Husker dere meg som tok abort grunnet hyperemesis?

[Anonym bruker]

Skulle bare komme med en oppdatering. Jeg har hatt et helvete i snart tre uker nå etter aborten. Har hatt to sykehusbesøk etterpå også, et med feber og styrtblødninger, og et pga besvimelser. svangerskapshormonene går ikke ned som de skal. Har hcg på 3000 nå tre uker etterpå. Hadde det samme for en uke siden. (Men hadde 60.000 i uke 6, så har gått veldig ned, for så å stoppe opp) Jeg er dessverre kvalm enda. (Men spyr bare på morgenen, ikke utover dagen) Har litt rester igjen, men ikke mye, men de vurderer en utskraping i morgen. Fordi jeg fortsatt er dårlig...selv om det er mye mindre enn de pleier å ta utskraping på. Synes det høres litt rart ut. Noen med erfaringer med sakte synkende hcg? Jeg har gått ned seks kilo de siste tre ukene og ser ut som et vrak. Men det verste av alt: jeg angrer så vanvittig på det jeg gjorde. Men det er selvsagt fordi jeg ikke spyr 100 ganger om dagen eller brekker meg bare jeg beveger hodet. Plutselig fungerer hjernen igjen. Og da kan jeg ta alt innover meg. Det er dødsvondt. Jeg var utrolig glad for alle som skrev til meg da det sto på. Håper noen som kanskje har hatt hypermesis og forstår det helvete jeg hadde kan si noen trøstende ord. Er også utrolig lei meg for at jeg aldri kan få flere barn. Men kjenner jeg er enda mer rørt og ydmyk over å ha de barna jeg faktisk har.

 

Anonymous poster hash: 1fd7e...e28

[Ladybird2014]

Føler med deg! Høres grusomt ut å ha det sånn, håper du finner noen å snakke med♡

[boblulf]

Har tenkt på deg. Så glad for at du føler deg betre. Ønsker deg alt godt!

[Anonym bruker]

Pust inn og ut. Dette går bra. Du har hatt og har et helvete. Hadde også hypermesis i mitt første og også siste svangerskap (du skjønner tegninga, blir ikke flere svangerskap på meg heller ene og alene pga det helvete det var fra ende til annen), selvom jeg selvsagt veldig gjerne skulle lagd søsken) jeg forstår godt at du sliter både i forhold til valget du tok, men også i forhold til det du opplever rent fysisk nå, men husk på at det blir bedre. Dette klarer du!

 

Anonymous poster hash: 0717b...8dc

[Anonym bruker]

Stor klem til deg! Jeg følger deg for jeg driver og psyker meg opp til ny graviditet etter to hyperemesis svangerskap. Var ikke på langt nær så dårlig som deg, men var likevel på randen til suicidal. Gikk hardt på psyken. Når jeg leser det du skriver så lurer jeg på om jeg er gal som vil ha et barn til, men jeg er dårlig på å huske det som var fælt og husker bare det fine...

 

Du må ikke la tankene dine lure deg til å tro at du ikke tok riktig valg, for det gjorde du! Slik jeg så det så hadde du vel egentlig ikke noe valg, det kunne jo ikke fortsette sånn. Håper jeg slipper å havne i dine sko, jeg skjønner hvordan du har det! Fokuser på de barna du mot "alle odds" har greid å få!

 

Anonymous poster hash: 47580...e0c

[Anonym bruker]

Selvsagt husker jeg deg! Det er ikke vanskelig aa forstaa at dette er vondt og vanskelig, men jeg har dessverre ingen erfaring med det og ingen gode raad aa gi.

 

This Too Shall Pass.

 

 

Varm klem,

Anonymous poster hash: a73f4...94a

[Anonym bruker]

Slik du hadde det, HI, det hadde du nok ikke holdt ut et helt svangerskap - ikke en gang bare noen få måneder. Det ville mest trolig ikke vært medisinsk forsvarlig, du kunne risikert ditt eget liv.

Så jeg tror du gjorde det riktige, selv så vondt valget må ha vært og er for deg.

 

Forferdelig at du må slite så lenge etterpå også. Jeg håper du blir raskt bra når du får den utskrapningen.

 

Og du - det at du angrer nå når du ikke lenger er så dårlig som du var, det er helt naturlig. Men husk da tilbake til hvordan du faktisk hadde det - det var ikke holdbart, og det var det du måtte ta et valg ut fra. Så ikke bebreide deg selv for noe!

 

Håper du får det bedre snart slik at du kan være mer aktiv sammen med de barna du har.

 

Klem ♡

Anonymous poster hash: cedb1...76d

[Anonym bruker]

De fleste sykehus har sosialarbeider(e) som er flinke på sorg og smerte. Du kan ta kontakt enten der eller på familievernkontoret for å få noen å snakke med ang. det du går, og har gått, igjennom.

 

Klem!

 

Anonymous poster hash: 9fc01...4a0

[Anonym bruker]

Klem ❤️ Og lykke til videre!!

 

Anonymous poster hash: bc0ca...1d9

[Gjest UndrendeUllteppe]

 

Tråden er ryddet for krenkende kommentar, samt sitering av dette. Vis respekt for hverandre.

 

UndrendeUllteppe

Brukermoderator

 

[geitemarken]

Jeg husker deg godt og har full forståelse for ditt valg. Ikke vær hard mot deg selv. Be om å få prate med sosionom ved sykehuset. De er gode å prate med om sorg og vanskelige ting.

 

Masse god bedring. Husk å kose deg masse med barna.

[Anonym bruker]

Jeg har ei venninne som måtte gjøre det samme for noen år tilbake. Det gikk bare ikke.

Husker hun også var dårlig etter aborten, men tror ikke det var så lenge :-)

 

 

Anonymous poster hash: 70983...dab

[*Miss Marple*]

Har tenkt på deg og er glad du føler deg bedre nå, til tross for litt grums igjen. Snart er alt over.

 

Og du må prøve å ikke la samvittigheten lure deg. Du VAR virkelig SÅ dårlig, og du gjorde absolutt det rette. Både for deg og de barna du alt har.

 

Ønsker deg alt det beste i fremtiden.

[Gjest lillehi]

Vil bare ønske deg god bedring og lykke til❤ klem💕

[Anonym bruker]

Har tenkt mye på deg, HI.

Jeg håper du får et godt liv til tross for aborten.

Jeg kan knapt forstille meg hvor grusomt du hadde det når du lå på sykehuset.

Varm klem.

 

Anonymous poster hash: b29aa...d82

[Gjest Kira]

Tråden er nok en gang ryddet for krenkende kommentarer.

 

Kira

Brukermoderator

[Anonym bruker]

Har ikke lest dine tidligere innlegg, men dette var da veldig trist.

Er bekymret for din psykiske helse framover, så søk gjerne trøst i Fadervår.

Tilgi oss, slik vi også tilgir dem som har syndet mot oss.

 

Tror du dette fullt og fast, vil det være slik at du er tilgitt.

Ikke tvil på at Guds nåde er tilstrekkelig.

Anonymous poster hash: 3cb4c...015

[Anonym bruker]

Hei.. jeg var en av de som støttet deg. Har ikke forandret mening heller.

jeg er 9mnd på vei og med mine "plager" som ikke er plager i forhold til hva du har vært igjennom sa jeg til mannen min i stad at jeg hadde tatt abort fort som fy om jeg hadde hatt/fått eller får hyperemesis noen gang.

fytti grisen å jæv... det må være..

Har slitt veldig selv i sv.skapet men har ikke hatt hyperemesis så jeg skjønner deg veldig godt!!

Du skal jo leve du også.

Du skal også ha det bra og ha et godt liv.

Det er ingen som tenker på mora så jeg skjønner at du kan føle at du angrer selv om du sikkert blir godt tatt vare på nå av sykehuset.

men tenk.. om noen uker er du deg selv igjen. Både fysisk og psykisk..

tenk på deg selv og ta vare på livet ditt og barna du har fra før.

Aksepter skjebnen din.. lev videre.

 

Anonymous poster hash: fa6b6...726

[PrinsesseHengepupp]

Kjære vene. Fikk med meg noen av kommentarene som ble sletta. At folk FAN ikke kan holde seg for god til å hetse de som allerede ligger nede for telling??? Skam dere!!!

 

Jeg svarte deg sist, og jeg svarer deg nå: du har gjort et klokt og rett valg for deg og dine. Fryktelig trist/dumt/vondt at du er blitt plaget i ettertid, men jeg håper og tror det vil rette seg raskt, du blir jo ivaretatt på sykehuset. Og jeg håper du klarer å komme deg litt ovenpå snart, og se at det var rett og best slik ting var. Du er sterk! 

 

<3 

[Anonym bruker]

Takk for alle tilbakemeldinger. Jeg svarte litt på noen av de slemme kommentarene, men svareren ble også slettet da moderator ryddet :-) jeg tar meg ikke nær av kommentarene i det hele tatt. Så det går fint. Dere andre er jo så søte :-) Jeg er ikke psykisk ustabil, og kommer ikke til å be fader vår om tilgivelse heller (du som forslo det). :-) Jeg føler meg tatt på senga over at jeg kan føle sorg og anger, og ikke bare  lettelse. Men det er nok fordi at hjernen glemmer fort, og fordi man tross alt har vært igjennom noe svært traumatisk. Og når man plutselig blir mye friskere, så tenker man sikkert automatisk at man "burde holdt ut". Man tenker ikke klart når man er så syk som jeg var. Man bare prøver å overleve. Men jeg vet jo innerst inne at jeg ikke hadde klart å holde ut. Jeg husker hvor ille det var. Aldri i livet om jeg hadde klart det. Men veldig kjipt å måtte slite med masse shit i etterkant i tillegg - nok et eksempel på at abort ikke er en lettvint løsning - og at det er en prosess man skal igiennom. Også følelsemessig. Hilsen HI.

Anonymous poster hash: 1fd7e...e28

[Anonym bruker]

 

Takk for alle tilbakemeldinger. Jeg svarte litt på noen av de slemme kommentarene, men svareren ble også slettet da moderator ryddet :-) jeg tar meg ikke nær av kommentarene i det hele tatt. Så det går fint. Dere andre er jo så søte :-) Jeg er ikke psykisk ustabil, og kommer ikke til å be fader vår om tilgivelse heller (du som forslo det). :-) Jeg føler meg tatt på senga over at jeg kan føle sorg og anger, og ikke bare  lettelse. Men det er nok fordi at hjernen glemmer fort, og fordi man tross alt har vært igjennom noe svært traumatisk. Og når man plutselig blir mye friskere, så tenker man sikkert automatisk at man "burde holdt ut". Man tenker ikke klart når man er så syk som jeg var. Man bare prøver å overleve. Men jeg vet jo innerst inne at jeg ikke hadde klart å holde ut. Jeg husker hvor ille det var. Aldri i livet om jeg hadde klart det. Men veldig kjipt å måtte slite med masse shit i etterkant i tillegg - nok et eksempel på at abort ikke er en lettvint løsning - og at det er en prosess man skal igiennom. Også følelsemessig. Hilsen HI.

 

Anonymous poster hash: 1fd7e...e28

 

 

Det er jo ikke så rart om du føler på sorg og anger - selv om du vet at du gjorde det riktige og at det ikke var noe annet forsvarlig valg for deg. Den ene følelsen utelukker ikke nødvendigvis den andre.

 

Virker som om du står støtt i dette tross alt, all ære til deg for det!

 

Ta godt vare på deg selv og gled deg til du blir helt frisk igjen

 

Klem

 

Anonymous poster hash: cedb1...76d

[Anonym bruker]

Synes du tok et rart valgt.. Jeg trodde man gjorde ALT for sitt barn, man går gjennom vann og ild etc etc.. Du orket ikke tanken på 9 mnd med kvalme for DITT barn engang..? 👼

 

Anonymous poster hash: 55bf4...48b

[Nodisc]

Synes du tok et rart valgt.. Jeg trodde man gjorde ALT for sitt barn, man går gjennom vann og ild etc etc.. Du orket ikke tanken på 9 mnd med kvalme for DITT barn engang..? 👼

 

Anonymous poster hash: 55bf4...48b

Ååh så lyst jeg har til å ta tak i deg og riste litt vett inn i hodet ditt

[Sint naken biltyv]

 

Takk for alle tilbakemeldinger. Jeg svarte litt på noen av de slemme kommentarene, men svareren ble også slettet da moderator ryddet :-) jeg tar meg ikke nær av kommentarene i det hele tatt. Så det går fint. Dere andre er jo så søte :-) Jeg er ikke psykisk ustabil, og kommer ikke til å be fader vår om tilgivelse heller (du som forslo det). :-) Jeg føler meg tatt på senga over at jeg kan føle sorg og anger, og ikke bare lettelse. Men det er nok fordi at hjernen glemmer fort, og fordi man tross alt har vært igjennom noe svært traumatisk. Og når man plutselig blir mye friskere, så tenker man sikkert automatisk at man "burde holdt ut". Man tenker ikke klart når man er så syk som jeg var. Man bare prøver å overleve. Men jeg vet jo innerst inne at jeg ikke hadde klart å holde ut. Jeg husker hvor ille det var. Aldri i livet om jeg hadde klart det. Men veldig kjipt å måtte slite med masse shit i etterkant i tillegg - nok et eksempel på at abort ikke er en lettvint løsning - og at det er en prosess man skal igiennom. Også følelsemessig. Hilsen HI.

 

Anonymous poster hash: 1fd7e...e28

Jeg rapporterte det og det gjorde nok andre også. Abort er tøft men jeg slenger meg på de andre. Det var rett valg for deg og etterhvert vil du klare å legge det bak deg det er jeg sikker på. Lykke til og en god klem😊

[Sint naken biltyv]

Synes du tok et rart valgt.. Jeg trodde man gjorde ALT for sitt barn, man går gjennom vann og ild etc etc.. Du orket ikke tanken på 9 mnd med kvalme for DITT barn engang..? 👼

 

Anonymous poster hash: 55bf4...48b

Man kan se det på mange måter. Jeg ser på det valget hun tok som at hun tok ansvar for de barna hun allerede har. Ville ikke du gjort alt du hadde for de barna du allerede har?!