Anonym bruker Skrevet 22. august 2014 #27 Skrevet 22. august 2014 Dytt Anonymous poster hash: 31a01...a26
Anonym bruker Skrevet 22. august 2014 #28 Skrevet 22. august 2014 Da hadde jeg ringt politiet og spurt hva jeg skulle gjøre, man går ikke fra ungene i timevis. Jeg reagerer også på at hun går på butikken etter de er lagt. Anonymous poster hash: 0c117...be0 Kan politiet gjøre noe fysisk da? Hente henne hjem og ta en prat med henne f.eks? Jeg begynte å gråte foran henne i stad i ren desperasjon over at hun er så egoistisk og ikke ville høre på mitt "mammarollen er viktigere enn alkohol og sosial moro-piss" (som hun sa selv)...Jeg tar normalt ikke til tårene eller viser følelser til andre, pleier heller ikke å blande meg inn i andres liv, men jeg føler meg fysisk dårlig... Er veldig mange ting på lista etterhvert som jeg reagerer på med henne... Hun har det ikke helt godt for tiden tror jeg. Hun har forandra seg veldig det siste halv-året, men det er ingen andre venninner som reagerer? Kanskje jeg merker mer fordi jeg ser henne oftere enn de fleste andre. Hun har blant annet gått fra 94kg til 52kg på 8mnd, og hun ser flott ut, samtidig veldig sliten og energiløs ut.... I tidligere innlegg skrev jeg at hun var en god mor og at hun er flink med barna...vel i dag var hun kanskje mer sliten, for hun snakte direkte til ungene om hvor lite hun likte å bruke tiden sin på dem, at hun aldri hadde hatt lyst på barn i utgangspunktet og følte seg tvunget inn i et hjørne av mannen og tilslutt hadde hun en lang refse om hvor "jævlig satygge begge barna faktisk er, som lignet på faren og hadde tidenes fæleste hårfarge"...dette nærmest skrek hun ut og ble rød i øynene etterpå, når eldste-gutten på 3,5 år begynte å gråte og sa: "Dumme mamma, du er ikke snill!" HI Anonymous poster hash: 16eca...0fb Tenkte du overreagerge til jeg leste dette. Stakkars barn!!! uff,så fælt! Kan du snakke med mannen? Evt ville jeg tatt kontakt med barnevernet så de kunne undersøke og hun få seg et spark i rumpa. Bra du passer på! Anonymous poster hash: 0581e...d5c
Anonym bruker Skrevet 22. august 2014 #29 Skrevet 22. august 2014 Hei alle sammen! Takk for råd og støtte. Jeg gikk tilbake til min venninnes hus i det jeg postet siste melding her på forumet. Jeg ble sittende til klokka nærmet seg 8, der sprakk tålmodigheten min og jeg gikk til det huset hvor de vennene hun skulle til bor, 2 min unna for å få tak i nøkkelen. Det ble et helvettes rabalder, for å si det mildt, men jeg fikk nøkkelen... Så nå tror vel vennene hennes at jeg er mindre begavet eller noe. Uansett...hun var DRITA-full... Og da hadde hun såvidt vært borte i 2 timer. Jeg låste meg inn i huset, sendte mail til mannen hennes, og forklarte situasjonen og ba ham ringe meg (han jobber offshore, nytter ikke å ringe til mobilen). Han ringte meg og var svært fortvila, sprakk i stemmen flere ganger og lurte på om jeg kunne sitte der til han kom hjem, uansett når og om venninnen min kom hjem. Han fortalte meg at det først var mulig å komme hjem tidlig dagen etterpå, pga helikopter turen til land og vanskeligheter med å komme seg avgårde på flekken når det ikke snakk om livstruende skadd familie eller dødsfall...om jeg forstod det rett. Han virket sjokkert og gikk rett i forsvar av ungene, snakket om å få henne ut av huset, få fratatt henne foreldre-retten osv...Så ble klokka 11, fortsatt ingen "mamma" i sikte. Rett over 11 våkner minstemann, gårter og sovner i fanget mitt, lar ham ligge der og koser håret på ham, som jeg vet mine egne liker godt.Slutten på visa er at hun kom hjem ravfull, 04.30 på morgenen, enser ikke meg eller den sovende ungen i armene mine og sovner på toalettet. Der lot jeg henne ligge til mannen var hjemme i 10-tida på morgenen. Litt av en start på helga, jeg er utslitt.. Anonymous poster hash: 16eca...0fb
Light of my life Skrevet 22. august 2014 #30 Skrevet 22. august 2014 Uff, stakkars barn! Godt de her deg i det minste HI. Jeg syntes du skal kontakte BV nå uansett om Pappan er hjemme. Hun kan jo IKKE ha ansvar for barna alene, og er tydlig ustabil og skader barna (ihvertfall psykisk) selv om andre voksene er tilstede. Fikk helt vondt i magen jeg nå . Lykke til HI, gjør det som er best for barna!
Isola&Lille+julegave Skrevet 22. august 2014 #31 Skrevet 22. august 2014 Utrolig godt du gjorde det!! Stakkars små barn! Hurra for deg, som tok dritten fra venninnen din og gjorde det dom var best for barna! Venninnen din er syk. Ingen mødre som er friske og oppegående ville gjort noe slikt. Hva har hun å si til sitt forsvar??
Anonym bruker Skrevet 22. august 2014 #32 Skrevet 22. august 2014 Hei alle sammen! Takk for råd og støtte. Jeg gikk tilbake til min venninnes hus i det jeg postet siste melding her på forumet. Jeg ble sittende til klokka nærmet seg 8, der sprakk tålmodigheten min og jeg gikk til det huset hvor de vennene hun skulle til bor, 2 min unna for å få tak i nøkkelen. Det ble et helvettes rabalder, for å si det mildt, men jeg fikk nøkkelen... Så nå tror vel vennene hennes at jeg er mindre begavet eller noe. Uansett...hun var DRITA-full... Og da hadde hun såvidt vært borte i 2 timer. Jeg låste meg inn i huset, sendte mail til mannen hennes, og forklarte situasjonen og ba ham ringe meg (han jobber offshore, nytter ikke å ringe til mobilen). Han ringte meg og var svært fortvila, sprakk i stemmen flere ganger og lurte på om jeg kunne sitte der til han kom hjem, uansett når og om venninnen min kom hjem. Han fortalte meg at det først var mulig å komme hjem tidlig dagen etterpå, pga helikopter turen til land og vanskeligheter med å komme seg avgårde på flekken når det ikke snakk om livstruende skadd familie eller dødsfall...om jeg forstod det rett. Han virket sjokkert og gikk rett i forsvar av ungene, snakket om å få henne ut av huset, få fratatt henne foreldre-retten osv... Så ble klokka 11, fortsatt ingen "mamma" i sikte. Rett over 11 våkner minstemann, gårter og sovner i fanget mitt, lar ham ligge der og koser håret på ham, som jeg vet mine egne liker godt. Slutten på visa er at hun kom hjem ravfull, 04.30 på morgenen, enser ikke meg eller den sovende ungen i armene mine og sovner på toalettet. Der lot jeg henne ligge til mannen var hjemme i 10-tida på morgenen. Litt av en start på helga, jeg er utslitt.. Anonymous poster hash: 16eca...0fb Jeg er ikke kristen, men Gud velsigne deg for dette, HI. Hun trenger desperat hjelp, og kan ikke ha omsorg for barna sine slik hun er pr. idag. Anonymous poster hash: d0db0...eca
Anonym bruker Skrevet 22. august 2014 #33 Skrevet 22. august 2014 Vil takke deg HI! Fantastisk gjort av deg! Håper du i allefall tar en ordentlig prat med mannen og hør hva han planlegger fremover. Denne venninnen din trenger virkelig hjelp. De vennene hun satt hos er ikke mye til folk de heller som da viste at det lå små barn hjemme i huset hennes å sov. Anonymous poster hash: b282d...4b8
Anonym bruker Skrevet 22. august 2014 #34 Skrevet 22. august 2014 Så bra du kontaktet faren. Håper han ordner opp!! Anonymous poster hash: 95cec...9ac
Anonym bruker Skrevet 22. august 2014 #35 Skrevet 22. august 2014 Jeg begynte å grine nå, håper faren er oppegående nok til å kaste henne ut og melde henne til barnevernet. FY FAEN, tenk å forlate små barn på den måten for å drikke. Hun fortjener ikke å se ungene sine i det hele tatt med den oppførselen. Vær glad de har en far som kan ta ansvar, problemet er jo at han mest sannsynlig må bytte jobb nå for å kunne ha dem på fulltid. Anonymous poster hash: 42a4d...f83
anonymemammaen Skrevet 22. august 2014 #36 Skrevet 22. august 2014 Hei alle sammen! Takk for råd og støtte. Jeg gikk tilbake til min venninnes hus i det jeg postet siste melding her på forumet. Jeg ble sittende til klokka nærmet seg 8, der sprakk tålmodigheten min og jeg gikk til det huset hvor de vennene hun skulle til bor, 2 min unna for å få tak i nøkkelen. Det ble et helvettes rabalder, for å si det mildt, men jeg fikk nøkkelen... Så nå tror vel vennene hennes at jeg er mindre begavet eller noe. Uansett...hun var DRITA-full... Og da hadde hun såvidt vært borte i 2 timer. Jeg låste meg inn i huset, sendte mail til mannen hennes, og forklarte situasjonen og ba ham ringe meg (han jobber offshore, nytter ikke å ringe til mobilen). Han ringte meg og var svært fortvila, sprakk i stemmen flere ganger og lurte på om jeg kunne sitte der til han kom hjem, uansett når og om venninnen min kom hjem. Han fortalte meg at det først var mulig å komme hjem tidlig dagen etterpå, pga helikopter turen til land og vanskeligheter med å komme seg avgårde på flekken når det ikke snakk om livstruende skadd familie eller dødsfall...om jeg forstod det rett. Han virket sjokkert og gikk rett i forsvar av ungene, snakket om å få henne ut av huset, få fratatt henne foreldre-retten osv... Så ble klokka 11, fortsatt ingen "mamma" i sikte. Rett over 11 våkner minstemann, gårter og sovner i fanget mitt, lar ham ligge der og koser håret på ham, som jeg vet mine egne liker godt. Slutten på visa er at hun kom hjem ravfull, 04.30 på morgenen, enser ikke meg eller den sovende ungen i armene mine og sovner på toalettet. Der lot jeg henne ligge til mannen var hjemme i 10-tida på morgenen. Litt av en start på helga, jeg er utslitt.. Anonymous poster hash: 16eca...0fb Du er et fantastisk menneske HI. Jeg ble direkte varm i hjertet av å lese dette. Du trosset henne på hjemmebane med all rett på din side, det er ikke mange som hadde tort det. Grunnen til at det barnet fant trygghet, var fordi du satt i sofaen og kunne være der for h*n. All respekt til deg!
Anonym bruker Skrevet 22. august 2014 #37 Skrevet 22. august 2014 Kjære HI, tusen takk for det du har gjort. Jeg har vært i den andre enden. Jeg var barnet som våknet opp midt på natten uten noen voksne til stede. Jeg og mine søskenbarn måtte tusle over til naboen klokken to på natten. Vi var 7 og 5 år gamle. Min tante trengte hjelp, barna hennes trengte hjelp, din venninne og hennes barn trenger hjelp. Det har du gitt dem i kveld. Jeg feller noen tårer for barna hennes i kveld, men vet at det kanskje vil ordne seg; fordi det finnes mennesker som deg der ute. Anonymous poster hash: 898f7...487
Anonym bruker Skrevet 22. august 2014 #38 Skrevet 22. august 2014 Så flink og god du er HI!! Flott at pappa´n deres kom hjem også, håper den mora får skikk på livet sitt. Bra at du hadde mot til å bry deg! Burde vært flere medmennesker som deg. Anonymous poster hash: d4a1a...be3
Anonym bruker Skrevet 22. august 2014 #39 Skrevet 22. august 2014 Ikke alle ville vært tøffe nok til å reagere som du, kjenner at jeg blir imponert og glad bare over å vite at det finnes folk som deg. Håper mannen er oppegående, og stiller krav til en totalforandring om hun fremdeles skal være del av barnas liv. Supert om du har tid og ork til å støtte han gjennom denne tøffe perioden. Anonymous poster hash: 59a44...741
Anonym bruker Skrevet 22. august 2014 #40 Skrevet 22. august 2014 Bra jobba!!!! Glad faren kom hjem. Håper moren får orden på livet sitt. Virkersom at hun sliter. Får helt vondt av barna... Anonymous poster hash: 0581e...d5c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå