Inspirert: Kan du engelsk?

[Anonym bruker]

Jeg er elendig i engelsk skriftlig, men klarer meg godt nok muntlig.

 

Anonymous poster hash: 52eb0...9b8

[Anonym bruker]

Jeg tar master og har naturlig nok mye engelsk litteratur på pensumlisten. Jeg forstår det meste men sitter alltid klar med ordboken dersom det dukker opp ord jeg ikke forstår. Jeg leser også mye saktere engelsk enn norsk.

 

 Jeg har også en jobb der jeg skriver en del på engelsk. Jeg vil si jeg behersker språket,  men trives best om jeg får bruke morsmålet mitt. 

Anonymous poster hash: 51876...1bf

[Anonym bruker]

Åff kårs! Men vi hadde ikke engelsk på barneskolen før i 5. klasse, andre tider enn nå. Jeg var den eneste i klassen som allerede kunne noe engelsk, for spilte dataspill hvor vi måtte skrive kommandoene, og selvfølgelig på engelsk.

 

Anonymous poster hash: 43733...46b

[CaptainHindsight]

For meg er engelsk like naturlig å snakke som norsk
 

[Anonym bruker]

 

Ja jeg skjønner liksom ikke at det går an. Mannen min er britisk, og jeg blir litt sånn whaat når venninner av meg stotrer og sliter med å si den enkleste setning.

 

Det er nesten så jeg mistenker at de som bruker tekst på filmer og tv faktisk ikke hører etter på det som blir sagt, de bare leser. Hadde de vært nødt til å høre tror jeg ordforrådet og flyten ville kommet mye lettere for mange. Merker det på barna våre som ikke kan lese enda, de ser filmer på engelsk, og veksler helt naturlig mellom engelsk og norsk.

 

 

 

Anonymous poster hash: d26c4...bfb

Jeg MÅ ha tekst pga dårlig hørsel, ikke latskap, men hører ikke så dårlig at alle vet det. Men er sikkert latinger der ute og. Og selvfølgelig folk med lærevansker, som ei venninne av meg, hun kan nesten ikke noe engelsk.

 

Anonymous poster hash: 43733...46b

[☆☆☆]

 

Ja jeg skjønner liksom ikke at det går an. Mannen min er britisk, og jeg blir litt sånn whaat når venninner av meg stotrer og sliter med å si den enkleste setning.

 

Det er nesten så jeg mistenker at de som bruker tekst på filmer og tv faktisk ikke hører etter på det som blir sagt, de bare leser. Hadde de vært nødt til å høre tror jeg ordforrådet og flyten ville kommet mye lettere for mange. Merker det på barna våre som ikke kan lese enda, de ser filmer på engelsk, og veksler helt naturlig mellom engelsk og norsk.

 

 

 

Anonymous poster hash: d26c4...bfb

Ein av grunnane til at eg slår av teksten er at eg synes det dreg merksemda mi mot nedre del av bildet, det vesentligaste skjer oftast midt i bildet, og når eg ufrivillig held eit halvt auge med teksten går eg glipp av småting. Spesielt om tekstinga er dårleg skjer dette.

 

Om det er mykje bakgrunnstøy eller lav lyd føretrekk eg engelsk teksting. Når det som står der er det samme som blir sagt er irritasjonsmomentet mindre.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg er veldig dårlig i engelsk skriftlig ( men har blitt bedre nå som jeg er voksen).

 

Men å snakke engelsk/amerikansk fikk jeg inn med morsmelka fordi min bestemor var Irsk og snakket veldig dårlig norsk . Jeg hadde også en amerikansk kjæreste i 3 år , to svogere som er amerikanere , ene søsteren min og 2 nevøer som bor i New York, som jeg drar og besøker minst 2 ganger i året.Så får trent på å snakke det ofte

 

Jeg elsker språk og snakker også Thai.

Endret 12. august 2014 av Mamma`n til Will& Ailo

[Anonym bruker]

 

Ja jeg skjønner liksom ikke at det går an. Mannen min er britisk, og jeg blir litt sånn whaat når venninner av meg stotrer og sliter med å si den enkleste setning.

 

Det er nesten så jeg mistenker at de som bruker tekst på filmer og tv faktisk ikke hører etter på det som blir sagt, de bare leser. Hadde de vært nødt til å høre tror jeg ordforrådet og flyten ville kommet mye lettere for mange. Merker det på barna våre som ikke kan lese enda, de ser filmer på engelsk, og veksler helt naturlig mellom engelsk og norsk.

 

 

 

Anonymous poster hash: d26c4...bfb

Kanskje de stotrer og stammer litt ekstra fordi de vet at du (og mannen din?) sitter og himler med øynene inni dere og tenker OMG og Whaaat. Tenkt på det?

 

Noen har talent for språk, andre ikke. Er ikke så mye merkeligere enn at noen er gode i gym og andre i matte.

 

Anonymous poster hash: 7f4b6...a8f

[Gjest cd0da]

For meg er det den største selvfølge å snakke engelsk. Har hatt britisk stefar fra jeg var 4 år og hatt mye kontakt med engelske folk pga. dette. 

Hadde da også stort press på meg på skolen i engelsk så fikk virkelig terpa alt den gang.

 

Nå er det jeg som sitter med alt av engelske henvendelser på jobben og det er en del henvendelser på engelsk da vi jobber med hele Europa. Når andre på jobben får engelske henvendelser skal jeg alltid gå igjennom svarmailene før de utsendes.

Er 24 år

[Anonym bruker]

Ja, begynte å lære språket som 4 åring. Ferie en mnd i England hvert år, mye familie der universitetspensumet var stort sett engelsk, samme med professorene. Slår veldig fort over og legger ikke alltid merke til hvilket språk jeg leser.

 

Anonymous poster hash: 45bde...e44

[Anonym bruker]

Altså, jeg kan gjør meg forstått, og forstår alt jeg leser/skriver.

Men blir så stressa noen ganger at jeg høres ut som Yoda.

 

Anonymous poster hash: 67b9f...d30

[Gjest MMJ]

Jeg forstår engelsk greit. Men skriver og leser engelsk mindre bra  Jeg er foresten over 14 år

[monson]

Øhm, ja jeg kan engelsk.. Og folk flest kan vel engelsk.. Må si jeg hadde virkelig stusset om jeg møtte noen unge folk som ikke hadde kunnet engelsk, men jeg skjønner at enkelte synes det er ekkelt å snakke engelsk. 

Jeg har ei vennine som har snakket norsk med kjæresten min helt fra starten av (da han nærmest ikke kunne noe norsk, hehe.) Men, jeg VET at hun kan engelsk men at hun synes det er litt flaut å snakke engelsk til oss som også er ganske gode i engelsk. 

 

Mannen er gresk og vi snakker engelsk så og si hele tiden. Uttenom når min familie er på besøk eller vi er til de. 

 

Ikke fordi at de ikke kan engelsk, men moren min er vel ikke like "reser" som oss, så da snakker vi norsk, så får jeg heller bare oversette de gangene det stagnerer. 

Endret 12. august 2014 av monson

[*Yuna*]

Ja. Ingen problemer med å forstå eller snakke. Men merker jeg har glemt noe grammatikk når det kommer til skriftlig. Skriver sjelden engelsk, dessverre.

[Anonym bruker]

 

 

Ja jeg skjønner liksom ikke at det går an. Mannen min er britisk, og jeg blir litt sånn whaat når venninner av meg stotrer og sliter med å si den enkleste setning.

 

Det er nesten så jeg mistenker at de som bruker tekst på filmer og tv faktisk ikke hører etter på det som blir sagt, de bare leser. Hadde de vært nødt til å høre tror jeg ordforrådet og flyten ville kommet mye lettere for mange. Merker det på barna våre som ikke kan lese enda, de ser filmer på engelsk, og veksler helt naturlig mellom engelsk og norsk.

 

 

 

Anonymous poster hash: d26c4...bfb

Kanskje de stotrer og stammer litt ekstra fordi de vet at du (og mannen din?) sitter og himler med øynene inni dere og tenker OMG og Whaaat. Tenkt på det?

 

Noen har talent for språk, andre ikke. Er ikke så mye merkeligere enn at noen er gode i gym og andre i matte.

 

Anonymous poster hash: 7f4b6...a8f

Mannen min synes alle nordmenn er helt utrolige som kan mer enn bare norsk, så han er happy bare folk prøver å trøkke ut noe på engelsk:p

 

Jeg gir aldri uttrykk for at jeg synes det er rart at folk ikke forstår/prater engelsk altså, så lenge mannen skjønner hva de prøver å si er det godt nok. Ble bare sittende å tenke på det:)

 

Anonymous poster hash: d26c4...bfb