Hvorfor kan ikke uføre jobbe?

[Anonym bruker]

Jeg har selvsagt ikke journalen til mor din og kan derfor kun svare ut fra slik du beskriver din mor. Du nevner at hun ikke er til å stole på og svekket motorikk (ikke då rart siden hun sitter inne hele tiden)

 

Ut fra slik du beskriver din mor så mener jeg hun bør jobbe for å komme videre. Drikke alkohol, svekket motorikk og ikke til å stole på kan forbedres.

 

Dette er et forum man har lov å svare hvem man vil.

 

Din mor kan selvsagt ha mye tilleggsproblemer og traumer men jeg svarte utfra slik du beskrev henne i første innlegg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 85431...f87

 

 

Du kan selvfølgelig svare hvem man vil - men jo mer du svarer her inne jo flauere blir din komplette mangel på kunnskap og empati!

 

Det var MER enn nok i det den andre annie svarte i sitt første innlegg til at hvem som helst burde kunne forstå at hennes mor har så store fysiske og psykiske problemer at hun ikke kan jobbe.

 

Om man i tillegg har et minste lille minimum av helsefaglig kunnskap så vil man også kunne forstå at trolig så er mange av hennes plager irreversible.

 

Å stille deg til doms over andre på den måten du gjør - til og med etter at du har fått alle disse rystende tilleggsopplysningene - det både mangel på det ene og det andre. Ikke minst stiller du deg over alle de som HAR lest hennes journal og som har konkludert med at hun ikke er i stand til å jobbe, tross at hun garantert har hatt tilbud om den ene og den andre typen behandling.

 

Kanskje du skulle prøve å bruke de intellektuelle evnene du har på en litt mer konstruktiv måte, og i hvert fall ikke uttale deg så bastant om ting du helt tydelig ikke vet nok om?

 

Anonymous poster hash: 7570c...612

[*Miss Marple*]

Det ligger vel forsåvidt i navnet?

[*Miss Marple*]

 

 

 

 

 

 

En kombinasjon av at de er syke og at svært få arbeidsgivere vil ansette syke mennesker som er ustabl arbeidskraft.

 

Feks. mamma er ufør. Hun er 61 år, har svært sterk angst (sånn type at hun forlater leiligheten kanskje 4-5 ganger i året), hun går på sterke medisiner, hun drikker endel alkohol, hun har svekker hukommelse og svekket motorikk, hun er ustabil i humøret og hun er ikke til å stole på.

Ville du ansatt henne i din bedrift?

 

Anonymous poster hash: 0095f...991

Nei jeg ville ikke ansatt henne. Men hadde hun bodd i et annet land måtte hun faktisk skjerpet seg og gjort en innsats.

 

Hun drikker endel? Svekket motorikk? Svekket hukommelse? Ustabil i humøret? Ikke til å stole på? Virkelig? Mener du dette er grunn til ufør? Hun bør slutte å få servert penger fra NAV, ta seg sammen og gjøre en innsats.

 

Angsten (går ut 4-5 ganger om året) høres jo heller ikke ut som hun gidder få gjort noe med. Få henne til psykolog.

 

Alle kan bli en person ingen bedrift vil ansette, alle kan forfalle og sitte hjemme og drikke hele året og syns synd på seg selv. Her bør noen ta i et tak å få dama ut i samfunnet igjen.

 

ALLE kan gjøre en innsats i samfunnet, selv om noen ikke kan ha vanlig jobbeller jobbe 100%

 

Anonymous poster hash: 85431...f87

Hun er innlagt 1-3 ganger i året. Har psykiatrisk sykepleier året rundt. Har vært syk i omlag 20 år.

 

Resten av det du lirer av deg gidder jeg ikke å svare på. Det er mora mi du snakker om. Eller ønsker du å vite om alle de jævlige tingene som har skjedd med henne som også er årsaken til at hun er som hun er?

Voldtekt analt med colaflaske av eksmann er en ting og det er heller ikke det verste.....

 

Anonymous poster hash: 0095f...991

Jeg svarte på innlegget ditt, at du kommer med tilleggsopplysninger kan jeg ikke vite.

 

Anonymous poster hash: 85431...f87

Du svarte en kort setning. Resten var bare antagelser og direkte drittkasting. Vennsligst ikke svar meg igjen.

 

Anonymous poster hash: 0095f...991

Jeg har selvsagt ikke journalen til mor din og kan derfor kun svare ut fra slik du beskriver din mor. Du nevner at hun ikke er til å stole på og svekket motorikk (ikke då rart siden hun sitter inne hele tiden)

 

Ut fra slik du beskriver din mor så mener jeg hun bør jobbe for å komme videre. Drikke alkohol, svekket motorikk og ikke til å stole på kan forbedres.

 

Dette er et forum man har lov å svare hvem man vil.

 

Din mor kan selvsagt ha mye tilleggsproblemer og traumer men jeg svarte utfra slik du beskrev henne i første innlegg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 85431...f87

Så du mener at de som er psykisk syke bare skal ta seg sammen? Det er tross alt bare nerver?

[Gjest lillehi]

Å bli ufør er en lang og tidkrevende prosess. Arbeidstrening, kartlegging osv. Det er ikke gjort i en håndvending. Det er ingen oppegående mennesker som ønsker å ende opp som ufør, spesielt ikke når en er ung. Å konstant slite økonomisk, å føle at en er til byrde for samfunnet fordi man ikke bidrar, å bli mistrodd av endel mennesker fordi man ikke alltid SER syk ut. Jeg vet ihvertfall at jeg ville byttet med en som kan jobbe hadde det vært mulig! Men vi er heldige som bor i et land hvor vi har denne rettigheten, og ingen skal skamme seg over å være syk! Og dere som ikke kan eller vil forstå, dere har INGEN garanti for at plutselig er dere i samme situasjon selv. Tenk litt på det😉

[Anonym bruker]

Det er merkelig at det er så mange syke i Norge. 9,4% av befolkningen faktisk. Web gikk ned i 2013 men økes i 2014.

 

Da er det noe som er veldig feil og det må kunne gå an å spørre om det har noe med de gode ordningene. Er de rett og slett for gode? Er det for lukrativt å stå utenfor?

 

 

http://e24.no/makro-og-politikk/ufoereandelen-i-norge-gaar-ned/21383881

 

 

Anonymous poster hash: 570e7...198

[Anonym bruker]

Det er merkelig at det er så mange syke i Norge. 9,4% av befolkningen faktisk. Web gikk ned i 2013 men økes i 2014.

 

Da er det noe som er veldig feil og det må kunne gå an å spørre om det har noe med de gode ordningene. Er de rett og slett for gode? Er det for lukrativt å stå utenfor?

 

 

http://e24.no/makro-og-politikk/ufoereandelen-i-norge-gaar-ned/21383881

 

 

Anonymous poster hash: 570e7...198

Ja det er helt utrolig hvor lukurativt livet er 😃😃

Dårlig råd, null energi og alt annet som hører til denne crappy sykdommen. Bli sett ned på som lat, kakkerlakk og det som verre er. Mange som mener jeg bør tvangssteriliserer bare fordi jeg var så uheldig å bli syk. Ikke ha ork til sosialt samvær, bare henge hjemme.

 

Wow litt av en drømmetilværelse 😃

Bytter gjerne med hvem som helst

 

Anonymous poster hash: 2baaf...1c1

[Anonym bruker]

 

Det er merkelig at det er så mange syke i Norge. 9,4% av befolkningen faktisk. Web gikk ned i 2013 men økes i 2014.

 

Da er det noe som er veldig feil og det må kunne gå an å spørre om det har noe med de gode ordningene. Er de rett og slett for gode? Er det for lukrativt å stå utenfor?

 

 

http://e24.no/makro-og-politikk/ufoereandelen-i-norge-gaar-ned/21383881

 

 

Anonymous poster hash: 570e7...198

Ja det er helt utrolig hvor lukurativt livet er

Dårlig råd, null energi og alt annet som hører til denne crappy sykdommen. Bli sett ned på som lat, kakkerlakk og det som verre er. Mange som mener jeg bør tvangssteriliserer bare fordi jeg var så uheldig å bli syk. Ikke ha ork til sosialt samvær, bare henge hjemme.

 

Wow litt av en drømmetilværelse

Bytter gjerne med hvem som helst

 

Anonymous poster hash: 2baaf...1c1

 

 

... Eller kan det være at helseNorge er for dårlig...?

 

Anonymous poster hash: 04afc...c4c

[Anonym bruker]

Det er merkelig at det er så mange syke i Norge. 9,4% av befolkningen faktisk. Web gikk ned i 2013 men økes i 2014.

 

Da er det noe som er veldig feil og det må kunne gå an å spørre om det har noe med de gode ordningene. Er de rett og slett for gode? Er det for lukrativt å stå utenfor?

 

 

http://e24.no/makro-og-politikk/ufoereandelen-i-norge-gaar-ned/21383881

 

 

Anonymous poster hash: 570e7...198

 

Hvis man mener det er lukrativt å stå utenfor, da har man ikke kjent på det selv og kjenner nok ingen som gjør det (eller er ærlige om det) heller.

 

At noe må gjøres, det tror jeg, og jeg tror antallet uføre kan gå ned. Men det vil innebære store endringer i tungrodde system som skole (helseopplysning, kosthold og ernæring, trening/aktivitet osv.), helsevesen (forebygging, diagnostisering, behandling, rehabilitering), nav (her er det masse som må endres også).

 

Man må også kreve mer av den enkelte ift forebygging. Og vi må tørre å se på samfunnet vårt hvordan det utvikler seg. Tidligere bodde vi ofte nærmere familie, det var vanligere at generasjoner stilte opp for hverandre - ikke bare familier, men også naboer osv. Nå blir det flere og flere som står mer og mer alene, har jeg inntrykk av. Halvparten av alle barn (eller mer?) lever i delte hjem, noe som skaper mer stress, som også medfører en rekke andre problemer som ikke nødvendigvis viser seg før det er gått flere år.

Egen helse... de fleste er altfor lite aktive ift hva kroppen vår trenger, problemet med overvekt og livsstilsykdommer øker stadig pga for dårlig kosthold hos en altfor stor del av befolkningen (men snakker man om et kosthold som kroppen vår er skapt for, da blir man kalt hysterisk, man rakker ned på overvektige, man må jo få kose seg litt...).

En annen ting er hvordan vi legger opp tilgang til skole (det bygges større skoler som barna i steden for å gå til må ta buss til), hvordan legges veinettet til rette for myke trafikkanter.

Og slik kunne jeg har fortsatt å ramse opp et utall av ting som må tas tak i.

 

Det som er feilen med de aller fleste slike diskusjoner er at man henger seg opp i ett eller to områder, som kanskje ikke en gang er hovedårsaker man bør ta tak i. Da ender man med å diskutere og diskutere uten å egentlig komme noen vei, men er bare med på å øke stigmatiseringen av en hel gruppe.

 

Å si at det er lukrativt å gå på trygd i Norge, det er en form for kollektiv hersketeknikk i mine øyne. Det er ufattelig få som lever fett på trygd - og det er stort sett det som har hatt millionlønninger tidligere (og hvor mange er det som frivillig gir opp jobber de er svært dyktige i, som de har gjort karriere i, som de tjener veldig godt i.... for å frivillig gå på trygd?).

 

Ofte så sammenligner man rettighetene i Norge med rettigheter i andre land, og så kaller man det lukrativt å gå på trygd i Norge.... selv om kostnadsnivået her gjerne er mangedoblet ift de andre land det sammenlignes med.

 

Å si at det er lukrativt å gå på trygd er en uhensiktsmessig avsporing av det som egentlig er viktig i dette!

 

Anonymous poster hash: 7570c...612

[Anonym bruker]

Unge i Nav-systemet

80.000 unge under 30 år er i Nav-systemet. Det tilsvarer nær en av ti i aldersgruppen mellom 18 og 30 år.

40.000 av disse er i kategorien unge med nedsatt arbeidsevne. Dette er en sammensatt gruppe, men en fellesnevner er at de ofte ikke har fullført videregående og at de har lite arbeidserfaring. På grunn av sykdom, skade eller andre hindringer, som sosial funksjonshemning eller lese- og skrivevansker, vurderes de til å trenge omfattende bistand for å få eller beholde arbeid.

30.000 er i gruppen «helt ledige, delvis ledige, arbeidssøkere på tiltak og andre arbeidssøkere».

10.000 er unge uføre. Ung ufør er den som er født ufør, eller er blitt minst 50 prosent ufør før fylte 26 år. Du må ha en alvorlig og klart dokumentert sykdom.

Kilde: Aftenposten

Anonymous poster hash: e5edc...99b

[ærlig talt]

 

 

 

 

 

 

En kombinasjon av at de er syke og at svært få arbeidsgivere vil ansette syke mennesker som er ustabl arbeidskraft.

 

Feks. mamma er ufør. Hun er 61 år, har svært sterk angst (sånn type at hun forlater leiligheten kanskje 4-5 ganger i året), hun går på sterke medisiner, hun drikker endel alkohol, hun har svekker hukommelse og svekket motorikk, hun er ustabil i humøret og hun er ikke til å stole på.

Ville du ansatt henne i din bedrift?

 

Anonymous poster hash: 0095f...991

Nei jeg ville ikke ansatt henne. Men hadde hun bodd i et annet land måtte hun faktisk skjerpet seg og gjort en innsats.

 

Hun drikker endel? Svekket motorikk? Svekket hukommelse? Ustabil i humøret? Ikke til å stole på? Virkelig? Mener du dette er grunn til ufør? Hun bør slutte å få servert penger fra NAV, ta seg sammen og gjøre en innsats.

 

Angsten (går ut 4-5 ganger om året) høres jo heller ikke ut som hun gidder få gjort noe med. Få henne til psykolog.

 

Alle kan bli en person ingen bedrift vil ansette, alle kan forfalle og sitte hjemme og drikke hele året og syns synd på seg selv. Her bør noen ta i et tak å få dama ut i samfunnet igjen.

 

ALLE kan gjøre en innsats i samfunnet, selv om noen ikke kan ha vanlig jobbeller jobbe 100%

 

Anonymous poster hash: 85431...f87

Hun er innlagt 1-3 ganger i året. Har psykiatrisk sykepleier året rundt. Har vært syk i omlag 20 år.

 

Resten av det du lirer av deg gidder jeg ikke å svare på. Det er mora mi du snakker om. Eller ønsker du å vite om alle de jævlige tingene som har skjedd med henne som også er årsaken til at hun er som hun er?

Voldtekt analt med colaflaske av eksmann er en ting og det er heller ikke det verste.....

 

Anonymous poster hash: 0095f...991

Jeg svarte på innlegget ditt, at du kommer med tilleggsopplysninger kan jeg ikke vite.

 

Anonymous poster hash: 85431...f87

Du svarte en kort setning. Resten var bare antagelser og direkte drittkasting. Vennsligst ikke svar meg igjen.

 

Anonymous poster hash: 0095f...991

Jeg har selvsagt ikke journalen til mor din og kan derfor kun svare ut fra slik du beskriver din mor. Du nevner at hun ikke er til å stole på og svekket motorikk (ikke då rart siden hun sitter inne hele tiden)

 

Ut fra slik du beskriver din mor så mener jeg hun bør jobbe for å komme videre. Drikke alkohol, svekket motorikk og ikke til å stole på kan forbedres.

 

Dette er et forum man har lov å svare hvem man vil.

 

Din mor kan selvsagt ha mye tilleggsproblemer og traumer men jeg svarte utfra slik du beskrev henne i første innlegg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 85431...f87

Du skriver "hun har svekket motorikk (ikke så rart når hun sitter inne hele tiden)". Nå blir jeg faktisk flau på dine vegne! Du vet kanskje ikke at sterk angst kan påvirke det fysiske? Google "angst symptomer" så skjønner du at angst er MYE mer enn en vond klump i halsen!

Alkohol er selvsagt ikke gunstig for folk med psykiske problemer, men noen bruker dette som en medisin mot f. eks. angst (selvmedisinering). Alkohol kan til og med hjelpe mot angst i perioder, og da er det ikke så vanskelig å forstå at noen tyr til alkohol i ren desperasjon.

 

For mange vil arbeid være gunstig for psyken. Man har noe å gå til, man får mestringsfølelse, man tjener gode penger osv. For andre vil arbeid være en stadig påminner om hvor mislykket man er og at man bare er til byrde. Det er dermed ikke heldig for det mentale å ha en jobb.

[Anonym bruker]

 

 

 

Det er merkelig at det er så mange syke i Norge. 9,4% av befolkningen faktisk. Web gikk ned i 2013 men økes i 2014.

 

Da er det noe som er veldig feil og det må kunne gå an å spørre om det har noe med de gode ordningene. Er de rett og slett for gode? Er det for lukrativt å stå utenfor?

 

 

http://e24.no/makro-og-politikk/ufoereandelen-i-norge-gaar-ned/21383881

 

 

Anonymous poster hash: 570e7...198

Ja det er helt utrolig hvor lukurativt livet er

Dårlig råd, null energi og alt annet som hører til denne crappy sykdommen. Bli sett ned på som lat, kakkerlakk og det som verre er. Mange som mener jeg bør tvangssteriliserer bare fordi jeg var så uheldig å bli syk. Ikke ha ork til sosialt samvær, bare henge hjemme.

 

Wow litt av en drømmetilværelse

Bytter gjerne med hvem som helst

 

Anonymous poster hash: 2baaf...1c1

... Eller kan det være at helseNorge er for dårlig...?

 

Anonymous poster hash: 04afc...c4c

Og hva mener du helseNorge burde gjøre da?

 

Anonymous poster hash: 2baaf...1c1

[Anonym bruker]

Ufør betyr at man er arbeidsufør til ethvert arbeide. Da får man full uføretrygd. Om man har restarbeidsevne som kan utnyttes, og dette er ikke noe man finner ut ved å kaste piler på ei tavle, men gjennom langvarig utprøving, testing, prøving og feiling, og at alt av relevant behandling skal være prøvd ut og at det ikke er grunn til å tro at tilstanden vil bedre seg i løpet av de neste 7 år, så får man gradert uføretrygd. Da kan man jobbe noe.

 

Om man har full uføretrygd så kan man tjene 1 G ved siden av ytelsen i året. Tjener man mer enn det så kan det få store økonomiske konsekvenser. Fra nyttår blir dette annerledes, og et blir lettere for de med uføre å kombinere jobb i gode perioder og uførepensjon.

 

Jeg tror noen her inne har fått det for seg at uføre er en ensartet gruppe bestående av arbeidssky tulledamer som heller vil kose seg med pepsi max, veskehunden sin og skrive blogg enn å jobbe. Ikke glem at uføre, som gruppe, også inneholder:

- Per, 59, narkoman siden han var 13, hjemløs.

- Aud. 61. Hjelpepleier, slitasjegikt i knær, hofter og skuldre.

- Ellen, 28. Arvelig emfysem, 17% lungekapasitet, venter på transplantasjon.

- Geir. 38, motorsykkelulykke gjorde han lam fra nakken og ned.

- Syver. 18. Autist, psykisk utviklingshemmet og epilepsi. Trenger døgnovervåking.

osv.

 

Så om du tenker litt på alle disse....tror du at du kommer på et par grunner til at uføre ikke kan jobbe?

Enig i alle utenom nr 2, Aud med slitasjegikt. Her er det uendelig mange andre muligheter enn å jobbe som hjelpepleier, og at en person med slik diagnose får innvilget ufør er overhodet ikke sikkert.

 

Når det er sagt må jeg hylle min søster, som med alvorlig nyresykdom og nyretransplantasjon har kommet seg tilbake i full jobb etter tre år som 100 % ufør. Det er jaggu meg mange med samme diagnosen som ikke er der, selv om de kunne ha klart det.

 

Anonymous poster hash: 5a49f...3ca

[Himmel og hav]

 

Ufør betyr at man er arbeidsufør til ethvert arbeide. Da får man full uføretrygd. Om man har restarbeidsevne som kan utnyttes, og dette er ikke noe man finner ut ved å kaste piler på ei tavle, men gjennom langvarig utprøving, testing, prøving og feiling, og at alt av relevant behandling skal være prøvd ut og at det ikke er grunn til å tro at tilstanden vil bedre seg i løpet av de neste 7 år, så får man gradert uføretrygd. Da kan man jobbe noe.

 

Om man har full uføretrygd så kan man tjene 1 G ved siden av ytelsen i året. Tjener man mer enn det så kan det få store økonomiske konsekvenser. Fra nyttår blir dette annerledes, og et blir lettere for de med uføre å kombinere jobb i gode perioder og uførepensjon.

 

Jeg tror noen her inne har fått det for seg at uføre er en ensartet gruppe bestående av arbeidssky tulledamer som heller vil kose seg med pepsi max, veskehunden sin og skrive blogg enn å jobbe. Ikke glem at uføre, som gruppe, også inneholder:

- Per, 59, narkoman siden han var 13, hjemløs.

- Aud. 61. Hjelpepleier, slitasjegikt i knær, hofter og skuldre.

- Ellen, 28. Arvelig emfysem, 17% lungekapasitet, venter på transplantasjon.

- Geir. 38, motorsykkelulykke gjorde han lam fra nakken og ned.

- Syver. 18. Autist, psykisk utviklingshemmet og epilepsi. Trenger døgnovervåking.

osv.

 

Så om du tenker litt på alle disse....tror du at du kommer på et par grunner til at uføre ikke kan jobbe?

Enig i alle utenom nr 2, Aud med slitasjegikt. Her er det uendelig mange andre muligheter enn å jobbe som hjelpepleier, og at en person med slik diagnose får innvilget ufør er overhodet ikke sikkert.

 

Når det er sagt må jeg hylle min søster, som med alvorlig nyresykdom og nyretransplantasjon har kommet seg tilbake i full jobb etter tre år som 100 % ufør. Det er jaggu meg mange med samme diagnosen som ikke er der, selv om de kunne ha klart det.

 

Anonymous poster hash: 5a49f...3ca

 

Hvor mye tenker du at staten skal bruke på å omskolere en dame med redusert arbeidsevne som kan gå av med pensjon om et år?

[Anonym bruker]

Faktum er at Norge er et av verdens beste land å bo i.

Norsk helsevesen er et av verdens beste.

Allikevel er nærmere 10% for syke til å jobbe i dette landet.

 

Jeg mener det er et sammensatt problem, men vi må også våge å stille spørsmålet om vi gjør nok før vi sender folk ut av arbeidslivet. Stiller vi for lave krav til utprøving? Stiller vi for lite krav til statlige og større private bedrifter til å holde av plasser til uføre?

 

Og vi må faktisk våge å stille spørsmål om det er, ja for lukrativt. Med det mener jeg at det er for lite forskjell på hva du får utbetalt som fulltidsansatt og trygdemottaker. Det må alltid lønne seg å stå i arbeid. Hvis man har nedsatt evne og må kjempe hver dag på jobb. Hva er motivasjonen din til å jobbe deg igjennom en tung dag når man får like mye å gå hjemme?

 

Det er vel ganske opplagt at dagens system ikke vil bestå i fremtiden. Det er ikke bærekraftig, og da må man også se på individnivå og ikke kun store sosiale samfunnsordninger.

 

Anonymous poster hash: 570e7...198

[Anonym bruker]

 

Ufør betyr at man er arbeidsufør til ethvert arbeide. Da får man full uføretrygd. Om man har restarbeidsevne som kan utnyttes, og dette er ikke noe man finner ut ved å kaste piler på ei tavle, men gjennom langvarig utprøving, testing, prøving og feiling, og at alt av relevant behandling skal være prøvd ut og at det ikke er grunn til å tro at tilstanden vil bedre seg i løpet av de neste 7 år, så får man gradert uføretrygd. Da kan man jobbe noe.

 

Om man har full uføretrygd så kan man tjene 1 G ved siden av ytelsen i året. Tjener man mer enn det så kan det få store økonomiske konsekvenser. Fra nyttår blir dette annerledes, og et blir lettere for de med uføre å kombinere jobb i gode perioder og uførepensjon.

 

Jeg tror noen her inne har fått det for seg at uføre er en ensartet gruppe bestående av arbeidssky tulledamer som heller vil kose seg med pepsi max, veskehunden sin og skrive blogg enn å jobbe. Ikke glem at uføre, som gruppe, også inneholder:

- Per, 59, narkoman siden han var 13, hjemløs.

- Aud. 61. Hjelpepleier, slitasjegikt i knær, hofter og skuldre.

- Ellen, 28. Arvelig emfysem, 17% lungekapasitet, venter på transplantasjon.

- Geir. 38, motorsykkelulykke gjorde han lam fra nakken og ned.

- Syver. 18. Autist, psykisk utviklingshemmet og epilepsi. Trenger døgnovervåking.

osv.

 

Så om du tenker litt på alle disse....tror du at du kommer på et par grunner til at uføre ikke kan jobbe?

Enig i alle utenom nr 2, Aud med slitasjegikt. Her er det uendelig mange andre muligheter enn å jobbe som hjelpepleier, og at en person med slik diagnose får innvilget ufør er overhodet ikke sikkert.

 

Når det er sagt må jeg hylle min søster, som med alvorlig nyresykdom og nyretransplantasjon har kommet seg tilbake i full jobb etter tre år som 100 % ufør. Det er jaggu meg mange med samme diagnosen som ikke er der, selv om de kunne ha klart det.

 

Anonymous poster hash: 5a49f...3ca

Ikke for å "disse" søsteren din, men det er ungen automatikk i ufør ved nyresykdom/nyretransplantert. Jeg kjenner flere som har ei nyre, og den er transplantert, som jobber fullt. Felles for dem er at de fungerer godt i jobb, men pga dårlig immunforsvar (pga medisinen) må de ha endel egenmelding pga sykdom.

Godt å høre at det gikk bra med søsteren din forresten

 

Anonymous poster hash: 91648...ce0

[Anonym bruker]

Hva er motivasjonen din til å jobbe deg igjennom en tung dag når man får like mye å gå hjemme?

 

Anonymous poster hash: 570e7...198

Hvis din eneste motivasjon for å jobbe er å få penger så har du feil jobb eller så jobber du på feil sted (men det ene utelukker ikke det andre).

 

Hvis du har opplevd å være arbeidsledig i mer enn en måned så vet du at penger er en liten motivasjonfaktor (selv om den er der) når det gjelder jobb. Den største motivasjonfaktoren er det å føle at man bidrar med noe, at man utvikles som menneske, at man har noe sosialt, at man er en del av et fellesskap, at man "er som alle andre", og, ikke minst, at man har noe som gjør at dagene blir forskjellige så dagene ikke bare flyter i ett med hverandre.

 

Penger er, sånn sett, en dårlig motivasjonsfaktor.

 

Men så klart, ingen regel uten unntak. Er man psykopat bryr man seg ikke om menneskene rundt seg. Da bryr man seg bare om penger.

 

Penger var det viktigste for deg sa du?

 

Anonymous poster hash: e5edc...99b

[Anonym bruker]

Og hva mener du helseNorge burde gjøre da?

Anonymous poster hash: 2baaf...1c1

 

 

Bedre oppfølging, bedre rehabiliteringstiltak og bedre alternativer til dem som sliter.

Som å gjøre det lettere for uføre å få tilrettelagt arbeidsoppgaver. 

 

Anonymous poster hash: 04afc...c4c

[Anonym bruker]

 

 

Hva er motivasjonen din til å jobbe deg igjennom en tung dag når man får like mye å gå hjemme?

 

Anonymous poster hash: 570e7...198

Hvis din eneste motivasjon for å jobbe er å få penger så har du feil jobb eller så jobber du på feil sted (men det ene utelukker ikke det andre).

 

Hvis du har opplevd å være arbeidsledig i mer enn en måned så vet du at penger er en liten motivasjonfaktor (selv om den er der) når det gjelder jobb. Den største motivasjonfaktoren er det å føle at man bidrar med noe, at man utvikles som menneske, at man har noe sosialt, at man er en del av et fellesskap, at man "er som alle andre", og, ikke minst, at man har noe som gjør at dagene blir forskjellige så dagene ikke bare flyter i ett med hverandre.

 

Penger er, sånn sett, en dårlig motivasjonsfaktor.

 

Men så klart, ingen regel uten unntak. Er man psykopat bryr man seg ikke om menneskene rundt seg. Da bryr man seg bare om penger.

 

Penger var det viktigste for deg sa du?

 

Anonymous poster hash: e5edc...99b

For noe vås!

 

Penger er helt klart en motivasjonsfaktor for å jobbe. Ikke den eneste, men en stor faktor. Ingen jobber gratis og kun jobber for å føle at de bidrar. Det er et utrolig naivt syn. Regner enten med at du ikke er i jobb eller at du selvfølgelig hever minimumslønn med de holdningene du skriver her. At du indirekte kaller meg psykopat ut i fra innlegget mitt sier uendelig mye mer om deg enn meg i alle fall. Jeg var saklig og gikk ikke på personer i mitt innlegg, noe du gjorde med en gang. For å nesten falle ned på ditt nivå; siden du sier at dersom jeg hadde opplevd en måned som arbeidsledig... Regner jeg med at du har vært det eller er det. Det er jammen ikke rart at du ikke får jobb eller mistet jobb med de holdningene du viser her.

 

Sånn, så videre for å være saklig og ikke personlig;

 

Det må lønne seg å stå i arbeid, økonomisk. Du må ha mer igjen for å slite deg ut dag inn og ut enn å ikke bidra til fellesskapet. Mitt poeng er at når forskjellen blir minimal, er en stor motivasjon borte for å fortsette i arbeidslivet, og det blir lettere å søke utenfor.

 

Anonymous poster hash: 570e7...198

[Anonym bruker]

Faktum er at Norge er et av verdens beste land å bo i.

Norsk helsevesen er et av verdens beste.

Allikevel er nærmere 10% for syke til å jobbe i dette landet.

 

Jeg mener det er et sammensatt problem, men vi må også våge å stille spørsmålet om vi gjør nok før vi sender folk ut av arbeidslivet. Stiller vi for lave krav til utprøving? Stiller vi for lite krav til statlige og større private bedrifter til å holde av plasser til uføre?

 

Og vi må faktisk våge å stille spørsmål om det er, ja for lukrativt. Med det mener jeg at det er for lite forskjell på hva du får utbetalt som fulltidsansatt og trygdemottaker. Det må alltid lønne seg å stå i arbeid. Hvis man har nedsatt evne og må kjempe hver dag på jobb. Hva er motivasjonen din til å jobbe deg igjennom en tung dag når man får like mye å gå hjemme?

 

Det er vel ganske opplagt at dagens system ikke vil bestå i fremtiden. Det er ikke bærekraftig, og da må man også se på individnivå og ikke kun store sosiale samfunnsordninger.

 

Anonymous poster hash: 570e7...198

 

Har du noen gang vært syk over så lang tid at du har mistet en tredel av lønnen din?

 

Når man blir langvarig syk så får de aller fleste også betydelig økte utgifter til lege, behandling osv. Og det er ikke alt som dekkes av systemet selv om man kommer over frikortgrense osv.

 

Dvs. mange får betydelig økte utgifer samtidig med at man får betraktelig mindre å leve for i måneden.

Nøyaktig hva er så lukrativt med det?

Blir man fortere frisk, tror du, om man i tillegg til sykdom må bekymre seg døgnet rundt over økonomien, om man ikke kan gå til riktig behandling eller ikke kan ta ofte nok behandling? Blir man raskere frisk, tror du, om man ikke lenger kan være sosial, om man bekymrer seg fordi barna ikke lenger kan være med på aktiviteter pga at økonomien er blitt som den er blitt?

 

Ja, man kan alltids spørre spørsmålet. Men problemet er at det trolig er en bitteliten andel det faktisk angår. Personer som av andre grunner ikke ønsker å jobbe. Min erfaring er at de fleste av disse også sliter med skjulte psykiske problemer som de ikke vil innrømme, så de påberoper seg så mye fysiske problemer at de til slutt går ut av arbeidslivet og avklaring og over på uføretrygd.

 

Det er å begynne i veldig feil ende av problemet om man skal ta fra allerede hardt prøvede personer den lille sikkerheten de har i dag. De fleste greier jo ikke å leve "normalt" på det de får utbetalt fra nav. Å da si at det er lukrativt og skulle kutte stønadene blir feil, da får man i hvert fall ikke folk ut igjen.

 

Det brukes i dag forsvinnende lite på forebyggende helsearbeid ift det behandlende helsearbeidet.

Dette til tross for at man for minst 15 år siden visste at for hver krone man bruker forebyggende så sparer man 10 kroner behandlende. Dette er enorme summer, og likevel så prioriteres det ikke i stor nok grad.

 

Nei, vi har ikke råd til å fortsette utviklingen slik den er i dag, men da må vi ta oss råd til å snu om på hele systemet og alle involverte instanser - fra den enkelte person til private bedrifter til alle statlige bedrifter og etater. Men siden man ikke greier å jobbe nok på tvers av ulike etater og ikke minst budsjett, så fortsetter vi å opprettholde et system som helt tydelig ikke fungerer bra nok.

 

Det begynner med den enkelte. Vi har alle et ansvar for egen helse og vi burde alle være pliktige til å ta tak i egen helse og tenke forebyggende - spesielt når det gjelder livsstilssykdommer, muskel-skjelettplager, kosthold, trening osv. Så burde legene få langt mer utdanning/kursing i det å ta opp dette med personer som de ser ikke tar vare på egen helse.

Hva om man f.eks. innførte årlig eller annet hvert årlig kontroll av vekt, fysisk form, full blodprøvescanning med tanke på ernæringsstatus og risikofaktorer? Da kunne legen og annet kvalifisert personell vist at "hei, nå må du skjerpe deg, nå må du ut av sofaen og du må endre kostholdet ditt". Og så vist hva man må gjøre konkret - og deretter oppfølging etter 1-3-6-9 og 12 måneder f.eks.

Så kunne man heller ha hatt en avkortning i de som selv valgte å drite i egen helse og som derfor pådro seg sykdom som ellers kan unngås?

 

Et slikt system kan fungere, og de som har kroniske sykdommer vil ikke bli rammet, men også de bør stilles krav til når det f.eks. gjelder kosthold.

 

Så må man få et system hvor folk ikke trenger å vente mange måneder på undersøkelser, diagnostisering, behandling osv. Man kan la ulike refusjonsordninger for behandlinger/undersøkelser følge pasienten og ikke bestemte terapeuter, klinikker osv. Det ville kortet ned ventetid. Slik det er i dag faller mange ut av jobb fordi de går og venter å en behandling av noe som egentlig ville vært raskt å fikse om de kom raskt nok til. Mange kunne kanskje til og med ha unngått en eneste sykemeldingsdag på denne måten - i steden for å bli langtidsykemeldt og kanskje falle helt ut av arbeidslivet.

Man kjenner risikoen for å aldri komme tilbake i jobb om man er ute av arbeidslivet 3-6-9 måneder, og derfor er det viktig å komme raskt i gang.

 

Det kunne blitt gitt ulike typer skattelette om man tar vare på egen helse. Det ville blitt billigere enn å behandle dem og ha dem gående på trygd senere.

 

Poenget er ikke å si at alle er selvskyldt sin dårlige helse som fører til uføretrygd. For selv om det er en viktig del av det hele, så er det likevel bare en av bitene i puslespillet.

Poenget er at den enkelte OG samfunnet trenger at alle - både hver enkelt av oss og det offentlige gjør det vi kan for å legge forholdene til rette slik at færrest mulig ender med plager som ikke kan fikses.

Poenget er at det er mange som blir uføretrygdet - ikke fordi de vil det, for det er det så godt som ingen som vil! - som ikke hadde trengt å bli det hvis mange faktorer hadde fungert langt bedre enn de gjør i dag. Og da tenker jeg spesielt på forebygging (som må begynne fra barnsben av!) og raskere tilgang til behandling,

De som blir uføretrygdet av helt reelle grunner, men som kanskje kunne unngått det om de hadde kommet raskere til diagnose og behandling - for dem og samfunnet så er det en tragedie. Det er en personlig tragedie fordi det gjør livet forferdelig vanskelig for den det gjelder og de rundt denne personen blir som regel også påvirket. Det er en tragedie for samfunnet, fordi det i mange tilfeller kunne vært unngått.

 

Det at mange i dag blir uføretrygdet fordi systemet svikter - det er der problemet ligger. Problemet er ikke at det er lukrativt å gå på trygd!

 

 

 

Anonymous poster hash: 7570c...612

[Anonym bruker]

 

 

Og hva mener du helseNorge burde gjøre da?

Anonymous poster hash: 2baaf...1c1

 

Bedre oppfølging, bedre rehabiliteringstiltak og bedre alternativer til dem som sliter.

Som å gjøre det lettere for uføre å få tilrettelagt arbeidsoppgaver.

 

Anonymous poster hash: 04afc...c4c

Eh du har fått med deg at en god del uføre har blitt ufør pga sykdom og kan ikke jobbe i det hele tatt. Da spiller det ingen rolle hvor mye tilrettelegging man får.

 

Det er veldig greit for mange her inne på dib , å liste opp alt som bør gjøres/forandres. Men de fleste har jo ikke peiling på hva det vil si å være ufør og prosessen. Dere er bare å opptatt med å beholde holdningen om at alle uføre er late og at det er bare å ta seg sammen og jobbe.

 

Anonymous poster hash: 2baaf...1c1

[Anonym bruker]

 

 

 

Og hva mener du helseNorge burde gjøre da?

Anonymous poster hash: 2baaf...1c1

 

Bedre oppfølging, bedre rehabiliteringstiltak og bedre alternativer til dem som sliter.

Som å gjøre det lettere for uføre å få tilrettelagt arbeidsoppgaver.

 

Anonymous poster hash: 04afc...c4c

Eh du har fått med deg at en god del uføre har blitt ufør pga sykdom og kan ikke jobbe i det hele tatt. Da spiller det ingen rolle hvor mye tilrettelegging man får.

 

Det er veldig greit for mange her inne på dib , å liste opp alt som bør gjøres/forandres. Men de fleste har jo ikke peiling på hva det vil si å være ufør og prosessen. Dere er bare å opptatt med å beholde holdningen om at alle uføre er late og at det er bare å ta seg sammen og jobbe.

 

Anonymous poster hash: 2baaf...1c1

Det er faktisk en del av oss her inne som skjønner at dagenes system ikke kan bestå. Det vil ikke gå rundt.

Så at man lister opp til som bør endres er å faktisk diskutere hvordan man mener fremtidens system skal være.

Det har ingenting med at man synes uføre er late.

 

Anonymous poster hash: 570e7...198

[Anonym bruker]

Det er faktisk en del av oss her inne som skjønner at dagenes system ikke kan bestå. Det vil ikke gå rundt.

Så at man lister opp til som bør endres er å faktisk diskutere hvordan man mener fremtidens system skal være.

Det har ingenting med at man synes uføre er late.

 

Anonymous poster hash: 570e7...198

 

 

Men det er jo ikke mye konkret du har listet opp, annet enn å si at det er for lukrativt, og at man bør prøve lenger med tiltak før man tillater noen å få uføretrygd.

 

Vi er enige i at dagens system ikke kommer til å overleve om det ikke gjøres drastiske endringer.

Men diskuter da endringer, og se større på det. Å kutte enda mer i dagens satser vil føre til at en større gruppe mennekser vil leve i fattigdom som de ikke har mulighet for å komme seg ut av.

Dette påvirker ikke bare den enkelte trygdede, men den påvirker også familier, barn, og kan også etter hvert påvirke lokalsamfunn negativt om det er områder med tilfeldig flere trygdede enn andre steder.

 

Du har ikke kommentert noe av det jeg har skrevet. Så slutt å krangle med de som er usaklige og ta heller en ordentlig diskusjon på temaet

 

Anonymous poster hash: 7570c...612

[Anonym bruker]

 

 

Og hva mener du helseNorge burde gjøre da?

Anonymous poster hash: 2baaf...1c1

Bedre oppfølging, bedre rehabiliteringstiltak og bedre alternativer til dem som sliter.

Som å gjøre det lettere for uføre å få tilrettelagt arbeidsoppgaver.

 

Anonymous poster hash: 04afc...c4c

Eh du har fått med deg at en god del uføre har blitt ufør pga sykdom og kan ikke jobbe i det hele tatt. Da spiller det ingen rolle hvor mye tilrettelegging man får.

 

Det er veldig greit for mange her inne på dib , å liste opp alt som bør gjøres/forandres. Men de fleste har jo ikke peiling på hva det vil si å være ufør og prosessen. Dere er bare å opptatt med å beholde holdningen om at alle uføre er late og at det er bare å ta seg sammen og jobbe.

 

Anonymous poster hash: 2baaf...1c1

 

 

Jeg er 100% på de uføres side bare så det har sagt.

Men det er mange uføre som kunne ha sluttet lettere unna om systemet hadde fanget dem opp tidlig og tilrettelagt så de ikke ble så syke at den eneste utveien var ut av arbeidslivet.

For mange ville også tilrettelagt jobb/skolegang også gjort mye med selvfølelsen, noe jeg ser på som spesielt viktig siden man som ufør i Norge er nederst på rangstigen, ifølge en del av dem som er imot ordningen.

 

De som er så syke at ingenting går skal selvfølgelig ikke tvinges til å slite seg ut og bli sykere. Jeg snakker spesielt om psykisk syke. I Norge er behandlingen av psykisk syke ALT for dårlig.

 

Anonymous poster hash: 04afc...c4c

[Anonym bruker]

 

Det er faktisk en del av oss her inne som skjønner at dagenes system ikke kan bestå. Det vil ikke gå rundt.Så at man lister opp til som bør endres er å faktisk diskutere hvordan man mener fremtidens system skal være.Det har ingenting med at man synes uføre er late.Anonymous poster hash: 570e7...198

 

 Men det er jo ikke mye konkret du har listet opp, annet enn å si at det er for lukrativt, og at man bør prøve lenger med tiltak før man tillater noen å få uføretrygd. Vi er enige i at dagens system ikke kommer til å overleve om det ikke gjøres drastiske endringer.Men diskuter da endringer, og se større på det. Å kutte enda mer i dagens satser vil føre til at en større gruppe mennekser vil leve i fattigdom som de ikke har mulighet for å komme seg ut av.Dette påvirker ikke bare den enkelte trygdede, men den påvirker også familier, barn, og kan også etter hvert påvirke lokalsamfunn negativt om det er områder med tilfeldig flere trygdede enn andre steder. Du har ikke kommentert noe av det jeg har skrevet. Så slutt å krangle med de som er usaklige og ta heller en ordentlig diskusjon på temaet Anonymous poster hash: 7570c...612

Det finns to muligheter:

1) kutte i satsene til de som er uføre

2) sette strengere kriterier for å få uføretrygd.

 

Hvike av de to foretrekker du/dere?

 

Anonymous poster hash: d581c...575

[Anonym bruker]

Det er et faktum at penger er en (ikke den eneste, men EN) motivasjonsfaktor for de aller fleste.

 

Anonymous poster hash: 64f37...d59

Det er jeg enig med deg i. Det skrev jeg også i innlegget øverst her.

 

Men i og med at du er ufør så vet du også at det er ikke for pengenes skyld at du blir hjemme. Det er fordi du ikke kan jobbe at du er hjemme. Det er heller ikke slik at den eneste grunnen til at du skulle ønske du kunne jobbe er for å tjene mer penger.

 

Du skulle ønske du kunne jobbe for å føle at hverdagen ble mer meningsfull, slik at du også hadde noe å bidra med, slik at du også følte du ga noe tilbake til samfunnet og følte deg verdifull.

 

Anonymous poster hash: e5edc...99b