Mannen min har løyet meg rett opp i ansiktet

[Anonym bruker]

For å gjøre en lang historie kort, så forsørget mannen min meg i underkant av halvannet år da vi hadde fått vårt første barn. Jeg hadde ikke krav på noen form for støtte og vi bodde i et land hvor ektefelle har forsørgerplikt hvis han/hun tjener over en viss sum. Jeg visste at han tjente godt, og selv om det ikke var særlig morsomt å ikke tjene mine egne penger, kunne jeg leve med at det var sånn for en periode - vi var jo en familie. Han sa aldri et ord om at økonomien var for stram og jeg trodde vi hadde ok økonomi på kun en inntekt.

 

I ettertid har det vist seg at mannen i den perioden tok opp forbrukslån på nesten 150 000 kroner. Jeg fikk fullstendig sjokk da jeg fikk vite det etter et års tid. Det er avsindig dyre lån, som dere vet, og dermed har han brukt de siste ti årene til å betale ned på lånene - uten at det dermed virker som om de minker noe særlig.

 

Jeg har flere ganger spurt ham i løpet av disse årene hvor mye han har i lån, og om de evt. kan samles som et banklån etc. men fått temmelig ulne svar. Jeg har heller ikke villet presse på for mye, da jeg jo har hatt dårlig samvittighet over at han måtte forsørge meg og dermed kom i en vanskelig økonomisk situasjon. Han har også gjentatte ganger de siste årene sverget på at han aldri mer ville ta opp slike lån - senest i vinter, da jeg tilfeldig så noe som lignet en lånesøknad på vår felles datamaskin. Han ble dypt fornærmet og nektet plent, og jeg fikk dårlig samvittighet for å ha trodd så dårlig om ham. 

 

Nå er jeg så i en situasjon hvor jeg kan innfri disse lånene en gang for alle, da jeg har fått et forskudd på arv. Og så viser det seg selvfølgelig at det er mange flere lån enn jeg har visst om, og det siste var der fra i vinter. Jeg er helt innstilt på å innfri alt som er fra den gang vi levde av hans inntekt, men pokker om jeg vil betale ut lån han har tatt de siste årene, løyet om og nektet for! Han har sett meg rett inn i øynene og løyet blankt - og det gjør meg rasende. 

 

Vil gjerne ha noen innspill - hva synes dere jeg bør gjøre?

Anonymous poster hash: e024e...2f9

[Anonym bruker]

Hadde innfridd gammel "gjeld" og latt nye gjeld være på hans kappe. Kanskje på tide å ta en prat om økonomi. Jeg kan i allefall ikke leve med en mann jeg ikke stoler. Noe av de viktigste punktene er kjærlighet og økonomi som troner noen av de øverste plassene.

 

Det går ut over deg og potensielt dine barn om han dreger dere ned i gjeldshull...

Anonymous poster hash: 19348...59e

[Anonym bruker]

Det er utroskap! Hadde ikke akseptert det..

 

Anonymous poster hash: f9042...121

[Anonym bruker]

Dette var vanskelig. Jeg tror du aller først må finne ut hvorvidt du kan og vil tilgi han for løgnene. Det er svært alvorlige løgner og det har foregått over lang tid, så jeg ville vært betenkt. Hva sier han selv om dette? Jeg har også vært i en tilsvarende situasjon, dog ikke i den størrelsen som din manns gjeld. Jeg tok opp kredittgjeld i den tida jeg traff han som nå er min samboer, og fortalte det aldri til han, bare betalte renter på renter på renter. Han fant det ut til slutt, han skjønte nok mye og jeg fortalte det etterhvert. Vi kom oss ut av det, men jeg tror det er mye fordi jeg aldri ble "avslørt", men fortalte det selv.

Hvis du bestemmer deg for å bli i forholdet, er jeg usikker på hva jeg vil råde deg til. Han har jo på et tidspunkt forsørget deg. Og det at han må betale på disse lånene i lang tid vil få konsekvenser for deres økonomi, selv om han betaler det av sin lønn. Dette taler for at du skal hjelpe han. På den andre siden er det DIN arv du i så fall bruker. Og selv om arv vel i utgangspunktet skal holdes utenfor ved en deling ved et eventuelt samlivsbrudd senere, tror jeg ikke du kan kreve dette så lenge du faktisk har gitt han pengene. Da må dere i så fall skrive en avtale på det.

Det er vanskelig, men jeg håper du finner ut av det! Lykke til!

 

Anonymous poster hash: fa8f0...f63

[Anonym bruker]

Du burde kjenne din mann! Og du burde vite at det sikkert ligger kulturelle grunner for det han har gjort. Du skriver jo selv at han forsørget deg da det var forventet. Din mann ønsket sikkert ikke å tape ansikt foran deg, familie og venner, dermed har han finansiert livet deres på kreditt. Innfri lånet, sett dere deretter ned for å snakke skikkelig om hvordan økonomien skal løses fremover! 

Anonymous poster hash: 8316c...c64

[Anonym bruker]

Takk for svar! Ja, det er vanskelig. Å la ham slite med sine egne lån (fra de siste årene) går jo også ut over meg og barna, siden vi som situasjonen er nå ikke kan få lån til å kjøpe hus. Jeg har spurt ham rett ut om dette flere ganger de siste årene, og har alltid blitt forsikret om at det kun var lån fra den gang og at det var godt under 100 000 igjen. Det er det så ikke... 

 

Jeg var så glad for at jeg kunne gjøre dette, superglad for at jeg skulle slippe å ha skyldfølelse og at vi skulle kunne ta opp lån - endelig - og gledet meg til å puste litt friere, økonomisk sett. Nå er jeg bare rasende på ham og føler meg naiv og dum. Det er enormt vanskelig å godta at han har løyet for meg flere ganger. Han er på alle andre områder en fantastisk mann og pappa for ungene våre, så jeg har virkelig ikke lyst til å gå fra ham, jeg er bare usikker på om jeg noensinne vil kunne stole på ham igjen. 

 

HI

Anonymous poster hash: e024e...2f9

[Anonym bruker]

Kulturelt? Mannen min er dansk... Den danske kulturen ligner faktisk den norske til forveksling

 

HI

 

Anonymous poster hash: e024e...2f9

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvordan dette i det hele tatt er mulig jeg, ikke om dere bor i Norge og betaler skatt her ihvertfall.

 

Dere må jo levere selvangivelse hvert år, og dere fører vel dem sammen så dere kommer best mulig ut av det skattemessig. Du kaller han mannen din så jeg regner med dere er gift, da har dere jo innsynsrett i familieøkonomien og ser vel over alle lånepapirer o.l. ihvertfall en gang i året når dere skriver selvangivelse?

 

Hadde mannen min tatt opp lån uten mitt samtykke nå så hadde jeg jo senest funnet det ut når selvangivelsene skal skrives neste år...

Anonymous poster hash: 8411b...fb5

[Anonym bruker]

Nei, vi bor ikke i Norge og vi har ikke felles lån (det har vi ikke kunnet få). Vi er gift. Vi har en regningskonto vi begge betaler en fast (lik) sum til hver måned og som husleie, strøm, lisens osv. trekkes fra. Resten av det vi tjener har vi på hver vår lønnskonto. Jeg betaler klær og utstyr til barna, siden jeg får barnebidraget, og mat spleiser vi på. 

 

HI

Anonymous poster hash: e024e...2f9

[Anonym bruker]

Skriv en kontrakt på hva han skylder deg etter å ha betalt ned hans lån. Da slipper dere bruke penger på renter, og om dere går fra hverandre eller han tar opp nye lån kan du da kreve tilbake pengene. Nå vet ikke jeg hvilket land dere bor i men noen steder er det slik at du er like mye ansvarlig for lånene selv om du ikke står på dem. Du kan jo og stille som krav at han sørger for at han ikke kan ta kreditter mer. Setter seg på en liste over at om han søker kreditt så skal han ikke kunne få det.

 

Anonymous poster hash: 4331e...e96

[Anonym bruker]

 

Kulturelt? Mannen min er dansk... Den danske kulturen ligner faktisk den norske til forveksling

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: e024e...2f9

 

 

 

Hvorfor forventet du at han forsørget deg da, i den norske kulturen er det, som jeg har forstått, overhode ikke forventet at damer skal sitte hjemme mens mannen skal forsørge familien. Mange her på DiB vil ha det slik, men det er ikke gjengsoppfatning til folk jeg kjenner i hvert fall.

 

Anonymous poster hash: 29dc0...254

[Anonym bruker]

Her må du ta grep, den mannen tar garantert opp flere lån. Send mannen til en psykolog.

Anonymous poster hash: 53f5d...6f6

[Anonym bruker]

 

 

Kulturelt? Mannen min er dansk... Den danske kulturen ligner faktisk den norske til forveksling

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: e024e...2f9

 

 

 

Hvorfor forventet du at han forsørget deg da, i den norske kulturen er det, som jeg har forstått, overhode ikke forventet at damer skal sitte hjemme mens mannen skal forsørge familien. Mange her på DiB vil ha det slik, men det er ikke gjengsoppfatning til folk jeg kjenner i hvert fall.

 

Anonymous poster hash: 29dc0...254

 

 

Her må jeg bryte inn. Du vet jo tydelig ikke hva du snakker om

I Danmark er det forsørgerplikt hvis man tjener over en viss sum. Det handler ikke om å forvente, det er pliktig.

Ikke i Norge. Danmark!

Jeg bor der selv, og det HI sier, er helt riktig.

 

Anonymous poster hash: 9221f...23d

[Anonym bruker]

Hva med å betale gjelden, men avtale at huset dere planlegger da skal være ditt selv om han betaler renter og avdrag? Da betaler han ned til deg og med en vanlig boligrente i stedenfor forbruksrente. Få en advokat til å sette opp avtalen slik at den blir bindende og gyldig.

Anonymous poster hash: f8152...563

[Anonym bruker]

 

 

 

Kulturelt? Mannen min er dansk... Den danske kulturen ligner faktisk den norske til forveksling

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: e024e...2f9

 

 

 

Hvorfor forventet du at han forsørget deg da, i den norske kulturen er det, som jeg har forstått, overhode ikke forventet at damer skal sitte hjemme mens mannen skal forsørge familien. Mange her på DiB vil ha det slik, men det er ikke gjengsoppfatning til folk jeg kjenner i hvert fall.

 

Anonymous poster hash: 29dc0...254

 

 

Her må jeg bryte inn. Du vet jo tydelig ikke hva du snakker om

I Danmark er det forsørgerplikt hvis man tjener over en viss sum. Det handler ikke om å forvente, det er pliktig.

Ikke i Norge. Danmark!

Jeg bor der selv, og det HI sier, er helt riktig.

 

Anonymous poster hash: 9221f...23d

 

 

 

I Norge har ektefeller forsørgerplikt overfor hverandre. Har vært gift to ganger, så jeg vet det. Har forsørget min mann i 6 måneder nå. Han får ingen støtte så lenge jeg har inntekt.

 

Anonymous poster hash: 29dc0...254

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Kulturelt? Mannen min er dansk... Den danske kulturen ligner faktisk den norske til forveksling

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: e024e...2f9

 

 

 

Hvorfor forventet du at han forsørget deg da, i den norske kulturen er det, som jeg har forstått, overhode ikke forventet at damer skal sitte hjemme mens mannen skal forsørge familien. Mange her på DiB vil ha det slik, men det er ikke gjengsoppfatning til folk jeg kjenner i hvert fall.

 

Anonymous poster hash: 29dc0...254

 

 

Her må jeg bryte inn. Du vet jo tydelig ikke hva du snakker om

I Danmark er det forsørgerplikt hvis man tjener over en viss sum. Det handler ikke om å forvente, det er pliktig.

Ikke i Norge. Danmark!

Jeg bor der selv, og det HI sier, er helt riktig.

 

Anonymous poster hash: 9221f...23d

 

 

 

I Norge har ektefeller forsørgerplikt overfor hverandre. Har vært gift to ganger, så jeg vet det. Har forsørget min mann i 6 måneder nå. Han får ingen støtte så lenge jeg har inntekt.

 

Anonymous poster hash: 29dc0...254

 

 

http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/1870/1886/1887

 

Anonymous poster hash: 29dc0...254

[Anonym bruker]

Det er utroskap! Hadde ikke akseptert det..

 

Anonymous poster hash: f9042...121

Neida, han hadde ikke sex med tusenlappene

 

Anonymous poster hash: 6a24e...ba0

[Anonym bruker]

 

 

Det er utroskap! Hadde ikke akseptert det..

 

Anonymous poster hash: f9042...121

Neida, han hadde ikke sex med tusenlappene

 

Anonymous poster hash: 6a24e...ba0

Økonomisk utroskap, idiot

 

Anonymous poster hash: d6e49...d9b

[Anonym bruker]

Hei, HI her - det var ikke meg som skrev at han ikke hadde sex med tusenlappene, jeg forstod godt hva som mentes med utroskap. Til deg som skrev hvorfor jeg forventet å bli forsørget: Jeg gjorde ikke det, jeg var gravid og trodde jeg hadde krav på en eller annen form for støtte, da jeg ikke kjente til forsørgerplikten. Det viste seg så at jeg ikke fikk noe, og dermed snakket mannen min og jeg om hva vi skulle gjøre og ble enige om å prøve å leve av hans lønn foreløpig. Jeg kunne ikke jobbe på den tiden jeg var hjemme med en baby, det er det sikkert noen som har fantasi og evne til, men jeg hadde mer enn nok med å passe min første baby.

 

Det var jo heller ikke meningen at han skulle betale meg tilbake for at jeg betalte lånene - tanken var jo at JEG skyldte HAM penger, siden han hadde forsørget meg. Jeg hadde gledet meg til at vi "ble skuls". 

 

Pokker heller - jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har uansett sagt til ham at vi må snakke sammen i morgen kveld (har overnattingsbesøk i dag). Jeg vil uansett se datoene for når alle lånene ble tatt opp, så jeg får oversikt over hvor mye han har løyet om. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: e024e...2f9

[Anonym bruker]

Betale tilbake lånene han tok ETTER at han forsørger deg mente jeg da.

 

Anonymous poster hash: 4331e...e96

[Anonym bruker]

Ja, det er en god ide - at jeg betaler kun lånene fra dengang, men ikke de som er tatt opp senere. Men det betyr også at vi ikke får lån... medmindre vi lager en kontrakt om tilbakebetaling (ham til meg) for de lånene han tok senere. Problemet er også at sånn det ser ut nå, så vil alt jeg fikk av penger gå til dette - jeg hadde håpet det ville være noen kroner igjen til bufferkontoen (som ikke er så solid som jeg godt kunne tenke meg at den var). 

 

Kall meg gjerne naiv, men jeg trodde faktisk vi hadde et helt åpent og tillitsfullt forhold - jeg har aldri løyet for ham... og så klarer jeg ikke å la være å tenke: Hvis han kan lyve blankt om dette, hvilke andre ting er det jeg ikke vet?

 

 

Anonymous poster hash: e024e...2f9

[Anonym bruker]

Ver forsiktig. Min erfaring tilsier at sånne menn alltid vil velge enkle løsninger, kanskje står du der om 2 år uten arv og med nye forbrukslån.

 

Min søster etablerte seg med en mann som hadde en del kredittkortgjeld, og fikk mye hjelp av foreldrene mine for at han skulle kunne kvitte seg med denne. Det gikk ikke lang tid før det begynte å bygge seg opp igjen, også denne gang i det skjulte.

 

Hans gjeld, hans ansvar. Lett for meg å si, men når jeg snur situasjonen på hodet klarer jeg ikke å tenke på noen annen måte. Hvorfor i alle verden skulle min mann ha dårlig samvittighet, om jeg slet med gjeld som jeg hadde skaffet meg bak ryggen på han. Ok om vi hadde slitt veldig, og han maste om at vi måtte ha mer penger hver dag (samtidig som han nektet å jobbe). Men ellers, NEI.

Anonymous poster hash: f45bd...2b2

[NormaJean]

Hva om du låner han pengene til å dekke gjelden rentefritt. At han betaler avdrag til deg istede til dyre selskaper som sikkert har 20% rente?

Dette vil jo hjelpe på deres fellesøkonomi samtidig som du ikke gir bort pengene dine?

[Anonym bruker]

Du skylder ham uansett ingen ting for den tiden du gikk hjemme! Du hadde ingen andre midler, og hadde ansvar for felles barn. Selvsagt betalte han for dere.

 

Jeg frykter for deres fremtid sammen, dessverre, for slikt stikker veldig dypt. Han er nok ikke verdens mest lojale, vil jeg tro.

 

Stor klem,

 

Anonymous poster hash: 97b18...764

[Anonym bruker]

Jeg gjorde iallfall det ved forrige svangerskap. Fikk foreldrepenger fra Lånekassen og brukte hele engangsstønad til å betale ned hans kredittkort. Da sparte vi 1000 kr i mnd som da heller gikk inn på en bufferkonto. Vi lagde bare en kontrakt om at han skulle betale de 1000 kr inn på en sparekonto i 35 mnd. Funket fint det.

 

Anonymous poster hash: 4331e...e96