Sint samboer

[Anonym bruker]

Vi har en gutt på snart 2 år, og har de siste ukene hatt endel styr ved legging. Jeg hater å høre at han gråter, mens samboeren min mener at vi skal la han gråte litt lengre for hver gang. Vi har hatt en slags skrikekur før, der vi gikk inn etter 1, 3 og 5 minutter, og det har fungert, selv om det har vært helt grusomt...

 

Nå i kveld var lille ganske overtrøtt og gråt mye! Jeg mener da at en av oss skal gå inn litt oftere, så han ikke rekker å ase seg opp og det blir lettere å roe han. Samboer mener ikke det, og vi begynte å krangle og det endte med at han dro avgårde... Det skal sies at vi har diskutert dette maaange ganger før..

 

Whay now? Er det noen som har gode forslag til hvordan vi skal finne en god løsning på leggingen, evt en middelvei? Og hvilke argumenter kan jeg bruke? Jeg er, som dere skjønner, opptatt av at lille skal føle seg trygg og ikke fan av skrikekurer..

 

Anonymous poster hash: 429dd...960

[Gjest]

Kan ikke en av dere legge dere på madrass ved siden av sengen til 2 åringen da? Eller bare sitte inne på rommet til han sovner

[Anonym bruker]

Vi ligger sammen med barna til de sovner vi. De som påstår det tar hundre år og man må fortsette med det i hundre år også lyver! Fra skolestart sovner de fint selv. Minsten på 4 år bruker ca 10 min, så sover han. Helt ok å bruke 10 min på en hyggelig avslutning!

 

Anonymous poster hash: ab5e0...dd1

[Anonym bruker]

Har prøvd å foreslå det, men han mener at lille da blir "bortskjemt" og får viljen sin.. Prøver å si at han bare er et barn, men det nytter ikke.

Takk for godt forslag uansett

 

Anonymous poster hash: 429dd...960

[Anonym bruker]

Vi ligger sammen med barna til de sovner vi. De som påstår det tar hundre år og man må fortsette med det i hundre år også lyver! Fra skolestart sovner de fint selv. Minsten på 4 år bruker ca 10 min, så sover han. Helt ok å bruke 10 min på en hyggelig avslutning! Anonymous poster hash: ab5e0...dd1

Kan du komme hit og si det til samboeren min også? Jeg tenker at de er jo små bare en gang, og det er jo for en periode..

 

Anonymous poster hash: 429dd...960

[Gjest]

Noen ganger har jeg faktisk lagt minsten i sengen våres og jeg har lagt meg ved siden av. Har tatt max 5 min så sovner han. Og slik har jeg gjort med de tre andre. De ble ikke bortskjemte av dette

[Anonym bruker]

Tryggheten ved å sovne er viktig for barn

 

Han trenger dere der Det er UMULIG for et barn å bli bortskjemt med nærhet og kjærlighet. Det kan du fortelle samboeren din med en gang. Han er et lite barn, helt ny i verden. Han klarer ikke å forstå det hele enda..

Gi ham tryggheten han fortjener og trenger!

Les en hyggelig bok, syng noen sanger.. Gjør nattastunden til noe hyggelig. Og så sier dere godnatt.

Hvis han får panikk, så går du inn igjen  

 

Trygghet er VIKTIG! 

Samboeren din er dum

Anonymous poster hash: 0a548...cc8

[<3Barn&Engler<3]

Skrikekur er ikke ok etter min mening. Slet en del med ungene her, unger som ikke klarte å sovne, vekket hverandre, gråt osv.. Kom frem til beste løsningen: Følger de til sengs, brer over dyne, natta kos/nuss på kinnet, så lese en bok for de. Er de våkene etter det, så finner vi frem egen bok, og leser mens vi venter på at de er rolige nok (altså slapper godt av, gjerne ligger å glipper med øynene) sier rolig natta og går ut av rommet. De få gangene de tar til gråt når vi går ut, har vi gått inn igjen med det samme og roet ned, før vi prøver å gå ut igjen, da pleier det å gå greit, de vet vi kommer så fort de trenger oss.

[Anonym bruker]

Noen ganger har jeg faktisk lagt minsten i sengen våres og jeg har lagt meg ved siden av. Har tatt max 5 min så sovner han. Og slik har jeg gjort med de tre andre. De ble ikke bortskjemte av dette

Nei, det mener jeg også.. Du må gjerne komme og fortelle det til han jeg bor med

 

Anonymous poster hash: 429dd...960

[Anonym bruker]

 

Vi ligger sammen med barna til de sovner vi. De som påstår det tar hundre år og man må fortsette med det i hundre år også lyver! Fra skolestart sovner de fint selv. Minsten på 4 år bruker ca 10 min, så sover han. Helt ok å bruke 10 min på en hyggelig avslutning! Anonymous poster hash: ab5e0...dd1

Kan du komme hit og si det til samboeren min også? Jeg tenker at de er jo små bare en gang, og det er jo for en periode..Anonymous poster hash: 429dd...960

Vel..., hadde jeg vært deg hadde jeg bedt min samboer finne på noe annet om kvelden mens jeg tok leggingen. Hvis han fremdeles blandet seg hadde jeg bedt han flytte...

 

Anonymous poster hash: ab5e0...dd1

[Anonym bruker]

Her fungerte det ikke med å ligge med henne til hun sovnet. Hun trodde vi skulle leke og herje da. Tok "tusen" år før hun sovnet på det viset, uansett hvor rolig jeg var.

Det som derimot fungerte var lydbok. Da sovnet hun nesten tvert.

Anonymous poster hash: 27542...4bc

[Anonym bruker]

Herrefred, han er bare liten EN gang, det går fort at han blir stor og sovner selv. Det jeg gjorde med sønnen min var:

fra 0-1 år, holdt han i armene og sang til han sovnet.

Fra 1-2 år holdt han i armene litt mens jeg sang og så la han i sengen, fortsatte å sang til han sovnet.

fra 2-3 år la han i sengen, satt ved siden av sengen og strøk han på kinnet og sang sang helt til han nesten sovnet og så gikk jeg ut, på den måten var han for trøtt til å begynne å gråte fordi jeg gikk, så han sovnet da av seg selv.

fra 3-4 år, fortsatte med dette et år til.

fra 4-5 år, sa klart ifra at jeg forteller en historie og synger 3 sanger og kyss og klem og så gikk jeg ut. Det gikk som smurt! Anbefaler dette sterkt, det funket for meg! og Lille gutten min gråt aldri og var trygg og fikk en god avslutning på kvelden, vet du at barn kan få hjerneskade av å gråte seg så hardt i søvn? Lykke til! : )

Anonymous poster hash: 87121...f47

[Anonym bruker]

Herrefred, han er bare liten EN gang, det går fort at han blir stor og sovner selv. Det jeg gjorde med sønnen min var:fra 0-1 år, holdt han i armene og sang til han sovnet.Fra 1-2 år holdt han i armene litt mens jeg sang og så la han i sengen, fortsatte å sang til han sovnet.fra 2-3 år la han i sengen, satt ved siden av sengen og strøk han på kinnet og sang sang helt til han nesten sovnet og så gikk jeg ut, på den måten var han for trøtt til å begynne å gråte fordi jeg gikk, så han sovnet da av seg selv.fra 3-4 år, fortsatte med dette et år til.fra 4-5 år, sa klart ifra at jeg forteller en historie og synger 3 sanger og kyss og klem og så gikk jeg ut. Det gikk som smurt! Anbefaler dette sterkt, det funket for meg! og Lille gutten min gråt aldri og var trygg og fikk en god avslutning på kvelden, vet du at barn kan få hjerneskade av å gråte seg så hardt i søvn? Lykke til! : ) Anonymous poster hash: 87121...f47

Hjerneskade? Ikke si sånn a. Har en på 8 år jeg som skrek til han svimte av hver kveld. Jeg prøvde alt, endte med å sitte å vugge han til han sovnet mens jeg sang for ikke selv bli gal av all skrikingen Over for lengst det altså, men da er han kanskje hjerneskade da altså...

 

Anonymous poster hash: ab5e0...dd1

[Anonym bruker]

Takk for mange gode og forståelsesfulle svar! Vanskelige greier dette.. Leggingen har fungert veldig bra i perioder, men nå er vi tydeligvis inne i en ikke så god periode. Han begynte i barnehagen for et par uker siden, så lille er jo full av inntrykk og veldig sliten når dagen er omme, men tvert vi legger han er det full fart og vræling..

Vi får tro vi blir enige, og at samboeren kommer hjem snart.. Han tar ikke telefonen nå, så vi får se hvor sint han er..

 

Anonymous poster hash: 429dd...960

[Anonym bruker]

Vi har gitt gutten vår en bok han er glad i som han får lese på sengen. Dette begynte vi med da han var 2 år og flyttet på eget rom, noe han syntes var skummelt. Egentlig ikke planlagt, men han ville ha med seg boken i sengen en kveld, vi leste den, og så fikk han ha den og kikke på etter vi sa natta, og så ble den bare værende der Og det har fungert veldig fint. Vi leser den først for han, også får han lese selv etterpå. Han blar og leser og koser seg, og så enten legger han bort boka og sovner, eller så sovner han oppi boka (vi legger han selvsagt til rette på puta si)... Uansett så er han rolig og fornøyd, og får litt tidsfordriv mens han blir tung i øynene. Bruker max 10-15 min på å sovne, nå er han 4 år. Han leser ikke hver kveld lenger, men innimellom, særlig når han er gira ved leggetid. Da gir vi beskjed om at han skal være i senga, men ikke herje, og at han heller kan lese litt. Det går ikke lang tid før det er helt stille, og gutten har sovnet. For oss har det vært en livredder  

 

Vet ikke om noe sånt kan funke for dere? Ikke nødvendigvis en bok, men noe han er glad i, som distraherer litt, og gjør at det ikke blir krise ved leggingen. Begynn gjerne å lese for han på sengen, og la han ha boken og kikke på den etter leggetid. Så kan boka bli værende i senga som en liten kamerat som er med på å jage bort skumle skygger og tanker om å være alene.

 

Her er vi nå fra babybøker over på kaptein sabeltann, og jeg hører stadig at han leser for kosedyrene sine før han sovner. Veldig koselig  

Anonymous poster hash: bd549...7de

[Anonym bruker]

 

Herrefred, han er bare liten EN gang, det går fort at han blir stor og sovner selv. Det jeg gjorde med sønnen min var:fra 0-1 år, holdt han i armene og sang til han sovnet.Fra 1-2 år holdt han i armene litt mens jeg sang og så la han i sengen, fortsatte å sang til han sovnet.fra 2-3 år la han i sengen, satt ved siden av sengen og strøk han på kinnet og sang sang helt til han nesten sovnet og så gikk jeg ut, på den måten var han for trøtt til å begynne å gråte fordi jeg gikk, så han sovnet da av seg selv.fra 3-4 år, fortsatte med dette et år til.fra 4-5 år, sa klart ifra at jeg forteller en historie og synger 3 sanger og kyss og klem og så gikk jeg ut. Det gikk som smurt! Anbefaler dette sterkt, det funket for meg! og Lille gutten min gråt aldri og var trygg og fikk en god avslutning på kvelden, vet du at barn kan få hjerneskade av å gråte seg så hardt i søvn? Lykke til! : ) Anonymous poster hash: 87121...f47

Hjerneskade? Ikke si sånn a. Har en på 8 år jeg som skrek til han svimte av hver kveld. Jeg prøvde alt, endte med å sitte å vugge han til han sovnet mens jeg sang for ikke selv bli gal av all skrikingen Over for lengst det altså, men da er han kanskje hjerneskade da altså...

 

Anonymous poster hash: ab5e0...dd1

 

Beklager, men det er det som er sant, de KAN få hjerneskade og traumer av det, fikk vite det av legen og har lest om det, så jeg gjorde alt jeg kunne for at han ikke skule gråte og føle seg utrygg, hvis det betydde at jeg av og til måtte bruke en time på å legge han så fikk det så være, det var absolutt verdt det og koselig også!

 

Anonymous poster hash: 87121...f47

[Anonym bruker]

Mannen din har like mye å si for oppdragelsen, som omfatter legging, som deg. Dere er nødt å finne en middelvei.

 

Jeg skjønner hvor han kommer fra. Men her er vi enig heldigvis, og vi skal verken late som vi sover, bysse, eller sitte inne på rommet. Bruker samme teknikk som hun over som leser går ut og inn.

Fungerer svært bra, og bruker ikke lang tid på legging.

 

Anonymous poster hash: aacf6...593

[Anonym bruker]

 

Vi har gitt gutten vår en bok han er glad i som han får lese på sengen. Dette begynte vi med da han var 2 år og flyttet på eget rom, noe han syntes var skummelt. Egentlig ikke planlagt, men han ville ha med seg boken i sengen en kveld, vi leste den, og så fikk han ha den og kikke på etter vi sa natta, og så ble den bare værende der Og det har fungert veldig fint. Vi leser den først for han, også får han lese selv etterpå. Han blar og leser og koser seg, og så enten legger han bort boka og sovner, eller så sovner han oppi boka (vi legger han selvsagt til rette på puta si)... Uansett så er han rolig og fornøyd, og får litt tidsfordriv mens han blir tung i øynene. Bruker max 10-15 min på å sovne, nå er han 4 år. Han leser ikke hver kveld lenger, men innimellom, særlig når han er gira ved leggetid. Da gir vi beskjed om at han skal være i senga, men ikke herje, og at han heller kan lese litt. Det går ikke lang tid før det er helt stille, og gutten har sovnet. For oss har det vært en livredder  

 

Vet ikke om noe sånt kan funke for dere? Ikke nødvendigvis en bok, men noe han er glad i, som distraherer litt, og gjør at det ikke blir krise ved leggingen. Begynn gjerne å lese for han på sengen, og la han ha boken og kikke på den etter leggetid. Så kan boka bli værende i senga som en liten kamerat som er med på å jage bort skumle skygger og tanker om å være alene.

 

Her er vi nå fra babybøker over på kaptein sabeltann, og jeg hører stadig at han leser for kosedyrene sine før han sovner. Veldig koselig

 

Anonymous poster hash: bd549...7de

 

 

Unnskyld, jeg ser nå at du skriver at han er 1,5 år, det blir kanskje litt i tidligste laget for å lese selv på sengen... Vet ikke? Men har dere noe annet dere vet han er veldig glad i, som dere kan leke sammen med på sengekanten før sovetid, og så som han kan ha som en trygghet når han skal sove? 

 

Dere kan jo fint være i rommet eller sitte ved siden av sengen el mens han skal sovne uten at det skal være fare for at han blir bortskjemt! Tryggghet og kjærlighet er blant de tingene barn aldri kan få for mye av. Jeg ville aldri gått i fra en som skriker, og for min del kunne mannen min blitt så sint han bare ville, her hadde barnet stilt i første rekke. Hva med å ta dere en tur til helsestasjonen sammen, og snakke med helsesøster, så kan dere legge fram hvert deres syn og høre hva dere får til respons. Kanskje det kan hjelpe på hans syn om han får høre det fra dem?

 

Anonymous poster hash: bd549...7de

[Anonym bruker]

Siden barnet ditt akkurat har begynt i barnehage er det nok separasjonsangst som rir ham. Denne frykten for at dere skal forlate ham ligger og ulmer i hjerterota hans. 

 

Jeg brukte såkalt skrikekur på førstemann. Jeg hadde en forestilling om at barn skal sovne uten at man må synge, lalle eller være tilstede. Skrikekuren fungerte den, men hele greia sitter igjen som en vond klump i magen. Jeg skjønner i ettertid at det ikke var det riktige å gjøre. 

Minstemann har derfor fått en helt annen behandling.  Nå sittes det i alt fra 10 - 30 minutter ved senga hver kveld til han sovner. Det synges og holdes i handa. Og det føles så godt å vite at barnet mitt følte seg trygt og godt da han sovnet. 

 

Hva samboeren din og du angår, har jeg ingen råd. Annet enn at man MÅ bli enige om en måte å gjøre det på, som begge kan leve med antar jeg. 

Anonymous poster hash: 3013c...3b9

[Anonym bruker]

Vi har gitt gutten vår en bok han er glad i som han får lese på sengen. Dette begynte vi med da han var 2 år og flyttet på eget rom, noe han syntes var skummelt. Egentlig ikke planlagt, men han ville ha med seg boken i sengen en kveld, vi leste den, og så fikk han ha den og kikke på etter vi sa natta, og så ble den bare værende der Og det har fungert veldig fint. Vi leser den først for han, også får han lese selv etterpå. Han blar og leser og koser seg, og så enten legger han bort boka og sovner, eller så sovner han oppi boka (vi legger han selvsagt til rette på puta si)... Uansett så er han rolig og fornøyd, og får litt tidsfordriv mens han blir tung i øynene. Bruker max 10-15 min på å sovne, nå er han 4 år. Han leser ikke hver kveld lenger, men innimellom, særlig når han er gira ved leggetid. Da gir vi beskjed om at han skal være i senga, men ikke herje, og at han heller kan lese litt. Det går ikke lang tid før det er helt stille, og gutten har sovnet. For oss har det vært en livredder   Vet ikke om noe sånt kan funke for dere? Ikke nødvendigvis en bok, men noe han er glad i, som distraherer litt, og gjør at det ikke blir krise ved leggingen. Begynn gjerne å lese for han på sengen, og la han ha boken og kikke på den etter leggetid. Så kan boka bli værende i senga som en liten kamerat som er med på å jage bort skumle skygger og tanker om å være alene. Her er vi nå fra babybøker over på kaptein sabeltann, og jeg hører stadig at han leser for kosedyrene sine før han sovner. Veldig koselig   Anonymous poster hash: bd549...7de

Hørtes lurt ut det, men jeg er redd for at han blir mer gira, iallefall om vi må ha på lys.. Men god ide sånn egentlig

 

Vi har hengt opp nye gardiner på rommet hans, så det er ganske mørkt der inne nå - mulig han er litt mørkredd?!

 

Anonymous poster hash: 429dd...960

[BareMas]

Vi sitter som regel utenfor soverommet til 2-åringen har sovnet, men da overtrøtte barn er en pest og en plage for alle, og oftest ikke barnets feil, så sitter vi sammen med ungen til hun har roet seg. Noen ganger roer hun seg ikke når hun er overtrøtt, så da sitter vi sammen med henne til hun sovner. Erfaringsbasert lærdom har vist meg at det tar lenger tid å få overtrøtte barn til å sovne om man skal være prinsippfaste.

[Anonym bruker]

 

Vi har gitt gutten vår en bok han er glad i som han får lese på sengen. Dette begynte vi med da han var 2 år og flyttet på eget rom, noe han syntes var skummelt. Egentlig ikke planlagt, men han ville ha med seg boken i sengen en kveld, vi leste den, og så fikk han ha den og kikke på etter vi sa natta, og så ble den bare værende der Og det har fungert veldig fint. Vi leser den først for han, også får han lese selv etterpå. Han blar og leser og koser seg, og så enten legger han bort boka og sovner, eller så sovner han oppi boka (vi legger han selvsagt til rette på puta si)... Uansett så er han rolig og fornøyd, og får litt tidsfordriv mens han blir tung i øynene. Bruker max 10-15 min på å sovne, nå er han 4 år. Han leser ikke hver kveld lenger, men innimellom, særlig når han er gira ved leggetid. Da gir vi beskjed om at han skal være i senga, men ikke herje, og at han heller kan lese litt. Det går ikke lang tid før det er helt stille, og gutten har sovnet. For oss har det vært en livredder   Vet ikke om noe sånt kan funke for dere? Ikke nødvendigvis en bok, men noe han er glad i, som distraherer litt, og gjør at det ikke blir krise ved leggingen. Begynn gjerne å lese for han på sengen, og la han ha boken og kikke på den etter leggetid. Så kan boka bli værende i senga som en liten kamerat som er med på å jage bort skumle skygger og tanker om å være alene. Her er vi nå fra babybøker over på kaptein sabeltann, og jeg hører stadig at han leser for kosedyrene sine før han sovner. Veldig koselig   Anonymous poster hash: bd549...7de

Hørtes lurt ut det, men jeg er redd for at han blir mer gira, iallefall om vi må ha på lys.. Men god ide sånn egentlig

 

Vi har hengt opp nye gardiner på rommet hans, så det er ganske mørkt der inne nå - mulig han er litt mørkredd?!

 

Anonymous poster hash: 429dd...960

 

 

Vi bruker bare en veldig svak nattlampe, som såvidt lyser opp så han ser bildene i boka. Og så har vi døra på gløtt så det kommer inn litt lys og lyder utenfra, sånn at han hører at vi er i huset og holder på med småtteri på kjøkkenet og stua. Husker jeg syntes det var så koselig selv da jeg var liten, å ligge og høre på mamma og pappa som puslet rundt, høre tvn som sto på osv  

 

Anonymous poster hash: bd549...7de

[Anonym bruker]

Mannen din har like mye å si for oppdragelsen, som omfatter legging, som deg. Dere er nødt å finne en middelvei.

Jeg skjønner hvor han kommer fra. Men her er vi enig heldigvis, og vi skal verken late som vi sover, bysse, eller sitte inne på rommet. Bruker samme teknikk som hun over som leser går ut og inn.

Fungerer svært bra, og bruker ikke lang tid på legging.Anonymous poster hash: aacf6...593

Ja, det er jeg enig i, og det er derfor jeg gjerne vil finne en middelvei. Men uansett hva jeg foreslår er det ikke godt nok..

 

Spørs om jeg bare må stålsette meg og tåle litt gråting..

 

Anonymous poster hash: 429dd...960

[Anonym bruker]

Vi sitter som regel utenfor soverommet til 2-åringen har sovnet, men da overtrøtte barn er en pest og en plage for alle, og oftest ikke barnets feil, så sitter vi sammen med ungen til hun har roet seg. Noen ganger roer hun seg ikke når hun er overtrøtt, så da sitter vi sammen med henne til hun sovner. Erfaringsbasert lærdom har vist meg at det tar lenger tid å få overtrøtte barn til å sovne om man skal være prinsippfaste.

Nettopp! Han roa seg etterhvert da vi kom inn på rommet i kveld, men hver gang vi sa natta ble det hyling tvert. Så da samboeren stakk ut, så var jeg inne til lille hadde roa seg bra, gikk ut og sa natta. Det ble gråting i ca 20 sekunder, men siden det har jeg ikke hørt en lyd..

 

Anonymous poster hash: 429dd...960

[Anonym bruker]

 

Mannen din har like mye å si for oppdragelsen, som omfatter legging, som deg. Dere er nødt å finne en middelvei.

Jeg skjønner hvor han kommer fra. Men her er vi enig heldigvis, og vi skal verken late som vi sover, bysse, eller sitte inne på rommet. Bruker samme teknikk som hun over som leser går ut og inn.

Fungerer svært bra, og bruker ikke lang tid på legging.Anonymous poster hash: aacf6...593

Ja, det er jeg enig i, og det er derfor jeg gjerne vil finne en middelvei. Men uansett hva jeg foreslår er det ikke godt nok..

 

Spørs om jeg bare må stålsette meg og tåle litt gråting..

 

Anonymous poster hash: 429dd...960

Altså her i huset hadde vi ikke noe gråtekur. Men gikk inn hver gang og dyttet inn smukk og strøk på kinnet og henda. I begynnelsen var jeg innom 2 millioner ganger føler jeg. For meg var et av kravene at hun ikke skulle skrike seg i søvn, og for mannen var det er krav at vi ikke skulle være der inne.

Så da var det inn og ut, og vi byttet på hele tiden,

Nå sovner hun like greit med begge to.

 

Anonymous poster hash: aacf6...593