På bristepunktet ang svigermor

[Anonym bruker]

Med en slik reaksjon ville jeg aldri latt barnet være der alene. Jeg tror jeg ville kuttet kontakten, for et barn får ikke en slik reaksjon uten grunn.

 

 

 

Anonymous poster hash: ebb9d...ba2

 

Joda, det går fint an. Det er snakk om en 4-åring og barn er forskjellige. Min 4-åring elsker å sove hos mormor, men han vil ikke hvis det kommer brått på ham. Hvis vi snakker om det i god tid på forhånd, så vil han, og gleder seg masse. Samme hvis vi er hos henne og skal hjem, da spør han nesten hver gang om ikke han kan få bli igjen og overnatte.

 

MEN hvis mormor kommer innom og har fått det for seg at hun plutselig skal hente ham til overnatting, eller hvis jeg sier "Kom, nå skal du bort til mormor og overnatte", DA reagerer han på akkurat samme måten som beskrevet her.

 

Nå blir det jo annerledes i dette tilfellet når han ikke vil i det hele tatt, da hadde ikke jeg sendt ham av gårde heller. Men måtte bare påpeke dette med at akkurat denne reaksjonen måtte ha en grunn.

 

Anonymous poster hash: b75e7...2a1

[Jezebel]

Reagerer mer på reaksjonen til gutten enn forskjellsbehandlingen.

Hva har skjedd på tidligere overnattinger???

Fikk en ekkel følese av at det er noe snusk som han er sterk nok til å stå imot, mens de andre godtar det for gavenes skyld.

Jeg fikk også mistanke om incest når jeg leste beskrivelsen av guttens reaksjoner. De fleste små gutter jeg vet om ville hatt store problemer med å si nei takk til ny sykkel. Denne gutten sier nei til ny sykkel pga en overnatting? Da lurer jeg veldig på hva som foregår på de overnattingene. Synes uansett forskjellsbehandling alene er grunn nok til å kutte kontakten, i hvert fall for en periode. Forskjellsbehandling av barn kan veldig fort føre til mindreverdighetskomplekser.

[prekæs]

Da er det vel bare å droppe henne da. Mulig hun blir bare glad til.

[Anonym bruker]

Vi har mer eller mindre kuttet kontakten med svigerforeldrene mine, og det har vært en stor lettelse.  Det største problemet har vært å håndtere andres reaksjoner av typen "dette burde dere klare å ordne opp i".  Når tilfeldige bekjente spør meg om grunnen til at vi ikke har kontakt, så pleier jeg svare nokså kort at vi ikke går så godt overens, hvorfor skal jeg måtte legge ut om forskjellsbehandling, vold, brutte løfter osv?  Det har absolutt ikke vært noen lett avgjørelse å ta, men det er godt å være kvitt dem.  Jeg har også kuttet kontakten med en alkoholisert onkel, ellers har jeg heldigvis normal kontakt med både familie, venner, naboer osv.  Vi er også heldige som har barnebarn-løse venner av foreldrene mine som har gått inn i besteforeldre-rollen. 

Jeg skulle selvfølgelig ønske at vi var en eneste stor, lykkelig familie, men sånn har det dessverre ikke blitt. 

Mannen din og du bør forsøke å ta opp situasjonen med svigerforeldrene dine på en ordentlig måte, hvis det ikke går, så skal dere absolutt ta barnet på alvor.  Barnet kan ha et flott liv uten besteforeldre!

Anonymous poster hash: 31329...c90

[Anonym bruker]

Er ikke normal reaksjon fra gutten, så ville snakket med han om hvorfor han ikke vil dit.

Tenker misbruk, høylytt krangel mellom besteforeldre, alkoholmisbruk osv.

Men kan også være at gutten ikke er klar for å sove borte. Sover han hos andre slektninger eller venner?

Anonymous poster hash: a6a4c...0d7