Hvor lykkelige er dere?

[BareMas]

Sånn generelt ligger jeg vel på 7 kanskje. I dag har jeg vært nede å luktet på 4-tallet, da jeg ikke har kommet helt ovenpå med en 2-uker gammel baby kombinert med 2-åringens jevnlige trassanfall.

Har som deg en personlighet som gjør at 10 ikke oppnås.

[Anonym bruker]

6 tror jeg

 

Anonymous poster hash: 9d452...ec4

[Anonym bruker]

3 tror jeg. At jeg ikke er helt i bunn er det ene og alene sønnen min som sørger for. Han er alt innholdet jeg har i livet mitt.

 

Sender ham i barnehagen for at han skal ha noe mer i sitt liv enn en deprimert mamma, og tilbringer så dagen med å telle ned til jeg kan hente ham igjen. Klarer ikke å finne på noe annet å gjøre. (Er på AAP.)

Anonymous poster hash: ef516...c5d

[Anonym bruker]

 

 

 

Var på 7 tenker jeg. Ble så dyttet ned på 2 for noen dager siden.

 

Stort sprang. Hva skjedde?

 

Selv vil jeg si fem. Er i et mareritt av et forhold og dagene er ekstremt tunge akkurat nå (av flere grunner), men jeg jobber med saken og tenker livet mitt har mye potensiale. Et par herlige unger, god helse, god familie og et par gode venninner. Skal nok komme meg opp på 8-10 med tiden

 

Anonymous poster hash: ca35f...318

Realiteten kom og beit meg i rumpa :/

Høres lite hyggelig ut. Håper det kan bli bedre fremover da. Klem.

 

Anonymous poster hash: ca35f...318

[Anonym bruker]

Ligger generelt på en 9er nå. Er en av de heldige som er født tilfreds jeg, og har funnet meg en mann som også er det. Selvfølgelig er det ting som irriterer i hverdagen, men det påvirker ikke lykkefølelsen min.

(Min mormor kommenterer alltid hvor heldige vi to er som er født fornøyde)

 

Jeg har funnet min sjelevenn i en fantastisk mann som ville ha meg, og vi har fått verdens beste jente. Hus og jobb og utdannelse vi også skaffet oss, om det trengs en del oppussing rundt omkring så gjør det ingenting, det er VÅRT hjem. :-)

 

Det som trekker ned er at jeg venter barn nr 2, og formen er temmelig elendig. Teller sekunder til permisjon (om tre måneder. ..). Men jeg er uendelig lykkelig over å skulle få én til, jeg bare skulle ønske at jeg også kunne slutte å spy i uke 12.

 

Anonymous poster hash: 6d732...ed1

[Anonym bruker]

Har klatret opp fra 3- 7... har det mer stabilt med en mann som er lykkeligere. Endelig. Psykisk sykdom rammer ikke bare en person..men hele familien. Satser på gode mnd og år fremover med mann og datter.

 

Anonymous poster hash: e5386...791

[Luna:)]

5. Blir aldri lykkelig igjen, tror jeg. Dette fordi jeg har mistet et barn og det vil jeg aldri komme over.

 

Anonymous poster hash: f7554...88a

Noe så grusomt! Tror ikke engang jeg kan forestille meg hvor ille det er. Syns du virker som en sterk dame som holder deg på en femmer! Håper du kommer deg opp på en tier i fremtiden. Klem <3

[Anonym bruker]

Ca 1,5

Anonymous poster hash: 47f58...ee0

[Anonym bruker]

Akkurat nå er jeg en 9er. Er egentlig 10, men min beste venninne flytter til motsatt kant av landet og jeg gruer meg! Derfor en 9er. På hjemmebane er det en 10! 

Anonymous poster hash: cac69...19b

[Anonym bruker]

9. Ganske bekymret for minste mann ang sykdom og utredning så når jeg tenker på det er jeg på 3ca.

 

Anonymous poster hash: ac943...f7e

[Anonym bruker]

ca 6.

Det som er dårlig i livet nå er veldig dårlig økonomi,hadde vært mye mer lykkelig om jeg hadde en kjæreste,å livet hadde vært omtrent perfekt om barnefaren bare forsvant ut av livet vårt så jeg slipper å være redd for at han skal gjøre alvor av å ta fra meg sønnen min.

 

Det jeg er fornøyd med i livet:

Meg og sønnen min har det veldig fint alene å han er lett unge å ha med å gjøre.

Jeg er fornøyd med at jeg har barnehage i gåavstand å er veldig takknemlig for at jeg har skoleplass.

Er også veldig glad jeg har familie rundt meg.

 

 

Anonymous poster hash: 025cf...5e7

[Villbringebringebær]

Overraskende ofte ligger jeg på 10. Selvom jeg har litt kjip økonomisk situasjon nå og sykdom. Jeg er en av de ledige som kan mute ut både ulyder og stress og fokuserer på detgode, men kan lete meg ned på en 5'r om jeg prøver.

 

Idag har jeg vært i elendig form og Har begynt på 7 vært på 5 og nå er jeg på en 10.

[Anonym bruker]

jeg er på en sterk 7. Er i drømmeforholdet, nygift og glad MEN er i en jobb jeg ikke trives i og bor utifredstillende pga planløsning og naboer fra HELVETTTE!!! Så må altså flytte samt bytte jobb. Da vil jeg helt klart være på 9,5

Anonymous poster hash: bedfd...30c

[Anonym bruker]

6 kanskje...

Er egentlig lykkelig, storkoser meg med de tre barna mine, men mistenker fødsel depresjon, yngste er 6 uker.

Har en mann som tror han hjelper til men han er for meg ubrukelig. Hadde en hard graviditet og hard fødsel. Hver gang jeg tar opp at han må stille opp, ringer han sin mor, som eeelsker barnebarna, og gjerne kommer for å hjelpe bare hun kan kose litt med lille.. derfor har hin trasket oppå meg mens gubben gjør sitt... har nå begrenset besøkene hennes da stresset gjorde at melken minsket. . Så må står huset på hodet igjen..

Ble mer syte innlegg, men godt få tømt seg.

Psyket meg opp til å snakke med jordmor på kontrollen min, men endte bare opp med mitt vanlige påklistret smil og malte hverdagen rosenrød.

Har vært alenemor med de eldste I mange år og tar meg selv i å savne tiden uten mann..

Stygge tanker, siden jeg i bunn og grunn elsker han og han får meg til å følge meg trygg og elsket.. synd at det kollapset, og leit jeg syntes det er vanskelig å ta opp..

Føler meg mislykket og tafatt, selv om jeg vet mange beundrer meg for hvor "sterk" og driftig jeg er.. Mhm ja.. skulle sett meg bak låste dører,

vel, der har dere meg; 9 alene, 3 med gubben: gjennomsnitt 6 :-)

 

Anonymous poster hash: b59e4...512

[Anonym bruker]

Jeg føler veldig lykkefølelse for tiden. I fjor var det tøft. Dette året har alt falt på plass i livet mitt. Mens hele fjoråret gikk til å komme meg ut av et forferdelig arbeidsforhold, lete etter leilighet (tape budrunde på budrunde) og et voldsomt ønske å bli gravid, har alt dette bare falt på plass i år. Like over nyttår lyste graviditetstesten positivt mot meg, drømmeleiligheten ble kjøpt og jeg fikk tidenes beste jobb! Jeg må ofte bare klype meg i armen for å forstå at alt dette er sant. Nå har jeg akkurat begynt permisjon, alt er klart her i leiligheten og vi gleder oss enormt til å møte han lille i magen. Meg og sambo har det også bedre sammen enn noen gang og er så stolte over det vi har fått til sammen Det er godt å tenke på at vi har jobbet for å komme oss hit sammen.

 

Jeg har litt konflikter med øvrig familie og forholdet til mamma har blitt helt ødelagt. Det synes jeg er trist nå når hun skal få et barnebarn og jeg er ekstra sårbar. Vi har nesten ikke kontakt - når vi har det bare krangler vi. Det trekker meg ned på en 8'er faktisk for mamma har alltid vært viktig for meg.

 

Men ofte klarer jeg å legge helt vekk det med mamma og tenker bare på det jeg kan ta og føle på her og nå - da føler jeg som sagt en enorm takknemlighet og lykkefølelse som står til 10.

 

Anonymous poster hash: 834a3...a7f

[Anonym bruker]

7. Det som trekker opp: en nydelig datter, og en lillebror i magen. En snill samboer og verdens fineste plass på jord å bo! Det som trekker ned: ukependler!!!!! Hater det og ønsker å slutte. Har ikke fått ny jobb så må ukependle mer. Samboer har heller ikke jobb, så jeg har ikke muligheten til å slutte nå. Det river i hjertet når jeg må reise fra lille snuppa. Hun skjønner ikke hvorfor jeg må dra eller hvor lenge jeg skal være borte....

 

Anonymous poster hash: d8550...33b

[Mandala]

Jeg har en personlighet som gjør at jeg stort sett føler meg veldig høyt oppe på lykkenummeret. Som regel på 8-10. Har også to barn som er veldig flinke til å fortelle om alt det positive og gode vi har i livene våre :-)

[Anonym bruker]

10

 

Anonymous poster hash: 44552...766

[Anonym bruker]

De siste 4 årene har jeg vekslet på å ligge mellom 2 og 5. Har slitt noe sinnsykt de siste 4 årene med økonomisk utroskap, og derav økonomiske problemer. Og nå sykdom som ser ut til å bli kronisk.

 

Skulle så ønske jeg kunne komme meg opp på en 7-8 snart!!!

 

Anonymous poster hash: 844d6...7ba

[Anonym bruker]

4

 

Føler jeg aldri strekker til uansett hvor hardt jeg prøver.

 

Anonymous poster hash: 4f5c1...9f7

[Anonym bruker]

Mellom 7 og 8. Økonomi og jobb er det som trekker ned, og de henger jo sammen. Jeg er den evige student, begynner på mitt femte år på høgskole nå, og ser frem til å få fast full stilling og skikkelig lønn!

 

 

 

Anonymous poster hash: 87958...fa2

[Anonym bruker]

5
Har en fantastisk sønn og en til i magen.Har en mann som hjelper masse til i hverdagen med barn (flink pappa) og litt hus men som ikke klarer/gidder å være en kjæreste for meg. F.eks kos, suss, bry seg om. Pluss at han er kritisk og generelt negativ.
Har en grei deltidsjobb og gode venner. Støttende familie, men føler meg fanget i et kjærlighetsløst forhold. Dette sliter noe voldsomt på... spesielt nå som jeg er gravid og han ikke er spesielt overbegeistret over den lille i magen :-( 

Anonymous poster hash: ca58f...18a

[Anonym bruker]

 

Skala 1-10 der 10 er lykkeligst?

Her er det jo mange faktorer som spiller inn: økonomi, parforhold, jobb, hvordan man føler seg, hvor i livet man er, personlighet osv.

 

Jeg ligger på 6+. Sliter økonomisk for tiden og har små barn som suger ut energien min. Dessuten har jeg en personlighet som gjør at jeg aldri kommer helt opp til 10.

 

Men har en fantastisk mann og en jobb jeg trives greit i. Drømmer om et hus på landet i fremtiden. Har masse tid med barna.

 

Anonymous poster hash: 04dff...f72

 

 

Er ikke lykkelig. Tilfreds, men ikke lykkelig. Hva er lykke egentlig? Er selv frisk, Jeg har to friske og fine barn, en samboer,  rolige dager i mammaperm, hus vi bor i på landet. Hverdagen er traus og kjedelig og nettene er lange siden babyen våkner mye. Minuset er få venner om dagen og økonomien. Har greit råd til ting, ungene mangler ingenting. Men tar oss ikke råd til ferier osv.... Ikke i år iallefall. Går ikke rundt om dagen med et glis rundt kjeften. Så vil si, 4 kanskje. 

 

Anonymous poster hash: 23973...04d

[Anonym bruker]

2-3. Såpass høyt pga barnet mitt. Ellers er jeg stuck i et liv som suger og ikke har bedre fremtidsutsikter heller. For mannen min og meg, som har vært sammen i 15 år, ødela det forholdet å få barn. Og nå skal vi ha neste.......

 

Anonymous poster hash: a5e6e...8d2

[moota m storebror&lillebror]

 

 

 

 

Var på 7 tenker jeg. Ble så dyttet ned på 2 for noen dager siden.

 

Stort sprang. Hva skjedde?

 

Selv vil jeg si fem. Er i et mareritt av et forhold og dagene er ekstremt tunge akkurat nå (av flere grunner), men jeg jobber med saken og tenker livet mitt har mye potensiale. Et par herlige unger, god helse, god familie og et par gode venninner. Skal nok komme meg opp på 8-10 med tiden

 

Anonymous poster hash: ca35f...318

Realiteten kom og beit meg i rumpa :/

Høres lite hyggelig ut. Håper det kan bli bedre fremover da. Klem.

 

Anonymous poster hash: ca35f...318

Takk for det Det blir som å velge mellom pest og kolera eller hva man sier..