Jeg? En narkoman?

[Zalosalutt]

Om du ikke er deprimert/sliter med psykiske lidelser hadde jeg gått til legen å fått champix. Det hjalp meg ut av røykavhengigheten.

[Anonym bruker]

Nei, du er ingen narkoman. Ja, du har en avhengighet, men at du sidestiller deg med en narkoman er pinlig og en skam. Håper ikke du sier det høyt til noen andre.

 

 

Anonymous poster hash: b4ca3...fa3

[Anonym bruker]

Jeg røyker. Har ikke økonomiske problemer, men kjenner det jo på kroppen når jeg har lyst på en røyk. Det er naturlig nok ikke alltid man kan røyke når man har barn. Derfor har jeg alltid snus i nærheten. Det funker for meg.

 

Anonymous poster hash: a9b75...004

[SallyRoyal]

Jeg røkte daglig i over 10år, gjerne 20 rød prince om dagen. Jeg bare slutta. 2 første dagene var litt kjipe, ellers er det faktisk bare mentalt. Høres jo helt teit ut, men det er faktisk bare å bestemme seg for å slutte.  Uansett. Kunne aldri falt meg inn å nedprioritere husholdningsartikler for nikotin.

[Anonym bruker]

Herregud så dramaquueeeen du er! Nå kastet jeg nettopp opp 20 sekunder av mitt liv på å lese det pisset ditt! Ikke sammenlikn narkomani med å være røyksugen, fjols!

Anonymous poster hash: 9ab2d...3d8

[Anonym bruker]

leste nylig at om din mor røykte i svangerskapet med deg, er det vanskeligere for deg å slutte å røyke.

 

Anonymous poster hash: 6543b...bca

[Anonym bruker]

ps. du er ikke narkoman, du er ikke et monster.

 

Anonymous poster hash: 6543b...bca

[Anonym bruker]

Så ufattelig teit.

Anonymous poster hash: d1406...e81

[Anonym bruker]

Godt å se at flere kjenner seg igjen og at noen blir provosert.

Jeg har vært litt dramatisk i innlegget mitt, men slik føler jeg det når "monsteret" motarbeider viljestyrken.

Selvsagt har jeg holdt meg røykfri gjennom svangerskap og ammeperioden, men jeg synes ikke det er enklere å slutte bare fordi jeg har holdt ut i et par år før.

Selv synes jeg det var ganske godt skrevet og dette er mine ærlige følelser rundt nikotinavhengigheten.

Har lest "Endelig ikke-røyker" et par ganger før, første gangen holdt jeg i et par dager

Noen er mer utsatt for avhengighet, om det er pga svak viljestyrke, psyke eller genetisk har jeg ikke grunnlag for å uttale meg om. Men jeg synes det er et helvete!

 

Anonymous poster hash: e3daf...969

 

Det er bevist at jeg er genetisk.

De som påstår de har sterk viljestyrke siden de har sluttet uten å synes det var særlig vanskelig, de er bare heldige genetisk og i tillegg rimelig ignorante siden de ser ut til å tro at de selv kan ta hele æren for det.

 

 

Anonymous poster hash: ed8aa...f7f

[Anonym bruker]

Jeg kjenner også mennesker som har klart å slutte selv om de har vært svært avhengige, i hvertfall under graviditet, men ingen av disse har noensinne påstått at det gikk enkelt. De som var ordentlig avhengige i utgangspunktet kan faktisk sies å ha hatt en imponerende viljestyrke, noe mange andre som har sluttet ikke kan påberope seg.

Anonymous poster hash: ed8aa...f7f

[Anonym bruker]

Jeg røyker. Har ikke økonomiske problemer, men kjenner det jo på kroppen når jeg har lyst på en røyk. Det er naturlig nok ikke alltid man kan røyke når man har barn. Derfor har jeg alltid snus i nærheten. Det funker for meg.

 

Anonymous poster hash: a9b75...004

 

Det er vel ikke verre enn å stoppe bilen på en rasteplass, eller kle på barna og ta dem med utenfor når behovet melder seg? Flyturer eller jobb må da være verst.

 

Anonymous poster hash: ed8aa...f7f

[Anonym bruker]

 

Det var da som pokker! Få oss til å lese noe som ser ut til å være tatt fra en dårlig legeroman, og småfrykte både for deg og ungene, og så er du bare en stakkarslig røyker!?!

 

Ta deg sammen, kjøp boka som er nevnt over, og slutt. Både med røykevanen din og med forsøkene på å være litterær.

 

Anonymous poster hash: e352e...a40

Sikkert noen som øver på sesongens skolestil. Enig med deg, dette var labert!

 

Anonymous poster hash: 0afc9...896

[Anonym bruker]

 

Jeg vokste opp med en mor som jeg aldri visste hvor jeg hadde (hun røkte også). Det var mamma og monster. Jeg har ikke lenger kontakt med henne, for jeg nekter å la hennes ustadighet påvirke livet mitt negativt lenger.

 

Tenk litt over det. Så lenge barna dine er små og bor hjemme har de ikke noe valg. Når de er voksne trenger de deg ikke lenger. Har du vært så ustabil som du gir inntrykk av i hovedinnlegget kan det være at du ikke lenger får være mor for barna dine når de kan velge selv.

 

Jeg valgte bort min mor for å slippe å forholde meg til monsteret. Hadde hun tatt tak i problemene sine hadde hun fremdeles vært i livet mitt.

 

Så hva er det egentlige problemet ditt? Finn ut det og gjør noe med det!

 

Anonymous poster hash: e4db5...c79

 

 

Skjerp deg. HI fremstår da ikke som noe monster, hun snakker om nikotinmonsteret.

 

Anonymous poster hash: ed8aa...f7f