Står mannen deres opp om natta?

[MrsMilla]

Ja helt klart. Vi er begge foreldre som tar vare på barna våre sammen.

 

Min jobb er normalt åtte til fire, så permisjonen min er full betaling for å bruke all tid mellom åtte til fire på best måte for barnet vårt - det har jo staten betalt mye for.

Altså er det snakk om fritid ellers i døgnet, og da er det naturlig at vi begge deler på omsorgen i dette tidsrommet.

 

siden hun får morsmelk, er det noe vanskelig at far mater, men han har normalt sett ansvar for å lure fram rap og bytte bleier nattestid. Akkurat nå har vi delt oss litt etter behov, slik at han har ansvar for toåringen som er oppe mye på natta og står opp fem, mens jeg tar babyen med mating og bleieskift. Det gir omtrentlig like mye på hver samt like mye søvn på hver.

[Anonym bruker]

Mannen min sto opp å skiftet bleier om natta da barna var små, og jeg matet (ammet). Nå som barna er 5 og 3 år står mannen opp nesten hver eneste morgen - han sier han ikke har noe i mot det. Flaks for meg, siden jeg er veldig glad i å få sove i hvert fall til 8 eller 9 i helgene. Jeg hadde nok "dødd" av søvnmangel dersom mannen ikke bidro. Selv om jeg var i mammapermisjon ble det ikke mye hvile på dagtid. Jeg har aldri vært så utmattet som jeg var da barna var babyer og jeg var hjemme hele dagen.

Anonymous poster hash: 218c8...a8c

[MrsMilla]

 

Hi her.

Må si jeg er misunnelig på deres menn som hjelper dere. Jeg har nå hintet at jeg er trøtt og sliten og trenger hjelp om natta. Får jeg ingen hjelp snart så eksploderer jeg! For en lat og egoistisk gubbe jeg har! Blir så sint!

 

Anonymous poster hash: 2aef5...6d6

 

Tror det ligger litt i ordlyden her også. Når du sier at vi har "menn som hjelper oss" med babyen på oss som deler på ansvaret med mannen ( om vi nå kan kalles en gruppe, jaja :-) ) så sier det også at man ser på dette som kvinnens (eventuelt den i permisjonen) sitt ansvar å ta barnet om natten. Det er litt av poenget. Altså blir menn som står opp og gjør jobben sett på som "snille" fordi de "hjelper til" og gjør noe de ikke trenger å gjøre.

Vi ser på det annerledes. Altså at tid utenom vanlig arbeistid er felles/fritid for begge parter. Altså har begge like mye ansvar for familie, hus og heim i dette tidsrommet, noe som også omfatter natten. Dermed er det altså hans ansvar i samme grad som min, og han "hjelper" ikke meg, han gjør det som kreves av en forelder ved å respondere når hans barn skriker om natten på lik linje med meg. På samme måte som han ikke "sitter barnevakt" for egne barn, men kun er hjemme med barna.

[SuperFries]

Hvis det bare var 1-2 ganger pr natt, så tok jeg det. Det var ingenting for oss. Hvis nettene ble betydelig mer urolige, så stod han opp også i ukedagene. Flotte mannen min ❤

[Anonym bruker]

Når babyene allikevel skulle ha mat har jeg selvsagt tatt bleieskiftet selv. Med alle tre. Skulle bare mangle. Har våtservietter og bleier liggende på nattbordet så vi slipper å stå opp. Mannen står opp både lørdag og søndag, så jeg får sove lenger.

 

Når babyene er nattavvent bytter vi på å stå opp.

 

Anonymous poster hash: 0a7e3...ee9

Signerer denne, dette gjorde vi også med alle tre.Jeg skulle jo amme likevel, så skulle jeg liksom vekke mannen fordi han skulle gi meg ungen osm lå 30 cm fra meg,på min side??nei vet du hva,det klarte jeg å gjøre selv!Jeg var jo våken likevel, og da kunne jeg skifte bleie på nurket også!OG; når vi ammer, sovner vi lettere pga hormoner vi utskiller når vi ammer,så jeg sovna som en stein rett etterpå. det hadde ikke mannen min gjort om jeg hadde måtte sparke han våken for at han skulle gjøre en jobb jeg kunne gjort.

 

Nei, jeg tok nattevåken, men han var utrolig snill og lot meg sove inn,både lørdager og søndager!

 

Anonymous poster hash: 96636...9ce

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært den som sto opp om natten. Våre har ikke tatt flaske, kun blitt ammet. Så da måtte jeg jo våkne likevel. Dessuten sover mannen min gjennom det meste, mens jeg våkner av alle lyder. Så jeg ville vært lys våken før han hadde registrert at det var noe som skjedde....

Det er jo ikke så lenge det er snakk om at de bæsjer ved hvert måltid, så ganske snart bare vippet jeg ungen over i senga mi og ammet i halvsøvne. Som oftes sovnet både jeg og barnet slik, så jeg våknet aldri ordentlig. I periodene det var mye nattamming, sto alltid mannen min opp lørdag og søndag så jeg kunne sove litt lenger, ellers har vi alltid stått opp en av dagene i helga.

 

Hvem som skal stå opp om natten må dere bli enige om. Bare fordi noen gjør det slik eller slik, trenger dere ikke gjøre det på samme måte. Jeg vil si det er flere ting som spiller inn; slik som hvem som er i permisjon? hvor mye våkner barnet i løpet av natten? har barnet kolikk eller andre utfordringer? Har dere flere barn? Hvilken type jobb har den som ikke er i permisjon? And the list goes on. Hovedpoenget er at barn er noe dere har sammen, og dere må i fellesskap finne ut hvilken løsning som passer best for deres familie.

 

Anonymous poster hash: cf5ae...7c2

[Anonym bruker]

Jeg ammer, så har tatt de fleste nettene. Med samsoving så blir det ikke så slitsomt. Men om det trengs bleieskift på natta (som det ofte gjorde i starten) måtte mannen ta sin del han også. Vi har ikke stellebord på rommet. Synes det er helt på sin plass at når jeg er våken flere ganger i løpet av natta for å amme kan han stå opp en gang for å ta et bleieskift.

 

Han jobber typisk 8-16, men det betyr at jeg jobber 8-16 med å være med barnet. Vi har like mye jobb, men på forskjellige plan. Når han er hjemme skal han selvfølgelig ta 50%, og vi må sove på natta for å klare å fungere på dagen, uavhengig om det er på jobb eller hjemme med barnet. 

Anonymous poster hash: eb15c...d64

[Anonym bruker]

Stå opp, skifte bleie og så legge baby i armkroken din? Ja ja. Jeg lot mannen min sove så lenge jeg ammet om natta, jeg måtte jo våkne likevel så da kunne jeg ta et kjapt bleieskift i senga med det samme. Men husker at jeg irriterte meg ved synet av en snorkende mann ved siden av. Uansett, da førstemann var bitteliten sov han gjerne til 9-tida så jeg fikk som regel nok søvn selv om jeg måtte opp om natta. Mannen min som sto opp kl 6 for å dra på jobb hadde jo aldri blitt uthvilt hvis han måtte det samme. Og etterhvert som babyen våknet tidligere pleide jeg å legge meg litt når han tok første duppen sin, det kunne ikke mannen min gjøre som var på jobb. Så i ukedagene er det en selvfølge at den som har permisjon tar nattevåkinga.

I helgene var det også jeg som sto opp om natta, men da kunne mannen min stå opp med babyen om morgenen så jeg fikk sove litt lenger. I alle fall de helgene han ikke jobbet...

Da vi fikk nr 2 var det mannen min som sto opp med nr 1 om natta mens jeg ammet nr 2.... Så da var vi like utslitte begge to.

 

Anonymous poster hash: 05ca9...9b4

[LME1001]

Jeg fullammer vår datter på 4,5 mnd, og i mitt hode er det en selvfølge at jeg står opp, skifter og ammer på nettene. Ingen vits å våkne mannen for en jobb som kan gjøres når jeg allikevel må våkne. Men hvis hun styrer endel, og er våken mer enn en time på natten, har jeg sagt at han får overta.

[Anonym bruker]

Hi her. Da har jeg tatt det opp med mannen min - nok en gang. Og reaksjonen hans var alt annet enn hva jeg hadde forventet. Trodde han kommer til å si noe sånt som "få deg litt mer søvn på dagen" eller "når jeg tar pappaperm så får du din søvn" for dette har han nemlig sagt tidligere. Men nå svarte han med at hvis jeg trenger hjelp med skift/rap så skal jeg vekke han så tar han det og så kan jeg sove videre. Og natt til søndag, mens jeg ammet, så våknet han selv og ba meg gi han babyen til skift/rap 

Nå har jeg vært ordentlig sint på han ganske lenge så kanskje skjønte han at denne gang mente jeg alvor?? 

Får se hvordan neste helg blir..

Anonymous poster hash: 2aef5...6d6