Parallellogrammet Skrevet 1. september 2014 #26 Skrevet 1. september 2014 Har tenkt på deg! Hadde hyperemesis i første svangerskap, tro meg, idiotene som dømmer har aldri vært i situasjonen. Er hellig overbevist om at du gjorde det riktige valget, eller for å si det mer korrekt, det eneste mulige valget du hadde. Håper du blir bedre etter utskrapningen. Klem til deg. Til dere med iq lavere enn skonummeret deres, dere får inderlig håpe at ikke deres døtre havner i denne situasjonen og må velge mellom sitt eget liv eller et embryo på 6-7 uker. Karma er som kjent ei kjærring.....
Anonym bruker Skrevet 1. september 2014 #27 Skrevet 1. september 2014 For et helvete du går gjennom og har gått gjennom. Husker deg godt, fikk så utrolig vondt av deg da jeg leste historien. Er nok veldig viktig at du får snakket ut med noen om det. Tenk hvor dårlig du hadde vært hadde du ikke tatt abort da. Husk at kroppen din er utrolig sliten og det forsterker nok mange følelser også. Masse god bedring. Håper du kommer deg litt snart. Stor klem Anonymous poster hash: fcec6...117
FruMille Skrevet 1. september 2014 #28 Skrevet 1. september 2014 Husker veldig godt deg hi, og jeg hadde virkelig vondt av deg og det du gikk igjennom. Og jeg blir helt sjokkert hvor korttenkte enkelte her inne kan være, håper virkelig at du klarer å overse dette! Ønsker deg alt godt videre og håper at du kommer deg raskt på bena snart! God klem <3
Anonym bruker Skrevet 1. september 2014 #29 Skrevet 1. september 2014 Synes du tok et rart valgt.. Jeg trodde man gjorde ALT for sitt barn, man går gjennom vann og ild etc etc.. Du orket ikke tanken på 9 mnd med kvalme for DITT barn engang..? Anonymous poster hash: 55bf4...48b Er det ikke vondt å ha så lite kunnskap? Her er det snakk om at mor kanskje ikke en gang ville overlevd om hun tvang dette gjennom. Men du mener vel at det er bedre at mor ofrer sitt eget liv for å prøve å bære frem et barn? Du skriver at du trodde man gjorde ALT for sitt barn. Vel, da må jeg spørre deg - levde du på et optimalt kosthold i lengre tid før du planla å bli gravid, holdt du deg unna røyk, alkohol, hormonhermere? Sørget du for å være både normalvektig og i god fysisk form før svangerskapet? Var du pinlig nøyaktig med kostholdet ditt både før, under og etter svangerskapet ditt? Passet du på din egen psyke og stressnivå? Passet du på å få nok søvn? Tok du alle tilskudd man som er gravid og ammende er anbefalt å gjøre? (nei, det er ikke bare folat tre første måneder). Holdt du deg unna raffinert sukker. Hvis du ikke gjorde alt dette - og sikkert enda litt mer jeg ikke kommer på i farta - da kan du ikke si at du selv har gjort ALT for barna dine. HI, derimot, hun gjorde ALT hun kunne. Men da det ikke lenger var forsvarlig så tok hun det valget hun måtte for å sikre at hun kunne fortsette å være mamma for de to barna hun allerede har. Om noen har gjort ALT for de barna hun har, så er det henne. Hun har gått gjennom en stor følelsesmessig smerte for å kunne gi de barna hun har alt hun kan. Hun kunne ikke det hvis hun hadde blitt alvorlig og kanskje varig syk eller til og med omkommet pga et svangerskap som legene mente ikke lenger var forsvarlig. For det er ikke slik at legene greier å få alle gjennom slike ekstreme tilfeller som det HI var. Eneste grunn til at vi ikke hører om dødsfall er nettopp fordi det tas abort for å redde mors liv. HI har gjort det rette for de barna hun har. At DU er så kort og kunnskapsløs og uempatisk at du ikke forstår dette - eller om du har skrevet dette bare for å provosere - da synes jeg synd i deg, for da har du rett og slett litt mindre enn du burde hatt av visse grunnleggende egenskaper og kunnskaper. Anonymous poster hash: cedb1...76d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå