"Inspirert" bonusbarn og ferie

[Anonym bruker]

Hva mener dere er greit og ikke?

Jeg er for å ha med barna så ofte som mulig.. Men ser for meg at lilleputthammer kan bli litt i kjedeligste laget for tenåringer for eksempel.. Eller for at vi har mulighet for å dra til syden utenom fellesferien da vi har barnehagebarn, mens det er vanskelig å søke de andre fri fra skole.. Når de får 1-2 sydenturer i året med mor - er det urettferdig at vi tar en tur hvert femte år uten bonusbarna? Må vi bestille i fellesferien da det er dobbelt så dyrt? Jeg vil gjerne presisere at vi har alltid hatt de med på ferie, norgesferie som de alltid har elsket - mest sannsynlig mye mer enn sydenturer.. men lurer oppriktig på hva folk tenker om dette..

 

Anonymous poster hash: bd26f...339

[Anonym bruker]

Helt oppriktig? Alle barna må få være med. Har man ikke råd, sparer man til man har råd.

Men tenåringer kan jo faktisk spørres først, om de har lyst å bli med? Mest sannsynligvis sier de nei til lilleputthammer, men det er jo ikke det viktigste. Det viktigste er at de blir spurt, og inkludert.

 

Anonymous poster hash: f42d6...bc1

[Anonym bruker]

Jeg mener også at alle må få muligheten til å være med! Det med å reise en uke til syden og at de eldste ikke får fri fra skole er jo et problem for mange andre også! Da er det sånn st man kan ikke reise da! Kunne ikke tatt led meg bhg-barnet mitt til syden og latt skolebarna være hjemme! Bonusbarn eller ikke bonusbarn! Alle må være inkludert!

 

Anonymous poster hash: 1c79f...b2a

[Mandala]

Jeg tenker at man må se an situasjonen. Har man bonusbarn som reiser endel med den andre forelderen, så syns jeg det må være helt greit å dra på tur med bare fellesbarn iblant. Så fremt man har en dialog på dette.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at man må se an situasjonen. Har man bonusbarn som reiser endel med den andre forelderen, så syns jeg det må være helt greit å dra på tur med bare fellesbarn iblant. Så fremt man har en dialog på dette.

Ååååh, det tenkte jeg ikke på i mitt bastante innlegg;) Det blir jo urettferdig for de andre igjen som bare får en tur, eller kanskje ingen tur fordi det blir for dyrt ol, og så får bonusbarna tur fra det andre forelderparet!

 

Helt enig med deg!

 

 

Anonymous poster hash: 1c79f...b2a

[Anonym bruker]

Jeg har ingen erfaring med bonusbarn, mannen min og jeg har to barn sammen.  Og de blir av og til forskjellsbehandlet, hvis f.eks. den eldste er med en venn på hyttetur, så gjør gjerne vi noe spesielt med den yngste. 

Jeg regner med at innlegget er inspirert av hun som avbestilte sydentur etter at mannen ville ha med barnet sitt og hun var uenig?  Jeg ser ingenting galt i å ikke nødvendigvis alltid ha med samtlige barn på alt, barn som f.eks. bor 50% hos hver av foreldrene vil få med seg opplevelser fra to husstander.  Det jeg synes er galt er å ikke planlegge, ikke inkludere og ikke kommunisere.  Som noen skriver over her, kan det være helt ok å ta med seg et barnehagebarn på en billigtur til syden, men da bør man snakke med de andre barna, og f.eks. avtale at man skal ta med de store til en fornøyelsespark i neste skoleferie. 

Jo eldre barna blir, jo vanskeligere er det å inkludere dem i alle aktiviteter.  Jeg ser ingen grunn til å ta med alle på alt. 

 

Anonymous poster hash: 9d700...375

[Iiiiik]

Jeg har et særkullsbarn og to barn i mitt ekteskap. For meg er det utenkelig å reise på ferier uten henne jeg hadde fra før. Det betyr at ferier planlegges sånn at det skal være gøy for henne også, men det betyr samtidig at hun som 15-åring må være med på en del som er litt kjedelig fordi det er gøy for de andre to. Faren velger stikk motsatt strategi - fordi hun alltid får morsomme ferier med oss, inkluderes hun ikke i ferier hos ham. Begrunnelsen er at det blir urettferdig for de andre barna der og at det blir for dyrt for dem å reise med så mange barn. 

 

Jeg synes det er greit å utelate av og til, men ikke konsekvent. 

[Anonym bruker]

Jeg tenker at man må se an situasjonen. Har man bonusbarn som reiser endel med den andre forelderen, så syns jeg det må være helt greit å dra på tur med bare fellesbarn iblant. Så fremt man har en dialog på dette.

Enig!

Søsken trenger ikke alltid gjøre det samme. Tar man en sydentur utenfor skoleferien forklarer man bonusbarnet at slik blir det pga kostnad, siden hun har vært på den og den ferien med mor og i høstferien skal du og far ta en tur på feks tusenfryd med en venninne (eller noe annet gøy som passer bonusbarnet sin alder)

 

Syns det er rart at flere mener at alt skal få ut over fellesbarna. Har man to kunnes alder blir ferien veldig anderledes å ha med begge.

 

Har far/mor 2-3 barn fra før blir det fort veldig dyrt å ta en sydentur med alle.

 

Men dersom bonusbarn ikke får noen ferier med far/mor så bør de inkluderes. Jeg mener man må se på helheten for alle barna iløpet av året.

 

Anonymous poster hash: 54e23...a91

[Gjest Sekretøsa]

Jeg kan fint reise til Sverige for å handle uten eldste, selvom hun synes det er gøy. Vi kan også dra på kino, eller dra ut å spise med broren hennes. Men den dagen jeg tar med meg de to minste å reiser på noe jeg VET hun vil være med på, da reiser jeg uten barn. Alle eller ingen

[Gjest Antarctica]

Tror man må dele tingene og ikke blande sammen for mye her. F eks dreier det seg ikke bare om penger, eller "samlet antall sydenturer pr.barn". Det å føle seg utenfor er noe helt annet enn å ikke delta på alt stesøsken/halvsøsken gjør. Stemningen rundt det, og hvordan det utenforstående barnet behandles ellers i året, er mer viktig enn matematikken og utregningene dere gjør her.

 

Min mann har tre barn, jeg har tre. Hans eldste kunne ha vært mor til mine yngste, for å si det slik - likevel var det hun som ble sjalu og som syntes det var vondt å ikke være med den gangen vi tok en biltur med alle de andre. Dét dreide seg ikke om mangel på reiseopplevelser; hun var gammel nok til å ta dem alene. Men det dreide seg om å ikke føle seg sett. Man trenger det, selv etter 20-årsdagen. Må si jeg lærte noe da. Og mannen min lærte at han skal ta kontakt jevnlig, huske å ringe ofte, si hva planene er og foreslå hvordan planen kan involvere henne (eller de andre barna hans, som nå også etter hvert er voksne.)

[Gjest mamma til 2 jenter:)]

Vi har ingen felles. 2 hver. En selvfølge at alle barna er med så lenge det ikke er den andre av bio foreldre som har samvær/ferie da. Vi kommer til å legge opp ferien slik at vi alle reiser sammen. En familie. Ingen utenfor. Heldigvis er også barna gode venner å samme alder:)

[Anonym bruker]

 

Jeg har ingen erfaring med bonusbarn, mannen min og jeg har to barn sammen. Og de blir av og til forskjellsbehandlet, hvis f.eks. den eldste er med en venn på hyttetur, så gjør gjerne vi noe spesielt med den yngste.

Jeg regner med at innlegget er inspirert av hun som avbestilte sydentur etter at mannen ville ha med barnet sitt og hun var uenig? Jeg ser ingenting galt i å ikke nødvendigvis alltid ha med samtlige barn på alt, barn som f.eks. bor 50% hos hver av foreldrene vil få med seg opplevelser fra to husstander. Det jeg synes er galt er å ikke planlegge, ikke inkludere og ikke kommunisere. Som noen skriver over her, kan det være helt ok å ta med seg et barnehagebarn på en billigtur til syden, men da bør man snakke med de andre barna, og f.eks. avtale at man skal ta med de store til en fornøyelsespark i neste skoleferie.

Jo eldre barna blir, jo vanskeligere er det å inkludere dem i alle aktiviteter. Jeg ser ingen grunn til å ta med alle på alt.

 

 

Anonymous poster hash: 9d700...375

Men da kompenserer dere jo for at ikke alle får da. Nei, ting må ikke være likt alltid, men å reise en uke til Syden med en, og la en annen være igjen... da er det ikke en kompis som tar mwd broren din på hytta, det er foreldrene dine som ikke tar med deg!

 

Anonymous poster hash: 832da...37e

[Anonym bruker]

Hos oss er det veldig greit, fordi bonusmor også reiser på tur alene med mannen og med bare en eller to av de andre barna (hun har en med min mann og 2 med sin nye mann). Dermed blir det litt sånn for oss også. Ingen av barna hever et øyebryn. Men vi passer alltid på å ha minst 3 uker sommerferie med bonus, og selvfølgelig reiser vi ikke bort i julen eller andre tidspunkter hvor det er naturlig at han deltar. Vi har vel i snitt en ferietur med begge barne og en uten bonus hvert år, og en helgetur uten verken ham eller vår felles. Fungerer veldig bra. 

Anonymous poster hash: e6e22...595

[Anonym bruker]

Jeg har bonusdatter på 14 , hun blir nok ikke med på flere ukesturer,

Hun var stort sett sur og misfornøyd hele turen, stakk av, lagde generelt veldig dårlig stemning.

Lå på rommet og furtet, nektet å ta på sengetøy ( hun lå uten)

 

Nå skal det sies at hun er under utredning for alt mulig.

Utrolig vanskelig å ha med å gjøre, hun har en adferd som sjokkerer meg.

Og jeg var ikke enkel å ha med å gjøre jeg heller på den alderen.

Men hun er hinsides alt og alle .

 

Hun fikk klar beskjed på forhånd hvordan ting skulle være, og om hun ville være med .

Hun får ikke være alene, gå ut alene, samarbeider med psykologer.

Hun stakk med to eldre gutter ca 5timer etter adkomst....

 

Så nå fikk både far og jeg nok, nå får hun ikke ødelegge flere ferieturer , rett og slett.

Ikke vil hun være med igjen ,heller, aldri !

 

Utrolig kjipt at det er sånn, men akkurat nå vet jeg ikke en gang om hun kan bli boende hos mor heller lengre.

Blir nok en fosterordning eller institusjon etterhvert, for gudhjelpemeg, vi vet ikke hva vi skal gjøre.

 

Hun er et høyt elsket barn, men hun gir absolutt ingenting tilbake,

Aldri takk, aldri et komliment, aldri et smil omtrent , kun når noe gagner henne.

 

Ser jo mer og mer at hun ikke er såkalt "normal" og trenger hjelp langt utafor min vår kompetanse.

Ekstremt seksualisert oppførsel, byr seg fram og sender bilder av seg selv til fremmede,for å gjøre de kåte!

 

Vi har fjernet alt av tlf, data, iPad, kun innom på nett når vi sitter ved siden.

Hun stjeler, lyver konstant om alt mulig, alt!

 

Sorry dette ble langt og litt utenom tema, godt å skrive det ned.

Utrolig vondt å se en du er så inderlig glad i, ødelegge så mye for seg selv og andre.

 

 

Anonymous poster hash: 33728...2f2

[tusselussine]

Nå kommer jeg fra en søskenflokk på 6 og vi har alle samme mor og far. Siden jeg var 15 har de tatt ferieturer uten å inkludere oss 3 gamleste barna. Jeg er vant med forskjellsbehandling ovenfor de minste, og det har aldri gjort meg noe. Fikk nok være med på mye før de kom til verden også Synes det var mye mer gøy å dra alene sammen med venner på ting, og bare det å være hjemme alene mens de andre var på ferie var knall! Men her er det forskjell på folk, hva de liker å gjøre sikkert..

Ser ikke noe galt i ta med bare felles barn noen ganger.. De trenger jo ikke bestandig være med på ALT mener nå jeg... I og med at de har ferieturer i sitt andre hjem også. De har nok bare godt av å måtte "dele" også, da blir det liksom normalt for dem etterhvert og vil jeg tro.

[Anonym bruker]

Har ingen bonusbarn selv. Har inntrykk av at det typiske er at barn fra tidligere forhold alltid på bli med mor og stefar på tur. Men ofte blir utelatt når far og stemor skal på ferie ??

 

Anonymous poster hash: afdf9...e2c

[Appelsinpiken]

Har ingen bonusbarn selv. Har inntrykk av at det typiske er at barn fra tidligere forhold alltid på bli med mor og stefar på tur. Men ofte blir utelatt når far og stemor skal på ferie ??

 

Anonymous poster hash: afdf9...e2c

ikke her iallefall. Når bonusen ikke er her, mangler vi en del av familien, så hun får tilbud om å være med på alt. Selv om far ikka skal være med også. De gangene hun ikke er med er fordi mor sier nei, eller hun skal noe annet.

[Mandala]

Jeg vil legge til at vi har noen barn hver, og ingen felles. I den situasjonen så kommer vi til å ta ferie med alle barna eller ingen. Jeg kan aldri se for meg at vi reiser med bare mine barn eller bare hans barn. Ikke på større ting som sydenturer og sånt hvertfall. Uansett hvem som har reist hvor med den andre forelderen. Så kanskje argumentet mitt fra inatt faller i grus. Kanskje hadde jeg aldri reist uten særkullsbarn og kun med fellesbarn. Når jeg tenker meg om nå, så mister man jo da verdifull tid, opplevelser og tilknytning til hverandre når man velger morsomme opplevelser uten noen av barna. Hm, nei,vanskelig det der...

[Luksusdyret]

 

Jeg tenker at man må se an situasjonen. Har man bonusbarn som reiser endel med den andre forelderen, så syns jeg det må være helt greit å dra på tur med bare fellesbarn iblant. Så fremt man har en dialog på dette.

Ååååh, det tenkte jeg ikke på i mitt bastante innlegg;) Det blir jo urettferdig for de andre igjen som bare får en tur, eller kanskje ingen tur fordi det blir for dyrt ol, og så får bonusbarna tur fra det andre forelderparet!

 

Helt enig med deg!

 

 

Anonymous poster hash: 1c79f...b2a

 

 

 

Signerer denne. Kjenner ei med 2 stebarn som har en mor med inntekt i millionklassen og rik samboer til mor. De reiser rundt overalt, mens mor forlanger at far og stemor til hennes to barn ikke kan reise på noen ferier uten å ta de to eldste med. Det endre med at de må dra på hytta til venninnes mor fordi de ikke har råd til å ta alle med til Syden eller dyreparken i Kristiansand. Barna de har sammen går glipp av opplevelser fordi stesøsken alltid må være med (de får 5-6 utenlandsturer hos mor og stefar i året, sist var de 14 dager i Dubai). DET synes jeg er urettferdig. Grunnen til at venninna ikke kan ta alle 4 barn med er at hennes mann har gått arbeidsledig en stund og hun har vanlig butikkjobb. De har kun råd til å ta med seg to barn på sånne store ferier, men tør ikke det da det blir bråk med stebarnas mor.

[Luksusdyret]

 

Har ingen bonusbarn selv. Har inntrykk av at det typiske er at barn fra tidligere forhold alltid på bli med mor og stefar på tur. Men ofte blir utelatt når far og stemor skal på ferie ??

 

Anonymous poster hash: afdf9...e2c

ikke her iallefall. Når bonusen ikke er her, mangler vi en del av familien, så hun får tilbud om å være med på alt. Selv om far ikka skal være med også. De gangene hun ikke er med er fordi mor sier nei, eller hun skal noe annet.

 

 

 

Gjør dere ingenting morsomt de dagene stebarnet ikke er hos dere? Sitter deres felles barn og venter til stebarnet kommer for at det skal skje noe interessant?

[Anonym bruker]

Nå kommer jeg fra en søskenflokk på 6 og vi har alle samme mor og far. Siden jeg var 15 har de tatt ferieturer uten å inkludere oss 3 gamleste barna. Jeg er vant med forskjellsbehandling ovenfor de minste, og det har aldri gjort meg noe. Fikk nok være med på mye før de kom til verden også Synes det var mye mer gøy å dra alene sammen med venner på ting, og bare det å være hjemme alene mens de andre var på ferie var knall! Men her er det forskjell på folk, hva de liker å gjøre sikkert..

Ser ikke noe galt i ta med bare felles barn noen ganger.. De trenger jo ikke bestandig være med på ALT mener nå jeg... I og med at de har ferieturer i sitt andre hjem også. De har nok bare godt av å måtte "dele" også, da blir det liksom normalt for dem etterhvert og vil jeg tro.

Så enig, så enig! Vi er også en søskenflokk på 6. Og når jeg var lita var aldri de eldste med. De hadde også fått sine turer som små. Og i dag i vår nyfamilie har stebarn vært med på alle ferieturene, men etter de små kom til, ser vi at det kan bli urettferdig - fordi moren til stebarn reiser på sydentur hvert og og hytta til stadighet. Det blir veldig fort at skillsmissebarn får dobbelt opp. Både ferier ogvandre goder som klæt, utstyr og leker. Og barn er veldig flinke til å fremheve alt de får ovenfor andre barn.. Så nei, jeg synes ikke synd på stebarn som ikke alltid får dobbelt opp.

 

Anonymous poster hash: 607e7...a8b

[Anonym bruker]

Tror man må dele tingene og ikke blande sammen for mye her. F eks dreier det seg ikke bare om penger, eller "samlet antall sydenturer pr.barn". Det å føle seg utenfor er noe helt annet enn å ikke delta på alt stesøsken/halvsøsken gjør. Stemningen rundt det, og hvordan det utenforstående barnet behandles ellers i året, er mer viktig enn matematikken og utregningene dere gjør her.

 

Min mann har tre barn, jeg har tre. Hans eldste kunne ha vært mor til mine yngste, for å si det slik - likevel var det hun som ble sjalu og som syntes det var vondt å ikke være med den gangen vi tok en biltur med alle de andre. Dét dreide seg ikke om mangel på reiseopplevelser; hun var gammel nok til å ta dem alene. Men det dreide seg om å ikke føle seg sett. Man trenger det, selv etter 20-årsdagen. Må si jeg lærte noe da. Og mannen min lærte at han skal ta kontakt jevnlig, huske å ringe ofte, si hva planene er og foreslå hvordan planen kan involvere henne (eller de andre barna hans, som nå også etter hvert er voksne.)

 

 

Synes også det er samlet effekt som er greie. Har selv vært stemor for ei jente jeg var veldig glad i, men som ble behandlet som en dronning hos klovnepappaen sin. Det skulle skje noe morsomt hele tiden, han droppet å besøke meg på fødestua fordi datteren ville på sykkelritt akkurat den dagen (som egentlig var mors helg). Hun fikk ikke plikter i hjemmet i alder av 13 år, jeg måtte rydde etter henne konstant, og vi kunne ikke være med på noe uten at hun også var med. Ikke fikk hun konsekvenser for sin dårlige oppførsel, fordi hun stakkars var skilsmissebarn. Jeg grøsser derfor når jeg hører at folk mener skilsmissebarna må få kompensert sin tilværelse i form av dyre gaver og masse dyre ferier. Fellesbarna merker jo forskjellsbehandlingen de også - mine da små barn laget opprør over at storesøster ikke måtte rydde etter seg, mens de måtte gjøre det. At storesøster kunne la være å spise middag, mens de måtte spise opp og fikk ikke noe brødskive med nugatti i stedet for. Men det er kanskje ikke så nøye når forskjellsbehandlingen går utover fellesbarn som til tross har begge foreldre hos seg?

 

Anonymous poster hash: dc265...fd6

[Anonym bruker]

Jeg er veldig delt. På den ene siden synes jeg ikke det er nødvendig med 100% symetri, hverken mellom barn i samme søskenflokk eller mellom dine, mine og våre barn. Jeg kan godt se for meg ferier med bare de yngste, bare de eldste, bare barn av samme foreldre, eller andre kombinasjoner avhengig av turens natur og anledning.

 

Men på en annen side synes jeg at det er viktig å inkludere barna ektefellen har fra før i ens liv. De er en del av bagasjen vedkommende har og kan ikke velges bort. Da er alternativet å ikke innlede et forhold med noen som allerede har barn.

 

Når det gjelder bonusbarn synes jeg at hovedregelen burde være at de er systematisk med på reiser de feriene der de skal være med familien, og gjerne kan inviteres på ferier utenom dersom det også passer, men ikke nødvendigvis. Poenget er ikke antall reiser, dyre eller ikke, men å bidra til positive familieopplevelser sammen.

 

Ift gårsdagens tråd misforstod jeg nok HI, for jeg trodde at hun ønsket å utelatte bonusbarnet i en ferieperiode der faren skulle i utgangspunktet ha henne; ser ut til å være noe annerledes, for i senere poster har jeg skjønt at det var barnets mor som ønsket å prakke datteren på reisefølget. Da blir jeg mer delt: man fordeler vel ferier seg i mellom for en grunn og det er dumt (og gir helt feil inntrykk) å endre på det på denne måten, på en annen side kan det være at faren virkelig har lyst til å tilbringe mer tid med datteren sin. I dette tilfelle ville jeg nok tatt datteren med denne gangen fordi alle sammen gledet seg til turen, men tatt en alvorsprat med mannen og evt. mannens eks ang. fremtidig ferieplanlegging.

 

Anonymous poster hash: 73042...d26

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg tenker at man må se an situasjonen. Har man bonusbarn som reiser endel med den andre forelderen, så syns jeg det må være helt greit å dra på tur med bare fellesbarn iblant. Så fremt man har en dialog på dette.

Ååååh, det tenkte jeg ikke på i mitt bastante innlegg;) Det blir jo urettferdig for de andre igjen som bare får en tur, eller kanskje ingen tur fordi det blir for dyrt ol, og så får bonusbarna tur fra det andre forelderparet!

 

Helt enig med deg!

 

 

Anonymous poster hash: 1c79f...b2a

 

Signerer denne. Kjenner ei med 2 stebarn som har en mor med inntekt i millionklassen og rik samboer til mor. De reiser rundt overalt, mens mor forlanger at far og stemor til hennes to barn ikke kan reise på noen ferier uten å ta de to eldste med. Det endre med at de må dra på hytta til venninnes mor fordi de ikke har råd til å ta alle med til Syden eller dyreparken i Kristiansand. Barna de har sammen går glipp av opplevelser fordi stesøsken alltid må være med (de får 5-6 utenlandsturer hos mor og stefar i året, sist var de 14 dager i Dubai). DET synes jeg er urettferdig. Grunnen til at venninna ikke kan ta alle 4 barn med er at hennes mann har gått arbeidsledig en stund og hun har vanlig butikkjobb. De har kun råd til å ta med seg to barn på sånne store ferier, men tør ikke det da det blir bråk med stebarnas mor.

For en tøffel av en far. Biomor forlanger???? Far kan vel ta den avgjørelsen selv? Syns ikke synd på han men barna som har en så stor tøffel av en far.

 

Anonymous poster hash: 4dd20...fbb

[Anonym bruker]

Litt sånn utenom tema kanskje men hos oss som er en mine og dine familie, reiser bonusbarna på ferie flere ganger i året med sin mor. Har vel vært på 3 utenlandsturer i år faktisk. Mine barn har ikke vært noe sted, noen netter i telt i nærheten det er vel det vi har gjort i sommer. Og ja, jeg får dårlig samvittighet og skjønner det er sårt for barna mine å høre bonusbarna fortelle om alt det de har vært med på når de kommer til oss. Men pga dårlig økonomi og mye jobbing med firma så har det ikke gått. Så når økonomien er oppe å går og tiden strekker til, skal jeg ta med meg mine barn på ferie så får pappan tid hjemme alene med sine. Vinn vinn for alle.

Anonymous poster hash: 65226...9e9