Slik oppfatter jeg stedatteren min

[anonym901]

Jeg har bodd sammen med stedatteren min i 7 år, og har ila av alle disse årene hatt problemer med å synes særlig godt om henne. Jeg skal prøve å beskrive henne og hva jeg synes om henne. Hun er snart 14 år.

 

Hun er ikke en slem person, men hun bryr seg ikke om hva som er riktig og galt hvis jeg og faren ikke ser hva hun gjør. Da er alt lov, og alt kan skje. Har ingen indre rettesnor eller samvittighet. Tar aldri selvkritikk, mener selv hun gjør alt riktig, og når vi stopper henne og forklarer, så ser hun på oss med et blikk som sier at det er vi som er slemme og behandler henne urettferdig. Hun har ennå til gode å omsette noe av vår veiledning i praksis. Klarer ikke ta riktige valg. Hun lyver friskt om alt mulig, så lenge hun slipper unna med ting, så bryr ikke hun seg. Stjeler fra både meg og mindre søsken, gjemmer ting og lyver i vei. Har holdt på slik i 7 år, og gjør det fortsatt, til tross for fantastisk mange samtaler og forklaringer. Og konsekvenser.

 

Hun har lite venner og er stadig i konflikt med dem hun har. Ser hun har blitt beskyldt for å kjøpe seg venner. Skulker skolen og uteblir fra ting hun ikke synes er morsomt. Gjør aldri lekser frivillig, lyver alltid for å lure oss slik at hun slipper unna. Lyver om at de begynner senere på skolen, fikk gå tidligere, har leksefritt etc. Må gjetes hele tiden, hvis ikke går det skeis. Har dårlige karakterer, nedsatt orden, høyt fravær. Det har blitt forklart og snakket utrolig masse med henne om dette, men hun bryr seg ikke stort, virker det som. Men har super selvtillit, når man snakker med henne får man inntrykk av at alt går strålende og hun er SÅ flink til det meste og kan alt.

 

Er utrolig manipulerende og kan finne på å si det utrolige for å komme seg unna problemer. 10 minutter etter at vi har snakket med henne om et problem, så skjer det samme igjen. Faren føler at han må forklare ting hver 30. minutt.

 

Er veldig ansvarsløs, barnslig, frempå og frekk, må stanses ganske kraftig, forstår ikke selv når det går for langt. Føler jeg må være sint og ha "avstand" til henne hele tiden, hvis ikke tramper hun over hele meg. Slik har det alltid vært. Roter bort sykler, sparkesykler, klær, har knust og rotet bort flere telefoner, kamera, knust iPaden sin.

 

Er lite interessert i omgivelser, har svært dårlig hukommelse, virker nesten sløv innimellom. Slik har hun også vært så lenge jeg har kjent henne. Ting har blitt bedre, da hun var 7-8-9 år vil jeg beskrive henne som "vill og gal", hun hadde ingen tanker rundt hva som var lov og greit å gjøre. Kunne finne på det utroligste.

 

Hun har også positive egenskaper, hun er veldig hjelpsom og omsorgsfull overfor småsøsknene sine.

 

Det jeg egentlig lurer på er om dette negative er normalt for en 13-14-åring? Kan de være slik og fortsatt være 100 % normale og ha en lysende fremtid? Eller er det noe som er galt?

 

Jeg setter stor pris på tilbakemeldinger, uansett hva dere måtte ha å si til meg om dette.

[Anonym bruker]

Har hun ordentlige rammer hos moren sin og? Ikke lett hvis dere aksepterer forskjellige ting, Mye av det du beskriver er tenåringsoppførsel, men hvis hun har vært slik hele livet så tenker jeg det må ligge mer bak.

 

Anonymous poster hash: 9aa26...181

[Anonym bruker]

Hva med oppveksten hennes? Kanskje hun ønsker kjærlighet? 

Anonymous poster hash: 49779...51e

[Anonym bruker]

Men har hun vært til utredning? Og hvordan er hun hos mor?

Anonymous poster hash: 46a3b...4cd

[anonym901]

Moren hennes er dessverre ikke med i bildet av diverse årsaker. Hun har ikke vært til utredning. Føler hun har et ganske normalt liv her hos oss med søsken, selv om ting sikkert kunne vært annerledes/bedre på enkelte punkter.

[Anonym bruker]

Be om hjelp. Min søster opp av dage. Aspergers syndrom og mild adhd fant de ut da hun var 18 år.

 

Hadde moren min gjort noe hadde hun ikke mistet alle de årene!

 

Anonymous poster hash: dded0...124

[Anonym bruker]

Ha ha, minner litt om hvordan jeg var som tenåring  . Jeg var et troll rett og slett.  

Anonymous poster hash: 9c88f...e8b

[Anonym bruker]

 

Ha ha, minner litt om hvordan jeg var som tenåring  . Jeg var et troll rett og slett.  

 

Anonymous poster hash: 9c88f...e8b

 

La  meg legge til at jeg er helt normal nå, fullført utdanning, jobber, har familie, hus og barn.  Faren min referer til den tiden som `drittalderen`. 

 

Anonymous poster hash: 9c88f...e8b

[Anonym bruker]

Man skal ikke si at det ikke er håp for noen, for det kommer helt an på hva som ligger bak.

Men skulk er en av de tegnene som absolutt bør få varsellampene til å blinke. Desto tidligere man begynner, desto verre er det.

 

Kan dere ikke be skolen ta kontakt med ppt? Det høres ut som om hun sliter med noe.

Anonymous poster hash: bb898...928

[Anonym bruker]

 

Hva med oppveksten hennes? Kanskje hun ønsker kjærlighet? 

 

Anonymous poster hash: 49779...51e

 

 

 

Haha, ja, for det finnes verken trass, dårlig personlighet og for lite rammer hos foreldre som gjør at ungen blir frekk. Du antar automatisk at ungen ikke får nok kjærlighet fordi hun er et stebarn.

 

Anonymous poster hash: 31204...dfe

[Anonym bruker]

Høres ut som en slektning med ADD og asperger. Ville absolutt fått henne utredet, lyving og stjeling er IKKE ok samma søren hva man feiler altså.

Anonymous poster hash: 8885c...913

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg var sånn da jeg var liten. Vet ikke hvorfor og jeg visste det ikke da heller. Men følte meg alltid utenfor og urettferdig behandlet, selv om jeg ikke var stebarn, så jeg syns ikke man automatisk skal dra fram stebarn-kortet.

Jeg har ingen diagnoser og lever et ganske vanlig liv i dag. Men jeg kunne ønske at mamma og pappa virkelig forsøkte å snakke med meg og spørre meg hvordan jeg hadde det inni meg. Om ikke annet, så for at jeg skulle føle at de tenkte på meg. I stede så prøvde de bare en haug med metoder, eller innimellom så ga de opp.

 

Anonymous poster hash: 5192a...07d

[3 i april]

Hadde tatt kontakt med ppt. De kan også henvise dere vider til bup for en eventuell diagnose. Om hun har en diagnose, så bør dette bli tatt tak i så fort så mulig, spesielt med tanke på skole og det sosiale.

[Anonym bruker]

 

 

Hva med oppveksten hennes? Kanskje hun ønsker kjærlighet? 

 

Anonymous poster hash: 49779...51e

 

 

 

Haha, ja, for det finnes verken trass, dårlig personlighet og for lite rammer hos foreldre som gjør at ungen blir frekk. Du antar automatisk at ungen ikke får nok kjærlighet fordi hun er et stebarn.

 

Anonymous poster hash: 31204...dfe

 

Nei, var jo ikke vondt ment da. Var det jeg tenkte når jeg leste det hun skrev bare. Vet du hele livshistorien da? 

 

Anonymous poster hash: 49779...51e

[Anonym bruker]

 

 

 

Hva med oppveksten hennes? Kanskje hun ønsker kjærlighet? 

 

Anonymous poster hash: 49779...51e

 

 

 

Haha, ja, for det finnes verken trass, dårlig personlighet og for lite rammer hos foreldre som gjør at ungen blir frekk. Du antar automatisk at ungen ikke får nok kjærlighet fordi hun er et stebarn.

 

Anonymous poster hash: 31204...dfe

 

Nei, var jo ikke vondt ment da. Var det jeg tenkte når jeg leste det hun skrev bare. Vet du hele livshistorien da? 

 

Anonymous poster hash: 49779...51e

 

Kanskje hun er sjalu da? Hun hadde vist mer eller mindre ikke kontakt med sin biologiske mor? Hun har søsken? Far har "ny dame", hun er i den alderen hun er i o.l? Inntrykk av at hun ønsker oppmerksomhet på en eller annen måte, da tenkte jeg kjærlighet! Er ikke alle som føler de får det på den "rette" måten...  Jeg vet ikke. 

 

Anonymous poster hash: 49779...51e

[anonym901]

Ja, altså det er ikke slik at dette er noe som har oppstått nå etter at hun ble tenåring. Hun har faktisk blitt bedre nå heldigvis, hun var mye verre med alt dette før... men har fortsatt med å ikke ta noe alvorlig, lyving, stjeling og å gi blaffen i retningslinjer, uansett hvordan de blir levert. Jeg føler ikke egentlig at jeg er "fars nye dame", iom at vi har vært sammen i 7 år. Vil også legge til at jeg er ganske overbevist om at stedatteren min liker meg ganske godt. Vi kan ha det ganske så morsomt og fint på shopping og ellers...men så er det da dette som ligger i bakgrunnen og skurrer. Jeg er stebarn selv og har følt på både det ene og det andre oppgjennom årene, men det tror jeg gjelder mange...men vi har vel forskjellige reaksjonsmønstre også, vel.

 

Tusen takk til alle som har gitt tilbakemelding! Tar gjerne i mot flere også Merker at det var veldig deilig å få luftet dette.

Endret 25. juli 2014 av Nyssende

[Anonym bruker]

Synest det er utrolig trist at du/dere aldri har hatt dette barnet til utredning. Hvis det du beskriver er reelt og hun har et greit oppvekstmiljø, kan jeg nærmest garantere deg at jenta har en diagnose om ikke flere. Det at både skolen og foreldrene har latt dette få gå uten å søke hjelp vitner for meg om at dere oppfatter jenta som ugrei, umoralsk, lite samarbeidsvillig og som om dette er hennes personlighet og noe hun velger selv.

 

Sett dere ned med jenta og forklar henne at dere skjønner at ting ikke er så lett for henne, at dere forstår at hun selv ikke velger at ting alltid blir som det blir og at dere tror at det kanskje kan være en grunn til dette. Men for at dere skal kunne finne ut av det så trenger dere hjelp for å hjelpe henne. Så ringer dere legen, får enhhastetime og får en henvisning til bupa.

 

Anonymous poster hash: 2d8a9...bcf

[anonym901]

Jeg er usikker på om man kan sies å ha et greit oppvekstmiljø når mor mangler? Dette er vel en utfordring uansett hvordan andre prøver å stille opp. Vanskelig å vite hvor mye dette påvirker henne. Så vidt meg bekjent har det aldri kommet noen bekymringsmelding fra skolen oppgjennom årene, så jeg har ofte tenkt at kanskje det er jeg som overdriver situasjonen.

[Anonym bruker]

Jeg ville forsøkt å komme i samtale med henne ang hennes mor. Hva er årsaken til at mor er fraværende? Hvor åpent snakker dere om moren hennes?

 

Anonymous poster hash: 6ea26...4ad

[anonym901]

Moren har hatt en del rusproblemer og har selv valgt å være fraværende. Vi har prøvd å vinkle dette "positivt", men klart at det ikke er så enkelt. Hun har bilde av moren på rommet sitt, og har grått, skrevet og snakket mye, kanskje mer før, enn i de senere år. Dette er en situasjon som bare "er", vi får ikke gjort så mye med den akkurat nå.

[Anonym bruker]

Stedatter her er litt slik, men skole flink. Jeg tror at mange unge sliter i dag, for de bare virrer rundt med mobiltelefoner uten en skikkelig hobby. De blir deprimerte, for det er egentlig ingen ting de har lyst til å drive med.

 

Anonymous poster hash: 551e8...a00

[Iiiiik]

Jammen er folk raske med diagnosene her! I denne tråden som i mange andre... 

 

Det høres ut som om dere har fått et barn som det er vanskelig å sette grenser for og som har noen utfordringer når det gjelder plikt/ansvar og det å ta hensyn til andre. Sannsynligvis har hun også dårlig arv, du sier at moren har rusproblemer og jeg vil tippe at også moren hadde en utfordrende oppvekst/ungdom. 

 

Løgn og tyveri er vanskelige atferdsutfordringer, det er så vanskelig å belønne når det går bra (for det vet man ofte ikke) og konsekvensene blir ofte tilfeldige. Jeg tenker at det er viktig å snakke med henne om tillit, at det blir vanskelig for dere å gi henne den tilliten dere skulle ønske dere kunne gi henne, fordi hun for ofte viser at hun ikke kan forvalte den. 

 

Skulk er alvorlig i den alderen. Hvordan klarer hun seg faglig? Hva gjør hun når hun ikke er på skolen? Hvem er hun sammen med? Hva tenker dere om henne og rus? 

 

Jeg er usikker på hvorvidt jeg ville anbefalt utredning, men kanskje trenger dere uansett noen utenforstående å snakke med? Hvis det finnes en kommunepsykolog hos dere, ville jeg nok begynt der. Han/hun kan også gjøre en vurdering av om dere/stedatteren din trenger ytterligere hjelp enn noen samtaler lokalt. Det er jo krevende for en ungdom å ha en mor som ikke fungerer og det er krevende å være stebarn uansett. Det kommer selvfølgelig i tillegg til det å være ungdom i seg selv, det er jo krevende for alle. Fortsett å stille krav til henne. Anbefaler at dere er veldig nøye med å følge opp når det gjelder skole. Hvis skolen har kapasitet til det, be om daglig tilbakemelding på tilstedeværelse og gi masse positiv oppmerksomhet når hun er der. Den positive oppmerksomheten på noe som burde vært en selvfølge, vil endre samspillet med henne. Det går også an å knytte tilstedeværelsen opp til det hun ellers får av goder (sminke, klær osv) ved at dere noterer tilstedeværelse og at dette kan veksles i noe hun selv synes hun trenger. Skulk vil dermed gi konsekvenser hun kanskje bryr seg om. 

 

Prøv å sortere hva som er viktig og hva det går an å overse. Det blir fort veldig onde sirkler når det er såpass vanskelig som det er rundt henne og man ender opp med å kjefte for "alt" i perioder, for deretter å bli sliten og å ikke kjefte for noenting. 

 

Hun er heldig som har deg! Ser at du kan identifisere også gode egenskaper hos henne. Det er ikke alltid tilfelle selv hos biologiske foreldre etter åresvis med utfordringer. Jeg tenker at det du beskriver er utenfor "det vanlige" hos tenåringsjenter, men er usikker på om jeg vil klassifisere det som "unormalt". 

[Birben]

ADD.

[Anonym bruker]

Hvis hun har holdt på sånn i 7 år(!)? Det er lenge. Kjenner igjen noen psykopatiske trekk, men er mer sannsynlig at det er en diagnose eller et rop om oppmerksomhet! Psykopatiske trekk fordi jeg hadde en venninne som var slik, i ettertid har hun fått flere og flere trekk så er ikke lenger tvil...

 

Anonymous poster hash: a358c...931

[Anonym bruker]

Hadde tatt kontakt med ppt. De kan også henvise dere vider til bup for en eventuell diagnose. Om hun har en diagnose, så bør dette bli tatt tak i så fort så mulig, spesielt med tanke på skole og det sosiale.

 

Ha-ha-ha... i disse terrortrusseltider leste jeg: "Hadde tatt kontakt med pst."

Og tenkte "hva i all verden kan pst gjøre for jenta??"

 

 

HI - du skriver at jentas mor ikke er inne i bildet. Kan det være at jenta går med undertrykte og ubearbeidede følelser rundt det at mor ikke er tilstede i livet hennes? Noen kan slite langt mer med slike ting enn det deres nærmeste tror eller merker. Og av og til er det ikke en gang sikkert at det er oppe i den det gjelders bevissthet en gang, men at det ligger under og gjør livet vanskelig likevel.

Kanskje trenger hun mer oppfølging av denne biten følelsesmessig?

 

Anonymous poster hash: 60cd2...791