Ser du på meg som ressurssvak?

[Anonym bruker]

Ja. ME," keti" , null utdanning, fra et dårlig hjem, ikke fast ansatt, tre barn...bra du tenker over det selv, for da er det håp.

 

Anonymous poster hash: 33625...710

Det er så mange bra og konstruktive svar i denne tråden at ditt bidrag ikke trengs.

 

Anonymous poster hash: c8593...7dc

[Anonym bruker]

Neida, det er du ikke.

 

Men du må slutte å tenke at årsaken til din manglende utdannelse er at du flyttet hjemmefra som 17-åring. Det er MANGE 17-åringer som flytter hjemmefra.

 

Anonymous poster hash: 2f776...137

[Anonym bruker]

 

Ja. ME," keti" , null utdanning, fra et dårlig hjem, ikke fast ansatt, tre barn...bra du tenker over det selv, for da er det håp.

 

Anonymous poster hash: 33625...710

Det er så mange bra og konstruktive svar i denne tråden at ditt bidrag ikke trengs.

 

Anonymous poster hash: c8593...7dc

Nei, gud forby at noen sier sannheten i stedet for å jatte med.

 

Anonymous poster hash: 33625...710

[Anonym bruker]

Til et par av dere her så passer det vel å svare dere med at dere først bør lære dere å lese før dere svarer folk nedlatende, dere virker nemlig dumme ellers.

 

Men for å gi det inn med teskje: jeg har hatt mange faste jobber i mitt liv, den siste i over 10 år. Den har jeg faktisk ikke mistet enda heller, de ønsker vente på meg i det ytterste. Årsinntekten min er pga lange stabile ansettelsesforhold derfor fremdeles høyere enn hva mange andre har blant annet.

 

Min forklaring på manglende utdannelse er at ingen forklarte meg den gang hvordan jeg skulle klare bo alene og utdanne meg. Kanskje en dårlig unnskyldning, men der jeg vokste opp var ikke dette vanlig (å flytte hjemmefra for å studere) så jeg visste ikke den gang om muligheter for lån, stipender osv som kanskje er helt vanlig for alle andre å vite. Jeg har i ettertid avlagt endel greie eksamener på BI, men blir ikke ferdig i denne omgang pga me. Sånn er det bare.

 

Oppveksten min får jeg ikke gjort noe med. Barna mine fikk jeg før jeg ble syk og jeg visste ikke det skulle være like negativt som å eie hund og kanin (nesten).

 

Ellers har en av dere veldig rett! Jeg bryr meg ikke om hva noen måtte mene om meg! Men jeg liker å diskutere litt og se hva folk har i hodet, dessverre imponerer ikke alle.

 

Takk til dere som svarer sakelig, jeg tåler en sannhet eller ti, men her inne finnes ikke den

 

Anonymous poster hash: b1391...058

[Anonym bruker]

Og den siste var meg hi

 

Anonymous poster hash: b1391...058

[*Yuna*]

Nei

[Anonym bruker]

Skilte foreldre fra rundt skolestart. Vokst opp hos mor med lite penger som lot "heti og pleti" sove over. Fikk en samboer som blant annet forgrep seg på meg over mange år. Ny samboer som var narkoman. Til slutt ble jeg kastet ut da jeg var 17, midt i utdannelsen. Der jeg vokste opp var det vanlig å bo hjemme til man er ferdig utdannet og ingen spurte meg hva som skjedde...., derfor så jeg ingen annen rå enn å få meg en jobb og klare meg selv. Står derfor nå uten utdannelse snart 40 år.

 

Har jobbet siden, siste jobb som førstekonsulent i staten. Fikk jobben gjennom vikarbyrå og vært der over 10 år. Gift i 10 år, 3 barn. Hus, bil.

 

Ble syk for noen år siden. Fått me diagnose. Klarer ikke sjonglerer 3 unger, hus/hjem, jobb og me, er derfor ute av arbeidslivet på 3. året. Gjør stadige forsøk på å jobbe og trene igjen ( alt man frarådes med me), men blir syk hver gang. Ellers er jeg ikke sykere nå enn at jeg tilsynelatende fungerer normalt og følger opp barna så godt jeg kan.

 

Ja, også har jeg hund og kaniner.

 

Er jeg ressurssvak? ( Interessant å se hva folk mener om meg)

 

 

 

Anonymous poster hash: b1391...058

Vil si at du kommer fra et ressurssvakt hjem, men du ser ut til å ha blitt ressurssterk! Godt jobba!!

 

 

 

Anonymous poster hash: d1543...541

[Anonym bruker]

Neida, det er du ikke.

 

Men du må slutte å tenke at årsaken til din manglende utdannelse er at du flyttet hjemmefra som 17-åring. Det er MANGE 17-åringer som flytter hjemmefra.

 

Anonymous poster hash: 2f776...137

Alder er i seg selv kanskje ikke et bra argument, men hvis du kommer fra et slikt hjem som HI, hvor sannsynlig er det at du blir stimulert til å ta utdannelse? De fleste studenter trenger også hjelp fra foreldre og hvis man ikke kommer fra et hjem der utdannelse er normen tror jeg det er vanskelig å klare seg helt selv. Her kommer dette med ressurssvak på bakgrunn av ressurssvake foreldre inn. Hvis HI er ressurssvak når det gjelder utdannelse har nok det i aller høyeste grad med hennes oppvekstvilkår å gjøre. Klart man kan studere uansett, men jeg tror ikke en 17 år gammel jente i hennes situasjon tenker noe særlig på det. Og til deg som skrev sist her om at det var bra HI ser det selv o.s.v: har du hatt det slik selv? Har du i det hele tatt lest hovedinnlegget? Jeg er så glad at jeg til tross for en flott oppvekst har evnen og viljen til å sette meg litt inn i andres situasjon. Hva er din historie og hvorfor så bitter?

 

Anonymous poster hash: c8593...7dc

[Hjertefru]

Jeg vil si at du er noe ressurssvak. Mange tror at det å være ressurssvak innebærer å være lat, dum, skitten og mindre intelligent. Slik er det ikke. Man kan være høyst oppegående og aktiv, og være ressurssvak. Å være ressurssvak betyr bare at man mangler noen ressurser i livet sitt. Dette kan være selvforskyld, påført av andre eller en blanding.De fleste av oss er ressurssterke på noen områder og ressurssvake på andre områder. At jeg skrivet at du er noe ressurssvak er fordi på noen områder mangler du ressurser. Som at du ikke har utdannelse, at du er syk og at du kanskje ikke har familieressurser pga. foreldrene dine. Ingen av disse tingene sier noen om at du som person er dum eller dårlig, bare at du har få eller ingen ressurser på disse områdene. Det sier heller ikke at du ikke er ressurssterk på andre områder. Jeg er også noe ressurssvak. Jeg har lite sosialt nettverk (dvs. få sosiale ressurser) og jeg har ikke familieressurser. Jeg har heller ikke så god økonomi. Å være ressurssvak er noe de aller fleste er på enkelte områder. Vi har lite kapital på noen områder og mer kapital på enkelte områder. De færreste har mye av alt. Anonymous poster hash: 24c4b...88f

Dette var et fint innlegg ja. Har merket særlig på dib at ressurssvak brukes som et skjellsord nærmest. Nyttig presisering. Men tydeligvis bortkastet på en del her inne.

[Anonym bruker]

 

Neida, det er du ikke.

Men du må slutte å tenke at årsaken til din manglende utdannelse er at du flyttet hjemmefra som 17-åring. Det er MANGE 17-åringer som flytter hjemmefra. Anonymous poster hash: 2f776...137

Alder er i seg selv kanskje ikke et bra argument, men hvis du kommer fra et slikt hjem som HI, hvor sannsynlig er det at du blir stimulert til å ta utdannelse? De fleste studenter trenger også hjelp fra foreldre og hvis man ikke kommer fra et hjem der utdannelse er normen tror jeg det er vanskelig å klare seg helt selv. Her kommer dette med ressurssvak på bakgrunn av ressurssvake foreldre inn. Hvis HI er ressurssvak når det gjelder utdannelse har nok det i aller høyeste grad med hennes oppvekstvilkår å gjøre. Klart man kan studere uansett, men jeg tror ikke en 17 år gammel jente i hennes situasjon tenker noe særlig på det. Og til deg som skrev sist her om at det var bra HI ser det selv o.s.v: har du hatt det slik selv? Har du i det hele tatt lest hovedinnlegget? Jeg er så glad at jeg til tross for en flott oppvekst har evnen og viljen til å sette meg litt inn i andres situasjon. Hva er din historie og hvorfor så bitter? Anonymous poster hash: c8593...7dc

Nei, du har ett. Forklarer litt høyere opp her også, men faktumet er at jeg begynte å jobbe da jeg var 12 år fordi jeg var lei av å aldri ha skikkelige klær. Da begynte min mor ganske raskt å kreve betalt for at jeg bodde hjemme. Hun er ikke utdannet og har aldri hatt interesse av å følge opp skolen på noen som helst måte, nei hun kom heller ikke på skoleteater etc før jul osv. Jeg kan ikke huske vi hadde så mye veiledning i følge med skolegang da jeg vokste opp, men jeg søkte meg ihvertfall videre på videregående og gikk ett år, mens jeg jobbet. Neste sommeren lå alt til rette for å komme inn på førstevalget mitt videre og jeg jobbet mesteparten av sommeren for å få råd til bøker osv. Jeg kan huske jeg kom hjem svært fornøyd over egen innsats midt på sommeren fordi jeg var tildelt flere vakter enn jeg hadde regnet med også, så jeg så for meg å kanskje få råd til noen nye klær osv før skolestart i tillegg. Mamma ba meg da om å flytte, ikke fordi jeg var vanskelig, men fordi hun ville flytte til sin nye kjæreste. Jeg og et yngre søsken kunne få leie leiligheten sammen om vi ville, ellers ble den solgt og det hastet. Kjæresten hennes satt vedsidenav henne og lo og lo fordi jeg aldri kunne finne på å flytte ihvertfall. Jeg som var så ung og dum og hadde hund i tillegg kom aldri til å finne meg et sted å bo... Jeg ønsket ikke tre inn i rollen som mamma for søsken og kontaktet derfor heller arbeidsgiveren min som fikset meg et bosted, men da måtte jeg jo jobbe mer... Jeg sa fra meg plassen på skolen og var vel i grunnen ganske fortumlet en god stund senere. Det hjalp ikke at et søsken fikk psykiske problemer, pengeproblemer osv i tillegg og jeg uansett endte opp med å hjelpe. Sånn er livet Gudsjelov ikke for alle, ikke for mine barn ihvertfall! Hi

 

Anonymous poster hash: b1391...058

[Anonym bruker]

Hvorfor spør du når du bestemt mener selv at du ikke er det?

 

Anonymous poster hash: 33625...710

[Anonym bruker]

Du er ikke ressurssvake. Jeg synes du har klart deg bra til tross for en dårlig oppvekst.

 

Når det er sagt: Lånekassen er for alle. Jeg kommer fra en familie med penger, men har ikke fått en krone derfra. Min mastergrad er finansiert av Lånekassen og deltidsjobb på Kiwi.

 

Anonymous poster hash: eceac...29a

[Anonym bruker]

Du er ikke ressurssvake. Jeg synes du har klart deg bra til tross for en dårlig oppvekst.

 

Når det er sagt: Lånekassen er for alle. Jeg kommer fra en familie med penger, men har ikke fått en krone derfra. Min mastergrad er finansiert av Lånekassen og deltidsjobb på Kiwi.

 

Anonymous poster hash: eceac...29a

Fikk du vite alt om Lånekassen, utfylling av søknad osv gjennom hjelp av foreldre? Google? Skole? Mine foreldre hjalp meg ikke med noe vedr skole! Google var, tro det eller ei, ikke oppfunnet da jeg vokste opp. Skolen var ikke der, antagelig fordi jeg hadde søkt meg videre, men avslo plassen pga penger i løpet av sommeren. Jeg var altså ganske uvitende rundt dette dessverre.

 

Og til deg som lurer på hvorfor jeg spør når jeg har en oppfatning om å ikke være ressurssvak selv... Hva vet du om det? Det eneste jeg har gjort er å rette på faktafeil i folks oppfatning (de kan ikke lese) og dette med utdannelsen, da jeg tror det er milevis forskjell på å være født i de glade 70 årene og de glade 80 årene (jeg har søsken fra 80 tallet) hva informasjonstilgjengelighet gjelder og jeg tror folk generelt har veldig liten peil på hva det vil si å vokse opp i et hjem med null interesse for skolegang. Isteden for å lese hva jeg da faktisk skriver sammenligner dere meg med dere selv og det tror jeg faktisk de aller fleste bør være særdeles forsiktige med å gjøre! Husk heller min historie, så kan dere kanskje være der for en av deres barns venner om de plutselig en dag dropper ut av skolen. Man trenger nemlig en voksenperson på ett eller annet sted som ser man og hjelper litt selv da man er 17 En ting jeg har savnet siden den gang feks er et sted å komme hjem til, et sted å feire jul... Jeg har feiret jul hvert eneste år altså, hjemme hos meg selv, men fy som jeg hater å være ansvarlig for "7 slag", ribbe osv for at yngre søsken skal få en fin jul Det hadde vært så godt med litt hjelp en gang i blant Men jeg er ihvertfall fast bestemt på å holde hjulene i gang som om ikke noe har skjedd. Det skylder jeg meg selv Hi

 

Anonymous poster hash: b1391...058

[Tired mama]

Absolutt ikke. Du kommer fra et ressurssvakt hjem, men du har klart deg godt og stor grunn til å være stolt av deg selv. 👍😊

 

God bedring med sykdommen, håper du blir frisk snart!

[Anonym bruker]

Jeg syntes ikke du er ressurssvak. Tvert om. Du har hatt det vanskelig hjemme, men har klart deg godt likevel. Enig med hun som skriver at du er et løvetannbarn.

 

Skulle ønske jeg kjente deg. Jeg er også født på 70 tallet før google. Hatt det tøft hjemme, men klart meg godt. Har trolig hatt ME siden tenårene (klarte å fullføre videregående med høyt fravær). Ingen spurte hva som plaget meg, og alle trodde jeg skulket. Selv skjønte jeg ikke hvorfor jeg var så sliten hele tiden. Har så hatt en karriære men har alltid hanglet. Skjønte ikke at jeg var syk. Trodde det var en forkjølelse jeg aldri ble kvitt. Fikk så 3 barn og tror svineinfluensavaksinen forverret alt. Jeg ga full gass, og bare bestemte meg for at dette handlet om viljestyrke. Ble umulig å jobbe til slutt og å fungere i hverdagen. Jeg tenkte også mange ganger at jeg måtte gå fra familien for å orke å jobbe, men nå er jeg hjemme på 2. året med ME diagnose.

 

 

 

Anonymous poster hash: 42bc9...81c

[Anonym bruker]

Jeg syntes ikke du er ressurssvak. Tvert om. Du har hatt det vanskelig hjemme, men har klart deg godt likevel. Enig med hun som skriver at du er et løvetannbarn.

Skulle ønske jeg kjente deg. Jeg er også født på 70 tallet før google. Hatt det tøft hjemme, men klart meg godt. Har trolig hatt ME siden tenårene (klarte å fullføre videregående med høyt fravær). Ingen spurte hva som plaget meg, og alle trodde jeg skulket. Selv skjønte jeg ikke hvorfor jeg var så sliten hele tiden. Har så hatt en karriære men har alltid hanglet. Skjønte ikke at jeg var syk. Trodde det var en forkjølelse jeg aldri ble kvitt. Fikk så 3 barn og tror svineinfluensavaksinen forverret alt. Jeg ga full gass, og bare bestemte meg for at dette handlet om viljestyrke. Ble umulig å jobbe til slutt og å fungere i hverdagen. Jeg tenkte også mange ganger at jeg måtte gå fra familien for å orke å jobbe, men nå er jeg hjemme på 2. året med ME diagnose.Anonymous poster hash: 42bc9...81c

Vi er ganske mange dessverre. Bare i klassene jeg har gått og steder jeg har jobbet er vi flere med me... Skremmende! I mine hardeste perioder tenker jeg ofte jeg vil gjøre mannen og samfunnet en tjeneste ved bare å forsvinne, men så har jeg alltid praktiske småprosjekter jeg tenker jeg må bli ferdig med først. Så får jeg litt lettere perioder igjen, før jeg alltid igjen ligger langstrak. Er nok bare vi som forstår hvordan dette er og hvor psykisk tøft det er å fronte hverdager og samfunnet med denne sykdommen og enkelte menneskers forutinntatthet. Jeg håper du har en forståelsesfull mann/familie. Min mann er veldig forståelsesfull, alle andre, utover min søster forstår nada. Jeg blir proppene full av gode forslag til hvordan å bli frisk, men folk fatter jo virkelig ikke Tror vi hadde hatt litt å snakke om ja God klem til deg! Ps: Me forumet på Facebook er full av likesinnede. Litt mye klaging på enkelte innimellom, men som regel mye hjelp og forståelse å få. Litt godt å se man ikke er alene. God klem til deg <3

 

Anonymous poster hash: b1391...058

[Anonym bruker]

 

Jeg syntes ikke du er ressurssvak. Tvert om. Du har hatt det vanskelig hjemme, men har klart deg godt likevel. Enig med hun som skriver at du er et løvetannbarn.

Skulle ønske jeg kjente deg. Jeg er også født på 70 tallet før google. Hatt det tøft hjemme, men klart meg godt. Har trolig hatt ME siden tenårene (klarte å fullføre videregående med høyt fravær). Ingen spurte hva som plaget meg, og alle trodde jeg skulket. Selv skjønte jeg ikke hvorfor jeg var så sliten hele tiden. Har så hatt en karriære men har alltid hanglet. Skjønte ikke at jeg var syk. Trodde det var en forkjølelse jeg aldri ble kvitt. Fikk så 3 barn og tror svineinfluensavaksinen forverret alt. Jeg ga full gass, og bare bestemte meg for at dette handlet om viljestyrke. Ble umulig å jobbe til slutt og å fungere i hverdagen. Jeg tenkte også mange ganger at jeg måtte gå fra familien for å orke å jobbe, men nå er jeg hjemme på 2. året med ME diagnose.Anonymous poster hash: 42bc9...81c

Vi er ganske mange dessverre. Bare i klassene jeg har gått og steder jeg har jobbet er vi flere med me... Skremmende! I mine hardeste perioder tenker jeg ofte jeg vil gjøre mannen og samfunnet en tjeneste ved bare å forsvinne, men så har jeg alltid praktiske småprosjekter jeg tenker jeg må bli ferdig med først. Så får jeg litt lettere perioder igjen, før jeg alltid igjen ligger langstrak. Er nok bare vi som forstår hvordan dette er og hvor psykisk tøft det er å fronte hverdager og samfunnet med denne sykdommen og enkelte menneskers forutinntatthet. Jeg håper du har en forståelsesfull mann/familie. Min mann er veldig forståelsesfull, alle andre, utover min søster forstår nada. Jeg blir proppene full av gode forslag til hvordan å bli frisk, men folk fatter jo virkelig ikke Tror vi hadde hatt litt å snakke om ja God klem til deg! Ps: Me forumet på Facebook er full av likesinnede. Litt mye klaging på enkelte innimellom, men som regel mye hjelp og forståelse å få. Litt godt å se man ikke er alene. God klem til deg <3

 

Anonymous poster hash: b1391...058

Skjønner hva du mener. Kjenner meg så godt igjen. Jeg kjenner flere som har det, og man lærer seg jo å leve med det. I de verste periodene vil jeg også forsvinne, for jeg orker ikke 'torturen'. Barna er forståelsesfulle. Mannen skjønner det litt, men han presser meg voldsomt for å gjøre mer enn jeg orker fordi han er sliten selv (jeg skjønner han, for han har en krevende jobb). Føler at jeg ikke strekker til veldig ofte, selv om jeg strekker meg nesten hver dag. Dagene er jo så forskjellige, så noe går jeg heldigvis gjort. Har ikke turt å melde meg på ME-sidene på Facebook, av frykt for at andre i min hjemby er der og sprer nyheten om at jeg har ME. Jeg orker bare ikke andres fordømmelse og innblanding. En stor klem til deg også. En dag har legene funnet noe som gjør oss friske :-). Stor klem

 

Anonymous poster hash: 42bc9...81c

[Anonym bruker]

Når jeg tenker på en ressurssvak person tenker jeg på en som en tiltaksløs og uvirksom. Ofte blir jo dette kombinert med lav/ingen utdannelse, NAV-klient eller veldig dårlig økonomi som er vanstelt. Ser også for meg en sjuskete, ustelt og uflidd person som ikke bidrar til samfunnet, men som forventer å bli vartet opp og forsøker av andre.

 

Lav/ingen inntekt eller NAVer trenger ikke automatisk å bety ressurssvak! Mange kunnskapsrike, dyktige og arbeidssomme mennenesker som av ulike årsaker ikke endte opp med de "fine" titlene og de feite lønningene.

 

Anonymous poster hash: e109d...0e2