Ferdig med barn?

[Anonym bruker]

Jeg har tre og er ferdig. Da siste fødsel startet visste jeg det - jeg gjør ikke dette flere ganger! Var ikke ferdig i det hele tatt etter to, men da yngste kom følte jeg at familien var komplett og det var sååå godt å bare kvitte seg med babyting etterhvert som han vokste fra det. Nå har vi ingen barnevogner og ingen bleier og beveger oss over i en ny fase i livet. Deilig!

 

Anonymous poster hash: debc0...96c

[Anonym bruker]

Jeg har alltid sagt jeg skal ha 2, kun 2. Fikk nummer 1 og ville igrunn ikke ha flere...8 år senere kom nr 2 og jeg trodde at NÅ er jeg ferdig. Men føler meg ikke ferdig i det hele tatt, har lyst å gå gravid og føde en gang til. Skjønner ikke hva jeg tenker med, nummer 2 er fremdeles baby. Jaja, får se hva som skjer...

Anonymous poster hash: 16be3...503

[Mrs. Kaizer]

Er ferdig ja. Har 4 barn, minste er nå 3,5 år. Herlig å være ferdig med bleieskift og våkenetter! Et sikkert tegn på at jeg er ferdig med barn, er at jeg ikke blir misunnelig på gravide og de som nettopp har født. Nå er det mer sånn "åå stakkars de" likssom😆

[Anonym bruker]

Etter å ha lest alle svarene her, så ser jeg det at vi mest sannsynlig ikke er ferdige enda.... Får gå i tenkeboksen en periode, så får vi se hvordan ting blir etterhvert. Kanskje kommer babyønsket enda sterkere, eller den forsvinner helt..

 

Takk for at dere delte svar, ble litt klokere

 

HI

 

Anonymous poster hash: 622f7...d71

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt.. Har 2 barn, og følt meg ferdig siden minsten ble født. Har vært heldig og fått 2 babyer\barn som har med sine sykdommer og alle "problemer" vært perfekte og jeg vil ikke risikere det. De sover passe godt og familielivet vårt er perfekt. Ikke idyllisk, men perfekt for oss. Vi kan fint ha en helg alene en gang i året, trene og gjøre egne ting, samtidig er det ikke noe problem å gjøre noe med ungene. Vi lever det livet vi vil leve. Jeg er ferdig med babystadiet. En del av meg får avsmak av å tenke på å begynne på nytt igjen, mens en liten del av meg har lyst på en liten baby til, ett nytt søsken til barna.

 

Jeg ER ferdig med babyer og småbarnstiden! Orker ikke begynne på nytt, men allikavel er det liten del av meg som gjerne vil ha en til.. Hadde jeg kunne fått en ferdig smårolling på 2,5år, så hadde jg gjerne det.

 

Her ble løsningen valp i hus.

Anonymous poster hash: d18a3...13b

[Anonym bruker]

I og med at du ikke er sikker, er du nok mest sannsynlig ikke ferdig med barn.

 

Anonymous poster hash: 74914...350

[Anonym bruker]

Jeg synes det er tøft av og til, for jeg kan bli så babysyk og synes det er trist at minsten blir større. Elsker små babyer og babytiden, å føde etc etc. Men nå har vi fått fire tette, og det er fryktelig slitsomt og fullstendig uaktuelt å få flere. Fjerde var ikke planlagt, så nå har mannen sterilisert seg også. Vi ser av og til med misunnelse på de som "bare" har to barn og lever et helt annet liv enn oss, men for meg hadde nok to vært for lite!

 

Ble litt rotete, men det er ikke alltid kroppen og hele deg sier fra når det er nok, man må nok bruke hodet også... 

Anonymous poster hash: dbfa3...a32

[Elsker livet]

Vi har fire. Jeg føler meg ferdig med svangerskap, mannen ønsker seg flere og jeg hadde ikke takket nei til en til om han kunne gått gravid denne gangen. Så i utgangspunktet har vi stoppet, og skjer det så skjer det. Tror ikke jeg kommer til å ombestemme meg og prøve å lage en baby når vi begynner å komme såpass ovenpå med mistemann som nettopp har blitt 3 år og skal begynne i barnehage. 

[Anonym bruker]

Jeg har det som deg HI.

Vi har også tre.

Fornuften sier stopp, hjertet ønsker nok en til.

 

Men jeg må uansett få andre ting på stell først. Og vi har jo tross alt tre friske barn. Så jeg tenker at det kanskje sier stopp av seg selv? Vi er unge da, så har god tid. Men jeg skulle gjerne hatt flokken samlet. Om 4-5 år føles det kanskje behagelig med større barn, og vemodig å starte på nytt? Nei jeg vet jaggu ikke, tenkte litt høyt her bare.

 

Anonymous poster hash: 33de8...67f

[geitemarken]

Jeg er helt ferdig. Helt ferdig! Har bare blitt sånn. Jeg synes det er fryktelig artig med barn når alt går på skinner, seff en liten hump her og der. Jeg har et barn som alt går gått på skinner og så har jeg et barn man må jobbe beinhardt for alt. Det er tøft, både for barnet det gjelder, barnet som ikke får like mye oppmerksomhet og for foreldre som aldri får tid for seg selv.

 

Jeg/vi har rett og slett ikke kapasitet til flere. Dessuten hater jeg å gå gravid.

 

Ps, jeg er like glad i begge mine barn, selv om den ene har hatt lettere for ting.