Vennegrupper på skolen

[Anonym bruker]

Er det normalen nå at ungene absolutt skal være med i disse vennegruppene gjennom skolen? I to år har vi slitt oss gjennom dette styret med gruppene, og flertallet går på enda en runde i 3. klasse. 
Jeg må ta fri fra jobb for å få det gjennomført, jeg synes i grunnen alt som har med disse gruppene å gjøre er noe herk! Samtidig er vi fanget i dette, for om vi ikke ønsker å delta, så vil jentungen bli ekskludert fra denne delen av klassetilhørigheten. 
Det er ikke alle som greier å arrangere, noen pga økonomi (det koster jo ikke noe i utgangspunktet, men det må jo serveres mat for eks), andre pga sykdom osv. Disse ungene deltar lite i disse gruppene. De som heier fram denne ideen er mødre med deltidsjobb, og de er i flertall. 

 

skolen mener at dette er noe vi "MÅ" være med på og som vi må følge opp og prioritere. Men med hvilken tid? Jeg jobber, er normalt hjemme tidligst klokka 17, det samme er min mann. Gruppene må gjennomføres etter SFO/skole eller i helgene. Jeg forsøkte noen helger, men det var alltid noen som skulle noe annet - og det er viktig at det passer for alle. 

I tillegg til gruppene kommer alle bursdagene osv osv. 

 

Er det bare jeg som er negativ og lei, eller er dette så forbanna viktig (og host gjerne opp forskning el.l.) at klassemiljøet står og faller på vennegrupper?

Anonymous poster hash: 385a2...683

[Anonym bruker]

Dette har jeg aldri hørt om før og jeg har hatt barn i skolen i 8 år.

Anonymous poster hash: 4bcfa...872

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres koselig ut, men jeg har ett barn, deltidsjobb og god tid. Kan ikke de som har tid arrangere da? Er det et krav om at man må være med å arrangere for å få delta?

Anonymous poster hash: cbab8...35e

[Anonym bruker]

Nei, heldigvis ikke! Jeg jobber 100% og har fire skolebarn og hadde ikke hatt tid/overskudd til dette. Barna er sosiale og aktive uten vennegrupper, heldigvis, så det er ikke noe nødvendig heller. Jeg tror jeg ville tatt det opp på nytt og forklart mer tydelig hvorfor det er vanskelig å få til.

Anonymous poster hash: 9fb11...45d

[Anonym bruker]

Joda, men fortsatt kommer det jo et press på de som ikke kan delta på samme måte. Ikke minst er det et press på ungen fra klassekameratene! Dessuten får man tildelt tid for arrangement om man vil eller ikke. Vi har tre unger, full jobb + +. Poenget er at det er avstemning om saken, vi som ikke vil taper - og de som jobber deltid og har god tid, de stemmer ja uten å se at dette kanskje ødelegger for andre barn i klassen. 

 

Jaja... de må vel slutte med dette før eller senere. 

Anonymous poster hash: 385a2...683

[Anonym bruker]

 

Nei, heldigvis ikke! Jeg jobber 100% og har fire skolebarn og hadde ikke hatt tid/overskudd til dette. Barna er sosiale og aktive uten vennegrupper, heldigvis, så det er ikke noe nødvendig heller. Jeg tror jeg ville tatt det opp på nytt og forklart mer tydelig hvorfor det er vanskelig å få til.

 

Anonymous poster hash: 9fb11...45d

 

Nytter ikke, jeg har forsøkt... Her er det egentlig bare å resignere. Ungene våre er sosiale og huset er åpent for besøk, men faste arrangement blir jo et problem.

 

Anonymous poster hash: 385a2...683

[Anonym bruker]

Befriende å høre at noen er enig med meg, men du kommer nok til å få pes:)

Jeg synes vennegrupper er supert i 1. og kanskje 2. trinn, men då har de utspilt sin rolle. Da har barna allerede tilbrakt uendelig mange timer sammen. Vet ikke hvordan det er på andre skoler, men her setter læreren sammen barn som normalt ikke leker sammen. Har de ikke funnet hverandre på to år er det vel en grunn til det. Akkurat som hos voksne har barn ulik kjemi med hverandre. Så lenge de oppfører seg høflig og greit mot hverandre må det være i orden.

 

Her stiller både min mann og jeg opp som trenere og lagleder i idretten. I tillegg hender det at vi arrangerer noe for alle guttene i klassen. Det synes jeg er veldig hyggelig, men et viktig aspekt er at det er frivillig.

 

På første foreldremøte i fjerdetrinn for eldstemann her ble det opphetet debatt om vennegruppene. En alenemor til tre barn, som også er klassekontakt og lagleder for fotballen, ble så godt dom sablet ned da hun ønsket å avvikle vennegruppeorrdningen. Et par mødre var skikkelig ufine mot henne, og ga henne omtrent skylden for at det fantes mobbing på trinnet. Hun måtte da kunne stille opp for barnet sitt én gang i året(!). Jeg ble så paff at jeg ikke klarte å si noe. Angrer fortsatt på at jeg ikke forsvarte henne.

 

Anonymous poster hash: 77f85...bf7

[Anonym bruker]

Hva er problemet med å ha 4-5 klassekompiser hjemme en ettermiddag?

Hos oss er det 1,5 timer. De leker, spiller spill og vi serverer varme hatting rundstykker med pålegg til! Pleier kutte opp litt frukt osv i tillegg.

 

Ingen hokuspokus.

 

Hvorfor må du ta fri fra jobb? Har aldri ungene dine venner på besøk på kveldstid?

 

Det er en gang i året du skal ha denne gruppen på besøk.

 

Anonymous poster hash: 588cd...f73

[klg,2 boys now:)]

Jeg synes dette er en uting.

Her er de som står i tetten for og få dette gjort er de som har stor nye hus.så de må få vise frem hvor fint de har det.

Vi pusser opp og frister lite og ha de her for at de skal se at vi ikke har alt nytt.

Det og ha ungene er null problem,men her skal foreldrene også bes inn og gjerne med søsken.var 18-19 stk på det meste.

De fleste foreldrene kjenner også hverandre fra før og da blir en sittende utenfor,mens de skravler avgårde.jeg er ikke typen som presser meg inn i en samtale i mellom 5-6 voksne som har kjent hverandre i mange år

[Anonym bruker]

Jeg ga beskjed at jeg ikke gadd mere og da var det flere som hengte seg på den

 

Det er store vennegrupper, foreldrene til de i gruppa og søsken. Etter 2.klasse satte jeg strek. Ungene har aktiviteter, jeg jobber 100%, det er flust av unger i gata og de må gjerne være inne her, null problem. Men å stelle istand og varte opp en hel gjeng + familien deres flere ganger i året orker jeg ikke.

 

Anonymous poster hash: e7648...6a8

[Anonym bruker]

Vi hadde det i 1 klasse og takker høyere makter for at vi kuttet det ut etter det. Ble jo hauset opp som det var barneselskap . Måtte servere kaker, brus osv ( det ble gjort av alle gruppene. De ble aktivisert med selskapsleker i tillegg. Herrefred, for noe tull !

 

Nå leker ungene med dem de vil, jeg hater å få slike ting tredd nedover ørene.

 

Anonymous poster hash: c9aa6...823

[Anonym bruker]

Heldigvis har ikke sønnen min slike grupper(går nå i 2.klassen),men jeg har hørt om det. Jeg hadde det da jeg gikk på skolen på 80-tallet,vi var fem som møttes,og jeg syntes det var ok fordi jeg var forelska i den ene gutten...

men vi kom ikke tettere som gruppe for det,det var jo bare disse dagene og så ingenting på skolen.

 

Jeg fatter ikke hvorfor man skal ha slike grupper,man har da nok med andre venner av barna,søsken av barna,aktiviteter på ettermiddagene og andre ting man vil prioritere.

da skulle de heller jobbe mye mer med det sosiale på skolen,bytte rundt på gruppene osv istedet for å plage foreldre til å faktisk ta fri på jobben for å gjøre slike ting...

 

Hva er grunne til at det i det hele tatt startet da?

Anonymous poster hash: 57a78...411

[Anonym bruker]

Hva er problemet med å ha 4-5 klassekompiser hjemme en ettermiddag?

Hos oss er det 1,5 timer. De leker, spiller spill og vi serverer varme hatting rundstykker med pålegg til! Pleier kutte opp litt frukt osv i tillegg.

 

Ingen hokuspokus.

 

Hvorfor må du ta fri fra jobb? Har aldri ungene dine venner på besøk på kveldstid?

 

Det er en gang i året du skal ha denne gruppen på besøk.

 

Anonymous poster hash: 588cd...f73

Jeg skjønner hva du mener. Men her har vi fem barn. Det er langt mellom ettermiddager/helgedager uten aktiviteter eller opplegg. Kanskje tilsammen 4-5 i året. Disse dagene vil vi gjerne tilbringe med venner vi velger selv, besteforeldre eller helt alene bare vi syv.

 

Anonymous poster hash: 77f85...bf7

[skyblue]

Jeg syns det er kjekt og spennende å treffe andre unger, som barna vanligvis ikke leker med. Det hjelper også på klassemiljøet.

Ikke stress heller, 1,5 time. Litt aktiviteter og lett kveldsmat.

De som ikke vil ha det hjemme hos seg, trenger ikke ha det.

Alle mine har vært med. Og jeg liker det.

[Anonym bruker]

Vi har vennegrupper.

 

Fire barn som ikke kjenner hverandre fra tidligere settes sammen ( førsteklasse) Alle i gruppen skal besøke hverandre en gang før gruppene endres. Et barn besøker per gang.

 

Dette er topp for å sikre at ingen blir gående uten å bli invitert med hjem, og for å legge tilrette for vennskap som kanskje ikke ville ha vært så aktuelle om de bare traff hverandre på skolen..

 

Anonymous poster hash: fcf13...294

[MammantilNurket]

Konseptet med vennegrupper kommer, såvidt jeg vet, fra Sverige og er et tiltak som skal fremme inkludering og bedre det psykososiale klassemiljøet. Gruppene deles inn på tvers av allerede etablerte konstellasjoner i klassen. Tanken er at det er "vanskeligere" å mobbe noen du har vært hjemme hos enn noen du ikke har vært hjemme hos

Jeg kan imidlertid vanskelig se for meg at vennegrupper er avgjørende for klassens gruppedynamikk.

Dere trenger ikke legge listen så høyt når det gjelder organisering av aktiviteter etc. med f.eks. frilek ute eller brettspill innendørs holder lenge, men jeg skjønner at tid er et problem for mange.

Jeg er i prinsippet veldig for vennegrupper, men jeg kan se for meg at noen synes det er litt styrete.

Hi: dersom dere ikke har anledning til å ha vennegruppe hjemme hos dere må da det være OK? Det er vel uansett ikke riktig at barnet deres skal "ekskluderes"? Da mister jo hele greia sin hensikt.

Endret 31. august 2014 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Ene barnet har hatt det, og i fjor sa vi ifra at vi ikke skulle være med lengre. Ungen syns ikke det var så gøy og hun huffet seg hver gang det var gruppe. For med fritidsaktiviteter, nabobarn, venner og familie så forsvinner dagene og noen timer innimellom uten planer er det ikke mange av. Og droppe fritidsaktivitetene er ikke noe gøy, for her må de droppe alt annet når det er vennegrupper.

Her hadde de vennegruppe annenhver uke hele året og det skulle være fra skolen var ferdig til klokka seks. Så det betyr da at vi måtte ta fri for å være hjemme med de, noe som ikke er greit når det blir ofte. Hadde det vært en gang så hadde det vært greit.

 

Jeg fikk mye pepper på det foreldremøte, men læreren forsto og han ba elevene skrive seg opp på en liste over hvem som ønsket å bli med. Det var nesten halvparten av elevene som ville bli med. Det morsomme var jo at de foreldrene som mente det var så bra, og så viktig, var de elevene som ikke ville være med.

 

Anonymous poster hash: 4e71a...cf5

[Jippipippi]

Jeg forstår ikke problemet! Her er det snakk om to timer fra 17-19. De fleste er vel hjemme til 17? SFO stenger 16.30 hos oss... Jeg serverte ingenting annet enn en is til hver. Jeg satt guttene i gang med lek, deretter lekte de fint selv. Hvorfor familien skal være med forstår jeg heller ikke! Det er jo de i klassen som skal bli bedre kjent.

 

Når det er sagt, er det å skape gode menneskelige relasjoner noe av det viktigste vi kan lære ungene. De kan være så flinke de bare vil på skolen, uten sosial kompetanse kommer man ikke langt. Jeg synes dette er viktig! En starter ikke opp med lekegruppene uten at lærerne synes det er viktig. Elevene skal gå i klasse sammen i mange år, da blir det litt tamt å skylde på tidsklemmen! Den har de fleste av oss! Hilsen trebarnsmor!

[Anonym bruker]

Konseptet med vennegrupper kommer, såvidt jeg vet, fra Sverige og er et tiltak som skal fremme inkludering og bedre det psykososiale klassemiljøet. Gruppene deles inn på tvers av allerede etablerte konstellasjoner i klassen. Tanken er at det er "vanskeligere" å mobbe noen du har vært hjemme hos enn noen du ikke har vært hjemme hos

Jeg kan imidlertid vanskelig se for meg at vennegrupper er avgjørende for klassens gruppedynamikk.

Dere trenger ikke legge listen så høyt når det gjelder organisering av aktiviteter etc. med f.eks. frilek ute eller brettspill innendørs holder lenge, men jeg skjønner at tid er et problem for mange.

Jeg er i prinsippet veldig for vennegrupper, men jeg kan se for meg at noen synes det er litt styrete.

Hi: dersom dere ikke har anledning til å ha vennegruppe hjemme hos dere må da det være OK? Det er vel uansett ikke riktig at barnet deres skal "ekskluderes"? Da mister jo hele greia sin hensikt.

Her er det snakk om at de som ikke vil være med kan be om å slippe. Det er foreløpig kun vi som sliter med å få dette til å gå i hop, så joda, det vil gå utover mitt barn. Men her vi bor er det sånn at de fleste mødrene er enten hjemmeværende eller deltidsarbeidende, så jeg møter svært liten forståelse for det. Om vi forenkler arrangementet som noen foreslår, så vil det også gå utover mitt barn. Det er forventninger om mat og aktiviteter. 

Det som er litt morsomt med disse gruppene er at ungene deler seg internt i gruppa. Så jeg vet da søren om det nytter ;-)

 

Anonymous poster hash: 385a2...683

[Mamma_til_2]

Liker ikke det vennegruppe, det er mas fra ende til annen.

[Iiiiik]

Jeg skjønner at det kan føles som om du blir tvunget, for det er jo det du gjør. Det er sjelden positivt...

 

Alle mine tre har hatt, de to eldste også i tredje klasse. Den yngste har ikke kommet så langt ennå. Her legges det stor vekt på at vennegruppe ikke skal være et slags bursdagsselskap og at man ikke skal aktivisere dem veldig mye. Det legges opp til at foreldrene kommer på kaffe mot slutten, jeg synes det er hyggelig å bli kjent med flest mulig foreldre. Med fem barn i gruppa, får man jo da delt en kopp kaffe med de samme fem ganger i løpet av et år. Nå når datteren min er tenåring er jeg glad for det - gutteforeldrene ville jeg nok ellers kjent dårligere.

 

Vi bor heldigvis slik til at barna kan gå fra SFO selv. Da har jeg timet det sånn at de er hjemme samtidig med med og gjør lekser (det er nemlig forventet) mens jeg lager en kjapp middag av typen pølser med brød, fiskepinner eller pasta. Etter det leker de en stund og så kommer foreldrene. Jeg opplever det ikke som stress.

 

Jeg ville altså heller tatt en diskusjon på hvor mye det skal gjøres ut av det enn en enten-eller diskusjon på om man skal ha gruppene eller ikke. Jeg tror det er verdifullt, men er usikker på om effekten er evaluert noen gang.

[Anonym bruker]

Det største problemet med vennegrupper her er at det er håpløst å finne tider som passer for alle. Selv om hvert barn har bare en aktivitet blir det gjerne ikke ukedager igjen. Fredag - søndag er bare å glemme, da er halvparten bortreist.

Anonymous poster hash: eabe6...2f1

[Iiiiik]

 

Det største problemet med vennegrupper her er at det er håpløst å finne tider som passer for alle. Selv om hvert barn har bare en aktivitet blir det gjerne ikke ukedager igjen. Fredag - søndag er bare å glemme, da er halvparten bortreist.

 

Anonymous poster hash: eabe6...2f1

 

Hos oss ble det i fjor løst ved at læreren satte opp forslag til datoer, fordelt på fire ukedager. De ønsket at flest mulig forholdt seg til den datoen, da skulle alle i klassen på vennegruppe samme dag og de kunne snakke om det i samling dagen etter. Vi fikk fordelt en tirsdag, andre en onsdag osv. Det vil alltid være noen det ikke passer for, men da må man jo bare selv bestemme om man vil droppe aktiviteten eller vennegruppa. Det førte jo også til at de faktisk ble gjennomført, i midterste sin klasse var det et problem at hele rekka ble forskjøvet fordi noen strevde så mye med å finne en dag som passet for alle.

[Anonym bruker]

Uting. Min sønn er på skolen fra 08.00 til 16.30, når han kommer hjem har han faktisk ikke lyst til å ha besøk, han ønsker å lese og leke i fred de få timene som er igjen før leggetid. Han sier det selv, han ser vennene på skolen og det er nok.

 

Det er ikke noe tull engang, det virker som om dagens barn absolutt ikke skal ha noe som helst egen tid, de skal sosialiseres halvt i hjel.

 

Skjønner tankegangen, men da må det i så fall gjøres på en måte som respekterer at noen har behov for mer egen tid enn andre, at noen barn har et eget liv utenfor skolen (ikke for ofte, ikke for lenge hver gang, og ikke over altfor mange år), og det må ikke blåses opp til den store konkurransen mellom foreldrene.

 

Anonymous poster hash: 106d2...13d

[Anonym bruker]

Oj, her var dte mye negativitet. Man har jo vennegrupper av en GRUNN, nemlig å sørge for at alle barna blir bedre kjent med jhverandre. Dette er en super må å forebygge mobbing og utenstenging på. Og det er da overhodet ikke noe ekstra stress elle rutgifter med dette??

 

Hvorfor må man ta seg fri fra jobb? Kan ikke barna komme etter sfo, slik ditt eget barn trolig gjør til vanlig?

Det blir jo som en vanlig hverdag, bare at du har 3 ekstra barn der.

 

Jeg syns vennegrupper er et supert tiltak!

Og til de som synes dette er stress: LITT ubekvemhet syns jeg forresten vi voksne må kunne tåle for å sørge for at alle barn kjenner noen og har noen å leke med.

Anonymous poster hash: d5946...b68