Barnvernet skader barna

[Anonym bruker]

Barnevernsbarn
- Mange vokser opp uten en eneste stabil relasjon
Hvert fjerde barnevernsbarn flytter fem ganger eller mer i løpet av barndommen.

– Barn som har hatt en vanskelig start i livet, har enda større behov for trygge voksne og slitesterke relasjoner. Om de ikke har trygg tilknytning og ikke har opplevd gode relasjoner, må de bearbeide dette samtidig som de skal tørre å åpne opp for nye mennesker. Det krever stabilitet og trygghet over tid, sier Aarak.

Søsken splittes
Mange norske barn som tas hånd om av barnevernet, opplever ikke bare mange flyttinger.
Ofte blir søsken også plassert i forskjellige fosterhjem.
SOS-barnebyer er bekymret for denne praksisen, og er opptatt av at søsken skal få vokse opp i samme fosterhjem.
– I Norge finnes det ingen offisiell statistikk på søskenplasseringer, men en kartlegging SOS-barnebyer foretok i 2013, viser at seks av ti søsken ble splittet i ulike fosterhjem. Barn som allerede har opplevd tap av omsorgspersoner, fratas da en viktig støttespiller og ressurs. Søsken er kanskje den eneste livslange relasjonen de har, sier Sissel Aarak.
http://www.klikk.no/foreldre/barn/article920022.ece

 

Det ironiske er at hvis foreldre hadde oppført seg mot barn slik barnevernet oppfører seg så ville de foreldrene ha blitt politianmeldt og buret inne. I mens barnevernet slipper alt av konsekvenser for sine kriminelle handlinger.

Anonymous poster hash: ea761...1df

[Anonym bruker]

Jeg håper inderlig du bare troller nå, for hvis ikke er du så skremmende korttenkt og dum at jeg ikke har ord... Seriøst? Du klarer ikke å skille mellom foreldre som mishandler barna sine og en organisasjon som skal hjelpe, men er helt prisgitt frivillige beredskapshjem og fosterhjem for å lykkes i å plassere barna et tryggere sted? Det er klart at det ikke er bra for barn å flytte mye eller skilles fra søsken, men alternativet, altså bli værende, er gjerne mye verre...

Anonymous poster hash: 25be2...827

[Anonym bruker]

Helt sant!

 

Min bror og jeg ble fratatt vår rett til å være søsken, og få vokse opp sammen når barnevernet kom inn i bildet. Utrolig sårt, og noe jeg aldri kan tilgi.

Anonymous poster hash: 5333c...b8c

[Anonym bruker]

 

Helt sant!

 

Min bror og jeg ble fratatt vår rett til å være søsken, og få vokse opp sammen når barnevernet kom inn i bildet. Utrolig sårt, og noe jeg aldri kan tilgi.

 

Anonymous poster hash: 5333c...b8c

 

Hadde du og broren din det god hjemme hos foreldrene deres da?

 

Anonymous poster hash: 25be2...827

[Anonym bruker]

 

 

Helt sant!

 

Min bror og jeg ble fratatt vår rett til å være søsken, og få vokse opp sammen når barnevernet kom inn i bildet. Utrolig sårt, og noe jeg aldri kan tilgi.

 

Anonymous poster hash: 5333c...b8c

 

Hadde du og broren din det god hjemme hos foreldrene deres da?

 

Anonymous poster hash: 25be2...827

 

Stort sett. Men vi ble ikke tatt uten grunn, da utviklingen var ugunstig med det å ha ansvar for barn. Men der var ingen vold, mishandling eller lignende.

 

Anonymous poster hash: 5333c...b8c

[Anonym bruker]

Vel, spørsmålet er hvordan barnet ville hatt det om det hadde vokst opp hos sine biologiske foreldre. Er det noe bedre å bo sammen med psykisk ustabile, narkomane, mishandlere og gud vet hva??? 

 

Jeg er dog enig i at barna på ingen måte burde splittes fra søsken, og man burde bestrebe kontinuitet i omsorgen for slike barn. 

Anonymous poster hash: f88a4...63e

[soleia]

Det er langt frå ein ideell oppvekst når søsken vert splitta opp, og ein vert flytta frå heim til heim i ein sårbar periode i livet.  Slike ting må sette spor i sjela.  Synes barneby opplegget verkar veldig ok, så håpar ein får til å lage fleire slike her i landet.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner jo tre søsken som ble splittet etter at foreldrene døde i en bilulykke. De hadde ikke mere familie eller noen som kunne ta seg av dem. Barnevernet sendte dem til forskjellige familier som bodde langt unna hverandre

 

Anonymous poster hash: f2139...39a

[Anonym bruker]

Det at søskenflokker blir splitta er delvis konsekvensen av at foreldrene har vanskjøtta foreldreoppgavene i slik grad, at hvert enkelt av barna krever såpass med oppfølging videre at ingen ser seg i stand til å ta mer enn ett av dem.

 

De som ender på institusjon er ofte såpass skadd av oppveksten sin at omsorgen videre blor en for stor oppgave for en familie.

 

Anonymous poster hash: 53a59...b32

[Anonym bruker]

Det at søskenflokker blir splitta er delvis konsekvensen av at foreldrene har vanskjøtta foreldreoppgavene i slik grad, at hvert enkelt av barna krever såpass med oppfølging videre at ingen ser seg i stand til å ta mer enn ett av dem.

 

De som ender på institusjon er ofte såpass skadd av oppveksten sin at omsorgen videre blor en for stor oppgave for en familie.

 

Anonymous poster hash: 53a59...b32

Nettopp!

 

Anonymous poster hash: f88a4...63e

[Anonym bruker]

Det at søskenflokker blir splitta er delvis konsekvensen av at foreldrene har vanskjøtta foreldreoppgavene i slik grad, at hvert enkelt av barna krever såpass med oppfølging videre at ingen ser seg i stand til å ta mer enn ett av dem.

 

De som ender på institusjon er ofte såpass skadd av oppveksten sin at omsorgen videre blor en for stor oppgave for en familie.

 

Anonymous poster hash: 53a59...b32

For noe tull!

I de groveste sakene kan det nok muligens det stemme, men på et generelt basis har jeg ingen tiltro til denne uttalelsen din. Det stemmer iallefall ikke i vår sak. Barnevernet prøvde ikke engang å få oss plassert sammen.

 

Anonymous poster hash: 5333c...b8c

[Anonym bruker]

Jeg velger å se bort fra den siste, idiotiske kommentaren din. Men det skjer mange feil når det gjelder fosterhjemsplasseringer, og derfor er det altfor få fosterhjem i forhold til størrelsen på behovet.

 

Søsken bør ALDRI splittes. Og dersom det er mulighet for det, bør barna plasseres hos andre familiemedlemmer. I tillegg skulle fosterforeldrene hatt støtte og oppfølging fra barnevernet etter sitt eget behov, og ikke ut fra barnevernets begrensede ressurser.

 

Slik det er i dag, står fosterforeldrene veldig alene i omsorgen for barna, og dette er jo barn som ofte har store personlige utfordringer, på toppen av selve omsorgsovertakelsen. Jeg tror at dersom fosterforeldrene hadde fått mer støtte, kursing og oppfølging, og at forsterket fosterhjem hadde blitt brukt hyppigere (ja det er dyrt, men det er tross alt barna oppvekstvilkår det er snakk om), ville fosterbarna fått mye tryggere, kunnskapsrike og stabile fosterhjem. Og fosterforeldrene ville følt seg sikrere i sin rolle, og ikke slitt seg ut i mangelen på oppfølging.

 

Anonymous poster hash: fec02...ea4

[Anonym bruker]

Problemet er jo at det for en hver pris skal opprettholdes kontakt med biologiskfamilie. Barna hadde fått det mye bedre dersom det biologiskeprinsipp ikke veide så tungt.

 

Anonymous poster hash: 03cd5...8ca

[Anonym bruker]

Problemet er jo at det for en hver pris skal opprettholdes kontakt med biologiskfamilie. Barna hadde fått det mye bedre dersom det biologiskeprinsipp ikke veide så tungt.

 

Anonymous poster hash: 03cd5...8ca

  Du mener at fosterhjemmet får det bedre/lettere. For barna er er det utrolig sårt å ikke bare bli tatt fra foreldrene, men samtidig miste resten av storfamilien. 

 

Anonymous poster hash: 5333c...b8c

[Anonym bruker]

 

 

Problemet er jo at det for en hver pris skal opprettholdes kontakt med biologiskfamilie. Barna hadde fått det mye bedre dersom det biologiskeprinsipp ikke veide så tungt.

 

Anonymous poster hash: 03cd5...8ca

Du mener at fosterhjemmet får det bedre/lettere. For barna er er det utrolig sårt å ikke bare bli tatt fra foreldrene, men samtidig miste resten av storfamilien.

 

Anonymous poster hash: 5333c...b8c

Jeg mener barna får det bedre når de slipper å forholde seg til mor/far en gang i blant. De blir faktisk helt ødelagt av dette.

 

Anonymous poster hash: 03cd5...8ca

[Anonym bruker]

 

 

Problemet er jo at det for en hver pris skal opprettholdes kontakt med biologiskfamilie. Barna hadde fått det mye bedre dersom det biologiskeprinsipp ikke veide så tungt.

 

Anonymous poster hash: 03cd5...8ca

Du mener at fosterhjemmet får det bedre/lettere. For barna er er det utrolig sårt å ikke bare bli tatt fra foreldrene, men samtidig miste resten av storfamilien.

 

Anonymous poster hash: 5333c...b8c

Jeg mener barna får det bedre når de slipper å forholde seg til mor/far en gang i blant. De blir faktisk helt ødelagt av dette.

 

Anonymous poster hash: 03cd5...8ca

 

Men igjen, da snakker du om de få og groveste sakene, gjerne hvor foreldre med viten og vilje har utsatt sine barn for vold og mishandling. Her burde faktisk samvær utgå, det kan jeg være enig i. Men det biologiske prinsipp burde ikke bli tilsidesatt for alle av den grunn. 

Som barnevernsbarn, syntes jeg at jeg fikk se/snakke min mor alt for lite, og det igjen er ikke gunstig det heller.

Og man må heller ikke glemme at barna gjerne har familie utenfor mor og far som det ikke tas noe som helst høyde for at barna gjerne ønsker å ha kontakt med selv om dem ikke kan bo hjemme.

 

Anonymous poster hash: 5333c...b8c

[amandine]

Selvfølgelig, og på generelt grunnlag, bør ikke søsken splittes, men det er faktisk ikke lett å finne fosterhjem. Ikke til ett barn, og enda mindre til to eller flere. Det er faktisk en ganske krevende oppgave å ta på seg for fosterhjemmet, og man må vite at man klarer det. Slike vokser ikke på trær proporsjonalt med antall søskenflokker som trenger plassering. Dessverre. Så gjør man så godt man kan med det man har tilgjengelig av ressurser.

[Anonym bruker]

Jeg også reagerer kraftig på at søsken blir splittet!

Kjenner en mor som hadde en gutt på 2 år og en på 5år,å ungene var veldig glad i hverandre å fikk veldig godt overens.

Likevel så prøvde ikke barnevernet engang å finne noen som kunne ta imot begge!

 

Anonymous poster hash: e08ba...560

[Anonym bruker]

Dersom bv hadde visst at vi ble slått hjemme, ville vi vært sendt i fosterhjem. Jeg er glad de ikke visste det, for jeg ville uansett heller vokst opp med familien min. Foreldrene mine ble skilt etterhvert, og moren vår maktet ikke med oss. Den verste trusselen hun kom med var at hun skulle kontakte bv slik at vi kunne vokse opp et annet sted. Jeg ble livredd. Jeg ville jo bo hos moren min uansett om hun slo og ikke klarte å følge oss opp helt.

 

Anonymous poster hash: cef09...4f3

[Anonym bruker]

Det ville ikke jeg, og jeg var sjeleglad når vi endelig ble flyttet. Savnet ikke søsknene mine heller, jeg ville bare VEKK. 

 

Dere skjønner, det finnes ingen fasit. Ingen fosterforeldre i hele verden hadde klart å ta alle oss tre søsken når vi ble flyttet, til det krevde de to yngste alt for mye. Så vi ble splittet, og det er JEG glad for. JEG hadde ikke lyst til å bo med mine søsken en gang.

 

Så ikke kom her og si at dere har fasiten på hva som er best for alle, det går ikke. 

Anonymous poster hash: 59ce7...993

[Anonym bruker]

det er ikke et svar, men det er jo visse utgangspunkt.

barna har ikke hodt av mange flyttinger.

ofte er det mer skadelig med ustabilitet, splitting av søsken, svak kontakt med foreldre og storfamilien, enn hva det er med et hjem med omsorgsvikt.

 

omsorgsovertakelse bør være forbeholdt rus, vold pg misbruk.

 

Anonymous poster hash: edd6c...1e2

[Anonym bruker]

HI: Kjenner du mange fosterfamilier som hadde maktet å ta til seg 4 søsken, alle med store hull i utviklingen etter langvarig vanskjøtsel? De kunne ikke bo hjemme lenger, da tror jeg virkelig de ville ha dødd av sykdom, sult eller mangelsykdommer.

 

Anonymous poster hash: 38fb4...986

[Anonym bruker]

det er ikke et svar, men det er jo visse utgangspunkt.

barna har ikke hodt av mange flyttinger.

ofte er det mer skadelig med ustabilitet, splitting av søsken, svak kontakt med foreldre og storfamilien, enn hva det er med et hjem med omsorgsvikt.

 

omsorgsovertakelse bør være forbeholdt rus, vold pg misbruk.

 

Anonymous poster hash: edd6c...1e2

Godt du har svaret. Jeg personlig ville heller bo hos noen som kunne gi meg muligheten til et godt liv enn å bo med min mor som aldri var hjemme, og når hun var hjemme satt vi innelåst på rommet eller måtte være ute til leggetid.

Vi fikk ingen oppdragelse, hun brydde seg katta om hva vi gjorde.

 

Men hey, vi ble ikke voldtatt eller slått, ikke var hun alkis heller, så da var det vel greit da?

 

Anonymous poster hash: 59ce7...993

[Anonym bruker]

 

 

 

Problemet er jo at det for en hver pris skal opprettholdes kontakt med biologiskfamilie. Barna hadde fått det mye bedre dersom det biologiskeprinsipp ikke veide så tungt.

 

Anonymous poster hash: 03cd5...8ca

Du mener at fosterhjemmet får det bedre/lettere. For barna er er det utrolig sårt å ikke bare bli tatt fra foreldrene, men samtidig miste resten av storfamilien.

 

Anonymous poster hash: 5333c...b8c

Jeg mener barna får det bedre når de slipper å forholde seg til mor/far en gang i blant. De blir faktisk helt ødelagt av dette.

 

Anonymous poster hash: 03cd5...8ca

 

Men igjen, da snakker du om de få og groveste sakene, gjerne hvor foreldre med viten og vilje har utsatt sine barn for vold og mishandling. Her burde faktisk samvær utgå, det kan jeg være enig i. Men det biologiske prinsipp burde ikke bli tilsidesatt for alle av den grunn. 

Som barnevernsbarn, syntes jeg at jeg fikk se/snakke min mor alt for lite, og det igjen er ikke gunstig det heller.

Og man må heller ikke glemme at barna gjerne har familie utenfor mor og far som det ikke tas noe som helst høyde for at barna gjerne ønsker å ha kontakt med selv om dem ikke kan bo hjemme.

 

Anonymous poster hash: 5333c...b8c

 

 

Nei, jeg snakker ikke om de aller verste forhold. For alle barn som plasseres i bredskapshjem/fosterhjem belastes unødvendig med sjeldne og korte samvær. 

 

Anonymous poster hash: 03cd5...8ca

[Anonym bruker]

 

Helt sant!

 

Min bror og jeg ble fratatt vår rett til å være søsken, og få vokse opp sammen når barnevernet kom inn i bildet. Utrolig sårt, og noe jeg aldri kan tilgi.

 

Anonymous poster hash: 5333c...b8c

Helt feil! Du og din bror ble fratatt deres rett til å vokse opp sammen da foreldrene deres sviktet i jobben.

 

Anonymous poster hash: 63a17...fbf