare en veldig merkelig hobby.

[Anonym bruker]

 

Til dere som sier "Amerikanere selvfølgelig", "creepy" og "sykelig"... Få dere litt empati da. Det er ikke creepy, og ikke noe bare amerikanere gjør. Det er en sorgprosess for de aller, aller fleste, og ikke noe du eller jeg skal velte oss oppi og dømme. Anonymous poster hash: 0db20...598

Jeg har massevis av empati jeg, men hvis du skaffer deg en slik dukke som erstatning for et ekte barn, så trenger du hjelp. Tenk deg selv da, at fru Hansen er ute å triller en barnevogn og du stanser for å kikke på babyen og oppi vognen ligger en slik dukke. Synes du ikke det hadde vært creepy?

Det er ikke creepy, det er bare trist. Du og en hel del andre tragedier her inne elsker å velte dere i andres ulykke. Det er DET som er creepy.

 

Anonymous poster hash: ac4d1...fa8

[Mamma_til_2]

Syns ikke disse dukkene er ekle det ligger en historie bak og mest sannsynlig er den trist.

 

Det som er creepy er de mennene som har dukker hjemme som erstatning for kvinner, de tar de med til sengs, ut på tur lager mat osv det er ekkelt det.

[Anonym bruker]

Kjenner ei godt voksen dame som samler på slike dukker. Hun har ikke kunnet få barn selv. Da jeg kom dit med babyen min for første gang så kunne hun ikke vært mindre interessert i den, var mest interessert i å vise frem dukkene sine. Det er nok en sorg i det, tenker kanskje det er vondt for henne å se når jeg har et ekte barn. Hun skrøyt fælt av hvor enkelt det var å ha dukkene i forhold til egne barn, hvor slitsomt det var når babyen måtte ha mat da jeg var der osv. Alle hennes "babyer" ser ekte ut, tilogmed en som har sånn babyhode som detter bakover om man ikke støtter det. 

 

For noen tror jeg også dette bare er en hobby, enten fordi man samler på noe som å samle på mynter etc eller fordi man lager babyklær å bruker dukka til å prøve dem på

Anonymous poster hash: 58074...a33

[Anonym bruker]

Jeg synes det er trist dersom man bruker dukkene som en trøst fordi man har mistet et barn. Grunnen til at jeg synes det er at jeg tenker at dette gjør at de holder på tapet av barnet sitt lengre, istedenfor å bearbeide sorgen og fortsette med livet sitt etter en slik tragedie.

 

Til info så har jeg nær familie som har mistet et barn og vet selvsagt at man aldri kommer over tapet av et barn.

Anonymous poster hash: 6ac19...490

[Anonym bruker]

Trodde nesten noen solgte babyen sin jeg.. Æsj, hvem i all verden er det som "leker" med slike dukker da?

http://www.finn.no/48283657

6 åringen min hadde likt en sånn :-)

 

Anonymous poster hash: 8cbf7...a6e

[Anonym bruker]

 

Til dere som sier "Amerikanere selvfølgelig", "creepy" og "sykelig"... Få dere litt empati da. Det er ikke creepy, og ikke noe bare amerikanere gjør. Det er en sorgprosess for de aller, aller fleste, og ikke noe du eller jeg skal velte oss oppi og dømme. Anonymous poster hash: 0db20...598

Jeg har massevis av empati jeg, men hvis du skaffer deg en slik dukke som erstatning for et ekte barn, så trenger du hjelp. Tenk deg selv da, at fru Hansen er ute å triller en barnevogn og du stanser for å kikke på babyen og oppi vognen ligger en slik dukke. Synes du ikke det hadde vært creepy?

Kanskje det å skaffe seg en dukke ER hjelpen? I en prosess der du må bearbeide en sorg...? Kvinner og familier som har dødfødte barn får f.eks. tilbud om å ta med seg det døde barnet hjem et par dager for å være litt sammen med det før de tar farvel. Det også er litt creepy, men for noen er det en fin måte å bearbeide sorgen. Kanskje vi bare trenger å innse at noen måter å takle vanskelige ting på i livet er creepy. Og det er helt greit.

 

Anonymous poster hash: c8cf8...267

[Anonym bruker]

Hvorfor har den en sånn rar, lang strek horisontalt over nesa?

 

Anonymous poster hash: b20d6...782

Sånn lang, rar, horisontal strek som min sønn hadde da han ble født mener du? fordi nyfødte har vann i kroppen og kan være litt hovne..

 

Anonymous poster hash: c8cf8...267

[Anonym bruker]

Jeg synes det er trist dersom man bruker dukkene som en trøst fordi man har mistet et barn. Grunnen til at jeg synes det er at jeg tenker at dette gjør at de holder på tapet av barnet sitt lengre, istedenfor å bearbeide sorgen og fortsette med livet sitt etter en slik tragedie. Til info så har jeg nær familie som har mistet et barn og vet selvsagt at man aldri kommer over tapet av et barn. Anonymous poster hash: 6ac19...490

Jeg synes det er trist at du som ikke har opplevd dette skal bedømme hva som er rett og gal måte å sørge på. Slike meninger gjør det ikke lettere for rammede mødre å møte omgivelsene. Tapet av barnet holder man på resten av livet, tenker jeg. Ja, man fortsetter jo livet sitt etter et slikt tap, men for mange tar det årevis før man gjør mer enn å bare eksistere. Det tar tid å finne igjen evnen til å leve, og tid til å finne gleden og de gode øyeblikkene. For noen tar det tiår, for andre blir det aldri slik igjen. Sorgen preger uansett de aller fleste øyeblikk. Gledelige stunder vil i lang tid være farget av sorgens sorte og energikrevende karakter, og gi en bitter smak på det som for andre er selvfølgelig lykke.

 

For noen er det sorgarbeid og terapi i seg selv å ha en slik dukke. Selv om de du kjenner ikke bearbeider sorgen sin på den måten har du ingen grunn til å sykeliggjøre andres måte å bearbeide sorg på. Du som selv ikke har mistet vil nok aldri, aldri forstå hvordan det føles. Det er så smertefullt og ødeleggende, det er som om en del av en selv dør når barnet dør.

 

Anonymous poster hash: b4325...88c

[Anonym bruker]

 

Jeg synes det er trist dersom man bruker dukkene som en trøst fordi man har mistet et barn. Grunnen til at jeg synes det er at jeg tenker at dette gjør at de holder på tapet av barnet sitt lengre, istedenfor å bearbeide sorgen og fortsette med livet sitt etter en slik tragedie. Til info så har jeg nær familie som har mistet et barn og vet selvsagt at man aldri kommer over tapet av et barn. Anonymous poster hash: 6ac19...490

Jeg synes det er trist at du som ikke har opplevd dette skal bedømme hva som er rett og gal måte å sørge på. Slike meninger gjør det ikke lettere for rammede mødre å møte omgivelsene. Tapet av barnet holder man på resten av livet, tenker jeg. Ja, man fortsetter jo livet sitt etter et slikt tap, men for mange tar det årevis før man gjør mer enn å bare eksistere. Det tar tid å finne igjen evnen til å leve, og tid til å finne gleden og de gode øyeblikkene. For noen tar det tiår, for andre blir det aldri slik igjen. Sorgen preger uansett de aller fleste øyeblikk. Gledelige stunder vil i lang tid være farget av sorgens sorte og energikrevende karakter, og gi en bitter smak på det som for andre er selvfølgelig lykke.

 

For noen er det sorgarbeid og terapi i seg selv å ha en slik dukke. Selv om de du kjenner ikke bearbeider sorgen sin på den måten har du ingen grunn til å sykeliggjøre andres måte å bearbeide sorg på. Du som selv ikke har mistet vil nok aldri, aldri forstå hvordan det føles. Det er så smertefullt og ødeleggende, det er som om en del av en selv dør når barnet dør.

 

Anonymous poster hash: b4325...88c

 

Jeg har full forståelse for at folk bearbeider slike opplevelser på ulike måter og jeg er ikke av de som synes  at dukken i seg selv er creepy. Det eneste jeg hadde reagert på er dersom de hadde hatt dukken synlig tilstede i hjemmet over flere år. Da hadde min tanke vært at hun hadde trengt hjelp til å komme videre i sorgen.

 

Det er min mamma som mistet et av sine barn (jeg ble født som en slags erstatning for det tapte barnet) og vi har snakket mye om hennes sorgprosess etter at jeg selv fikk barn. Jeg har derfor fått kjennskap til hvor forferdelig dette var for henne og at hun aldri kommer over at datteren hennes er død.

 

Anonymous poster hash: 6ac19...490

[Anonym bruker]

Syns disse dukkene er nydelige!! <3

Anonymous poster hash: 59cd0...480

[Mrs. Kaizer]

 

Jeg synes det er trist dersom man bruker dukkene som en trøst fordi man har mistet et barn. Grunnen til at jeg synes det er at jeg tenker at dette gjør at de holder på tapet av barnet sitt lengre, istedenfor å bearbeide sorgen og fortsette med livet sitt etter en slik tragedie. Til info så har jeg nær familie som har mistet et barn og vet selvsagt at man aldri kommer over tapet av et barn. Anonymous poster hash: 6ac19...490

Jeg synes det er trist at du som ikke har opplevd dette skal bedømme hva som er rett og gal måte å sørge på. Slike meninger gjør det ikke lettere for rammede mødre å møte omgivelsene. Tapet av barnet holder man på resten av livet, tenker jeg. Ja, man fortsetter jo livet sitt etter et slikt tap, men for mange tar det årevis før man gjør mer enn å bare eksistere. Det tar tid å finne igjen evnen til å leve, og tid til å finne gleden og de gode øyeblikkene. For noen tar det tiår, for andre blir det aldri slik igjen. Sorgen preger uansett de aller fleste øyeblikk. Gledelige stunder vil i lang tid være farget av sorgens sorte og energikrevende karakter, og gi en bitter smak på det som for andre er selvfølgelig lykke.

For noen er det sorgarbeid og terapi i seg selv å ha en slik dukke. Selv om de du kjenner ikke bearbeider sorgen sin på den måten har du ingen grunn til å sykeliggjøre andres måte å bearbeide sorg på. Du som selv ikke har mistet vil nok aldri, aldri forstå hvordan det føles. Det er så smertefullt og ødeleggende, det er som om en del av en selv dør når barnet dør. Anonymous poster hash: b4325...88c

For all del, det er fryktelig tragisk for de som mister et barn og det må være grusomt vanskelig å komme seg videre i livet. Men alikevel... Leste om et par som hadde mistet babyen sin og fikk laget en slik dukke som så som babyen de mistet. Det kan umulig være sunt altså.. Det vil jo bare gjøre det enda vanskeligere å komme seg videre i livet, når de hele tiden går og ser på denne dukken, mener jeg.

Sett at min 12- åring døde og jeg hadde fått en slik dukke i hans størrelse og utseende. Hadde du tenkt det hadde vært sykt eller en ok måte å takle sorgen på? Det er jo like vondt å miste et barn på 5,12 eller 20 år, som en nyfødt baby..

Endret 3. september 2014 av Me and my monkey