Karrieredamer.. Hvor lenge var dere i permisjon?

[Anonym bruker]

 

Nettopp funnet ut at jeg er gravid (Trodde vi var ferdige!) og er litt stresset ift. jobb. Jeg er sjef og har ansvar for 8 ansatte. Kan ikke være borte i over ett år.

Ser at jeg kan starte igjen etter 6 uker fra fødsel. Men hvordan løser jeg det mtp. papirer? Jeg vet ikke om jeg er i form til å starte så tidlig, men håper det. 

Tenker 50-60 % så fort jeg og babyen er klar for det.

Fint om noen vil dele sin erfaring, og tips om hvordan jeg skal løse det med permisjonssøknaden.

 

Anonymous poster hash: f8eec...636

 

 

Vil anbefale deg å ta minimum fire måneders permisjon. Eller hva med tidskonto de første 4- 5 månedene?

 

Anonymous poster hash: 7a5b2...39b

[Anonym bruker]

Dere som på død og liv skal jobbe igjen etter noen mnd med permisjon minner meg om karrierekvinnen Birgitte i Costa del Kongsvik! Er ikke uten grunn at vi her i Norge har så god ordning med barselpermisjon!!!

 

Anonymous poster hash: f8067...17b

[Mrs Smith]

Karrierkvinne kan man vel være uten lederstilling :-)

Ring NAV i morgen du, så får du svar. Skal far ta over permisjonen din?

5-6 uker høres veldig tidlig ut. Ville sett litt an hvis jeg var deg.

[Anonym bruker]

 

 

Så om man har karriere eller ikke er helt anhengig av hvor mange man har under seg?? Tuller dere nå eller? Man kan ha karriere med 0 personer under seg.

 

Anonymous poster hash: 55be9...8d0

Jeg forstod heller ikke dette. Å gjøre karriere er å gjøre suksess i arbeidslivet. Det kan man gjøre på mang emåter.

Enig! Ser på meg selv som karrierekvinne, men har ingen under meg. Er forfatter og tjener meget godt. Ingen ny bok, ingen penger. Derfor måtte jeg jobbe i permisjonen. Det er ikke bare ledere i næringslivet som er karrierekvinner.

 

Anonymous poster hash: 177c8...1fb

[Fruhalv2]

Jeg tror det er på tide at folk flest får øynene opp for at det er mange måter å leve et liv på, og at familier har forskjellige utgangspunkt, forutsetninger og årsaker til å velge det man gjør.

 

Det er også slik at det er viktig å være tilstede for ungene hele veien .

 

Jeg velger å jobbe gradert tidlig , fordi det blir riktig for hele min familie og meg. Når det er sagt, skulle jeg se at dette ikke fungerer godt nok for babyen eller de andre barna, så får vi heller gjøre om på det.

 

Jeg skulle ønske det ikke var så mange av svarene her inne som var så " ureflekterte". Med det mener jeg at det fort blir dømt og sendt ut påstander på valg og handlinger andre gjør.

Å diskutere er spennende , men at mange kommer med påstander og dømmer mennesker , det synes jeg er leit i Norge 2014.

 

Til deg HI: sjekk opp ift gradert uttak, og muligheter for å kombinere jobb og permisjon. De første 6 ukene etter fødsel må du regne med å være fullt i permisjon ( men styrer man jobb selv så velger man jo en del ). All permisjon må være tatt it før barnet fyller tre år.

[Modesty Blaise.]

 

Takk for svar. Hvordan gjorde du det med permisjonssøknaden Modesty? Søkte du om det før fødsel? Eller kan man ta det litt som man føler på det?

 

Nei ingen er uerstattelige, men om jeg blir bort i over 6 mnd. vet jeg at jeg har lange og tunge år foran meg igjen. Det orker jeg ikke med så mange barn. Da må jeg finne meg annet å gjøre.

Dessuten elsker jeg jobben min! Jobben min er en livsstil, noe jeg trives med. Min mann er like mye omsorgsperson og han har klart oppgaven utmerket med de andre barna. Han har en jobb han kan være borte fra. Men nå var det ikke det jeg ville ha synspunkter på

 

Anonymous poster hash: f8eec...636

Vi søkte før fødsel ja. Og fikk beskjed fra NAV om at dagene vi tok ut ikke var så viktig, men at % vi skulle jobbe hver mnd måtte stemme. Ellers så måtte vi søke om endringer underveis.

 

Nå forskudterte arbeidsgiver lønn for begge to, så det er sikkert litt lettere sånn sett.

[Anonym bruker]

 

Takk for svar. Hvordan gjorde du det med permisjonssøknaden Modesty? Søkte du om det før fødsel? Eller kan man ta det litt som man føler på det?

 

Nei ingen er uerstattelige, men om jeg blir bort i over 6 mnd. vet jeg at jeg har lange og tunge år foran meg igjen. Det orker jeg ikke med så mange barn. Da må jeg finne meg annet å gjøre.

Dessuten elsker jeg jobben min! Jobben min er en livsstil, noe jeg trives med. Min mann er like mye omsorgsperson og han har klart oppgaven utmerket med de andre barna. Han har en jobb han kan være borte fra. Men nå var det ikke det jeg ville ha synspunkter på

 

Anonymous poster hash: f8eec...636

Vi søkte før fødsel ja. Og fikk beskjed fra NAV om at dagene vi tok ut ikke var så viktig, men at % vi skulle jobbe hver mnd måtte stemme. Ellers så måtte vi søke om endringer underveis.

 

Nå forskudterte arbeidsgiver lønn for begge to, så det er sikkert litt lettere sånn sett.

 

Ok, det høres bra ut Da vet jeg at det finnes gode alternativer

Takk for hjelpen!

 

Anonymous poster hash: f8eec...636