skjotta Skrevet 27. juli 2014 #26 Skrevet 27. juli 2014 Det mest naive rådet jeg ser ofte er å spørre mannen om han virkelig er utro eller flørter med andre. De aller aller fleste menn som har samboer eller kone med sterke motforestillinger mot utroskap forteller da virkelig ikke sannheten om hvorvidt de er utro eller ikke! Anonymous poster hash: d6872...a89 Og noe av det rareste jeg ser her inne er kvinner som lever i forhold med så lite tillit, åpenhet og kommunikasjon at de er 99% sikre på at mannen er utro men likevel føler de må snoke på telefon og pc for å være sikre på om de vil bli i forholdet. En av grunnene til at jeg gikk fra exen var konstante beskyldninger om utroskap. Hvorfor bli I et slikt forhold? Ehm... som regel stemmer dårlig magefølelse, men noen ganger ikke. Hvis en mann flørter uskyldig med en annen kan han gjøre sin partner bekymret og suspekt. Da er det ikke rart at man ikke har full tillit til slik mann! Likevel å kaste hele livet i dass og skilles fordi man TROR at mannen er utro er det vel ingen i sine fulle fem som gjør? HI beskylder ikke samboer for utroskap, hun har tatt ham på fersken da han flørtet med andre damer før!!! Og nå har hun sterk mistanke om at han har begynt igjen. Han benektet flørtingen forrige gang, noe som var løgn. Hvorfor skulle han fortelle sannheten nå? Anonymous poster hash: d6872...a89 Men hvorfor bli i et forhold der kommunikasjon og tillit er så dårlig at man i det hele tatt har mistanker? Å gå ut av et dårlig forhold er jo ikke å kaste livet i dass! Å leve i et forhold det man ikke er trygg og avslappet er å kaste livet i dass. Men kan hende jeg har et annet syn enn deg siden jeg har sittet på den andre siden av bordet og levd med overvåkning, snoking og anklager. Bestemte meg etter det for at om ikke tilliten er absolutt kan det bare være. Ok, så du frarøver barnet far på fulltid på grunn av at du er usikker. Så begynner du et nytt forhold etter hvert, og der er du usikker igjen. Så du går ut av det forholdet også. Og så videre. Kast-og-bruk-mentalitet? Ja, du er på den andre siden av bordet. Jeg har vært i tre seriøse forhold, samtlige var utro og benektet det, jeg måtte enten oppdage det på data eller høre det fra andre med skriftlige bevis. Du hadde jo ikke gitt noen grunn til din samboer for å beskylde deg for utroskap. Samboer til HI har vært følelsesmessig utro og flørtet med andre. Det er to helt forskjellige ting. Anonymous poster hash: d6872...a89 Jeg blir ikke usikker. Vi har god kommunikasjon og tillit oss i mellom. Lurer han på hvem jeg snakker med så spørs han og jeg svarer ærlig. Samme gjelder for meg. Vi spiller ingen spill og backer opp informasjon. For eksempel hadde han ei på Facebook (venn av familien, hadde stort crush på ham) som stadig sendte ham meldinger av tvilsom karakter. Da viste ham meg dem og vi fikk oss en god latter. Vi stoler på hverandre, vi har hatt nok av kriser og uenigheter, men tilliten er der alltid og for meg er et forhold ubrukelig uten. Og det der med å holde sammen for barnas skyld er det verste som finnes. Slik vokste jeg opp og som 10 åring danset jeg i all hemmelighet en gledesdans når de endelig gav opp.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå