Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #1 Skrevet 22. juli 2014 I det siste har det vært vanskelig og vært lykkelig når jeg er hjemme. Har en svigermor som støtt å stadig kommer innom og slenger spydoge kommentarer min vei... Mannen skjønner jeg blir såret og lei meg men han orker ikke være mellom mann mellom oss, og sier jeg må prøve å ta opp dette med henne selv... Og dette skjønner jeg! Hittill har jeg ikke sagt noe som helst men nå begynner det og gå utover trivselen min her hjemme å jeg vet ikke hvor mye mere jeg orker. Så er det noen som har noen forslag til hvordan jeg kan ta opp dette med sårende kommentarer og delvis krenkende privatliv? Ps. Garantert noen skrivefeil her men ikke like lett og skrive på mobilen med tårer i øynene. Anonymous poster hash: 5020a...a8c
Blomstogbier Skrevet 22. juli 2014 #2 Skrevet 22. juli 2014 Huff, stakkars du må nesten bare si at du ønsker å ta en prat, og fortelle at du blir såret av kommentarene og at du ikke ønsker å høre slikt fra henne.
prekæs Skrevet 22. juli 2014 #3 Skrevet 22. juli 2014 Spør direkte hva hun egentlig mener med det hun sier. Det er mange som slenger ut kommentarer som gjerne får stå uimotsagt. Veldig ofte får de problemer når de blir bedt om å utdype.
Lille krøll Skrevet 22. juli 2014 #4 Skrevet 22. juli 2014 Avtal et møte og skrive opp konkrete hendelser. Gjorde det samme med min svigermor men fikk bare til svare at halvparten ikke hadde skjedd og halvparten har jeg oppfattet feil.
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #5 Skrevet 22. juli 2014 Det er ikke DIN jobb! Mannen burde slutte med feigheten sin, og hjelpe deg! Dette er ikke greit! Hva om din far hadde sagt slike ting til ham!? Hans familie- hans jobb! Anonymous poster hash: a69b0...6e7
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #6 Skrevet 22. juli 2014 Det er ikke DIN jobb! Mannen burde slutte med feigheten sin, og hjelpe deg! Dette er ikke greit! Hva om din far hadde sagt slike ting til ham!? Hans familie- hans jobb! Anonymous poster hash: a69b0...6e7 Har ingenting med og være feig, hadde det vært min mor som hadde kommet slik til han og sagt noe sånt så hadde jeg sagt fra til han at han får ta det opp selv med henne. Jeg skjønner godt han ikke vil være mellom mann for to like sta kvinnfolk! HI Anonymous poster hash: 5020a...a8c
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #7 Skrevet 22. juli 2014 Skal forsøke på å skrive opp det som plager meg, og ta det opp.!Jeg vil allefall ta det opp på en ordentlig og voksen måte. Anonymous poster hash: 5020a...a8c
kiki1980 Skrevet 22. juli 2014 #8 Skrevet 22. juli 2014 Avstand,Avstand! Fysisk og psykisk! Ikke la hun komme så ofte innom! Dra på besøk hos henne heller! Da kan du forlate når du vil!
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #9 Skrevet 22. juli 2014 Jeg synes også dette er mannen sin jobb. Forstår at det er vanskelig for deg å ta opp slike ting. Anonymous poster hash: 966c7...17b
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #10 Skrevet 22. juli 2014 Ja, dette burde ikke vaere ditt problem alene. Svigermor vet selvsagt at dette saarer deg, for det er derfor hun sier det. Saa lenge mannen din ikke sier noe til henne vil hun bare fortsette. Dere maa staar sammen, for om han ikke stoetter deg saa stoetter han faktisk moren sin. Jeg gikk gjennom det samme for 10 aar siden, og mannen min tok mange runder med moren sin foer hun forsto at han og jeg er paa lag. Om jeg tok henne tatt ble det bare verre. Sett hardt mot hardt, og ikke finn deg i slik mobbing! God klem, Anonymous poster hash: cadd5...5fe
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #11 Skrevet 22. juli 2014 Avstand,Avstand! Fysisk og psykisk! Ikke la hun komme så ofte innom! Dra på besøk hos henne heller! Da kan du forlate når du vil! Ja er det jeg tenker jeg også... Men ønsker jo å la henne få vite at det er sårende. Anonymous poster hash: 5020a...a8c
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #12 Skrevet 22. juli 2014 Glad at mannen min ikke er som din.... Lykke til Anonymous poster hash: fc073...cc9
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #13 Skrevet 22. juli 2014 Ja, dette burde ikke vaere ditt problem alene. Svigermor vet selvsagt at dette saarer deg, for det er derfor hun sier det. Saa lenge mannen din ikke sier noe til henne vil hun bare fortsette. Dere maa staar sammen, for om han ikke stoetter deg saa stoetter han faktisk moren sin. Jeg gikk gjennom det samme for 10 aar siden, og mannen min tok mange runder med moren sin foer hun forsto at han og jeg er paa lag. Om jeg tok henne tatt ble det bare verre. Sett hardt mot hardt, og ikke finn deg i slik mobbing! God klem, Anonymous poster hash: cadd5...5fe Ser det kan missforståes, mannen støtter meg. Han vil jeg skal prøve å ta det opp med henne selv før han evt kommer inn i bildet. Vi har vært sammen i 3år, men er nå i det siste hu har begynt så vanvittig og blande seg i alt vi har ett barn på 2.5år Tusen takk for klemmen <3 Anonymous poster hash: 5020a...a8c
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #14 Skrevet 22. juli 2014 Skal forsøke på å skrive opp det som plager meg, og ta det opp.!Jeg vil allefall ta det opp på en ordentlig og voksen måte. Anonymous poster hash: 5020a...a8c Skal forsøke på å skrive opp det som plager meg, og ta det opp.!Jeg vil allefall ta det opp på en ordentlig og voksen måte. Anonymous poster hash: 5020a...a8c Ja, lykke til! Sporty gjort av deg. Jeg gjorde det samme, og angret som en hund. Men lykke til! Jeg er redd du trenger det. Anonymous poster hash: cadd5...5fe
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #15 Skrevet 22. juli 2014 Skal forsøke på å skrive opp det som plager meg, og ta det opp.!Jeg vil allefall ta det opp på en ordentlig og voksen måte. Anonymous poster hash: 5020a...a8c Skal forsøke på å skrive opp det som plager meg, og ta det opp.!Jeg vil allefall ta det opp på en ordentlig og voksen måte. Anonymous poster hash: 5020a...a8c Ja, lykke til! Sporty gjort av deg. Jeg gjorde det samme, og angret som en hund. Men lykke til! Jeg er redd du trenger det. Anonymous poster hash: cadd5...5fe ja er redd for det selv også Vet bare ikke i hvilken ende jeg skal begynne i Anonymous poster hash: 5020a...a8c
Maleficent Skrevet 22. juli 2014 #16 Skrevet 22. juli 2014 Hvis hun oppfører seg slik hos deg så ber du hun om å gå da du ikke ønsker besøk som ikke kan oppføre seg og respektere deg. Ta igjen ettersom din mann ikke vil. Jeg vil påstå at han feiger ut og hadde det vært min man hadde han fått klar beskjed om å ta en prat med sin mor om hennes oppførsel mot deg!
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #17 Skrevet 22. juli 2014 Synes det er meget spesiel at din mann ikke taler din sak. Flott at han støtter deg., men for meg blir det helt feil at du skal ordne opp. Min mor slenger ofte med leppa om min samboer også, men her i huset er det jeg som tar det opp med min mor. Jeg vet at min mor bare vil det beste for meg, for hun synes det blir mye på min kappe. Samboer har dårlig helse. Men jeg jeg har det helt fint sånn jeg har det, og klarer selv å si i fra til min mann om ting jeg er uenig om. Jeg har foresten en litt mere avslappet stil til husbareid enn min mor:/ Anonymous poster hash: ecacf...4f4
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #18 Skrevet 22. juli 2014 Skal forsøke på å skrive opp det som plager meg, og ta det opp.!Jeg vil allefall ta det opp på en ordentlig og voksen måte. Anonymous poster hash: 5020a...a8c Skal forsøke på å skrive opp det som plager meg, og ta det opp.!Jeg vil allefall ta det opp på en ordentlig og voksen måte. Anonymous poster hash: 5020a...a8c Ja, lykke til! Sporty gjort av deg. Jeg gjorde det samme, og angret som en hund. Men lykke til! Jeg er redd du trenger det.Anonymous poster hash: cadd5...5fe ja er redd for det selv også :(Vet bare ikke i hvilken ende jeg skal begynne i Anonymous poster hash: 5020a...a8c Du begynner med aa faa mannen din med deg! Konfronterer du henne alene vil hun antakligvis faa 'beviset' for at du er ei trollkjerring, og bruke det mot deg for alltid. Anonymous poster hash: cadd5...5fe
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #19 Skrevet 22. juli 2014 For en uforskammet svigermor! Hvordan reagerer du der og da når hun gjør slikt? Sier du ingenting, har du lyst å gråte? Hun har jo helt tydelig IKKE sosiale antenner, så de signalene du sender må være klare. Jeg hadde spilt på følelsene mine, vist eller sagt at jeg hadde blitt oppriktig lei deg. Prøv å ikke vente til det sier "klikk" hos deg en dag, for det kan føre til en heftig familiekonflikt som kan bli vanskelig å komme seg ut av.. Anonymous poster hash: 3a4e2...d46
Gjest Sandra M. Gilbert Skrevet 22. juli 2014 #20 Skrevet 22. juli 2014 Jeg er enig med de som sier at du ikke kan ta denne kampen alene. Om mannen din ikke vil ta dette opp med sin mor er han faktisk litt feig. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #21 Skrevet 22. juli 2014 For en uforskammet svigermor! Hvordan reagerer du der og da når hun gjør slikt? Sier du ingenting, har du lyst å gråte? Hun har jo helt tydelig IKKE sosiale antenner, så de signalene du sender må være klare. Jeg hadde spilt på følelsene mine, vist eller sagt at jeg hadde blitt oppriktig lei deg. Prøv å ikke vente til det sier "klikk" hos deg en dag, for det kan føre til en heftig familiekonflikt som kan bli vanskelig å komme seg ut av.. Anonymous poster hash: 3a4e2...d46 jo jeg har begynt og gråte og jeg har reagert med og bli sint Er pga at jeg kjenner det nærmer seg en klikk jeg vil si fra og snakke med henne på en ordentlig måte, selv om jeg vet at det ikke nytter for henne og komme med noe konstruktivt vil ikke skape noe familie konflikt for barnet mitt er kjempe glad i bestemoren sin Anonymous poster hash: 5020a...a8c
prekæs Skrevet 22. juli 2014 #22 Skrevet 22. juli 2014 Syns vel det er noe merkelig at så mange unge damer ( muligens) mener at mannen skal ordne opp. Tror dere at Hi her stiger i verdi hos svigermor om hun frivillig lar seg umyndiggjøre ved å la mannen snakke for seg? Virker heldigvis som om dette er en sak Hi vil ta opp selv. Lever man i et forhold skal ikke den ene parten opptre som verge for den andre ektefellen.
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #23 Skrevet 22. juli 2014 Avstand,Avstand! Fysisk og psykisk! Ikke la hun komme så ofte innom! Dra på besøk hos henne heller! Da kan du forlate når du vil! Her er dette dessverre løsningen. Både jeg og samboer blir overkjørt av mora hans stadig vekk, hver gang vi møtes er det noe. Hun har null respekt for oss og har i sinne sagt at hun bestemmer alt! Altså som at hun mente at hun skulle bestemme navnet på babyen vår, slike ting som er en selvfølge at vi bestemmer selv. Uansett hvem av oss og hvordan vi tar det opp med henne så blir hun rasende og fornekter alt. Vi har kun kontakt pga en snill svigerfar. Hadde de vært skilt el han død så hadde vi brutt kontakt med henne, mannen er kjempe lei da hun har vært sånn hele livet hans. Ta det opp med henne med mannen din men sørg for at hun ikke føler seg angrepet. Håper hun har selvinnsikt og da kan beklage, at hun ikke klikker som min. Lykke til! Klem! Anonymous poster hash: 433c5...e2e
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #24 Skrevet 22. juli 2014 Avstand,Avstand! Fysisk og psykisk! Ikke la hun komme så ofte innom! Dra på besøk hos henne heller! Da kan du forlate når du vil!Her er dette dessverre løsningen. Både jeg og samboer blir overkjørt av mora hans stadig vekk, hver gang vi møtes er det noe. Hun har null respekt for oss og har i sinne sagt at hun bestemmer alt! Altså som at hun mente at hun skulle bestemme navnet på babyen vår, slike ting som er en selvfølge at vi bestemmer selv. Uansett hvem av oss og hvordan vi tar det opp med henne så blir hun rasende og fornekter alt. Vi har kun kontakt pga en snill svigerfar. Hadde de vært skilt el han død så hadde vi brutt kontakt med henne, mannen er kjempe lei da hun har vært sånn hele livet hans. Ta det opp med henne med mannen din men sørg for at hun ikke føler seg angrepet. Håper hun har selvinnsikt og da kan beklage, at hun ikke klikker som min. Lykke til! Klem! Anonymous poster hash: 433c5...e2e Tusen takk for ett godt svar. Nei vil ikke hun skal føle seg angrepet. Vil bare at hun skal forstå at dette faktisk sårer meg kjempe mye og at det begynner og tære en god del på trivselen min her hjemme Jeg har ikke mora og faren min i nærheten. De bor 17timers biltur unna og en god del tusen med fly Det er kjempe trist at det skal være slik som dette merker jeg. Og jeg er oppriktig lei meg for alle de kommentarene som hun spyr ut av seg, men dette føler jeg er noe jeg vil ta opp selv og at mannen kan være der når jeg gjør det. Men at han ikke skal blande seg inn før hu evt går til angrep på meg verbalt igjen. Jeg ønsker at vi skal kunne ha ett godt forhold slik at det blir enklere for mannen, og at det blir bedre for barnet vårt for slik det er nå så hadde jeg kunne gått på dagen hadde det ikke vært for at jeg og mannen virkelig elsker hverandre. Det er veldig synd at jeg skal føle det slikt i mitt eget hjem og generelt om livet mitt Anonymous poster hash: 5020a...a8c
kiki1980 Skrevet 22. juli 2014 #25 Skrevet 22. juli 2014 (endret) Det er vanskelig,heller umulig å forandre gamle folk! Du kan bare organisere livet ditt slik at dim familie kan leve normalt og omgås de folk du ønsker og de som du må.i dette tilfelle er det din manns mor.lag regler du kan leve av! Men hun skal bli det hun har alltid vært. Du kan krangle med henne men du kommer ingen vei da. Endret 22. juli 2014 av kiki1980
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå