Gå til innhold

Har så kjærlighetssorg,hvordan er dette mulig?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Veldig takknemlig for svar tusen takk :) jeg følte virkelig at jeg hadde funnet drømmemannen,han var virkelig perfekt. Så snill og god,omsorgsfull og sa så mye fint om meg. Jeg kunne se hvor forelska han var og han snakket jo om framtiden når jeg var deg i helga. Men jeg kan ikke svare Ja på det du skriver her,har virkelig mistet all tillitt til han nå. Hadde jeg bare fått et svar om hvorfor hadde det vært då mye lettere å gå videre. Har mistet helt troa på mannfolk nå :(

 

Anonymous poster hash: 4e9ba...90a

Jeg datet en sånn fyr for ikke så lenge siden. Han tenkte på flytting sammen og alt det der. Så plutselig stoppet han å ta kontakt for han slet i livet. Han kom tilbake og vi hadde en god prat så gjorde han det igjen pga noen andre problemer kom opp og jeg snakket litt med moren hans. Det var snakk om akutt psykisk helsehjelp. Den godtroende omsorgsfulle personen jeg er så støttet jeg han og ventet en 3. Gang og da vi endelig skulle møtes igjen sluttet kontakten brått kg det var etter hvor glad han var i meg etc.. Har ikke hørt fra han siden og det et 3 mnd siden.

 

Egentlig veldig glad for det. Tenker ikke då mye på han lenger men han har gjort meg meget skeptisk til menn og mistet troa litt.

 

Det er utrolig vondt når det skjer men aldri fått noe svar heller

 

Anonymous poster hash: ceb4b...857

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Skjønner ikke at man i en alder av 35år kan holde på sånn jeg da,trodde ikke det fantes i voksen alder. Jeg har jo kanskje vært litt dum selv da for han lovet å ringe meg for noen dager siden og når han ikke gjorde det så skrev jeg en sint mld til han. Blir jo ikke noe bedre av det heller når han sliter.

 

Anonymous poster hash: 4e9ba...90a

Skrevet

Etter at jeg sendte den sinte mld til han så tok han bort at vi var i et forhold på fb.

 

Anonymous poster hash: 4e9ba...90a

Skrevet

GLEM HAN!!

 

De forholdene jeg skrev om er snakk om en på 37 og han andre var 40

 

 

!! Kjipt!

 

Anonymous poster hash: 73a57...186

Skrevet

Det hjalp nok ikke at du sendte ham en sint melding. Jeg forstår absolutt din side av saken og hadde nok vært slik selv, men han føler nok at han hverken får empati eller forståelse fra deg, når du maser og kjefter. Send ham ei mld og si at du er der om han ønsker kontakt, når han er klar for det, og la det bli med det. Men tror ikke du skal forvente deg noe, han er nok antagelig for ustabil. Jeg er litt slik selv, ønsker ikke å involvere noen eller "slippe noen inn" når jeg er deprimert og har det vanskelig. Enklere å skyve alle unna seg, da alt sosialt blir et ork når jeg er langt nede, og noen trøst og sympati er det siste jeg ønsker meg.

 

Anonymous poster hash: 29721...98d

Skrevet

Takk for svar :) har sendt han en mld om at jeg tenker på han og at jeg er her om han trenger meg. Mer får jeg ikke gjort.

 

Anonymous poster hash: 4e9ba...90a

  • 2 uker senere...
Skrevet

Fikk du svar fra han da? :) 



Anonymous poster hash: 2a7b5...df9
Skrevet

Herregud, glem han. Du klarer deg fint uten en syteunge i livet ditt. Skaff deg en ordentlig mann med ryggrad, ikke en feig liten kanin som du må løpe etter. Du fortjener bedre enn dette og det vet du!

 

Klem

Skrevet

Ja jeg fikk svar at han trengte tid,var sliten og deppa. At han tenkte på meg hele tiden. Bare tull ellers hadde han ringt eller svart på mld. Han har lovet 3 dager nå å ringe men enda ikke hørt noe. Han beklaga oppførselen sin og sa at han ikke orket å snakke.

 

Anonymous poster hash: 4e9ba...90a

Skrevet

Ja jeg fikk svar at han trengte tid,var sliten og deppa. At han tenkte på meg hele tiden. Bare tull ellers hadde han ringt eller svart på mld. Han har lovet 3 dager nå å ringe men enda ikke hørt noe. Han beklaga oppførselen sin og sa at han ikke orket å snakke.

 

Anonymous poster hash: 4e9ba...90a

Jeg har det ganske likt som deg. Forferdelig stress :/ I mitt tilfelle, så hadde jeg nå gått videre og tenkt at han hadde bestemt seg for at han har nok med sitt siden jeg ikke hørte noe på flere uker. Men SÅ tok han kontakt igjen, dagen før jeg skulle på date med en ny fyr :( Jeg gikk jo på daten, men han ustabile lå liksom i bakhodet hele tiden:/ Har bestemt meg for å jobbe meg bort fra han og heller finne meg en rolig stabil en for en gangs skyld:(

 

Anonymous poster hash: 649e8...c47

Skrevet

Jeg syns egentlig ikke han har vært så dust, jeg da..

 

Han sier han elsker deg osv, men samtidig har han også vært dønn ærlig med deg om hans mentale tilstand. Han sier selv at han er veldig langt nede nå. Dette trenger ikke å dreie seg om deg, men det er egentlig du selv som har gjort dette til å dreie seg om deg (av all respekt).

 

La meg forklare;

Når man er psykisk syk/utbrent/nedbrutt så er hver minste henvendelse et potensielt "krav/plikt". F.eks, man VET man burde, men har bare ikke krefter til det. Man føler seg overmannet, overveldet, og det kan ofte føles ekstremt utmattende. Man får dårlig samvittighet for alt, man føler man ikke strekker til, svikter, på alle plan.

Hvis han nå er så langt nede som han gir uttrykk for så vil "masingen" din kanskje tynge ham enda mer. Han VET han burde gi lyd fra seg, men klarer kanskje ikke. På den måten kan det være du bare legger stein til byrden ved å få dette til å bli "personlig" ovenfor deg selv. Er det jeg mener med at du får det til å dreie om deg. Når han også hele tiden blir påminnet om at han svikter deg så vil han få enda dårligere samvittighet.

 

Jeg har vært det selv, hi. Bare det at jeg visste jeg skulle ha sendt et brev kunne gjøre at jeg følte meg overveldet. Jeg kunne kjøre rundt med brevet i veska i en uke selv om jeg passerte postens postkasse flere ganger daglig. Men bare det å stoppe bilen, gå ut og legge brevet i postkassa og kjøre videre føltes som et enormt prosjekt.

 

Mitt beste råd til deg er å gi ham litt tid! Vis forståelse, tålmodighet og omsorg. Kanskje skriv en sms der du sier at du har forståelse for at han sliter nå, men at du er der om han trenger deg. At du er bekymret fordi du er så glad i ham, men at du skjønner at han trenger ro. Be ham gi lyd fra seg når han føler seg sterkere.

Hvis han er så glad i deg som han påstår så VIL du få en forklaring når han føler seg sterkere. Det er jeg sikker på :)

 

Anonymous poster hash: fc6f6...71b

 

Tror du treffer spikerhodet her. :)

 

Anonymous poster hash: 4153d...3b6

Skrevet

Ja jeg fikk svar at han trengte tid,var sliten og deppa. At han tenkte på meg hele tiden. Bare tull ellers hadde han ringt eller svart på mld. Han har lovet 3 dager nå å ringe men enda ikke hørt noe. Han beklaga oppførselen sin og sa at han ikke orket å snakke.

 

Anonymous poster hash: 4e9ba...90a

Åja, okay, hmmm! Var nysgjerrig på "hvordan det gikk". Takk for at du svarte. :) 

 

Anonymous poster hash: 2a7b5...df9

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...