"Inspirert" bonusbarn og ferie

[Anonym bruker]

 

Tror man må dele tingene og ikke blande sammen for mye her. F eks dreier det seg ikke bare om penger, eller "samlet antall sydenturer pr.barn". Det å føle seg utenfor er noe helt annet enn å ikke delta på alt stesøsken/halvsøsken gjør. Stemningen rundt det, og hvordan det utenforstående barnet behandles ellers i året, er mer viktig enn matematikken og utregningene dere gjør her.

 

Min mann har tre barn, jeg har tre. Hans eldste kunne ha vært mor til mine yngste, for å si det slik - likevel var det hun som ble sjalu og som syntes det var vondt å ikke være med den gangen vi tok en biltur med alle de andre. Dét dreide seg ikke om mangel på reiseopplevelser; hun var gammel nok til å ta dem alene. Men det dreide seg om å ikke føle seg sett. Man trenger det, selv etter 20-årsdagen. Må si jeg lærte noe da. Og mannen min lærte at han skal ta kontakt jevnlig, huske å ringe ofte, si hva planene er og foreslå hvordan planen kan involvere henne (eller de andre barna hans, som nå også etter hvert er voksne.)

 

 

Synes også det er samlet effekt som er greie. Har selv vært stemor for ei jente jeg var veldig glad i, men som ble behandlet som en dronning hos klovnepappaen sin. Det skulle skje noe morsomt hele tiden, han droppet å besøke meg på fødestua fordi datteren ville på sykkelritt akkurat den dagen (som egentlig var mors helg). Hun fikk ikke plikter i hjemmet i alder av 13 år, jeg måtte rydde etter henne konstant, og vi kunne ikke være med på noe uten at hun også var med. Ikke fikk hun konsekvenser for sin dårlige oppførsel, fordi hun stakkars var skilsmissebarn. Jeg grøsser derfor når jeg hører at folk mener skilsmissebarna må få kompensert sin tilværelse i form av dyre gaver og masse dyre ferier. Fellesbarna merker jo forskjellsbehandlingen de også - mine da små barn laget opprør over at storesøster ikke måtte rydde etter seg, mens de måtte gjøre det. At storesøster kunne la være å spise middag, mens de måtte spise opp og fikk ikke noe brødskive med nugatti i stedet for. Men det er kanskje ikke så nøye når forskjellsbehandlingen går utover fellesbarn som til tross har begge foreldre hos seg?

 

Anonymous poster hash: dc265...fd6

 

 

Men det er jo ikke barnet sitt feil. Det er faren til barnet som ikke gidder å være en oppdrager. 

 

Jeg har vært skilsmissebarn (sier har vært siden jeg nå er voksen) og det er ikke noe gøy. Og det er ikke sånn at man får alltid dobbelt opp av alt osv. 

 

Det jeg savnet var å bli inkludert hvertfall spurt om ting både hos mamma og pappa. Siden jeg var eldst (2 år eldre enn stesøster) så ble jeg utelatt hele tiden. 

 

Blir litt oppgitt at det er så lite kommunikasjon mellom familiemedlemmer jeg. Hadde det vært i orden hadde alle igrunnen hatt det bedre. 

 

Kanskje det er litt mer typisk norsk å være konfliktsky...skal tekkes alle. 

 

Anonymous poster hash: 76213...593

[Anonym bruker]

Lengre ferier syns jeg alle skal med. Men vi som har bare våre barn deler seg innimellom også.

Feks tok far med seg eldste på en langhelg til hans familie mens jeg en annen helg tok med mellomste på en storbytur.

Skjønner at tenåringer kanskje ikke syns lilleputthammer er kjempe gøy og da syns jeg det er helt greit å reise med de minste. Eldste kan event dra på en annen tur med sin foreldre ved en annen anledning.

 

Anonymous poster hash: a6e8a...1a2

[Anonym bruker]

Her drar vi kun på ferie med våre barn. Skulle da bare mangle! Jeg kaster ikke bort penger og ferien min på å ha med meg barn som ikke er mitt.

Når barnet hans er hos oss, noe som nå er sjeldnere og sjeldnere, så er vi hjemme. Hun skal være sammen med faren sin, ikke være på ferier og turer sammen med meg og våre barn! Må si jeg gleder meg til jenta er 18 år så jeg slipper samvær. Men faren kan gjerne møte hun når han vil.

 

Anonymous poster hash: 6b021...a56

[Nyttårs barn]

Her drar vi kun på ferie med våre barn. Skulle da bare mangle! Jeg kaster ikke bort penger og ferien min på å ha med meg barn som ikke er mitt.

Når barnet hans er hos oss, noe som nå er sjeldnere og sjeldnere, så er vi hjemme. Hun skal være sammen med faren sin, ikke være på ferier og turer sammen med meg og våre barn! Må si jeg gleder meg til jenta er 18 år så jeg slipper samvær. Men faren kan gjerne møte hun når han vil.

 

Anonymous poster hash: 6b021...a56

Sjarmtroll!

[Anonym bruker]

Her drar vi kun på ferie med våre barn. Skulle da bare mangle! Jeg kaster ikke bort penger og ferien min på å ha med meg barn som ikke er mitt.

Når barnet hans er hos oss, noe som nå er sjeldnere og sjeldnere, så er vi hjemme. Hun skal være sammen med faren sin, ikke være på ferier og turer sammen med meg og våre barn! Må si jeg gleder meg til jenta er 18 år så jeg slipper samvær. Men faren kan gjerne møte hun når han vil.

 

Anonymous poster hash: 6b021...a56

 

 

Sånne folk som deg ødelegger barn. Det er så synd. Bare fordi hun har en annen mor..hva er det med deg?

 

Anonymous poster hash: 76213...593

[Anonym bruker]

 

Har ingen bonusbarn selv. Har inntrykk av at det typiske er at barn fra tidligere forhold alltid på bli med mor og stefar på tur. Men ofte blir utelatt når far og stemor skal på ferie ??

 

Anonymous poster hash: afdf9...e2c

ikke her iallefall. Når bonusen ikke er her, mangler vi en del av familien, så hun får tilbud om å være med på alt. Selv om far ikka skal være med også. De gangene hun ikke er med er fordi mor sier nei, eller hun skal noe annet.

 

 

 

Hun får tilbudet ja, hun får velge og for deres barn som kanskje må være med kan det føles urettferdig.

Sier ikke at bonusbarnet skal stenges ute fra alt, men at steforeldre og foreldre skal Være onde pga de ikke tar de med på en ferie blir litt feil.

 

Mang barn utnytter jo dette å velger hva som er best og velger bort andre kjedelige ting som de ikke gidder, ser da ikke problemet med å dra på tur med fellebarna. Man skal da delta på det som er kjedelig å.

 

Anonymous poster hash: 1fb82...75a

[Appelsinpiken]

 

 

 

Har ingen bonusbarn selv. Har inntrykk av at det typiske er at barn fra tidligere forhold alltid på bli med mor og stefar på tur. Men ofte blir utelatt når far og stemor skal på ferie ??

 

Anonymous poster hash: afdf9...e2c

ikke her iallefall. Når bonusen ikke er her, mangler vi en del av familien, så hun får tilbud om å være med på alt. Selv om far ikka skal være med også. De gangene hun ikke er med er fordi mor sier nei, eller hun skal noe annet.

 

 

Gjør dere ingenting morsomt de dagene stebarnet ikke er hos dere? Sitter deres felles barn og venter til stebarnet kommer for at det skal skje noe interessant?

Vi gjennomfører planene uansett, men bonusen har alltid tilbudet om å være med.

[Appelsinpiken]

 

 

Har ingen bonusbarn selv. Har inntrykk av at det typiske er at barn fra tidligere forhold alltid på bli med mor og stefar på tur. Men ofte blir utelatt når far og stemor skal på ferie ??

 

Anonymous poster hash: afdf9...e2c

ikke her iallefall. Når bonusen ikke er her, mangler vi en del av familien, så hun får tilbud om å være med på alt. Selv om far ikka skal være med også. De gangene hun ikke er med er fordi mor sier nei, eller hun skal noe annet.

 

 

Hun får tilbudet ja, hun får velge og for deres barn som kanskje må være med kan det føles urettferdig.

Sier ikke at bonusbarnet skal stenges ute fra alt, men at steforeldre og foreldre skal Være onde pga de ikke tar de med på en ferie blir litt feil.

 

Mang barn utnytter jo dette å velger hva som er best og velger bort andre kjedelige ting som de ikke gidder, ser da ikke problemet med å dra på tur med fellebarna. Man skal da delta på det som er kjedelig å.

 

Anonymous poster hash: 1fb82...75a

 

Vi gjør ikke noe gøy hele tiden, så hun får sin del hverdag også hos oss men vi drar feks ikke på helgetur med hele familien uten at hun får tilbudet.

[Anonym bruker]

Merkelig at dette med å ekskludere barn fra ferie synes å være en problemstilling hos stemødre, og da utelukkende ovenfor sine bonusbarn. Har aldri hørt en stemor foreslå at fellesbarna kan utelukkes fra ferietur mens kun bonusbarnet blir med...

 

Jeg ville ALDRI ekskludert et av barna mine fra en ferietur. Hadde ikke forventet at en eventuell ny mann skulle gjøre det heller.

 

Anonymous poster hash: 92405...27d

[Anonym bruker]

Hi her:

 

Vi har aldri dratt på ferie uten bonusbarna, men jeg ser at vi nesten aldri få råd å reise til syden med hele gjengen, min samboer har flere barn fra før og det er ikke slik at den ene får være med og den andre ikke. For det andre er det ganske stor aldersforskjell mellom barna og når de får turer til syden med mor 1-2 ganger i året og får være med oss på norgesferie (tusenfryd o.l som de elsker) ser ikke jeg problemet med at vi kan hoppe på en tur utenom sesong.

Jeg tenker også som så at om min mor har lyst å invitere oss med til syden, så kan hun ha råd til å betale for oss tre men kanskje blir det vanskeligere med 6-7 ekstra?

Vil presisere at vi elsker å ha med stebarna på tur og vår felles elsker å være med storesøsken - vi strekker oss langt for at alle skal være med, men vil komme i sånne dilemma av og til,

Greit å høre andres syn på dette

 

Anonymous poster hash: 466fb...da4

[Anonym bruker]

Vi har 4 fellesbarn, to tenåringer og to i småskolen. De er vant til at vi deler de, f.eks kino og restaurant med de eldste, lekeland med de yngste, hyttetur en helg med de eldste, en annen gang med de yngste. Vi gjør selvsagt ting sammen alle seks også. Eller at far drar på fotballhelg med han som er interessert, og mor drar på fjelltur med nr. 2 og 4 fordi de liker det.

 

Så alt trenger ikke å være likt, så lenge alle barna får gode opplevelser. Ene tenåringen her ønsker ikke å være med på sydentur, da han heller vil på fisketur med farfar.

Anonymous poster hash: cbd39...130

[Anonym bruker]

 

Vi har 4 fellesbarn, to tenåringer og to i småskolen. De er vant til at vi deler de, f.eks kino og restaurant med de eldste, lekeland med de yngste, hyttetur en helg med de eldste, en annen gang med de yngste. Vi gjør selvsagt ting sammen alle seks også. Eller at far drar på fotballhelg med han som er interessert, og mor drar på fjelltur med nr. 2 og 4 fordi de liker det.

 

Så alt trenger ikke å være likt, så lenge alle barna får gode opplevelser. Ene tenåringen her ønsker ikke å være med på sydentur, da han heller vil på fisketur med farfar.

 

Anonymous poster hash: cbd39...130

Men hvis man først skal ekskludere noen, så er det i det minste viktig at det alltid er de(n) samme som ekskluderes.

Hvis man ikke har råd til at alle barna reiser på ferietur hver år, så får fellesbarn være med på en tur da, og kun bonusbarn en annen. Men å ekskludere fellesbarn, DET tenker jeg sitter langt inne...

 

Anonymous poster hash: 92405...27d

[Liv & Røre]

Jeg har et særkullsbarn og to barn i mitt ekteskap. For meg er det utenkelig å reise på ferier uten henne jeg hadde fra før. Det betyr at ferier planlegges sånn at det skal være gøy for henne også, men det betyr samtidig at hun som 15-åring må være med på en del som er litt kjedelig fordi det er gøy for de andre to. Faren velger stikk motsatt strategi - fordi hun alltid får morsomme ferier med oss, inkluderes hun ikke i ferier hos ham. Begrunnelsen er at det blir urettferdig for de andre barna der og at det blir for dyrt for dem å reise med så mange barn. 

 

Jeg synes det er greit å utelate av og til, men ikke konsekvent.

 

Slik er det her også.

Jeg undres; vil ikke far ha ferie med barnet sitt? Skape gode opplevelser og minner?

Synes derfor argumentet med at særkullsbarn får ferie med den andre forelderen er dårlig.

[Liv & Røre]

Tror man må dele tingene og ikke blande sammen for mye her. F eks dreier det seg ikke bare om penger, eller "samlet antall sydenturer pr.barn". Det å føle seg utenfor er noe helt annet enn å ikke delta på alt stesøsken/halvsøsken gjør. Stemningen rundt det, og hvordan det utenforstående barnet behandles ellers i året, er mer viktig enn matematikken og utregningene dere gjør her.

Min mann har tre barn, jeg har tre. Hans eldste kunne ha vært mor til mine yngste, for å si det slik - likevel var det hun som ble sjalu og som syntes det var vondt å ikke være med den gangen vi tok en biltur med alle de andre. Dét dreide seg ikke om mangel på reiseopplevelser; hun var gammel nok til å ta dem alene. Men det dreide seg om å ikke føle seg sett. Man trenger det, selv etter 20-årsdagen. Må si jeg lærte noe da. Og mannen min lærte at han skal ta kontakt jevnlig, huske å ringe ofte, si hva planene er og foreslå hvordan planen kan involvere henne (eller de andre barna hans, som nå også etter hvert er voksne.)

 

 

Helt enig, det handler om å inkludere ALLE barna.