Svigermor bruker opp all arven til mannen min

[Anonym bruker]

Så kjedelig med sånne derre arvepenger altså...

Ja, for dere har vel heller ikke tenkt å bruke en eventuell arv - den skal jo selvfølgelig arves videre igjen og ikke sløses bort.............

 

troll der du er.......... ;-)

 

Anonymous poster hash: 89c38...3d7

[Anonym bruker]

Arvepenger er no dritt.

 

Har splitta min svigermors familie.

 

Du HI er eit slikt eksemplar som vil splitte ein familie pga penger.

 

Anonymous poster hash: 3102a...c96

[Anonym bruker]

Om dette er troll eller ikke skal ikke jeg uttale meg om. Men, det finnes faktisk så gale mennesker i den virkelige verden også...

 

http://m.hegnar.no/personlig_okonomi/forbruker/artikkel213775.ece

 

Er dette detimot HI's manns farsarv så skjønner jeg frustrasjonen. Men, da må vel han kunne kreve skifte...

 

Anonymous poster hash: ac90e...52d

[Gjest Pusikatt]

Satan... Hvorfor legge seg borti hva eldre folk bruker penger på?

Jeg skal hjelpe mine barn økonomisk så lenge de trenger det, og så langt det lar seg gjøre.

Men når, eller hvis, jeg blir en eldre, alene dame, skal ingen få lov å blande seg inn i hva jeg bruker penger på.

[Anonym bruker]

Haha, verste jeg har hørt.

 

Håper dere ikke arver en eneste krone!! 

Anonymous poster hash: 9d0f7...a5c

[Anonym bruker]

 

 

Jeg håper mentaliteten til mine forfedre og -mødre sitter så fast i ryggmargen når jeg blir eldre at jeg foretrekker å etterlate meg verdier til barna jeg har valgt å få, fremfor å bruke dem på taxi og lunsj og middag ute.

 

Anonymous poster hash: e8f66...1d9

Hvorfor det? De har vel skapt seg sine egne verdier

 

Anonymous poster hash: 0c94e...2dc

Hvorfor det?

Fordi jeg har mer lyst til å etterlate meg arv til barna jeg har satt til verden, fremfor å kaste dem bort på tull.

Fører min arv til at de får veldig mye verdier så er jo det bare flott, for da har de mer å etterlate til deres barn igjen. Ingen kjenner fremtiden og kanskje får noen god bruk for de pengene en gang, selv om oljebarna i vår generasjon ikke klarer å se for seg at tøffere tider kan komme.

 

Anonymous poster hash: e8f66...1d9

 

 

Så du skal leve nøkternt liv og aldri unne deg noen for at dine voksne barn med jobb, sparekonto osv skal arve mest mulig? Hvilket liv er det?

 

Anonymous poster hash: 1f8ef...277

[Anonym bruker]

Rent umiddelbart har jeg lyst til å slenge meg på de som sier la svigermor kose seg, men vent nå litt: kan hun egentlig det? Hvis hun sitter i uskiftet bo mener jeg... Er det ikke noe med at den delen som er etter faren skal stå urørt? Bare lurer jeg altså..

 

 

Nei, når man sitter i uskiftet bo disponerer man over alle midlene som sine egne ift. forbruk. Men! Hvis det er fare for at arven blir forbrukt i form av GAVER til andre, enn livsarvinger, kan man få gaven omstøtt innenfor visse frister. At gjenlevende ektefelle bruker midlene til eget forbruk kan ikke livsarvingene gjøre noe med, de må vente til gjenlevende enten gifter seg på nytt eller dør, for da bortfaller uskifteretten og barna har krav på arven straks.

 

§ 18. Attlevande ektemake rår i levande live som ein eigar over alt som høyrer til buet, med dei atterhald som særskilt er fastsette.

I testament kan attlevande rå over ein så stor part av buet som skal gå til hans eigne arvingar når han døyr (jfr. § 26), så langt det ikkje strider mot reglane om pliktdel. Med dei same atterhald kan han i testamentet rå over bestemte eignelottar som ikkje førstavdøde særskilt har ført inn i buet.

 

§ 19. Attlevande ektemake som sit i uskift bu, må ikkje utan samtykke frå arvingane gi bort fast eigedom, eller gi andre gåver som står i mishøve til formuen i buet.

Har ektemaken gitt slik gåve utan samtykke, kan kvar av arvingane få gåva omstøytt ved dom dersom gåvemottakaren skjøna eller burde ha skjøna at ektemaken ikkje hadde rett til å gi gåva. Søksmål må reisast innan eitt år etter at arvingen fekk kunnskap om gåva.

 

Anonymous poster hash: 1f8ef...277

[Anonym bruker]

Er det ikke bra hun koser seg mens hun kan?  Det er hennes penger...

Anonymous poster hash: e4dc8...e2d

[skjotta]

 

 

 

 

Jeg håper mentaliteten til mine forfedre og -mødre sitter så fast i ryggmargen når jeg blir eldre at jeg foretrekker å etterlate meg verdier til barna jeg har valgt å få, fremfor å bruke dem på taxi og lunsj og middag ute.

 

Anonymous poster hash: e8f66...1d9

Hvorfor det? De har vel skapt seg sine egne verdier

 

Anonymous poster hash: 0c94e...2dc

Hvorfor det?

Fordi jeg har mer lyst til å etterlate meg arv til barna jeg har satt til verden, fremfor å kaste dem bort på tull.

Fører min arv til at de får veldig mye verdier så er jo det bare flott, for da har de mer å etterlate til deres barn igjen. Ingen kjenner fremtiden og kanskje får noen god bruk for de pengene en gang, selv om oljebarna i vår generasjon ikke klarer å se for seg at tøffere tider kan komme.

 

Anonymous poster hash: e8f66...1d9

Så du skal leve nøkternt liv og aldri unne deg noen for at dine voksne barn med jobb, sparekonto osv skal arve mest mulig? Hvilket liv er det?

 

Anonymous poster hash: 1f8ef...277

 

Det er vel det som kalles curling foreldre? De vier seg til å gjøre barnas liv så enkelt som mulig og dermed lærer barna at de ikke trenger hobby, karriere, ansvar... mamma ordner jo opp alikevel.

[Anonym bruker]

Jeg er enig i at det er ufint å diskutere arv fra levende slektninger, det er mine foreldres penger, ikke mine.

 

Likevel har TS et poeng dersom moren sitter i uskiftet bo med sønnen og det i realiteten er farsarven som brukes opp (selv om dette jo mest sannsynlig er midler moren og faren har opparbeidet seg sammen igjennom livet, det er vel noen lovendringer på trappene rundt dette). Ektefelle arver en mye mindre del enn barna (der det faktisk er litt midler å arve) om det ikke er opprettet testamente. Det er ikke slik at ektefellen først arver alt, og så går det videre til barna. Den som sitter i uskifte har dog full råderett, bortsett fra at de ikke kan gi bort (muligens også selge, husker ikke i farta) fast eiendom. Løsningen her må derfor være å kreve skifte av boet, så kan svigermor bruke sine egne midler på det hun vil. Er det allerede sin del av arven hun tar av har dere selvfølgelig ingen rett til å mene noe som helst om pengebruken.

Anonymous poster hash: adab3...6f5

[Anonym bruker]

 

Jeg er enig i at det er ufint å diskutere arv fra levende slektninger, det er mine foreldres penger, ikke mine.

 

Likevel har TS et poeng dersom moren sitter i uskiftet bo med sønnen og det i realiteten er farsarven som brukes opp (selv om dette jo mest sannsynlig er midler moren og faren har opparbeidet seg sammen igjennom livet, det er vel noen lovendringer på trappene rundt dette). Ektefelle arver en mye mindre del enn barna (der det faktisk er litt midler å arve) om det ikke er opprettet testamente. Det er ikke slik at ektefellen først arver alt, og så går det videre til barna. Den som sitter i uskifte har dog full råderett, bortsett fra at de ikke kan gi bort (muligens også selge, husker ikke i farta) fast eiendom. Løsningen her må derfor være å kreve skifte av boet, så kan svigermor bruke sine egne midler på det hun vil. Er det allerede sin del av arven hun tar av har dere selvfølgelig ingen rett til å mene noe som helst om pengebruken.

 

Anonymous poster hash: adab3...6f5

 

 

 

Man kan ikke kreve skifte av boet når det ikke er særkullsbarn det er snakk om, eller umyndige barn. Mannen til HI var voksen da arvefallet skjedde, og mora hans kan da disponere over hele arven som hun vil, med visse begrensninger som gjelder gaver. Det er ikke adgang til å kreve skifte fordi sønnen mener at han skal arve så og så mye. Hun har KRAV etter loven til å sitte i uskiftet bo uten at barna kan si noe på det. Paragrafene i loven er ment som sikkerhetsventil for situasjoner der det ikke foreligger testamente og gamlemor vil bli kastet på gata uten midler hvis hun må gi arv til sine voksne barn med jobb, formue osv straks. Bare rettferdig spør du meg. Selv om moren til HI sin mann var hjemmeværende og ikke bidro like mye økonomisk, har hun mest sannsynlig frigjort mannen for tid og husarbeid, altså bidratt på en ikke-økonomisk måte til felles økonomi.

 

Anonymous poster hash: 1f8ef...277