Anonym bruker Skrevet 7. august 2014 #1 Skrevet 7. august 2014 Føler meg så alene om dette. Jeg er glad i mamma, vil henne bare godt samtidig så sliter hun meg totalt ut og jeg klarer ikke tilbringe så mye tid med henne av gangen. Hun er en snill dame men samtidig er hun ganske "kranglete" og tar utrolig mye plass. Jeg blir ofte flau over hvordan hun fremstår i sosiale lag og har fått høre av slektninger at hun noen ganger er FOR dominant. Forsøk på å forklare dette ender med at hun blir fornærmet og furter i 14 dager. Flere som meg, eller er du en av de som omtrent er venninne med din egen mor? Anonymous poster hash: f20c6...f83
Anonym bruker Skrevet 7. august 2014 #2 Skrevet 7. august 2014 Jeg er venninne med min mor, men skulle ønske at hun av og til var bare mamma! Jeg vokste ikke opp sammen med henne, så vi har bare hatt det gøy når vi har vært sammen. Men det er vanskelig å snakke med henne om ting som plager meg i hverdagen, da blir hun så rar og prater det bort. Virker som alt bare skal være rosenrødt ellers så blir hun ille berørt. Hun er en slik person som alle liker, så jeg er heldig der, men jeg savner å ha en mamma som trøster meg når jeg er lei meg eller gir meg gode råd når ting er vanskelig. Vil ikke alltid bare høre at "det er sånn som går over etterhvert" eller "så, så, tørk tårene nå så spise vi noe godt" hva med å spørre meg hvorfor jeg gråter? spørre hvordan jeg føler meg? Gi meg tips til hvordan jeg kan gjøre for å takle det vanskelige? Anonymous poster hash: 4fce7...210
Anonym bruker Skrevet 7. august 2014 #3 Skrevet 7. august 2014 Jeg er glad i min mamma, men hun er litt reservert, noe jeg og er blitt. Hun har "lært" meg at man forteller aldri hvordan man virkelig har det, fasade er viktig, tenk på hva naboene tror. Man skal alltid svare at man har det bra når noen spør, selv om man ikke har det. Vi snakker ikke sammen om dype ting, hun har aldri sagt at hun er glad i meg eller stolt av meg. Jeg gråter aldri foran henne, det klarer jeg ikke Anonymous poster hash: 0c296...466
Anonym bruker Skrevet 7. august 2014 #4 Skrevet 7. august 2014 Vi er venninner, har et veldig godt forhold Selvfølgelig har vi diskusjoner og kan krangle. Vokste opp i ungdomstiden hos min far, men vi hadde god kontakt fordelt. Hun kunne vært en bedre og tilstedeværende mor den gang, men har virkelig endret livet sitt til det bedre. Hun hjelper masse til med barnebarn, hund og husarbeid i vårt kaoshus til tross for at hun sliter med helsen. Hun er den eneste av besteforeldrene som hjelper til og har god kontakt med barnebarna ..de andre er heller endel fraværende Er evig takknemlig for å ha henne som mamma, og er veldig veldig glad i henne Anonymous poster hash: 620c5...754
Anonym bruker Skrevet 7. august 2014 #5 Skrevet 7. august 2014 Jeg har 1 nært og varmt forhold til min mor, og storkoser meg i lag med henne. Bare synd at jeg bor langt fra henne, men desto ringer vi titt og ofte. Begge mine unger forguder mormor mer enn deres bestemor ( farmor) som enda bor i nærheten av oss. Det skyldes nok fordi mamma er utrolig flink å være i lag med dem når de møtes Anonymous poster hash: 14b2f...558
Anonym bruker Skrevet 7. august 2014 #6 Skrevet 7. august 2014 #Anonym 4 her igjen, din mor høres ut som min svigermor. Utrolig hårsår og krevendes person. Anonymous poster hash: 14b2f...558
Anonym bruker Skrevet 7. august 2014 #7 Skrevet 7. august 2014 Har et ok forhold, men ikke noe mer enn det. For mye kritikk (særlig på utseende og vekt) i oppveksten har preget mitt forhold til henne. Fremdeles er det slik at det jeg gjør sjelden er godt nok (er i 30-åra), og hun har alltid "gode" forslag til hvordan jeg kunne gjort ting "bedre". Har tatt meg mange år å innse at slik er hun bare, jeg kommer aldri til å kunne gjøre henne fornøyd, og det at jeg de siste årene har gitt opp å i det hele tatt prøve, har vært en god ting. Anonymous poster hash: 8aca1...f3b
Anonym bruker Skrevet 7. august 2014 #8 Skrevet 7. august 2014 Min mor er et menneske jeg ikke liker. Hadde hun ikke vært min mor hadde vi ikke hatt kontakt. Eneste grunnen til at vi omgås er fordi hun har gitt meg en god oppvekst med en god oppdragelse. Anonymous poster hash: 39950...b81
Anonym bruker Skrevet 7. august 2014 #9 Skrevet 7. august 2014 Jeg har et veldig nært forhold til min mor. Hun er litt streng. Noen ganger hender det at jeg tar på meg klærne hennes, setter meg i gyngestolen hennes og ser ut av vinduet. Jeg liker å se på gjestene som kommer til motellet vårt. Anonymous poster hash: 02bf5...1d3
Anonym bruker Skrevet 7. august 2014 #10 Skrevet 7. august 2014 Jeg har et veldig nært forhold til min mor. Hun er litt streng. Noen ganger hender det at jeg tar på meg klærne hennes, setter meg i gyngestolen hennes og ser ut av vinduet. Jeg liker å se på gjestene som kommer til motellet vårt. Anonymous poster hash: 02bf5...1d3 ??? Anonymous poster hash: 39950...b81
Anonym bruker Skrevet 7. august 2014 #11 Skrevet 7. august 2014 Elendig. Så godt som ikke-eksisterende. Dessverre. Anonymous poster hash: 7b11f...7b5
Anonym bruker Skrevet 7. august 2014 #12 Skrevet 7. august 2014 Jeg har et veldig nært forhold til min mor. Hun er litt streng. Noen ganger hender det at jeg tar på meg klærne hennes, setter meg i gyngestolen hennes og ser ut av vinduet. Jeg liker å se på gjestene som kommer til motellet vårt.Anonymous poster hash: 02bf5...1d3 Lol. Norman eh? Anonymous poster hash: 8aca1...f3b
me_87 Skrevet 7. august 2014 #13 Skrevet 7. august 2014 Vi har ett godt forhold å snakker med hun om det meste.
overlord Skrevet 7. august 2014 #14 Skrevet 7. august 2014 Nært og godt. Jeg har stor respekt for henne. Kanskje litt for stor, for dersom hun ikke liker noe jeg vil gjøre lar jeg stort sett være. Hun blander seg bare dersom hun har sterke meninger og da klarer jeg ikke å la være å tenke at hun har rett. Hun er hjelpsom, gavmild og snill. Vi hjelper hverandre og har ulike sterke sider. Noen ganger irriterer hun meg og omvendt. Alle liker henne og mine venninner misunner meg mamma
overlord Skrevet 7. august 2014 #15 Skrevet 7. august 2014 Vi er forøvrig mor og datter. Ikke venninner.
Light of my life Skrevet 7. august 2014 #16 Skrevet 7. august 2014 Jeg har et veldig nært forhold til min mor. Hun er litt streng. Noen ganger hender det at jeg tar på meg klærne hennes, setter meg i gyngestolen hennes og ser ut av vinduet. Jeg liker å se på gjestene som kommer til motellet vårt.Anonymous poster hash: 02bf5...1d3 Ha ha, nice one Norman
Anonym bruker Skrevet 7. august 2014 #17 Skrevet 7. august 2014 Helt kurant. Vi er ikke spesielt nære, det har vi aldri vært. Jeg har et nærere forhold til min far. Nå er de begge gamle, og omsorgen har liksom blitt litt omsnudd de siste årene. Anonymous poster hash: 0274b...544
Anonym bruker Skrevet 7. august 2014 #18 Skrevet 7. august 2014 Min mor var alenemor for meg og mine to yngre brødre. Hun to vgs i voksen alder samtidig som jeg gikk på barneskolen. Jeg hadde bestandig ansvar for mine søsken, sørge for at de fikk mat, vasket hus osv, mens hun var borte i praksis. Jeg var veldig glad i min mor selv om vi nok ble satt i en del situasjoner vi ikke burde vært i. I ungdommen var jeg ikke spesielt snill, jeg var sur, vi snakket aldri sammen. Hun døde brått da jeg var 23 år. Jeg føler egentlig at jeg ikke kjente henne. Nå som jeg er voksen, ser jeg hvor vanskelig hun må ha hatt det, men jeg fikk aldri pratet med henne om det. Jeg sa aldri at jeg var glad i henne. Om hun hadde vært her i dag, ville jeg gjort mitt beste for å skape en god relasjon mellom oss. I mine øyne var hun verdens beste mor, selv om hun tok noen dårlige valg. Anonymous poster hash: 1c7bd...27d
Anonym bruker Skrevet 7. august 2014 #19 Skrevet 7. august 2014 Min mor er et menneske jeg ikke liker. Hadde hun ikke vært min mor hadde vi ikke hatt kontakt. Eneste grunnen til at vi omgås er fordi hun har gitt meg en god oppvekst med en god oppdragelse. Anonymous poster hash: 39950...b81 Er ikke det NOK?? for en utakknemlig datter. Anonymous poster hash: b6612...a88
Anonym bruker Skrevet 7. august 2014 #20 Skrevet 7. august 2014 Forholdet til min mor er.. Tja. Likte hun ikke da jeg var barn, siden hun aldri brydde seg om de vonde følelsene mine pga mobbing og dødsfallet til min far. Så lenge jeg kan huske har vi kun pratet om overfladiske ting, og ofte handlet den eneste samtalen vi hadde for dagen om været eller hva vi skulle ha til middag. Ellers bare omgikk vi hverandre med tomme blikk og stirring ut i lufta.. Veldig ubehagelig, siden jeg var så liten og forsto ikke hvorfor livet alltid måtte være så trist og dystert. Men det forandra seg litt når jeg flytta ut, og hun slapp å ha ansvaret for meg. Og når jeg fikk barn, så viste det seg at hun er verdens beste bestemor veldig takknemlig for det! Anonymous poster hash: 2f821...60c
Anonym bruker Skrevet 7. august 2014 #21 Skrevet 7. august 2014 Min mor er et menneske jeg ikke liker. Hadde hun ikke vært min mor hadde vi ikke hatt kontakt. Eneste grunnen til at vi omgås er fordi hun har gitt meg en god oppvekst med en god oppdragelse. Anonymous poster hash: 39950...b81 Er ikke det NOK?? for en utakknemlig datter. Anonymous poster hash: b6612...a88 Mulig det - at en person evner å finne en god mann som far til sine barn og økonomi til å uvareta ens barns behov gjør deg ikke til et godt menneske. Spørsmålet var å beskrive forholdet til sin egen mor. Jeg var ikke klar over at tråden kun var for de heldige som har et godt forhold til sin mor. Tro ikke at jeg syns det er fantastisk med denne situasjonen og at jeg ikke skulle ønske jeg hadde et annet forhold - men det er noe jeg har innsett at jeg aldri får. Det positive er at jeg gjør mitt beste for at mine barn skal få det jeg ikke hadde - en mor de kan ha en godt forholdt til og gode barndomsminne om. Beklager om dette irriterer deg. Anonymous poster hash: 39950...b81
Elskerhøsten2014 Skrevet 9. august 2014 #22 Skrevet 9. august 2014 Jeg og mamma har alltid hatt en fantastisk forhold, hun har alltid stilt opp for meg,gitt meg råd, vert streng og lært meg forskjell på rett og galt, hun har alltid vert en fantastisk mor, gitt meg mye trygghet og kjærlighet. hadde en god,trygg og masse kjærlighetfylt oppvekst og hun var streng og det var helt teit når jeg var tenåring selvsagt,men som voksen forstår jeg det var veldig bra og det var bra for min egen del også, også er hun en Fantastisk bestemor til gutten min
Anonym bruker Skrevet 9. august 2014 #23 Skrevet 9. august 2014 Et ord: Fantastisk! Og ja, vet jeg er heldig 😊 Anonymous poster hash: f0b92...1ed
Anonym bruker Skrevet 9. august 2014 #24 Skrevet 9. august 2014 Et ord: Fantastisk! Og ja, vet jeg er heldig 😊 Anonymous poster hash: f0b92...1ed
Anonym bruker Skrevet 9. august 2014 #25 Skrevet 9. august 2014 Komplisert. Til tider er det veldig godt, men det er veldig avhengig av humøret til begge. Av lynne er jeg mye mer lik pappaen min, og de har kranglet hele livet. Til tider kan vi ha det veldig kjekt i lag, men når hun er i dårlig humør (opplevd mye vondt), blir hun veldig negativ og jeg opplever det ganske utmattende. Men vi omgås ofte, og jeg er veldig glad i foreldrene mine. De stiller opp for oss og barnebarna mer enn vi kan forvente, og setter veldig stor pris på dem. Jeg tror mamma ville sagt at hun har et veldig godt forhold til meg. Anonymous poster hash: fe7e1...9f5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå