Ungen min slår seg helt vrang ....

[Anonym bruker]

Barnet nærmer seg 7 år. Både slår , sparker , spytter osv osv ! Jeg er kjempe konsekvent , prøver å ikke heve Stemmen men å snakke rolig og ordentlig! Men jeg er helt rådvill! Værså snill å si at andre har det sånn ?!? Og er det noen med noe råd om hva jeg kan prøve?

 

Anonymous poster hash: 0149a...851

[Anonym bruker]

Oi, høres ikke ut som en morsom situasjon.. Har en på 5 som er snill som et lam i forhold.. Selvsagt har han noen episoder, men Jan bli aldri voldelig. Hadde tatt han med til utredning hos bupa eller annen barnepsykolog for å se om det er noen andre underliggende problemer eller en diagnose..

 

Anonymous poster hash: 9ae64...4da

[Anonym bruker]

Det ER lov å heve stemmen når de slår seg helt mongo, og det ER lov å fysisk putte dem inn på rommet sitt når de nekter å høre. Legg vekk pedagogikken, det funker ikke på ungen din. Tenke annerledes, og vis at du MENER det du sier. 

Anonymous poster hash: e3c61...a71

[Anonym bruker]

Hva med å ikke være så konsekvent og gjennom regulert? Hva med å gi oppgaver, som gir mestringsfølelse.

Hva med å gi ungen litt slækk?

 

Ha det litt morro sammen? Skape positive opplevelser og ikke bare konsekvenser. Fiks opp i ting, og snakk sammen etter litt dumme ting er skjedd.

 

Har barn på den alderen der. Vi gir ofte beskjeder, de blir ofte ignorerte. Det blir gjerne søl, men de vil gjøre greiene på sin måte. Så må en fikse opp i knekte, knuste, eller sølt kaos. Så spør en gjerne etterpå, om det ikke hadde vært lurere å hørt etter a vi sa. Ofte blir svaret ja, at man skal huske det til neste gang.

 

De er ikke så store, de lærer fremdeles. Tenk deg å leve under konstant trussel om konsekvenser fra en svært sp konsekvent mor? De trenger å lære å feile, de trenger frihet.

 

Lettere sagt enn gjort, jeg vet, men familielivet blir temmelig mye koseligere uten konstante kamper.

 

Anonymous poster hash: cc3d7...3f8

[Anonym bruker]

Vi prøver å gjøre positive ting , og jeg prøver å skryte masse av gode gjerninger . Men må ærlig innrømme at jeg gir litt opp, blir kanskje mye små irritabel, og det smitter ! Det er ikke noe underliggende galt med barnet utenom at det skal teste hele tiden. Nå er det vel litt maktkamp. Men er så stygg uvane og vil gjerne ha det bort . Er ikke sånn at barnet gjøre det hele tiden, bare i de verste kranglene . Må bare få litt ny energi. Noen gode ideer på hva vi kan gjøre sammen som er selvtillit byggende , samtidig som vi knyter sterke bånd ? er ganske gravid så løping osv er litt uaktuelt

 

Anonymous poster hash: 0149a...851

[Anonym bruker]

Jeg har en femåring spm er sånn - han får konsekvenser for å slå og spytte, - favorittleker blir lagt bort, mens skriking gir tilsnakk og hvis han ikke roer srg - timeout ... det funker ikke så veldig bra.. er rådvill jeg også.. følger tråden:-)

 

Anonymous poster hash: 2f1b7...b29

[Anonym bruker]

Jeg har en femåring spm er sånn - han får konsekvenser for å slå og spytte, - favorittleker blir lagt bort, mens skriking gir tilsnakk og hvis han ikke roer srg - timeout ... det funker ikke så veldig bra.. er rådvill jeg også.. følger tråden:-)

 

Anonymous poster hash: 2f1b7...b29

Det rare her hos oss er at barnet kun er voldelig mot meg , og det ofte vis det får konsekvenser i form av å måtte gå på rommet . Barnet er så snill og omsorgsfull eller så det er ikke lett , og når det først har startet her hjemme hjelper ikke om jeg fjerner alle lekene engang ,

Nesten som det setter seg inn i en lukket boble . Men blir da forferdelig lei seg etterpå å angrer .. Blir veldig kosete og skal helst sitte på fanget resten av dagen / kvelden. :/:/ ikke lett !

 

Anonymous poster hash: 0149a...851

[Anonym bruker]

Har også ei som er slik. Hun er 6 og kan uten forvarsel slå seg totalt vrang. Slår, klorer, spytter, hyler osv osv. MEN det er kun sammen med oss familien, barnehagen har aldri sett denne siden av henne. Der har hun Vært rolig og nesten usynlig til tider...

 

Vi vet nesten aldri hva som utløser utbruddene hennes, hun blir helt vill og umulig å kontrollere. De kan vare opp til 20 - 30 min før hun like plutselig som de begynte, roer seg igjen.

Hun beskylder oss for de utroligste ting mens hun holder på, nå sist kom hun frem til at hun ikke fikk lov til å ha klær på seg, så hun vrengte av seg alt! Hun fikk Heller ikke lov å sitte i møblene...

Hvor hun tar slike ting fra må fuglene vite :\

 

Så, følger tråden desperat etter tips

 

Anonymous poster hash: 222cc...a12

[Anonym bruker]

Har det vart lenge? Kan nesten høres ut som barnet er "sjalu" på babyen i magen. Mitt barn "straffet" meg når jeg gikk over på skift, og fikk mindre tid til det. Gjorde alt det kunne for å såre meg og gjøre meg fysisk vondt. Men det er kanskje litt annerledes.

 

Anonymous poster hash: 5f44b...53a

[Anonym bruker]

Begynte før det . Men er ikke så langt , har bare plager som gjør at jeg ikke kan være ekstremt aktiv . Bare orket ikke p forklare det

Hvordan reagerer dere når barnet angriper fysisk? Jeg prøver alt jeg kan å ta imot og prøve å prate ( men nytteløst) , og til slutt kan det ende med at jeg holder barnet inntil meg til det stopper , begynner å bli vanskeligere å vanskeligere .

 

Anonymous poster hash: 0149a...851

[Anonym bruker]

Ta i mot slag fra en unge ? Nei, herregud da menneske. Slutt å være så forbaska overpedagogisk og gi ungen klar beskjed om hvem som bestemmer i huset. Du må vise det !

 

Anonymous poster hash: 61d11...1e0

[Anonym bruker]

Ta i mot slag fra en unge ? Nei, herregud da menneske. Slutt å være så forbaska overpedagogisk og gi ungen klar beskjed om hvem som bestemmer i huset. Du må vise det !

 

Anonymous poster hash: 61d11...1e0

Hva ville du gjort da?

 

Anonymous poster hash: 0149a...851

[mamma'n til 2 :)]

Sånn er min datter også... Ho er 3 år nå.

Det startet da ho var 4mnd med intens, sint skriking helt ut av det blå. Kiropraktor,lege,helsesøster,sykehus- ingen fant noe galt. Det har økt og eskalert veldig med alderen. Nå hyler,sparker,slpr,klyper,biter,kaster og dytter ho både meg,søsken,far og andre i barnehagen.

Vi har vært på BUP i et år nå, men der skjer det ingenting. Det eneste de sier etter mange observasjoner,er at de ser iallefall at det ikke har noe med feil oppdragelse å gjøre...

Så BUP har sendt oss videre til et annet spesialistsenter, men det er bare svada å få der også. "Ja,men hun har jo mange positive sider også, og det må vi fokusere på".

 

Jeg har fokusert på det positive hele hennes liv, paralelt med søk om hjelp til det negstive, uten at det hjelper noe som helst :-(

 

Neste nå blir Volvat!

 

Bup og barnehage er jo enig i mine bekymringer for henne,men å gi meg råd,tips,veiledning... Nei, det kan de ikke.

 

Nå i dag åpnet ho trappegrinda og prøvde dytte broren sin ned trappa... Da jeg tok henne vekk derfra(etter å ha satt på grinda igjen) for å snakke med henne, begynte ho umiddelbart å hyle av full hals, ho får et blikk som kan skremme faen på flatmark, og begynte å sparke meg. Da jeg prøver å avverge spark med å bruke hånda mi som "mur" mellom oss, klyper ho meg istedet. Fører jeg hånda hennes vekk, tar ho da tak å prøver å bite...

Alt dette før jeg rekker å si noe mer enn navnet hennes... Hvis jeg peker på henne med "streng pekefinger" skriker ho ut "NEIIII!!!Ikke slå meg!". Ennå jeg ikke er nær henne en gang...

 

Disse anfallene,som jeg kaller det, får ho også uten at noe har skjedd i forkant. Vi kan sitte å leke,prate,se på film,spise eller hva som helst(men vi har det koselig,god stemning,alle er glade), og så helt plutselig setter ho i gang...

 

Jeg skjønner ingenting!! Ingen andre skjønner noe heller... Hadde jeg ikke løftet henne vekk tidsnok, kunne ho ha tatt livet av broren sin ved flere anledninger... :-(

 

Så jeg følger denne tråden og håper det dukker opp noen gode råd, tips og erfaringer.

 

Om noen har synspunkter, vil jeg gjerne høre på.

[Anonym bruker]

Ta i mot??? Er du sinnsyk eller?

 

Løft opp ungen, eller DRA han/hun inn på rommet sitt og lukk døra og gå ut.

 

Man tar ikke i mot, man sier NEI og flytter dem vekk hvis de ikke kan snakkes til. En dag blir de store, og da er IKKE VOLD noe særlig for den som tar i mot. Bli voksne, vis hvem som er sjefen!

 

Anonymous poster hash: e3c61...a71

[Anonym bruker]

Min jente på 6 er sånn som kan klikke helt og skrike, slå og sparke osv. Vi snakker ikke diagnose her, verken vi eller pedagogene i bhg mistenker at det er noe galt, men hun er veldig følsom. I tillegg er hun veldig sta og egenrådig så vi har litt å stri med til tider.

 

Vi har prøvd vanlig barneoppdragelse med konsekvenser fra vår side men det funker ikke. Hun blir bare mer sint på oss og sier at vi ikke hører, føler vi skyver henne fra oss på den måten.

 

På henne fungerer det best å snakke fornuft. For eksempel hvis hun slår (hun slår ingen andre enn meg og mannen og lillebror) så fokuserer vi på hvordan det er for den som blir slått. Da får hun dårlig samvittighet og angrer. Vi forklarer konsekvenser i stedet for å true med konsekvenser. Når hun klikker er det ikke alltid noe å gjøre der og da, men vi er i nærheten og prøver å gi henne klem og si at vi er glade i henne. Hun har så sterke følelser og trenger støtte og nærhet når følelsene har vært ute av kontroll. Vi snakker alltid om konfliktene etterpå og forsikrer om at ingen er sinte lenger og at vi er glade i henne.

 

Det må ikke misforstås og tolkes som at vi ikke har regler, for det har vi, men vi har virkelig måttet gå i oss selv og tenke på hvordan vi er mot henne og hvordan hun oppfatter oss og den makten vi har som foreldre. Vi ønsker jo ikke å ødelegge den personligheten hun har heller. Det krever nok litt ekstra å oppdra et barn med så sterke følelser riktig. Har flere barn som er mer vanlige og lette å ha med å gjøre, så har også noe å sammenligne med.

 

Anonymous poster hash: b7174...d2b

[Anonym bruker]

Nå sliter jeg med mitt eget barn , derfor vanskelig å gi råd videre .

Men av erfaring veit jeg ofte at barn med mye sinne kan være allergiske .

Mitt barn var verre før , jeg kuttet melk og alt falske søtningsstoffer og det blei mye bedre , men her henger det ennå litt igjen . Det jeg syns er vanskelig å få bort . Men det ukontrollerte sinne ble borte. Denne testingen startet fordi fler i min familie reagerer negativt i humøret ved allergi.

Men det kan være så mange forskjellige grunner . Blir jo fort til en "vane" og , sånn det virker som det har blitt her ..

 

Anonymous poster hash: 0149a...851

[Anonym bruker]

Ta i mot??? Er du sinnsyk eller?

 

Løft opp ungen, eller DRA han/hun inn på rommet sitt og lukk døra og gå ut.

 

Man tar ikke i mot, man sier NEI og flytter dem vekk hvis de ikke kan snakkes til. En dag blir de store, og da er IKKE VOLD noe særlig for den som tar i mot. Bli voksne, vis hvem som er sjefen!

 

Anonymous poster hash: e3c61...a71

Jeg skjønner at det virker lett å si , men her kommer barnet løpende ut igjen ennå mer sint , eller tilog med hopper ut av vinduet. Og sette barnet på rommet er nok prøvd godt ut.

 

Anonymous poster hash: 0149a...851

[Anonym bruker]

 

Ta i mot??? Er du sinnsyk eller?

 

Løft opp ungen, eller DRA han/hun inn på rommet sitt og lukk døra og gå ut.

 

Man tar ikke i mot, man sier NEI og flytter dem vekk hvis de ikke kan snakkes til. En dag blir de store, og da er IKKE VOLD noe særlig for den som tar i mot. Bli voksne, vis hvem som er sjefen!

 

Anonymous poster hash: e3c61...a71

Jeg skjønner at det virker lett å si , men her kommer barnet løpende ut igjen ennå mer sint , eller tilog med hopper ut av vinduet. Og sette barnet på rommet er nok prøvd godt ut.

 

Anonymous poster hash: 0149a...851

Da må dere ha sikkerhetslås på vinduer og låse/holde døra fast utenfra til ungen er rolig. Men høres ut som en diagnose, for det der er ikke normalt. Evnt. har dere gjort noe alvorlig feil i oppdragelsen..

 

Anonymous poster hash: e3c61...a71

[Anonym bruker]

Barnet nærmer seg 7 år. Både slår , sparker , spytter osv osv ! Jeg er kjempe konsekvent , prøver å ikke heve Stemmen men å snakke rolig og ordentlig! Men jeg er helt rådvill! Værså snill å si at andre har det sånn ?!? Og er det noen med noe råd om hva jeg kan prøve?

 

Anonymous poster hash: 0149a...851

Har ett barn i samme alder som også kan finne på å gjøre sånt (her er det når han blir sint). Mitt barn er under utredning da, og har mange tegn på ADHD, så blir vanskelig å sammenligne.  Jeg holder min "fast" om jeg må, får ikke lov til å slå og sparke meg. Ellers er det lite som nytter før han roer seg ned. Men da tar vi en lang prat om at sånt ikke er lov og jeg går også litt på "samvittigheten", at andre får vondt osv. Man kan selvfølgelig heve stemmen når det er sånne ting som skjer, men kjefting generelt hjelper vel lite uansett hva det gjelder.

 

Anonymous poster hash: 1f7ed...860

[Anonym bruker]

Om det ikke er snakk om diagnose her, gjør du åpenbart noe feil. Et såpass stort barn vet veldig godt at det ikke skal verken slå eller sparke. Barnet har kontroll over deg!

Drit i å være så fordømt pedagogisk korrekt, og reager heller naturlig. Da forstår nok barnet alvoret. Mine barn har prøvd på det samme da de var 3-4 år, jeg ble forbannet, holdt barnet fast og sa med streng stemme at slik gjør vi ikke. Det ble med den ene gangen for alle tre!

 

Anonymous poster hash: 7c895...ec7

[Anonym bruker]

Jeg låser ikke ungen min inne på ett rom , der går grensen min. Da blir barnet livredd!

Kan med sikkerhet si at det ikke er noe diagnose her .

Barnet mitt flyter over av følelser , og disse kampene kommer som oftest i et resultat av at noe har skjedd ,

Men som barnet ikke klarer å forklare i ord. Men det er vanskelig å sitte her å forklare .

 

Anonymous poster hash: 0149a...851

[mamma'n til 2 :)]

For vår del hjelper det heller ikke å sette bsrnet inn på rommet. Ho kommer løpende ut igjen for å sparke,slå,klype eller bite mer.

Jeg har prøvd å overse/snu ryggen til henne også, men da kommer ho også etter meg.

Lillebror må jeg skjerme med å løfte han opp så ho ikke når han(snart 2år). Jeg kan ikke låse henne inn heller liksom.

 

Jeg har pratet,roet,trøstet,kjeftet,forklart,oversett,oppmuntret,rost,,avledet... Det hjelper ikke.

Vi kan prate når ho har roet seg, og da er ho veldig lei seg,vil kose,sier unnskyld... Men det varer bare til neste utbrudd. Da husker ho ikke hva vi har pratet om, ho nekter å si hvorfor ho er sint(tilogmed etterpå).

 

Jeg har øvd med henne siden ho sa sine første ord, om å sette ord på følelser, både ved å forklare at jeg er sint/trøtt/trist/glad/sulten osv, og satt ord på hennes følelser ved å si "nå ser jeg at du er sliten/trist/sint/redd/trøtt osv. Det nytter ikke.

 

Ho får timeout, men det hjelper bare der og da det også. Desverre klarer ho ikke roe seg på den korte tiden timeouten varer.

Ingen, ikke de i bhh heller, klarer å få kontakt med henne under disse utbrudda, ikke før ho har roet seg ned... Og det kan i de verste tilfellene ta opp mot halvannen time...

 

Lillebroren er en helt annen type,heldigvis, men jeg er så redd han skal "herme" etter hennes oppførsel :-(

 

På den andre siden er ho veldig god mot andre. Om noen slår seg vil ho trøste og kose med en gang. Om noen gråter, blir ho lei seg og gråter gjerne selv. Ho er nysgjerrig og lærevillig, hjelpsom, enormt god hukommelse, detaljorientert.

 

Huff, aner ikke hva jeg skal gjøre...

[Anonym bruker]

Om det ikke er snakk om diagnose her, gjør du åpenbart noe feil. Et såpass stort barn vet veldig godt at det ikke skal verken slå eller sparke. Barnet har kontroll over deg!

Drit i å være så fordømt pedagogisk korrekt, og reager heller naturlig. Da forstår nok barnet alvoret. Mine barn har prøvd på det samme da de var 3-4 år, jeg ble forbannet, holdt barnet fast og sa med streng stemme at slik gjør vi ikke. Det ble med den ene gangen for alle tre!

 

Anonymous poster hash: 7c895...ec7

Jeg veit jeg gjør noe feil , jeg veit at et eller annet sted feilet jeg som mor. Det er ikke det jeg er ute etter å høre .

Jeg er ute etter råd .

 

Anonymous poster hash: 0149a...851

[kiki1980]

Så stort barn bør ikke være redd for å være på rommet sitt! Vi bruker vårr rom for time out! Begge har lært veldig tidlig at skriking,slåing og bruk av stygge ord fører til time out på foreldrerommet. Og de kan komme ut når de har roet seg og sagr unnskyld,kysset.

[Gjest Antarctica]

Barnet nærmer seg 7 år. Både slår , sparker , spytter osv osv ! Jeg er kjempe konsekvent , prøver å ikke heve Stemmen men å snakke rolig og ordentlig! Men jeg er helt rådvill! Værså snill å si at andre har det sånn ?!? Og er det noen med noe råd om hva jeg kan prøve?

 

Anonymous poster hash: 0149a...851

 

 

Hvorfor prøver du å ikke heve stemmen til en som slår, spytter og sparker??? Syns du det er en normal og adekvat reaksjon?