Beskriv ditt forhold til din egen mor.

[Anonym bruker]

Mamma er hjelpsom, gavmild og snill.

Hun klager aldri på noe jeg gjør, og blander seg sjeldent opp i mitt anliggende. Trenger jeg hjelp til noe, stiller hun opp, og omvendt.

Men vi klarer ikke å prate sammen. Vi er så utrolig ulike. Jeg blir sliten i hodet etter ti minutter sammen med henne, og irriterer meg grønn over filleting hun må utbrodert og snakke om.

Skulle ønske vi var mer lik, så vi kunne snakke mer sammen. HUN vil gjerne prate og prate og prate, men jeg klarer bare ikke.

Det er trist, for hun er 70 år og sprek, så jeg kan jo ha en god mamma i mange år til.

Pappa døde da jeg var liten. Jeg tror jeg er mer lik ham av natur.

 

Anonymous poster hash: 4c866...8df

[Naturell]

Ser min mor på bursdager og til jul og det er alt. Hver gang vi har gjort avtaler utenom jul og bursdager har hun vært full (ofte også på bursdager) og til slutt orket jeg ikke mer. Har nå også barn som jeg vil skåne fra hennes alkoholmisbruk, det handler ikke bare om meg lenger. Skulle så veldig ønske jeg hadde en mor som viste skikkelig omsorg for meg og som kunne ha vært en god mormor.

[ani89]

Vi har et fantastisk forhold. Mamma er min bestevenn som jeg kan betro meg til med nesten alt!