Jeg? En narkoman?

[Anonym bruker]

Så sitter jeg her igjen. Alene, fysisk og psykisk. Min siste hundrelapp har blitt overlevert noen andre. En lapp som kunne gått til brød, melk, pålegg og smør. Mat til familien i noen dager. En lapp som kunne gått til bleier og dopapir, men som heller forsvant som dugg fra solen.

 

Jeg våkner, brygger dritsterk kaffe, forsvinner for å ha morgenritualet mitt iferd og ro. Ingen morragretten gubbe eller glade barn skal forstyrre meg! Jeg låser døra fra utsiden for å forsikre meg om at de ikke følger etter.

 

Biltur med familien? Ja, det blir hyggelig, kler på, pakker, fikser og ordner. Alle sitter klare i bilen men jeg må først få unna ritualet mitt. Tenker med skrekk på alle timene som jeg må sitte i bilen, uten mulighet til å fore monsteret. Håper ungene sovner og at vi kan ta en rask stopp midtveis. Drittkjerring!

 

Det hyler inni meg, et sinne og en bitterhet jeg har problemer med å tøyle. Min feil, min feil, mitt helvete, mitt valg.

 

Hvorfor og hvordan ble jeg denne personen? En person som "låner" penger av barna fordi jeg er tom for stoffet mitt, en person som lar dem som elsker meg leve sitt liv på vent, i et limbo. Er mamma mildt og myk eller vanskelig og sur? Er mamma "mamma" eller "monster" nå?

 

Jeg må seriøst bryte ut av mine destruktive vaner, men monsteret roper: "mer! Mer! Du kan slutte imårra, bare en dag til så vil alt bli lettere. Jeg lover!"

 

Jeg er narkoman, men mitt stoff er lovlig. Jeg lever som en "nyfrelst" narkoman, og mitt dop er nikotin

 

Anonymous poster hash: e3daf...969

[Anonym bruker]

Gå til legen! Når det går utover matbudsjett og sparepengene til ungen, ja, da har det gått for langt.

Anonymous poster hash: 32040...19f

[Anonym bruker]

I form av røyk da eller??

Trodde seriøst at du var på kjøret her og tenkte stakkars unger, men en sigg innimellom må vel mor få ta seg

 

Anonymous poster hash: a7e42...343

[Anonym bruker]

Har røyk virkelig en slik virkning på deg så må du få hjelp til å slutte. Nå!

 

Anonymous poster hash: 8fcc5...bc2

[Anonym bruker]

LOL.

Føler meg som deg. Snuser i smug. En morgen og en kveld.

Går ikke utover økonomien da.

Og når jeg bare tar to om dagen kan jeg liksom slutte. Nei jeg klarer ikke faktisk.

 

 

Anonymous poster hash: 6eb85...e47

[neemii]

Så sitter jeg her igjen. Alene, fysisk og psykisk. Min siste hundrelapp har blitt overlevert noen andre. En lapp som kunne gått til brød, melk, pålegg og smør. Mat til familien i noen dager. En lapp som kunne gått til bleier og dopapir, men som heller forsvant som dugg fra solen.

 

Jeg våkner, brygger dritsterk kaffe, forsvinner for å ha morgenritualet mitt iferd og ro. Ingen morragretten gubbe eller glade barn skal forstyrre meg! Jeg låser døra fra utsiden for å forsikre meg om at de ikke følger etter.

 

Biltur med familien? Ja, det blir hyggelig, kler på, pakker, fikser og ordner. Alle sitter klare i bilen men jeg må først få unna ritualet mitt. Tenker med skrekk på alle timene som jeg må sitte i bilen, uten mulighet til å fore monsteret. Håper ungene sovner og at vi kan ta en rask stopp midtveis. Drittkjerring!

 

Det hyler inni meg, et sinne og en bitterhet jeg har problemer med å tøyle. Min feil, min feil, mitt helvete, mitt valg.

 

Hvorfor og hvordan ble jeg denne personen? En person som "låner" penger av barna fordi jeg er tom for stoffet mitt, en person som lar dem som elsker meg leve sitt liv på vent, i et limbo. Er mamma mildt og myk eller vanskelig og sur? Er mamma "mamma" eller "monster" nå?

 

Jeg må seriøst bryte ut av mine destruktive vaner, men monsteret roper: "mer! Mer! Du kan slutte imårra, bare en dag til så vil alt bli lettere. Jeg lover!"

 

Jeg er narkoman, men mitt stoff er lovlig. Jeg lever som en "nyfrelst" narkoman, og mitt dop er nikotin

 

Anonymous poster hash: e3daf...969

 

Så bra skrevet!

[Anonym bruker]

Ikke ofte jeg skriker "dårlig mor", men når mor foretrekker å bruke siste hundrelappen som er ment til mat til barna på røyk og forgifte barna og omgivelser med nikotin, ja, da er man en dårlig mor. Har man ikke råd til drittrøyken sin så har man ikke råd til det. Slik er virkeligheten nå - barna først og egne skadelige hobbyer etterpå.

Anonymous poster hash: 3e317...379

[Anonym bruker]

Ikke ofte jeg skriker "dårlig mor", men når mor foretrekker å bruke siste hundrelappen som er ment til mat til barna på røyk og forgifte barna og omgivelser med nikotin, ja, da er man en dårlig mor. Har man ikke råd til drittrøyken sin så har man ikke råd til det. Slik er virkeligheten nå - barna først og egne skadelige hobbyer etterpå. Anonymous poster hash: 3e317...379

Nå forsøkte jeg å illustrere nettopp hvor dritt jeg føler meg, hvordan noe så "ufarlig" som nikotin allikevel kan binde deg(selvfølgelig mer enn noen ønsker), hvor hardt det kan være for enkelte.

Jeg ser jo på kommentaren din at du ikke er avhengig av nikotin, så jeg kan ikke ta dine harmfulle ord innover meg. Du kan ikke (og vil ikke) forstå. Men kanskje du kan late som om du er i besittelse av empati? Jeg lover, det vil gjøre deg godt..

 

Anonymous poster hash: e3daf...969

[Anonym bruker]

Nei, dette var ikke bra skrevet og innholdet hårreisende  herregud, går røyk foran  mat til barna dine? Du må søke hjelp, dette er omsorgssvikt.

Jeg har røykt selv i 30 år, men det har da aldri gått utover noen økonomisk eller vært "monster" mot barna.

 

Ta deg sammen!

Anonymous poster hash: 1aa17...ed7

[ormeynglet]

Jeg har vært røykfri i ett år nå. Leste boken "endelig ikke-røyker" av Allan Carr, fulgte boken til punkt og prikke, tok siste røyk på siste side, og har aldri vært fristet etterpå.

 

Verd et forsøk kanskje? Jeg sluttet i alle mine svangerskap, og prøvde tom Champix en periode uten hell. Det var altså denne boken + en god dose motivasjon som "kurerte" meg.

[Anonym bruker]

Ja, du er iallfall avhengig av noe... Hvis du ønsker å slutte så er det mange hjelpemidler der ute som kan hjelpe deg med det. Jeg leste endelig ikke røyker av Allan carr og det funket for meg. Han har også skrevet bøker om hvordan man kan bryte andre avhengigheter også eks narkotika, alkohol og mat.

 

Anonymous poster hash: e3a74...c0b

[☆☆☆]

Narkoman? Nei, det fordrar at du brukar narkotiske stoff.

 

Men du har ein avhengighet som hemmar deg, og som går ut over økonomien din. Røyk er ein "luksus" ein skal ha god råd for å unne seg utan konsekvensar for lommeboka, men som likevel appelererar meir til dei som ikkje har fleire tusen i mnd som dei ikkje veit å kunne kvitte seg med.

 

Du må spørre deg sjølv om det virkelig er verdt det. Du kan meget vel risikere at ungane etterkvart føler konsekvensane av dårlig råd og kanskje klandrar deg for at du pfioriterar å bruke så mykje på deg sjølv. I alle fall om du tek pengar som er deira.

 

Eg trur deg når du seier det er vanskelig å slutte. Men er det ikkje litt sant i det som blir sagt, at ein kunne kvitta seg med uvanene sine om ein ikkje trivdes så godt med dei? Har du motivasjon til å slutte? Viss ikkje, jobb med å få opp motivasjonen..

[Anonym bruker]

 

Ikke ofte jeg skriker "dårlig mor", men når mor foretrekker å bruke siste hundrelappen som er ment til mat til barna på røyk og forgifte barna og omgivelser med nikotin, ja, da er man en dårlig mor. Har man ikke råd til drittrøyken sin så har man ikke råd til det. Slik er virkeligheten nå - barna først og egne skadelige hobbyer etterpå. Anonymous poster hash: 3e317...379

Nå forsøkte jeg å illustrere nettopp hvor dritt jeg føler meg, hvordan noe så "ufarlig" som nikotin allikevel kan binde deg(selvfølgelig mer enn noen ønsker), hvor hardt det kan være for enkelte.

Jeg ser jo på kommentaren din at du ikke er avhengig av nikotin, så jeg kan ikke ta dine harmfulle ord innover meg. Du kan ikke (og vil ikke) forstå. Men kanskje du kan late som om du er i besittelse av empati? Jeg lover, det vil gjøre deg godt..

 

Anonymous poster hash: e3daf...969

 

 

 

Jeg har vært en røyker selv jo, og jeg har vært glad i god mat. I dårlige tider da jeg ble alene hadde jeg ikke råd til verken godteri som jeg var mer avhengig av enn røyk, og tobakken. Så jeg måtte slutte på dagen for å kunne brødfø barnet mitt og unngå forbrukslån og inkassosaker. Barna først, på samme måte som jeg lot være å røyke da jeg var gravid (var dum nok til å begynne igjen etter ammingen var avsluttet, men sluttet for godt da jeg fikk økonomiske problemer). Så jo, jeg har faktisk sluttet to ganger og hadde et opphold på nesten 2 år mellom første røykeslutt og til jeg begynte å røyke igjen. Ingen penger eller skade for barnet er krisesituasjon. I krisesituasjon ser man ikke at ting er kjipt og vanskelig, man ofrer seg selv for barnet.

 

Anonymous poster hash: 3e317...379

[Anonym bruker]

 

Nei, dette var ikke bra skrevet og innholdet hårreisende  herregud, går røyk foran  mat til barna dine? Du må søke hjelp, dette er omsorgssvikt.

Jeg har røykt selv i 30 år, men det har da aldri gått utover noen økonomisk eller vært "monster" mot barna.

 

Ta deg sammen!

 

Anonymous poster hash: 1aa17...ed7

 

 

 

Hun har sikkert røyket under svangerskapet også vil jeg påstå? Rett meg hvis jeg tar feil. For hvis HI foretrekker røyk foran frisk foster og mat nok for barnet vil jeg også påstå at hun har noe svekkede omsorgsevner og bør få hjelp til å jobbe med dem.

 

Anonymous poster hash: 3e317...379

[Anonym bruker]

Det var da som pokker! Få oss til å lese noe som ser ut til å være tatt fra en dårlig legeroman, og småfrykte både for deg og ungene, og så er du bare en stakkarslig røyker!?!

 

Ta deg sammen, kjøp boka som er nevnt over, og slutt. Både med røykevanen din og med forsøkene på å være litterær.

Anonymous poster hash: e352e...a40

[Anonym bruker]

Ro dere ned nå småunger.

HI. Jeg synes det var bra skrevet. Du vekket noen følelser her. Ikke bry deg om de sure.

 

Anonymous poster hash: 6eb85...e47

[Sint naken biltyv]

Narkomane bruker narkotiske stoffer og det gjør du ikke. Gå til fastlegen, kanskje han kan hjelpe?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke sur. Sjokkert er sikkert et mer riktig ord her.

 

Sjokkert over å lese at en mor setter egne behov foran barn. Nikotin foran mat til barna. Må være idiot om man ikke reagerer på dette innlegget.

 

Anonymous poster hash: 1aa17...ed7

[Edelweis]

Slik følte jeg det også. Ved hjelp av elrøyk har jeg klart å slutte. De er virkelig geniale. :-) da kan du ta øitt i bilen og hvis du føler du må. Får du kun nikotin og ikke alle de andre skadelige stoffene. Nå bruker jeg nikitonfri. Blir ikke lenge til jeg ikke trenger den :-)

[Anonym bruker]

Så sitter jeg her igjen. Alene, fysisk og psykisk. Min siste hundrelapp har blitt overlevert noen andre. En lapp som kunne gått til brød, melk, pålegg og smør. Mat til familien i noen dager. En lapp som kunne gått til bleier og dopapir, men som heller forsvant som dugg fra solen.

 

Jeg våkner, brygger dritsterk kaffe, forsvinner for å ha morgenritualet mitt iferd og ro. Ingen morragretten gubbe eller glade barn skal forstyrre meg! Jeg låser døra fra utsiden for å forsikre meg om at de ikke følger etter.

 

Biltur med familien? Ja, det blir hyggelig, kler på, pakker, fikser og ordner. Alle sitter klare i bilen men jeg må først få unna ritualet mitt. Tenker med skrekk på alle timene som jeg må sitte i bilen, uten mulighet til å fore monsteret. Håper ungene sovner og at vi kan ta en rask stopp midtveis. Drittkjerring!

 

Det hyler inni meg, et sinne og en bitterhet jeg har problemer med å tøyle. Min feil, min feil, mitt helvete, mitt valg.

 

Hvorfor og hvordan ble jeg denne personen? En person som "låner" penger av barna fordi jeg er tom for stoffet mitt, en person som lar dem som elsker meg leve sitt liv på vent, i et limbo. Er mamma mildt og myk eller vanskelig og sur? Er mamma "mamma" eller "monster" nå?

 

Jeg må seriøst bryte ut av mine destruktive vaner, men monsteret roper: "mer! Mer! Du kan slutte imårra, bare en dag til så vil alt bli lettere. Jeg lover!"

 

Jeg er narkoman, men mitt stoff er lovlig. Jeg lever som en "nyfrelst" narkoman, og mitt dop er nikotin

 

Anonymous poster hash: e3daf...969

 

Skal si du var i overkant dramatisk . Høres ut som om du smugrøyker?

Men ellers skal jeg være enig med deg i at nikotinavhengighet er en sterk avhengighet.

 

Anonymous poster hash: ed8aa...f7f

[Anonym bruker]

Jeg er ikke sur. Sjokkert er sikkert et mer riktig ord her.

 

Sjokkert over å lese at en mor setter egne behov foran barn. Nikotin foran mat til barna. Må være idiot om man ikke reagerer på dette innlegget.

 

Anonymous poster hash: 1aa17...ed7

 

Hun sier da ikke at hun har valgt å kjøpe røyk fremfor bleier og mat, hun sier at det hun brukte på røyk er penger som også kunne ha vært brukt på dette.

Hun har nok skrevet det slik nettopp for å sette det på spissen .

 

 

Anonymous poster hash: ed8aa...f7f

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp med en mor som jeg aldri visste hvor jeg hadde (hun røkte også). Det var mamma og monster. Jeg har ikke lenger kontakt med henne, for jeg nekter å la hennes ustadighet påvirke livet mitt negativt lenger.

 

Tenk litt over det. Så lenge barna dine er små og bor hjemme har de ikke noe valg. Når de er voksne trenger de deg ikke lenger. Har du vært så ustabil som du gir inntrykk av i hovedinnlegget kan det være at du ikke lenger får være mor for barna dine når de kan velge selv.

 

Jeg valgte bort min mor for å slippe å forholde meg til monsteret. Hadde hun tatt tak i problemene sine hadde hun fremdeles vært i livet mitt.

 

Så hva er det egentlige problemet ditt? Finn ut det og gjør noe med det!

Anonymous poster hash: e4db5...c79

[Anonym bruker]

Godt å se at flere kjenner seg igjen og at noen blir provosert.

Jeg har vært litt dramatisk i innlegget mitt, men slik føler jeg det når "monsteret" motarbeider viljestyrken.

Selvsagt har jeg holdt meg røykfri gjennom svangerskap og ammeperioden, men jeg synes ikke det er enklere å slutte bare fordi jeg har holdt ut i et par år før.

Selv synes jeg det var ganske godt skrevet og dette er mine ærlige følelser rundt nikotinavhengigheten.

Har lest "Endelig ikke-røyker" et par ganger før, første gangen holdt jeg i et par dager

Noen er mer utsatt for avhengighet, om det er pga svak viljestyrke, psyke eller genetisk har jeg ikke grunnlag for å uttale meg om. Men jeg synes det er et helvete!

 

Anonymous poster hash: e3daf...969

[Anonym bruker]

Selv synes jeg det var ganske godt skrevet

Ikke noe i veien med selvtilliten i hvert fall, det skal du ha.   

 

Anonymous poster hash: e352e...a40

[Anonym bruker]

Så lenge du lar deg selv være offeret for avhengigheten (å spille offer er forøvrig veldig lite flatterende, som min mormor sa) blir det bare dumt. Det er ikke noen unnskyldning at du er mer utsatt for avhengighet enn andre, at du har dårligere selvdisiplin enn andre. Vi er mange som har sluttet å røyke, vi er mange som har syntes at det har vært tøft. Men du tar de riktige valgene, og spesielt når du som deg har et snev av innsikt i forhold til hva du gjør med familien din. Herrefred, slutt da vel! Ikke syt, ikke sutre, men slutt! Det er overhodet ikke synd på deg, men det er faktisk synd på de du bor sammen med.

Anonymous poster hash: 53775...817