Rømme fra barnevernet?

[Anonym bruker]

Jeg er i en svært uheldig situasjon per idag. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har gjort noen dårlige valg, men jeg tør også å påstå at det ikke har gått ut over barnet, og at jeg har en saksbehandler som ser verden i svart/hvitt.

 

Barnevernet har sagt de vil fremme omsorgsovertakelse. Advokat sier dette er på svært tynt grunnlag, men allikevel. Barnet er under fire år, og tilknytningen er derfor ennå ikke komplett; jeg ser derfor for meg livslange problemer for barnet mitt om jeg ikke gjør noe for å forhindre dette. Jeg har da bestemt meg for å rømme landet.. Svært alvorlig, og med store konsekvenser. Imidlertid er disse konsekvensene noe jeg foretrekker å ta, istedet for at barnet skal ta de.

 

Hva tenker dere? Blir veldig glad for gjennomtenkte svar..

 

Anonymous poster hash: e8d4f...445

[Anonym bruker]

Rømmer du landet kan du aldri komme tilbake uten at barnevernet tar barnet ditt. Hvor skal du bo? Hvordan tjene penger? Skal du ta barnet vekk fra familie og venner? Har du i det hele tatt tenkt på konsekvensene hvis du rømmer i stedet for å samarbeide ? Hvorfor vil bv ta barnet ditt, rus?

 

Anonymous poster hash: 864d6...989

[Anonym bruker]

Tenk på barnet ditt sitt beste! Det er det åpenbart at du ikke gjør.

 

Anonymous poster hash: 8f586...2be

[Papegøyeblomst]

"Rømme til utlandet".. Hva skal du leve av ? Hvor skal du bo? Hva med barnets skolegang? i "utlandet" er det ikke gratis helsetjenester/tannlege for barn. Hva om du eller barnet blir alvorlig sykt? Med mindre du har noe konkret sted/plan/venner/familie å "rømme" til, vil du bare gjøre situasjonen verre for barnet . Skal du være "på flukt" til barnet er myndig? Jeg tviler sterkt på at dette er til barnets beste - du bare graver deg lenger ned i søla, og roter det til mye verre .

Skal du jobbe/betale skatt/gifte deg e.l må det vel hentes inn opplysninger fra Norge?

Det beste du kan gjøre er å få orden på livet ditt/ordne opp i de "feile valgene" du har tatt, og motbevise at du er en uegnet mor. Jobb systematisk med deg selv.

[Anonym bruker]

Nå vet ikke jeg hvilke valg du har tatt, som er gale.

 

Det som er viktig er at du er samarbeidsvillig og virker reflektert. Du må være villig til å ta tak i ting. Spør hva du kan gjøre for at barnet skal ha det best mulig. Om det er at du trenger noen form for behandling eller hva det måtte være i ditt tilfelle. Hvis du føler de ser alt svart og hvitt, så må du prøve å forklare og være åpen. Fortell at du vet at du har gjort gale valg, men at det ikke vil skje igjen. Du må vise at det er viktig for deg at barnet har det bra, og at du vil gjøre alt for å bevise at du er en god omsorgsperson for barnet. Husk at barnevernet tenker på barnets beste, og du må vise de at du også er det. Jo mer du samarbeider og er villig til å ta tak i ting, jo mindre grunn er det for barnevernet å plassere barnet et annet sted.

 

Anonymous poster hash: 9bad0...4b6

[Anonym bruker]

Et ekstremt dårlig valg, det kommer det ingenting godt ut av. Hva slags grunnlag er det bvt går til omsorgsovertakelse på?

 

Gjør heller det du kan for å gjøre om det du har gjort galt, og samarbeid med Bvt. Dokumenter endringene godt, så er det stor sjanse for at du vinner i nemnda.

 

Anonymous poster hash: 4d95a...b61

[Anonym bruker]

Hvilken form for bevis har de?

Har de en sakkyndig utredning som anbefaler varig omsorgsovertagelse?

 

Bv sender sjelden saker til nemnda uten at de har bygd opp en sak. Enten de nå har sørget for å bygge den opp selv, eller med reelle beviser.

 

Det virker som de bygger saken på dårlige valg som ble tatt før fødselen til barnet, og dermed ikke burde være svært relevante i dag. Men det er dessverre relevant hvis de har en sakkyndig utredning.

 

Det bor en del nordmenn i utlandet. For tips, les på R.V.B.V sine sider om å flykte til utlandet. Les rådene nøye og følg dem.

Snakk ikke til noen om dine planer og post flyttemelding akkurat i det du forlater landet (eller noe slikt. Les rådene). Avslør deg ikke med å selge alt du eier på forhånd, det kan du få en advokat eller andre til å gjøre senere.

 

 

Anonymous poster hash: 10149...3a7

[Anonym bruker]

Hvis du er så blåst at å rømme utenlands er din løsning på problemet så burde du strengt tatt ikke ha omsorg for barn heller.

 

 

Anonymous poster hash: 3654d...011

[Anonym bruker]

Flytt på landet 😊 med nærbutikk og lite folk 👍

 

Anonymous poster hash: 8d76b...94a

[Anonym bruker]

Hadde blitt og kjempet med nebb og klør. 

Anonymous poster hash: 79022...255

[Anonym bruker]

Hvorfor kan jeg aldri komme tilbake uten at barnevernet tar barnet mitt? Det er ikke berammet omsorgsovertakelse ennå, altså har vedtaket ikke blitt gjort. Bvtj vil derfor ikke ha mulighet til å fatte et vedtak overfor et barn som ikke bor i Norge lenger.

Jeg har selvfølgelig en plan overfor hvor jeg skal bo, økonomi, folkeregistrering, osv. Jeg skal bare flytte til et naboland.

 

Jeg skulle absolutt ønske jeg kunne gjort noe for å få til et samarbeid! Dette har jeg imidlertid prøvd i snart 2 mnd, sammen med min advokat. Har også rådført meg med svært mange, juridisk kompetente og privatpersoner angående denne saken; hva bv har gjort og sagt, og uten unntak stiller alle seg undrende. Jeg tør derfor ikke stole på saksgangen lenger, noe som i og for seg er forferdelig; all den tid jeg selv er utdannet sosialarbeider. Jeg føler derfor at jeg ikke har noe reelt valg lenger, og derfor må gjøre hva jeg kan.

 

Bvtj har ingen sakkyndige uttalelser, ei heller bevis. Kun indisier og mistanke. Jeg har alt i orden; økonomi, utdanning, stort nettverk, god relasjon til Bhg og helsesøster.

Allikevel tør jeg ikke stole på min rettssikkerhet lenger, da jeg ikke føler den eksisterer, av mange ulike grunner. Jeg velger derfor å gjøre dette.. Tror jeg.

 

Tusen takk for gode svar, mange av de fikk meg til å tenke.

 

HI

 

Anonymous poster hash: e8d4f...445

[Anonym bruker]

Hadde gjort det samme! Masse lykke til, ,høres ut som du har en god plan!

 

Anonymous poster hash: 77926...6dd

[Anonym bruker]

Bvtj har ingen sakkyndige uttalelser, ei heller bevis. Kun indisier og mistanke. Jeg har alt i orden; økonomi, utdanning, stort nettverk, god relasjon til Bhg og helsesøster.

 

Dette høres jo bra ut. Men de har sannsynligvis en eller flere bekymringsmeldinger på en alenemor (deg), som er i en "svært uheldig situasjon".

Djevelsk nok er systemet slik at bv kan ta enkelte barn i noen år, før foreldrene deretter vinner barna tilbake. Men dette er jo uansett en grusom påkjenning. Og det vil jo være en reell mulighet at man ikke greier å vinne barnet tilbake.

 

Jeg tror at Bv kan bruke akuttvedtak på alle barn som befinner seg på norsk jord. Dette kan de selv om det ikke har vært noe forhandlingsmøte i fylkesnemnda. Men bv må etter kort tid begrunne akuttvedtaket overfor nemnda.

 

Det sies at barnevernssystemet i de nordiske landene fungerer nokså likt. Tenk på mora som var på barnevernsdokumentaren som Nrk lagde, og som de sporet opp i Sverige.

Jeg tror nordmenn pleier å flykte til enten Spania eller Thailand. Som sagt, les rådene på R.V.B.V.

(Redd Våre Barn).

 

Nå forvirrer jeg deg vel bare, men prøver virkelig å hjelpe...

 

Anonymous poster hash: 10149...3a7

[Anonym bruker]

Jeg er i en svært uheldig situasjon per idag. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har gjort noen dårlige valg, men jeg tør også å påstå at det ikke har gått ut over barnet, og at jeg har en saksbehandler som ser verden i svart/hvitt.

 

Barnevernet har sagt de vil fremme omsorgsovertakelse. Advokat sier dette er på svært tynt grunnlag, men allikevel. Barnet er under fire år, og tilknytningen er derfor ennå ikke komplett; jeg ser derfor for meg livslange problemer for barnet mitt om jeg ikke gjør noe for å forhindre dette. Jeg har da bestemt meg for å rømme landet.. Svært alvorlig, og med store konsekvenser. Imidlertid er disse konsekvensene noe jeg foretrekker å ta, istedet for at barnet skal ta de.

 

Hva tenker dere? Blir veldig glad for gjennomtenkte svar..

 

Anonymous poster hash: e8d4f...445

 

Det høres ut som elendig ide!

Denne kampen bør du ta, dersom du vil barnets beste.

 

Anonymous poster hash: 25250...610

[Anonym bruker]

Hvorfor kan jeg aldri komme tilbake uten at barnevernet tar barnet mitt? Det er ikke berammet omsorgsovertakelse ennå, altså har vedtaket ikke blitt gjort. Bvtj vil derfor ikke ha mulighet til å fatte et vedtak overfor et barn som ikke bor i Norge lenger.

Jeg har selvfølgelig en plan overfor hvor jeg skal bo, økonomi, folkeregistrering, osv. Jeg skal bare flytte til et naboland.

 

Jeg skulle absolutt ønske jeg kunne gjort noe for å få til et samarbeid! Dette har jeg imidlertid prøvd i snart 2 mnd, sammen med min advokat. Har også rådført meg med svært mange, juridisk kompetente og privatpersoner angående denne saken; hva bv har gjort og sagt, og uten unntak stiller alle seg undrende. Jeg tør derfor ikke stole på saksgangen lenger, noe som i og for seg er forferdelig; all den tid jeg selv er utdannet sosialarbeider. Jeg føler derfor at jeg ikke har noe reelt valg lenger, og derfor må gjøre hva jeg kan.

 

Bvtj har ingen sakkyndige uttalelser, ei heller bevis. Kun indisier og mistanke. Jeg har alt i orden; økonomi, utdanning, stort nettverk, god relasjon til Bhg og helsesøster.

Allikevel tør jeg ikke stole på min rettssikkerhet lenger, da jeg ikke føler den eksisterer, av mange ulike grunner. Jeg velger derfor å gjøre dette.. Tror jeg.

 

Tusen takk for gode svar, mange av de fikk meg til å tenke.

 

HI

 

Anonymous poster hash: e8d4f...445

 

Jo, de vil kunne fatte vedtak likevel.

 

Anonymous poster hash: 25250...610

[Anonym bruker]

Du skriver at du har gjort noen dårlige valg som har satt deg i denne situasjonen.

Men denne situasjonen kan rettes opp i.

 

Hvis du rømmer til utlandet så kan det bli det dummeste valget du tar hele livet ditt, og de dårlige valgene du har tatt tidligere kan bli å regnes som bagateller.

 

Hvis du rømmer til utlandet, hvordan ser du da selv for deg fremtiden din og barnets?

 

Jeg vil tro at du kommer til å flytte til et land forholdsvis langt unna, med en helt annen kultur og et helt annet språk. Kan du noe om denne kulturen og kan du dette språket?

 

Hvordan har du tenkt å livnære deg i det landet dere rømmer til?

Du må huske på at du trenger oppholds/arbeidstillatelse i de fleste land for å kunne jobbe lovlig.

Velger du å jobbe svart fratar du deg selv og barnet ditt alle rettigheter, både hva helsehjelp, pensjon osv. angår.

 

Du risikerer at bv ser på din rømning som et bevis for at de har rett, og jeg vil tro at de vil kunne fatte vedtak, ha en "bekymringsmelding" (jeg vet ikke hva det heter) på deg. Det vil si at du risikerer å bli tatt om du kommer tilbake til landet og barnet kan du risikerer blir satt bort.

Hvis dette stemmer vil det si at du ikke kan reise tilbake til Norge, og heller ikke barnet. Noe som igjen vil si at du frarøver barnet ditt muligheten til å vokse opp i det landet det er statsborger i, det vil ikke en gang få oppleve ferier her annet enn om dere gjør det i skjul.

Du og barnet vil miste mye kontakt med familie og venner og den tryggheten og nærheten det innebærer.

 

Du skriver at "Bvtj har ingen sakkyndige uttalelser, ei heller bevis. Kun indisier og mistanke. Jeg har alt i orden; økonomi, utdanning, stort nettverk, god relasjon til Bhg og helsesøster."

Ved å reise nå så vil bv kunne hevde at din rømning med barnet er bevis, at du er desperat og at du har ting å skjule og at det er årsaken til at du reiste. Og du vil se skyldig ut hvis du nå rømmer. For da gjør du en livsendring som er rimelig svær og ikke nødvendigvis det beste for barnet hvis man sammenligner med at dere fortsetter å bo i Norge. Så slik jeg ser det så vil du med å rømme gi bv det beviset de pr i dag mangler. Du legger det oppi hendene på dem.

 

I tillegg så risikerer du at de som pr i dag er på din side, som du har et godt forhold til, vil bli skeptisk til deg og din evne til å ta riktige valg hvis du rømmer landet. Det vil si at du risikerer å miste gode vitner som pr i dag vil snakke din sak. Disse kan bli så i tvil pga en rømning at de bytter side. Da vil du stille enda svakere.

 

Kan du undersøke om du har mulighet til å bytte bv-kontor? Der det er snakk om inhabilitet så blir det jo gjerne byttet til et annet kontor. Når det er snakk om Nav-kontor så vet jeg at det er mulig å bytte til et kontor i en annen kommune om alt samarbeid med det lokale slår seg vrangt. Min lege har hatt flere pasienter som har vært nødt til å gjøre dette for å få sakene sine behandlet korrekt og uten forutinntatthet. Han har fortalt at det alltid bruker å ordne seg i disse tilfellene, fordi det ikke er gått prestisje i saken ved et nytt kontor, men at de ser på saken med helt nye øyne.

Dette er en mulighet som jeg tror Nav absolutt ikke ønsker skal bli kjent, for jeg har aldri vært borti noen som har visst om det. Og Nav-ansatte bruker å benekte at det er en mulighet.

Kanskje det samme gjelder bv-tjenesten?

Få advokaten din til å undersøke det!

 

Jeg forstår desperasjonen din og har ingen problemer med å forstå redselen du nå føler. Men jeg er inderlig redd for at du vil legge "bevis" i hendene på bv hvis du rømmer.

Du risikerer å ødelegge livet til deg selv og barnet ditt langt mer ved å reise enn å bli og kjempe for deg selv.

 

Ikke la frykten få styre deg til å gjøre overilte handlinger nå. Bli forbanna!! Og bruk sinnet ditt ekstremt konstruktivt. Tenk at dette skal du komme deg gjennom og dette skal du vinne. De har ikke bevis, de har ingen uttalelser fra fagfolk, det er bare indisier. Man blir ikke dømt i en rettsal bare på det, og du skal heller ikke miste barnet ditt av den grunn når du har så mange på din side, både nære og fagfolk.

 

Jeg tror det er viktig at du står i det og tar denne kampen. For da kjemper du for retten til ditt barn å leve fritt i landet, for at dere fritt skal leve sammen. Ikke la barnet ditt vokse opp og måtte være redd for å bli tatt om dere drar hjem til Norge en tur.

 

Du skriver at du har tatt dårlige valg. Har du rettet opp i dette, eller har en plan om å rette det opp?

Skriv ned det du har endret i positiv retning, dokumenter det du ev. kan.

Skriv ned en plan for hva du skal gjøre fremover for å sikre at du ikke tar slike dårlige valg i fremtiden. Knytt til deg fagpersoner som kan støtte deg i dette. Og still deg åpen for et samarbeid med bv slik at de får gjort de kontrollene de føler de må gjøre inntil de igjen blir trygge på at du er fullt i stand til å ta vare på barnet ditt. VIS dem at du er i stand til det ved å gjøre voksne og gjennomtenkte valg NÅ. Ikke røm din vei og riv barnet opp fra alt det har og som er trygt. Bli og kjemp for deg selv og barnet ditt!

 

Klem

Anonymous poster hash: b89e9...99c

[Anonym bruker]

Det er da mange i årenes løp som har tatt farvel med mor og far, og flyttet til Amerika... Flere av disse holdt kun kontakten via Amerikabrev.

 

Det er jo en alvorlig situasjon når Bv sier de vil sende saken til nemnda.

En annen løsning kan være å flytte til en annen kommune for å se om det er det samme der, men dette vil sannsynligvis bare være en forsinkelse og ekstra stress.

Bv ser ikke med blide øyne på "barnevernsflyktninger". Men så klart, det KUNNE være en mulighet for å få hjelpetiltak i en annen kommune.

Anonymous poster hash: 10149...3a7

[Anonym bruker]

Om saken blir tatt til nemda så har jo HI mest sannsynlig allerede tapt, da det kun er i de sjeldnere tilfeller at dem går mot bv's anbefalinger. Desverre. De er "kjøpt og betalt" hele gjengen, og det finnes ikke rettsikkerhet innenfor de veggene der.

 

Om jeg, som tidligere barnevernsbarn selv, hadde havnet i bv's søkelys og fått samme beskjed som HI, hadde jeg vært pakket og reist allerede.

 

Så vidt jeg vet, kan HI kan komme tilbake til Norge å ordne det som må ordnes her med papirer og eiendeler uten rettslig forfølgelse, så sant de flytter før barnevernet har fattet vedtak.

Anonymous poster hash: 27458...fd1

[Anonym bruker]

Så vidt jeg vet, kan HI kan komme tilbake til Norge å ordne det som må ordnes her med papirer og eiendeler uten rettslig forfølgelse, så sant de flytter før barnevernet har fattet vedtak.

 

 

Eller du mener nemnda har fattet vedtak? Forelderen kan være så mye i Norge vedkommende vil, men regn med at det blir under en viss overvåkning.

(Overvåkning og kontrollering er det som gjør disse instansene fornøyde). Politiet vil sikkert se når forelderen krysser grensa til Norge igjen, og de vil lure på om barnet er med. Leste om noen som var innom i Norge, og politiet kom kjørende til boligen for å sjekke om barna var med.

 

Anonymous poster hash: 10149...3a7

[Fandens Oldemor]

Barnevernet går vel ikke rundt og fremmer omsorgsovertakelse i hytt og gevær? Det må jo være grunner til det, selv om ikke du nødvendigvis er enig. Det at du nå planlegger å rømme landet vitner jo heller ikke om glitrende omsorg for barnet.

 

Bli der du er, og prøv å samarbeide med dem så godt du kan. De vil ditt barns beste, og uansett hvem som har rett av dere så er IKKE ditt barns beste et lite gjennomtenkt liv på rømmen.

[Sint naken biltyv]

 

Du skriver at du har gjort noen dårlige valg som har satt deg i denne situasjonen.

Men denne situasjonen kan rettes opp i.

 

Hvis du rømmer til utlandet så kan det bli det dummeste valget du tar hele livet ditt, og de dårlige valgene du har tatt tidligere kan bli å regnes som bagateller.

 

Hvis du rømmer til utlandet, hvordan ser du da selv for deg fremtiden din og barnets?

 

Jeg vil tro at du kommer til å flytte til et land forholdsvis langt unna, med en helt annen kultur og et helt annet språk. Kan du noe om denne kulturen og kan du dette språket?

 

Hvordan har du tenkt å livnære deg i det landet dere rømmer til?

Du må huske på at du trenger oppholds/arbeidstillatelse i de fleste land for å kunne jobbe lovlig.

Velger du å jobbe svart fratar du deg selv og barnet ditt alle rettigheter, både hva helsehjelp, pensjon osv. angår.

 

Du risikerer at bv ser på din rømning som et bevis for at de har rett, og jeg vil tro at de vil kunne fatte vedtak, ha en "bekymringsmelding" (jeg vet ikke hva det heter) på deg. Det vil si at du risikerer å bli tatt om du kommer tilbake til landet og barnet kan du risikerer blir satt bort.

Hvis dette stemmer vil det si at du ikke kan reise tilbake til Norge, og heller ikke barnet. Noe som igjen vil si at du frarøver barnet ditt muligheten til å vokse opp i det landet det er statsborger i, det vil ikke en gang få oppleve ferier her annet enn om dere gjør det i skjul.

Du og barnet vil miste mye kontakt med familie og venner og den tryggheten og nærheten det innebærer.

 

Du skriver at "Bvtj har ingen sakkyndige uttalelser, ei heller bevis. Kun indisier og mistanke. Jeg har alt i orden; økonomi, utdanning, stort nettverk, god relasjon til Bhg og helsesøster."

Ved å reise nå så vil bv kunne hevde at din rømning med barnet er bevis, at du er desperat og at du har ting å skjule og at det er årsaken til at du reiste. Og du vil se skyldig ut hvis du nå rømmer. For da gjør du en livsendring som er rimelig svær og ikke nødvendigvis det beste for barnet hvis man sammenligner med at dere fortsetter å bo i Norge. Så slik jeg ser det så vil du med å rømme gi bv det beviset de pr i dag mangler. Du legger det oppi hendene på dem.

 

I tillegg så risikerer du at de som pr i dag er på din side, som du har et godt forhold til, vil bli skeptisk til deg og din evne til å ta riktige valg hvis du rømmer landet. Det vil si at du risikerer å miste gode vitner som pr i dag vil snakke din sak. Disse kan bli så i tvil pga en rømning at de bytter side. Da vil du stille enda svakere.

 

Kan du undersøke om du har mulighet til å bytte bv-kontor? Der det er snakk om inhabilitet så blir det jo gjerne byttet til et annet kontor. Når det er snakk om Nav-kontor så vet jeg at det er mulig å bytte til et kontor i en annen kommune om alt samarbeid med det lokale slår seg vrangt. Min lege har hatt flere pasienter som har vært nødt til å gjøre dette for å få sakene sine behandlet korrekt og uten forutinntatthet. Han har fortalt at det alltid bruker å ordne seg i disse tilfellene, fordi det ikke er gått prestisje i saken ved et nytt kontor, men at de ser på saken med helt nye øyne.

Dette er en mulighet som jeg tror Nav absolutt ikke ønsker skal bli kjent, for jeg har aldri vært borti noen som har visst om det. Og Nav-ansatte bruker å benekte at det er en mulighet.

Kanskje det samme gjelder bv-tjenesten?

Få advokaten din til å undersøke det!

 

Jeg forstår desperasjonen din og har ingen problemer med å forstå redselen du nå føler. Men jeg er inderlig redd for at du vil legge "bevis" i hendene på bv hvis du rømmer.

Du risikerer å ødelegge livet til deg selv og barnet ditt langt mer ved å reise enn å bli og kjempe for deg selv.

 

Ikke la frykten få styre deg til å gjøre overilte handlinger nå. Bli forbanna!! Og bruk sinnet ditt ekstremt konstruktivt. Tenk at dette skal du komme deg gjennom og dette skal du vinne. De har ikke bevis, de har ingen uttalelser fra fagfolk, det er bare indisier. Man blir ikke dømt i en rettsal bare på det, og du skal heller ikke miste barnet ditt av den grunn når du har så mange på din side, både nære og fagfolk.

 

Jeg tror det er viktig at du står i det og tar denne kampen. For da kjemper du for retten til ditt barn å leve fritt i landet, for at dere fritt skal leve sammen. Ikke la barnet ditt vokse opp og måtte være redd for å bli tatt om dere drar hjem til Norge en tur.

 

Du skriver at du har tatt dårlige valg. Har du rettet opp i dette, eller har en plan om å rette det opp?

Skriv ned det du har endret i positiv retning, dokumenter det du ev. kan.

Skriv ned en plan for hva du skal gjøre fremover for å sikre at du ikke tar slike dårlige valg i fremtiden. Knytt til deg fagpersoner som kan støtte deg i dette. Og still deg åpen for et samarbeid med bv slik at de får gjort de kontrollene de føler de må gjøre inntil de igjen blir trygge på at du er fullt i stand til å ta vare på barnet ditt. VIS dem at du er i stand til det ved å gjøre voksne og gjennomtenkte valg NÅ. Ikke røm din vei og riv barnet opp fra alt det har og som er trygt. Bli og kjemp for deg selv og barnet ditt!

 

Klem

 

Anonymous poster hash: b89e9...99c

Bra skrevet og jeg er enig. Men samtidig syns jeg kanskje du er litt naiv her, fremmer bv sak for nemda om omsorgsovertakelse så har de garantert noe mer enn bare indisier å gå på. Mulig HI har litt lite selvinnsikt? Noe er galt og HI burde fortelle hvorfor slik at det blir lettere å gi råd.

[Anonym bruker]

Om du har alt så på stell som du sier så må det enten være barnevernet eller du som har liten selvinnsikt.... Jeg tviler sterkt på at barnevernet gidder å bruke masse tid og penger på å fremme en omsorgsovertagelse på et barn der mor har alt på stell og ting er bra.

 

Jeg stusset veldig på at du sier at barnet er 4 år og tilknytningen ikke er helt på plass. Hvorfor er ikke den på plass? Det burde vært på plass for lenge siden. Er det vansker  skader i tilknytningen som er årsaken? Om det er det så risikererdu å ødelegge barnet ditt fullstendig ved å ta barnet med på flukt. Er det ønskelig?

Anonymous poster hash: 6b2eb...393

[Iiiiik]

Hvis saken ikke er behandlet i nemda ennå og du føler deg trygg på at barnevernet ikke har noen sak, så er det svært uklokt å rømme. Da vil jo barnevernet virkelig få noe de kan bruke i en eventuell neste sak. Jeg ser at noen her over hevde at fylkesnemndene er kjøpt og betalt, men det er faktisk ca 15% av § 4-12 sakene som ender med at kommunen ikke får medhold. 

 

Et vedtak er ikke gyldig i evig mange uker, så hvis man ikke klarer å hente ut barnet innen seks (?) uker, er fylkesnemdas vedtak ikke lenger gyldig. Sånn sett kan du jo ubekymret vende tilbake. Inntil det eventuelt fremmes ny sak... 

 

Det høres uansett uklokt ut å rømme. Hvis du har blitt behandlet ugreit, får du ordne opp i det. Tror du det kan være det samme som gjorde at du tok de dårlige valgene som barnevernet er opptatt av som gjør at du vurderer å stikke av nå? 

[Anonym bruker]

Takk for mange gode og lange svar.

Skal prøve å svare så godt jeg kan..

 

Til deg som nevner tilknytning; jeg har ikke skadet tilknytningen på noen måte, men tilknytning mellom mor og barn er ikke dannet før barnet er fire år.

 

Og jeg forstår ikke hvorfor noen sier at jeg aldri kan vende tilbake, at jeg blir følgt med om jeg vender tilbake.. Er det noe jeg har oversett her..? Det er ikke fattet noe vedtak enda, og jeg planlegger å reise idag; før det fattes noen vedtak. Jeg er ikke under tiltak, altså kan jeg gjøre hva jeg vil med barnet mitt. Det jeg ser for meg er at jeg reiser til et naboland i seks måneder, for deretter å flytte til en annen kommune i Norge. Det kan ikke reises noen etterlysning på meg, da det er fullt lovlig å flytte hvor man vil under en undersøkelsessak.

Når jeg reiser tilbake til Norge, må noen legge inn en ny bekymringsmelding på meg for at barnevernet skal kunne gripe inn. Eller?

 

Og iiik, hvor har du 15% ifra..? Alle mine kilder sier at i 99 av 100 tilfeller vinner bvtj. Hva som gjør det, at fylkesnemnda holder med bvtj eller at bvtj ikke sender saker til nemnda som de ikke vinner, er underordnet for min del..

 

Og å få et annet bvtj kontor til å behandle saken kan jeg bare glemme. Har prøvd å bytte saksbehandler, uten hell. Har også opplevd endel saksbehandlingsfeil, inhabile barnevernspedagoger og brudd på taushetsplikt; men jeg tør ikke klage til fylkesmann angående noe av dette. Dette fordi tre advokater har frarådet meg det, da de har erfaring med at det rammer foreldrene negativt, all den tid bvtj får kopi av alle klager.

 

Jeg vet at dette ikke er en optimal løsning.. Men jeg ser ingen andre.., jeg stoler rett og slett ikke på systemet mer. Jeg føler meg forfulgt og rettsløs..

 

HI

 

Anonymous poster hash: e8d4f...445

[Anonym bruker]

Å flytte til en annen kommune om noen mnd vil ikke hjelpe, om BV ser det så kritisk at de vil fatte vedtak om omsorgsovertagelse, så kan de flytte vedtekten over til den kommunen du flytter til, de kan for øvrig ikke gjøre noe der og da med den, men den vil ligge klar, og de vil granske deg opp etter sømmen, både BV, helsestasjonen og barnehagen i den kommunen du flytter til. En minste glipp og en overtagelse kan ordnes fort i nemda.. Hva mener du du skal gjøre da? Flytte på deg hver gang BV kommer inn i bildet? Mener du virkelig at det er bra for barnet ditt? Eller at det er bra for barnet ditt å måtte flytte fra alt som er kjent, kjært og trygt, til et annet land? Det er ikke bare tilknytningen til mor som kan ødelegge for barnet i fremtiden, men det å bli revet fra sin trygghet når man er så sårbar som man er når man er i den alderen, det kan påvirke minst like mye.

Jeg forstår du er desperat her, men du tenker ikke klart, du har for mye fokus på din rolle i barnets liv, til å se alle andre aspektene av dette, om du velger å flytte.

Som du sier, advokaten sier de har tynt grunnlag for dette, det betyr at du har VELDIG gode sjanser for å vinne over BV her.

Ble selv utsatt for lignende, og vet hvor fortvilende det kan være, men det beste er å bli, bevis at du ikke har noe grunn til å frykte (For om du rømmer, vil de se det som et forsøk på å rømme fra det du har gjort, da hjelper det ikke å si man ikke er slik de har påstått)
Det er mentalt utslitende å føre en sak mot de, men så lenge de ikke har store grunner til å fatte dette vedtaket, så skal det mye til for at vedtaket blir godkjent av nemda.
Bli der du er, skaff deg den beste advokaten og kjemp for det du VET er rett, ikke la de sitte igjen med en "ja, det var det vi sa" holdning til deg.

 

Anonymous poster hash: ecf7f...2a8