Dere unguføre 😃

[*Miss Marple*]

Det betydde at jeg var enig i det du skrev og det var en kommentar til det siste avsnittet:

Jeg lurer egentlig litt på deres egen arbeidsmoral, dere som er så opptatt av at de uføre må yte og at de må da være noe de kan gjøre? Er det sånn at dere selv sniker dere unna så snart dere kan? Noe må det jo være siden så mange mistror enhver som mottar utførestønad? Anonymous poster hash: b4fb7...1c2

Åhhhja jeg trodde at det var jeg som kjente andre på meg selv, og fikk det ikke til å rime

 

Men da er vi enige, da

[Anonym bruker]

Vi er enige👍:-)👍

 

Anonymous poster hash: b4fb7...1c2

[Anonym bruker]

 

Lurer litt på hva den sykdommen er siden du mener du ikke kan ha noen form for arbeid resten av ditt (forhåpentligvis lange) liv.Vurder om det er NOE du kan gjøre. Det gir en mye større livsglede å ha noe man kan gjøre, selv om det ikke er fulltid. Kanskje du kan være selvstendig næringsdrivende og selge ting du strikker for eksempel. Mulighetene er mange Anonymous poster hash: cd2f6...fef

Det smilet du slenger til på slutten av innlegget gjør ikke innlegget ditt mer hyggelig. Gratulerer Med dagens mest unyttige og nedlatende innlegg Anonymous poster hash: e10c2...083

Å oppmuntre folk som kanskje føler at det ikke finnes noen muligheter er vel ikke unyttig vel. Prøvde bare å vise at det er mange muligheter. Det er ikke sånn at man må ha en fysisk slitsom jobb 8-16 eller ingenting.

 

Anonymous poster hash: cd2f6...fef

[Anonym bruker]

 

 

Lurer litt på hva den sykdommen er siden du mener du ikke kan ha noen form for arbeid resten av ditt (forhåpentligvis lange) liv.Vurder om det er NOE du kan gjøre. Det gir en mye større livsglede å ha noe man kan gjøre, selv om det ikke er fulltid. Kanskje du kan være selvstendig næringsdrivende og selge ting du strikker for eksempel. Mulighetene er mange Anonymous poster hash: cd2f6...fef

Det smilet du slenger til på slutten av innlegget gjør ikke innlegget ditt mer hyggelig. Gratulerer Med dagens mest unyttige og nedlatende innlegg Anonymous poster hash: e10c2...083

Å oppmuntre folk som kanskje føler at det ikke finnes noen muligheter er vel ikke unyttig vel. Prøvde bare å vise at det er mange muligheter. Det er ikke sånn at man må ha en fysisk slitsom jobb 8-16 eller ingenting.

 

Anonymous poster hash: cd2f6...fef

Du tror seriøst ikke at hi har tenkt samme tanke tusen ganger? Du tror ikke hun har tenkt gjennom alle alternativer om det er noe hun kan klare?

 

Så dum er det ikke mulig å være...

 

Anonymous poster hash: 28127...37b

[Anonym bruker]

 

Lurer litt på hva den sykdommen er siden du mener du ikke kan ha noen form for arbeid resten av ditt (forhåpentligvis lange) liv.

Vurder om det er NOE du kan gjøre. Det gir en mye større livsglede å ha noe man kan gjøre, selv om det ikke er fulltid. Kanskje du kan være selvstendig næringsdrivende og selge ting du strikker for eksempel. Mulighetene er mange Anonymous poster hash: cd2f6...fef

jeg har en sykdom som gjør til att jeg ikke kan jobbe skjønner du vell? Mer trenge du ikke vite om det. Så klart skulle jeg ønske jeg kunne vert normal å jobbet slik som alle andre. Har ikke akkuratt valgt selv ett liv med sykdom og uførhet. HI Anonymous poster hash: 7bf60...b6d

Hvis du går på AAP har du vært i arbeid før, ikke sant? Og en medfødt kronisk sykdom er du vel født med (derav medfødt), så du har jo gjort noe med denne sykdommen før (skole,og deretter jobb?)

 

Jeg har ei tante som ble ufør i en alder av 23 år, grunnet veldig store problemer med hoftene. Hun jobbet som hjelpepleier. Hun fikk så mange psykiske problemer seinere som kom av nettopp at hun blei mer isolert hjemme, og opplevde at hun ikke bidro med noe. For henne var det ekstremt deprimerende. Uansett, etter femten år kom hun seg i aktivitet igjen og opplevde stor forbedring. Det var ikke noe som involverte hofta, men en kontorjobb (vil ikke si noe mer spesifikt..). Uansett, hun måtte gjennom DEN kampen for å få lov å jobbe igjen! SÅ mye byråkrati og dritt med NAV at hun til slutt ga opp. Hun endte dermed opp med å være hjemme igjen og gikk inn i en psykose.

 

ALLE, inkludert henne selv, mannen hennes, vennene hennes og hele familien hennes (inkludert meg) mener det var en stor bjørnetjeneste mot henne at hun ble uføretrygdet. Hun har egentlig full arbeidskapasitet, men ikke noe som involverer hofta. Hun har så mye energi og gjør så mye, men hun orker ikke ta opp kampen mot systemet igjen, dessuten er hun godt voksen nå.

 

Uansett, jeg sa ikke det for å være slem, jeg sa det fordi jeg selv har sett hvor mye bedre de fleste får det av å ha en eller annen jobb. Og jeg synes det er kjempedårlog gjort mot unge mennesker med en framtid å uføretrygde dem. Synes heller du bør få pengene men med en mulighet til å jobbe så mye du vil, og at NAV faktisk hjalp deg å finne noe du kunne ha glede av.

 

Anonymous poster hash: cd2f6...fef

[Anonym bruker]

 

 

 

Lurer litt på hva den sykdommen er siden du mener du ikke kan ha noen form for arbeid resten av ditt (forhåpentligvis lange) liv.Vurder om det er NOE du kan gjøre. Det gir en mye større livsglede å ha noe man kan gjøre, selv om det ikke er fulltid. Kanskje du kan være selvstendig næringsdrivende og selge ting du strikker for eksempel. Mulighetene er mange Anonymous poster hash: cd2f6...fef

Det smilet du slenger til på slutten av innlegget gjør ikke innlegget ditt mer hyggelig. Gratulerer Med dagens mest unyttige og nedlatende innlegg Anonymous poster hash: e10c2...083

Å oppmuntre folk som kanskje føler at det ikke finnes noen muligheter er vel ikke unyttig vel. Prøvde bare å vise at det er mange muligheter. Det er ikke sånn at man må ha en fysisk slitsom jobb 8-16 eller ingenting.Anonymous poster hash: cd2f6...fef

Du tror seriøst ikke at hi har tenkt samme tanke tusen ganger? Du tror ikke hun har tenkt gjennom alle alternativer om det er noe hun kan klare?

Så dum er det ikke mulig å være...Anonymous poster hash: 28127...37b

Det har ingenting å gjøre med å være dum, men om hun er syk har hun kanskje ikke energien til å finne ut av alle mulighetene, og hadde hatt godt av noen som kunne hjulpet henne med det. Tanta mi (som jeg nevnte i forrige kommentar) er faktisk veldig smart og oppegående, men det er vanskelig å slåss mot systemet. Hadde noen hjulpet henne med de riktige rådene da hun var 23 hadde hun mest sannsynlig fått det mye bedre

 

Anonymous poster hash: cd2f6...fef

[Anonym bruker]

 

 

Lurer litt på hva den sykdommen er siden du mener du ikke kan ha noen form for arbeid resten av ditt (forhåpentligvis lange) liv.

Vurder om det er NOE du kan gjøre. Det gir en mye større livsglede å ha noe man kan gjøre, selv om det ikke er fulltid. Kanskje du kan være selvstendig næringsdrivende og selge ting du strikker for eksempel. Mulighetene er mange Anonymous poster hash: cd2f6...fef

jeg har en sykdom som gjør til att jeg ikke kan jobbe skjønner du vell? Mer trenge du ikke vite om det. Så klart skulle jeg ønske jeg kunne vert normal å jobbet slik som alle andre. Har ikke akkuratt valgt selv ett liv med sykdom og uførhet. HI Anonymous poster hash: 7bf60...b6d

Hvis du går på AAP har du vært i arbeid før, ikke sant? Og en medfødt kronisk sykdom er du vel født med (derav medfødt), så du har jo gjort noe med denne sykdommen før (skole,og deretter jobb?)

 

(...)

 

Anonymous poster hash: cd2f6...fef

 

 

Man må ikke verken ha jobbet eller gjort noe som helst tidligere for å få AAP. Det er noe du kan få hvis du er under et tiltak. For noen kan dette være å studere eller prøve seg i jobb. For andre kan tiltaket rett og slett være faste avtaler hos lege. 

 

Anonymous poster hash: 28814...241

[Anonym bruker]

Kjære HI, synes Torstein Lerhol er flinkere til å forklare det jeg prøver å få fram en det jeg er: http://www.nettavisen.no/nyheter/3509038.html

 

Håper du lar det inspirere og motivere av han. Lykke til uansett hva du ender med å gjøre, om du blir ufør tror jeg det dukker opp bedre muligheter til å kombinere med jobb i framtida uansett

 

Anonymous poster hash: cd2f6...fef

[Anonym bruker]

Ok... så alle uføre kan sammenlignes med tanta di?

 

Men du vet det at det skal mer til enn ei dårlig hofte for å bli uføre idag eller? Det er en lang prosess og man har gjerne utbetalt aap da. Arbeidsavklaringspenger. Sier seg selv ikke sant?

 

Ikke alle har en så spesifikk og forutsigbar skade/sykdom som tanta di. Hadde det vært slik så hadde det vært mulig å stille krav til alle. Slik er det desverre ikke. Kom ut av boksen din og oppdaget at verden ikke er svart eller hvit.

 

Anonymous poster hash: b4fb7...1c2

[Anonym bruker]

Ok... så alle uføre kan sammenlignes med tanta di?

Men du vet det at det skal mer til enn ei dårlig hofte for å bli uføre idag eller? Det er en lang prosess og man har gjerne utbetalt aap da. Arbeidsavklaringspenger. Sier seg selv ikke sant?

Ikke alle har en så spesifikk og forutsigbar skade/sykdom som tanta di. Hadde det vært slik så hadde det vært mulig å stille krav til alle. Slik er det desverre ikke. Kom ut av boksen din og oppdaget at verden ikke er svart eller hvit.Anonymous poster hash: b4fb7...1c2

Saken er at man blir deprimert og dårligere av å være ufør (http://www.aftenposten.no/jobb/Darligere-av-a-vare-ufor-5596804.html#.U-YL1mIaySM). Ikke bare om man har "ei dårlig hofte". Når det gjelder tanta mi lå på sykehus masse med den hofta og hadde STORE problemer med den,og etter ørten operasjoner forårsaker den henne fortsatt problemer, men kun ved bevegelse, og hun ble uføretrygda fordi hun var utdannet hjelpepleier og det var umulig for henne å utføre den jobben. Omskolering var aldri noe alternativ.

 

Anonymous poster hash: cd2f6...fef

[Mother Gothel]

Hvorfor tror dere at uføretrygdede kan klare mer enn det de gjør? Hvorfor virker det som om dere er misunnelige på uføretrygdede fordi de "tjener så mye"? Hvorfor tror dere det er så lett å bli uføretrygdet? Hvorfor tror dere at noen virkelig ønsker å bli uføretrygdet så de slipper å gjøre noe?

[Anonym bruker]

Hvorfor tror dere at uføretrygdede kan klare mer enn det de gjør? Hvorfor virker det som om dere er misunnelige på uføretrygdede fordi de "tjener så mye"? Hvorfor tror dere det er så lett å bli uføretrygdet? Hvorfor tror dere at noen virkelig ønsker å bli uføretrygdet så de slipper å gjøre noe?

Hvis noen tror jeg er misunnelig så er det helt motsatt.. Jeg er ikke misunnelig i det hele tatt, de jeg kjenner somer uføretrygdet har det jo ikke noe bra som uføretrygdet ikke har de god økonomi heller, klarer seg så vidt.

 

Det er faktisk mulig å kritisere uføretrygdsystemet og prøve å motivere folk til ikke å uføretrygde seg av andre grunner enn misunnelse, nemlig av empati og fordi man faktisk bryr seg. Det er som at det er bedre å gi ei geit og en jordlapp til fattige mennesker så de kan brødfø seg selv lenge framover, enn å stikke til de en femtilapp og mat til en uke. Hjelp til selvhjelp!

 

Anonymous poster hash: cd2f6...fef

[Mother Gothel]

 

Hvorfor tror dere at uføretrygdede kan klare mer enn det de gjør? Hvorfor virker det som om dere er misunnelige på uføretrygdede fordi de "tjener så mye"? Hvorfor tror dere det er så lett å bli uføretrygdet? Hvorfor tror dere at noen virkelig ønsker å bli uføretrygdet så de slipper å gjøre noe?

Hvis noen tror jeg er misunnelig så er det helt motsatt.. Jeg er ikke misunnelig i det hele tatt, de jeg kjenner somer uføretrygdet har det jo ikke noe bra som uføretrygdet ikke har de god økonomi heller, klarer seg så vidt.

 

Det er faktisk mulig å kritisere uføretrygdsystemet og prøve å motivere folk til ikke å uføretrygde seg av andre grunner enn misunnelse, nemlig av empati og fordi man faktisk bryr seg. Det er som at det er bedre å gi ei geit og en jordlapp til fattige mennesker så de kan brødfø seg selv lenge framover, enn å stikke til de en femtilapp og mat til en uke. Hjelp til selvhjelp!

 

Anonymous poster hash: cd2f6...fef

 

 

Der kommer det igjen. Det handler ikke om motivasjon! Det handler om at folk er for SYKE! Hvorfor er dette så vanskelig å forstå..?

[Anonym bruker]

 

 

Hvorfor tror dere at uføretrygdede kan klare mer enn det de gjør? Hvorfor virker det som om dere er misunnelige på uføretrygdede fordi de "tjener så mye"? Hvorfor tror dere det er så lett å bli uføretrygdet? Hvorfor tror dere at noen virkelig ønsker å bli uføretrygdet så de slipper å gjøre noe?

 

Hvis noen tror jeg er misunnelig så er det helt motsatt.. Jeg er ikke misunnelig i det hele tatt, de jeg kjenner somer uføretrygdet har det jo ikke noe bra som uføretrygdet ikke har de god økonomi heller, klarer seg så vidt.

Det er faktisk mulig å kritisere uføretrygdsystemet og prøve å motivere folk til ikke å uføretrygde seg av andre grunner enn misunnelse, nemlig av empati og fordi man faktisk bryr seg. Det er som at det er bedre å gi ei geit og en jordlapp til fattige mennesker så de kan brødfø seg selv lenge framover, enn å stikke til de en femtilapp og mat til en uke. Hjelp til selvhjelp!Anonymous poster hash: cd2f6...fef

 

Der kommer det igjen. Det handler ikke om motivasjon! Det handler om at folk er for SYKE! Hvorfor er dette så vanskelig å forstå..?

De fleste som uføretrygdes er ikke for syke til å gjøre en jobb i det hele tatt. Du vil vel sikkert hevde at Torstein Lerhol er for syk også, men han jobber.

 

Anonymous poster hash: cd2f6...fef

[Mother Gothel]

 

 

 

Hvorfor tror dere at uføretrygdede kan klare mer enn det de gjør? Hvorfor virker det som om dere er misunnelige på uføretrygdede fordi de "tjener så mye"? Hvorfor tror dere det er så lett å bli uføretrygdet? Hvorfor tror dere at noen virkelig ønsker å bli uføretrygdet så de slipper å gjøre noe?

Hvis noen tror jeg er misunnelig så er det helt motsatt.. Jeg er ikke misunnelig i det hele tatt, de jeg kjenner somer uføretrygdet har det jo ikke noe bra som uføretrygdet ikke har de god økonomi heller, klarer seg så vidt.

Det er faktisk mulig å kritisere uføretrygdsystemet og prøve å motivere folk til ikke å uføretrygde seg av andre grunner enn misunnelse, nemlig av empati og fordi man faktisk bryr seg. Det er som at det er bedre å gi ei geit og en jordlapp til fattige mennesker så de kan brødfø seg selv lenge framover, enn å stikke til de en femtilapp og mat til en uke. Hjelp til selvhjelp!Anonymous poster hash: cd2f6...fef

 

Der kommer det igjen. Det handler ikke om motivasjon! Det handler om at folk er for SYKE! Hvorfor er dette så vanskelig å forstå..?

De fleste som uføretrygdes er ikke for syke til å gjøre en jobb i det hele tatt. Du vil vel sikkert hevde at Torstein Lerhol er for syk også, men han jobber.

 

Anonymous poster hash: cd2f6...fef

 

 

Det aner jeg ikke hvem er, men de som orker å gjøre noe gjør jo det. Det er ingen som frivillig sitter i sofaen hver eneste dag. Men jeg kjenner flere som gjør det ufrivillig - fordi de er syke. Da er det å strø salt i såret ved å si at personen mangler motivasjon!

[Anonym bruker]

Tror mange uføre kunne jobbet feks tre timer en onsdag. og så en time etter to uker. 

Hvordan skulle det bli lagt opp mener du?

 

 

Anonymous poster hash: 22ac2...877

[Anonym bruker]

 

 

Lurer litt på hva den sykdommen er siden du mener du ikke kan ha noen form for arbeid resten av ditt (forhåpentligvis lange) liv.

Vurder om det er NOE du kan gjøre. Det gir en mye større livsglede å ha noe man kan gjøre, selv om det ikke er fulltid. Kanskje du kan være selvstendig næringsdrivende og selge ting du strikker for eksempel. Mulighetene er mange Anonymous poster hash: cd2f6...fef

jeg har en sykdom som gjør til att jeg ikke kan jobbe skjønner du vell? Mer trenge du ikke vite om det. Så klart skulle jeg ønske jeg kunne vert normal å jobbet slik som alle andre. Har ikke akkuratt valgt selv ett liv med sykdom og uførhet. HI Anonymous poster hash: 7bf60...b6d

Hvis du går på AAP har du vært i arbeid før, ikke sant? Og en medfødt kronisk sykdom er du vel født med (derav medfødt), så du har jo gjort noe med denne sykdommen før (skole,og deretter jobb?)

 

Jeg har ei tante som ble ufør i en alder av 23 år, grunnet veldig store problemer med hoftene. Hun jobbet som hjelpepleier. Hun fikk så mange psykiske problemer seinere som kom av nettopp at hun blei mer isolert hjemme, og opplevde at hun ikke bidro med noe. For henne var det ekstremt deprimerende. Uansett, etter femten år kom hun seg i aktivitet igjen og opplevde stor forbedring. Det var ikke noe som involverte hofta, men en kontorjobb (vil ikke si noe mer spesifikt..). Uansett, hun måtte gjennom DEN kampen for å få lov å jobbe igjen! SÅ mye byråkrati og dritt med NAV at hun til slutt ga opp. Hun endte dermed opp med å være hjemme igjen og gikk inn i en psykose.

 

ALLE, inkludert henne selv, mannen hennes, vennene hennes og hele familien hennes (inkludert meg) mener det var en stor bjørnetjeneste mot henne at hun ble uføretrygdet. Hun har egentlig full arbeidskapasitet, men ikke noe som involverer hofta. Hun har så mye energi og gjør så mye, men hun orker ikke ta opp kampen mot systemet igjen, dessuten er hun godt voksen nå.

 

Uansett, jeg sa ikke det for å være slem, jeg sa det fordi jeg selv har sett hvor mye bedre de fleste får det av å ha en eller annen jobb. Og jeg synes det er kjempedårlog gjort mot unge mennesker med en framtid å uføretrygde dem. Synes heller du bør få pengene men med en mulighet til å jobbe så mye du vil, og at NAV faktisk hjalp deg å finne noe du kunne ha glede av.

 

Anonymous poster hash: cd2f6...fef

Nei jeg har aldri jobbet før. Har ikke fullført skole engang, da skjønner dere vell att når jeg ikke klarer å sitte på en skole, så klarer jeg ihvertfall ikke jobb livet. HI.

 

Anonymous poster hash: 7bf60...b6d

[valkyrien]

 

 

 

Hvorfor tror dere at uføretrygdede kan klare mer enn det de gjør? Hvorfor virker det som om dere er misunnelige på uføretrygdede fordi de "tjener så mye"? Hvorfor tror dere det er så lett å bli uføretrygdet? Hvorfor tror dere at noen virkelig ønsker å bli uføretrygdet så de slipper å gjøre noe?

Hvis noen tror jeg er misunnelig så er det helt motsatt.. Jeg er ikke misunnelig i det hele tatt, de jeg kjenner somer uføretrygdet har det jo ikke noe bra som uføretrygdet ikke har de god økonomi heller, klarer seg så vidt.

Det er faktisk mulig å kritisere uføretrygdsystemet og prøve å motivere folk til ikke å uføretrygde seg av andre grunner enn misunnelse, nemlig av empati og fordi man faktisk bryr seg. Det er som at det er bedre å gi ei geit og en jordlapp til fattige mennesker så de kan brødfø seg selv lenge framover, enn å stikke til de en femtilapp og mat til en uke. Hjelp til selvhjelp!Anonymous poster hash: cd2f6...fef

 

Der kommer det igjen. Det handler ikke om motivasjon! Det handler om at folk er for SYKE! Hvorfor er dette så vanskelig å forstå..?

De fleste som uføretrygdes er ikke for syke til å gjøre en jobb i det hele tatt. Du vil vel sikkert hevde at Torstein Lerhol er for syk også, men han jobber.

 

Anonymous poster hash: cd2f6...fef

 

De fleste kan klare noe ja, men før slike jobber finnes så hjelper det ikke å mase om det!

 

Det hjelper ikke at man har restarbeidsevne og gode dager når man ikke finner en arbeidsgiver som er villig til å ta utfordringen og ansette.

[Gjest Kira]

Jeg har slettet endel innlegg i denne tråden som har kommet dobbelt.

 

Kira

Brukermoderator

[Anonym bruker]

Jeg mener det bør opprettes et aktivitetssenter i kommunene der man har oppmøtekrav iht sykdommen. Da har man en pool hver dag av ressurser. Man får tildelt arbeidsoppgaver man skal utføre, - iht evne. Det betyr at den ene dagen kan man gjøre en oppgave mens neste gang man kommer kan man bli satt til noe annet.

 

Da er man ikke passiv lengre og man sosialiseres. Bra for en selv og bra for samfunnet. Å gå hjemme er ikke god helse.

 

Synes mange alltid roper at de vil jobbe, så dette burde være midt i blinken.

Nå er vel heller ikke dette noe revolusjonerende, og det kommer til å bli mer aktivitetskrav i tiden som kommer.

 

 

Anonymous poster hash: 329b4...64c

[Anonym bruker]

Denne personen får 14.000 i aap pga h*n får ung ufør tillegg. Enkelt og greit! 

Men skrive at du ikke kan jobbe resten av livet er jo ikke bra innstilling.. Du vil nok kanskje få mer støtte om du sier hvorfor du er sjuk og ikke kan jobbe. Åssen sykdom du har.. 60%+ av dem som blir uføre idag lider av pyskisk lidelser. Jeg har alltid ment at å være hjemme på sitt eget rom uten og komme seg ut blandt folk er aldri bra for psyken... samme hvordan psykiske lidelser du har.

 

Derimot dem som sitter med kronisk sykdom og har et smerte helvete dag inn å dag ut. dem har min fulle støtte for å søke uføre.

Anonymous poster hash: 7fc2b...0c1

[Anonym bruker]

Hva med dem som ikke kommer seg opp av senga omtrent da? De som bruker flere timer PR morgen for å kjenne seg tilnærmet normal. Hva når enhver ting man gjør gjennom hele dagen er som små fjell som må bestiges. Så må man i tillegg innbefatte seg på en plass til en bestemt tid hvor man må jobbe i større og mindre grad. Alt etter hva man Kan utrette den aktuelle dagen. Hva om man allerede ha brukt opp dagens arbeidsevne allerede ved frokostbordet? Hva tenker du om det??

 

Ikke alle uføre er like. Alle har vær sin historie.

 

Anonymous poster hash: b4fb7...1c2

[Anonym bruker]

Allerede ha brukt opp dagens arbeidsevne allerede ved frokostbordet!? Snakker du om ME? jeg har hørt di fleste som har ME blir frisk etter noen år. Skift av kosthold, rutiner for ME personer hjelp MYE! Komme seg ut bland folk for å få motivasjon hjelper også veldig. Ligge under dyna si i 16timer++ omdagen hjelper ikke sykdom akkurat. 

 

Her er det snakk om bli dyttet litt i baken.. 

 

 

Anonymous poster hash: 7fc2b...0c1

[valkyrien]

Jeg mener det bør opprettes et aktivitetssenter i kommunene der man har oppmøtekrav iht sykdommen. Da har man en pool hver dag av ressurser. Man får tildelt arbeidsoppgaver man skal utføre, - iht evne. Det betyr at den ene dagen kan man gjøre en oppgave mens neste gang man kommer kan man bli satt til noe annet.

 

Da er man ikke passiv lengre og man sosialiseres. Bra for en selv og bra for samfunnet. Å gå hjemme er ikke god helse.

 

Synes mange alltid roper at de vil jobbe, så dette burde være midt i blinken.

Nå er vel heller ikke dette noe revolusjonerende, og det kommer til å bli mer aktivitetskrav i tiden som kommer.

 

 

Anonymous poster hash: 329b4...64c

Delvis enig. Et sånt senter hadde vært gull verdt for mange Men oppmøtekrav hadde blitt feil, da bare det å stå opp kan være mer enn man kan klare enkelte dager.

 

Jeg er så heldig at vi har et "sosialiseringstilbud" i min kommune, så jeg har 2 dager i uka hvor jeg kommer meg ut på tur og ut på andre sosiale aktiviteter med "likesinnede", og det hjelper meg mye i hverdagen.

[Anonym bruker]

Hva med dem som ikke kommer seg opp av senga omtrent da? De som bruker flere timer PR morgen for å kjenne seg tilnærmet normal. Hva når enhver ting man gjør gjennom hele dagen er som små fjell som må bestiges. Så må man i tillegg innbefatte seg på en plass til en bestemt tid hvor man må jobbe i større og mindre grad. Alt etter hva man Kan utrette den aktuelle dagen. Hva om man allerede ha brukt opp dagens arbeidsevne allerede ved frokostbordet? Hva tenker du om det??

 

Ikke alle uføre er like. Alle har vær sin historie.

 

Anonymous poster hash: b4fb7...1c2

Det jeg tenker om det er at samfunnet ikke må gi de opp, og bare "la de være". Det værste man kan gjøre mot andre er jo å ikke ha krav og forventinger. Det er jo det samme som å si at man ikke betyr noe det.

 

Og når det er så ille som du sier, må man selvfølgelig fratas eventuelt omsorg for barn. Når alt er oppbrukt ved frokostbordet har man ikke evne til å følge opp barn på aktiviteter, skole, venner etc. Kan man ikke bidra i det hele tatt på det ene området kan man heller ikke bidra på andre område.

 

Anonymous poster hash: 329b4...64c