Mannen min har løyet meg rett opp i ansiktet

[Anonym bruker]

Vi har kontaktet kommunen og bedt om hjelp til gjeldsrådgivning. Han er dypt ulykkelig og livredd for å miste meg. Av en eller annen grunn tror jeg vi kommer sterkere ut av det her - til slutt. Vi betaler ned endel, beholder noen penger på bufferkonto og får lagt en plan over hvordan betalingen skal se ut samt en tidsramme - jeg må vite at det er overstått en gang. 

 

I tillegg har jeg krevd fullt innsyn i hans kontoer og gjort det klart for ham at hvis han noengang tar opp så mye som ett eneste lån til, så går jeg fra ham. På dagen. 

 

Så nå er det ikke annet å gjøre enn å planlegge, kontrollere og håpe på det beste. Jeg kommer til å skulle jobbe med å bygge opp tilliten til ham igjen, men den jobben er jeg villig til å ta - en gang. Det er siste sjanse. 

 

Tusen takk for alle gode råd, klemmer og oppmuntring! Det er en stor hjelp å få andres innspill. 

 

HI

Anonymous poster hash: e024e...2f9

[Anonym bruker]

Vet så godt hvordan du har det!!!

 

Om tre måneder er det akkurat 4 år siden min mann innrømmet økonomisk utroskap. Han hadde tatt opp kredittkortlån bak min rygg på nesten 1 million kroner!!!! Helt sykt var det!

 

Der og da ante jeg ikke hva jeg skulle gjøre, men vurderte å ta med de to barna våre og flytte. Men midt oppi dette fant jeg ut at jeg var gravid med tredjemann. Valgte derfor å bli.

 

Jeg tok på meg det fulle ansvar med økonomien. Han satte sin lønning over på min konto og fikk lommepenger hver måned.

 

Vi klarte (utrolig nok) å kvitte oss med all drittgjeld på ca 1,5 år. Beinhard jobbing og riktige prioriteringer.

 

Men denne utroskapen gikk hardt innpå meg. Jeg sleit fælt. Etter 1,5 år måtte jeg begynne på antidepressiva som fikk meg opp av det mørkeste dypet, slik at jeg i hvert fall klarte å leve noenlunde normalt.

 

Forholdet vårt skrantet og vi gikk i terapi hos Familievernkontoret. Uten at det løste problemene i forholdet.

 

2 år etter utroskapen fikk jeg en virussykdom, og denne er jeg ikke blitt kvitt. Sliter fortsatt den dag i dag og frykter jeg snart ender med diagnosen ME.

 

Livet mitt gikk egentlig bare nedover fra den dagen han innrømmet utroskapen. Jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg ut av dette.

 

Vi er fortsatt gift. Men følelsene er fra min side døde. Vi har ikke lenger sex, så vi går til sexolog. Tviler på at det kommer til å fungere.

 

Sorry, ble litt langt dette. Ville bare fortelle deg at du er ikke den eneste. Håper virkelig dere får ordnet opp i problemene. Du får tenke deg nøye om når det gjelder å bruke av arven din. Og tenk nøye over hvilke valg du tar. Husk at de bestemmer hvordan fremtiden din vil bli...

 

Lykke til!

 

Klem fra meg

 

Anonymous poster hash: 98710...1a7

[Anonym bruker]

Takk for svar! Blir nødt til å spørre: Hvordan klarte dere å kvitte dere med en gjeld på nesten en million på bare halvannet år? Jeg synes vår er helt uoverskuelig, og den er bare i overkant av en tiendedel av deres...

Vil veldig gjerne ha noen gode råd.

 

HI

Anonymous poster hash: e024e...2f9

[Anonym bruker]

 

Takk for svar! Blir nødt til å spørre: Hvordan klarte dere å kvitte dere med en gjeld på nesten en million på bare halvannet år? Jeg synes vår er helt uoverskuelig, og den er bare i overkant av en tiendedel av deres...

Vil veldig gjerne ha noen gode råd.

 

HI

 

Anonymous poster hash: e024e...2f9

 

Det lurer jeg på også. Hvis dere betalte ned et lån på nesten 1 mill på halvannet år, så må dere enten tjene voldsomt bra, eller vunnet i lotto.....

 

Anonymous poster hash: f2c6f...804

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg synes NormaJean hadde et veldig godt forslag, det er bo vinn-vinn. Dere blir kvitt gjelden, og får fyllt opp gjelden.

 

I tillegg bør du prøve å få ut av han hvorfor han gjorde dette. Var det i dyp fortvilelse eller var det for å skaffe seg ting han ikke hadde råd til?

Jeg tenker også at du bør sjekke økonomien hans jevnlig. Både for å følge med, men også for å vise ham at dette er veldig galt.

 

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

 

Takk for svar! Blir nødt til å spørre: Hvordan klarte dere å kvitte dere med en gjeld på nesten en million på bare halvannet år? Jeg synes vår er helt uoverskuelig, og den er bare i overkant av en tiendedel av deres...

Vil veldig gjerne ha noen gode råd.

 

HI

 

Anonymous poster hash: e024e...2f9

Vi har en samlet årsinntekt på ca 1,4 mill. En gang i året får mannen min bonus på ca 80 000,-. Hele dette beløpet gikk med til å betale ned lånet.

 

Det samme med feriepenger og halv skatt-penger i desember.

 

I tillegg flyttet vi boliglånet over til en annen bank og fikk "bakt" noen hundre tusen inn i boliglånet. I tillegg fikk vi fem års avdragsfrihet på lånet slik at vi fikk ekstra penger i måneden til å betale ned gjelden.

 

Vi solgte også unna det vi ikke trengte. Playstation, møbler etc.

 

Vi begynte å tenke over hva vi handlet, og begynte å skrive lister og handle en gang i uken.

 

Som sagt var det strengt regime her, og vi unnet oss ikke noe ekstra.

 

Det var et helvete mens det sto på, og jeg vurderte om vi var nødt til å selge huset og alt. Heldigvis klarte vi å beholde det og opprettholde en stabil hverdag for barna.

 

Håper jeg slipper å gå gjennom noe slikt igjen. Det hadde faktisk vært mye enklere for meg om mannen hadde vært fysisk utro. Sviket er like stort, men når man et fysisk utro er det kun det, og man setter ikke hele familiens økonomiske sikkerhet på spill.

 

Forholdet til mannen er likevel fucka opp. Kommer aldri til å bli bra igjen...

 

Anonymous poster hash: 98710...1a7

[Anonym bruker]

Jeg er også redd for at det kan bli vanskelig å tilgi ham fullstendig. Akkurat nå går det fint og han gjør alt han kan for å vise meg at han vil rette opp på ting, men det er hardt å ikke kunne stole på mannen min - jeg kommer aldri til å tro ham bare på hans blå øynes skyld igjen, det er i hvert fall sikkert!

 

Imponerende med dere som betalte ned en gjeld på en million på halvannet år - men jeg så også at dere tjener nesten dobbelt så mye som oss Heldigvis bor vi ikke i dyre Norge, her er det er mulig å kun bruke 3-4000 tusen pr måned på mat og husholdning, for eksempel, det tror jeg ikke vi hadde klart i Norge. Vi må legge budsjett og spare alt vi kan, droppe ferier osv. - nå som jeg endelig trodde vi skulle få litt romsligere økonomi! Men det hjelper jo ikke å klage. 

 

Grunnen til at han tok opp lånene er først og fremst (og latterlig nok) at han nesten ikke hadde noe å leve for når det faste var betalt, på grunn av alle rentene og avdragene på tidligere lån! Herregud. Men han har ikke klart å snakke med meg om det; han har vært redd for min reaksjon og foretrukket å stikke hodet i sanden og ta opp nye lån. Det er fremdeles vanskelig for meg å tro at noen kan være så dum, og spesielt min kjære mann, men det har jeg blitt nødt til å innse at han har vært. Jeg har også sagt til ham at det ikke gjør ham til noen dårligere mann, bare til en mann med en svakhet han trenger hjelp til. 

 

HI

Anonymous poster hash: e024e...2f9