Mannen er deprimert pga min utroskap

[Anonym bruker]

Kort fortalt:

 

Jeg var utro med en ekskjæreste for mer enn 10 år siden, to år etter at jeg ble sammen med min mann (jeg var da 22 år). Vi klinte og sov i samme seng. Det skjedde ikke noe mer. Det var alkohol i bildet uten at jeg skal legge all skyld på det.

 

Mannen min fant det ut ved å overhøre en telefonsamtale. Jeg prøvde å skjule sannheten så best jeg kunne. Innrømmet bare "litt og litt". Det tok lang tid før jeg innrømte at vi hadde sovet sammen.

 

Tilliten mellom oss ble selvsagt svekket. Mannen sa han ville gå fra meg, men bestemte seg for å bli. Vi har ikke snakket om dette på 10 år.

 

Så kom bomben (for meg) for noen dager siden. Mannen min fortalte da at dette har plaget han i alle år og at han tidsvis har perioder hvor han er deprimert pga. dette. Han tror ikke på at vi ikke hadde sex, og han tror også at vi har møttes èn gang senere (noe vi ikke har).

 

Nå har han ikke sovet eller spist normalt på fire dager. Han er ikke sint på meg, men veldig lei seg. Han sier at han trenger å få hele sannheten for å kunne komme videre.

 

"Problemet" er jo at han har fått sannheten. Jeg kan ikke gi han mer informasjon. Han sier at han vurderer det som helt usannsynlig at to ekskjærester deler seg og kliner uten at det skjer noe mer.

 

Vi har ikke hatt et spesielt godt forhold. Mye krangling og uenighet. Lite samhold. Nå sier mannen at han tror dette kommer av at hans tillit til meg har vært svekket helt siden dette skjedde, noe som er vondt for meg å ta inn over meg. De siste dagene har vært vonde, men samtidig har vi kysset og klemt mer enn vi har gjort de siste fem årene til sammen. Det er første gang jeg har sett mannen min gårte. Han er en veldig lukket og reservert person. Svært ressurssterk mann.

 

Trenger innspill og gode råd!

 

Takk!

Anonymous poster hash: 9f33f...da6

[Anonym bruker]

Sånn er det dessverre.

 

Mannen trenger nok hjelp til å bearbeide dette av fagfolk, men hele greia høres dødfødt ut for min del, siden han etter TI år enda går og tenker på dette her. Get over it liksom.

Anonymous poster hash: 220c5...864

[Anonym bruker]

Du bør prøve å overbevise han og gjøre alt du kan for at han skal tro på deg og det du sier. Ikke lat som ingenting. Forstå at han synes det er grusomt! Gi han små oppmerksomheter. Gjør de små tingene som dere har sammen bare dere to.

 

Vet ikke hvordan jeg ordlegge meg, vet bare at mannen din har det vondt for jeg har vært gjennom akkurat det samme! Men når man har valgt å tilgi må man bare komme seg gjennom det selv om de dårlige minnene dukker opp oftere i perioder. Huff det er vanskelig...

 

Anonymous poster hash: e9f08...da3

[Anonym bruker]

Du bør prøve å overbevise han og gjøre alt du kan for at han skal tro på deg og det du sier. Ikke lat som ingenting. Forstå at han synes det er grusomt! Gi han små oppmerksomheter. Gjør de små tingene som dere har sammen bare dere to.

 

Vet ikke hvordan jeg ordlegge meg, vet bare at mannen din har det vondt for jeg har vært gjennom akkurat det samme! Men når man har valgt å tilgi må man bare komme seg gjennom det selv om de dårlige minnene dukker opp oftere i perioder. Huff det er vanskelig...

 

Anonymous poster hash: e9f08...da3

 

Takk! Det er nesten så jeg tror det beste hadde vært om jeg hadde "innrømmet" at vi hadde hatt sex siden han tror det uansett. Så kunne han ha bearbeidet det. Men vi hadde jo ikke det! Jeg prøver å støtte han så godt jeg kan og legger meg flat for at jeg den gang var så stygg mot han som det jeg var.

 

Hvordan skal vi legge dette bak oss? Når han uansett tror jeg lyver? Jeg har ikke gjort noe på 10 år som skulle tilsi at jeg ikke er til å stole på. Må innrømmet at jeg tenker at jeg selv hadde kommet greit over dette, men jeg er nok en mer "lyssinnet person". Han ønsker ikke å snakke med andre enn meg om dette.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 9f33f...da6

[Anonym bruker]

Hvis han skal være med deg kan han faktisk ikke sutre over ting som skjedde for så lenge siden, det blir for dumt.

 

Enten får han stole på deg, eller så er ikke forholdet liv laga.

Anonymous poster hash: 220c5...864

[Anonym bruker]

 

Hvis han skal være med deg kan han faktisk ikke sutre over ting som skjedde for så lenge siden, det blir for dumt.

 

Enten får han stole på deg, eller så er ikke forholdet liv laga.

 

Anonymous poster hash: 220c5...864

 

 

Han sier han stoler på meg nå, men at han er så trist fordi jeg "lyver" om det som skjedde den gangen. Han sier det hadde vært bedre om han hadde fått "de manglende puslespillbitene". Jeg føler meg helt hjelpeløs. Jeg lyver jo ikke, men kan ikke bevise det og forstår at han tviler (det hadde sikkert jeg også gjort). JEg har aldri oppfattet han som en sjalu type.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 9f33f...da6

[Anonym bruker]

10 år og han sutrer fortsatt over litt kyssing?? Høres ut som det er en unnskyldning for å legge hans problemer over på deg. Jeg nekter å tro at kyssingen er årsaken for hans depresjon.

Herregud for en fyr!

Anonymous poster hash: 73838...19a

[Anonym bruker]

For en sutrekopp han er.

 

Si til ham at enten får han stole på at du forteller sannheten om det som skjedde, ellers får han dra seg til noen andre å syte om det, for du er drittlei av å høre på gnål om noe som ikke skjedde. Han sier du lyver når han holder på sånn, og det er bare bortkastet energi for dere begge.

 

 

Anonymous poster hash: 220c5...864

[Anonym bruker]

Jeg kan jo ikke si jeg er "drittlei av gnålet hans" all den tid han har holdt dette for seg selv i 10 år. Jeg har oppriktig vondt av han og har lyst å gjøre alt jeg kan for at vi skal komem gjennom dette. Midt opp i all elendigheten er det positive at han for første gang åpner seg for meg og viser svakhet. Jeg tror at vi kan få et bedre forhold bare vi kommer gjennom dette.

 

Jeg har sagt til han at dersom han tror jeg lyver (som han bekrefter at han gjør) så kan jeg ikke gjøre noe med det, da må han bearbeide det. Jeg kan ikek tvinge han til å tro meg og jeg kan forstå hans tvil.

 

En helg etter at dette skjedde dro jeg og ei venninne på jentetur til en naboby. Mannen kjørte oss til toget. Dette var det han som fortalte og han har da altså en teori om at jeg møtte denne ekskjæresten på denne turen. Mitt problem er at jeg ikke husker denen turen overhodet. Ikke engang at den faktisk har skjedd, selv om jeg ikke tviler på det. Men jeg husker ikke alle heleger og alt jeg har gjort hver helg for så mange år siden. Hadde jeg derimot vært utro på denne turen er jeg 100% sikker på at jeg hadde husket det

 

Hi

Anonymous poster hash: 9f33f...da6

[Anonym bruker]

Er sikker på at han hadde hatt det bedre i dag dersom du ikke hadde fortalt litt og litt.. Du skulle lagt alle kortene på bordet på to minutt. Hvordan går det an å fortelle litt og litt at dere 1) kyssa og 2) sov i samme seng btw?

 

Anonymous poster hash: 7806e...04a

[Anonym bruker]

Er sikker på at han hadde hatt det bedre i dag dersom du ikke hadde fortalt litt og litt.. Du skulle lagt alle kortene på bordet på to minutt. Hvordan går det an å fortelle litt og litt at dere 1) kyssa og 2) sov i samme seng btw?

 

Anonymous poster hash: 7806e...04a

 

Jan, han hadde selvsagt det, men det er for sent å gjøre noe med dessverre.

 

Fortalte først at det var et sukyldig kyss, så at det var klining. Først etter flere uker innrømmet jeg at vi hadde sovet sammen (fordi han så det på sms). Så jeg forstår meget godt at han ikke tror meg og jeg er fryktelig lei meg for det

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 9f33f...da6

[Katteskinnet]

Bevares, her var det mange sympatiske mennesker! "Sutrete" faktisk...

Mennesker reagerer ulikt, og om dette har gått så innpå han så bør du respektere det, og vurdere terapi. (For han i første omgang)

[Anonym bruker]

Jeg er av typen som kan bli litt sjalu. Men etter 10 år hadde jeg ikke brydd meg. Tviler på at dette er det som egentlig plager mannen din. Vil tro det ligger mer psykiatri under. Enten må han gå å få hjelp av noen som kan dette, ellers så kan det ikke forsette. Han må komme seg over det, han kan ikke straffe deg for et kyss som skjedde for 10 år siden. Du har da tross alt også valgt denne mannen fremfor andre.

 

Anonymous poster hash: 7f06b...da3

[Anonym bruker]

Du må vel bare fortelle ham (nok en gang) at han får velge å tro hva han vil, at du HAR fortalt sannheten og hvis han velger å pine seg selv ved å ikke tro på deg så er det faktisk bare hans problem.

 

Det er ikke meningen å virke usympatisk. Men han har valgt å fortsette forholdet og å gå videre sammen med deg. Da kan man faktisk ikke gå å gnu på dette i 8-10 år. Plager det ham virkelig SÅ mye ennå så må han faktisk oppsøke hjelp.

 

Hadde det vært 1-2 år siden så hadde han hatt all min sympati. Men når det er snart 10 år siden så MÅ han faktisk bearbeide dette og legge det bak seg snart. Han piner kun seg selv med disse destruktive tankene..

 

Anonymous poster hash: 5bd6b...5be

[Anonym bruker]

Det er du som ikke har lagt frem sannheten med en gang. Du kan ikke lene deg bakover å si at du ikke kan gi han mer informasjon for nå har han jo fått sannheten..... Poenget er at DU unnlot å gi han den informasjonen han ønsket, altså sannheten med en gang. Men han måtte selv oppdage det/avsløre det før du tilsto, så skjønner jo jeg han veldig godt at han ikke tror på deg når du sier dere ikke har hatt sex sammen. Stakkars mannen din. Shame on you!

 

DU må legge deg flat. Fortell han om igjen og om igjen hva som skjedde. Gjerne i detalj. repeter at det er mannen din du elsker. at han betyr alt for deg. Det er DU som må jobbe med mannen din for at han skal få det bedre. Ikke HAN som selv må bearbeide dette.

 

Kjenne stor sympati for den mannen din.

 

Anonymous poster hash: 680d3...0d0

[Anonym bruker]

Tror ikke noe på at han plages av det. Tror heller det er depresjon får så å legge skylden på deg.

Jeg har selv blitt anklaget for utroskap i over 10 år, at jeg har elskere osv...

Har aldri vært utro. Sier bare kom deg unna.

Anonymous poster hash: 880e2...9e0

[Anonym bruker]

Det er du som ikke har lagt frem sannheten med en gang. Du kan ikke lene deg bakover å si at du ikke kan gi han mer informasjon for nå har han jo fått sannheten..... Poenget er at DU unnlot å gi han den informasjonen han ønsket, altså sannheten med en gang. Men han måtte selv oppdage det/avsløre det før du tilsto, så skjønner jo jeg han veldig godt at han ikke tror på deg når du sier dere ikke har hatt sex sammen. Stakkars mannen din. Shame on you! DU må legge deg flat. Fortell han om igjen og om igjen hva som skjedde. Gjerne i detalj. repeter at det er mannen din du elsker. at han betyr alt for deg. Det er DU som må jobbe med mannen din for at han skal få det bedre. Ikke HAN som selv må bearbeide dette. Kjenne stor sympati for den mannen din.  Anonymous poster hash: 680d3...0d0

Men når alt kommer til alt, hvilken rolle hadde det spilt for ham IDAG om de faktisk hadde hatt sex? Han tror jo uansett at de har hatt det, men har allikevel valgt å bli. Hi kan jo ikke akkurat lyve NÅ og si at de hadde det, for da har hun plutselig løyet for ham i 10 år også, ifølge ham selv.. Og DET vil jo bare gjøre ting enda verre!

Han har gått i 10 år og innbilt seg at hun har løyet, han vil hun skal innrømme noe hun ikke har gjort fordi han, oppi hodet sitt, har bestemt at han har rett. Hva skal egentlig hi gjøre da? Han nekter jo å tro på henne!

 

Jeg mener fortsatt at han bør oppsøke hjelp. Det ham driver med er selvdestruktivt, og tilslutt kan det ende med brudd fordi hi blir drittlei beskyldningene hans.

Ingen tvil om at det er et reelt problem og bekymring for mannen, men å dvele over dette i 10 år, det blir veldig feil. Han valgte å bli, da får han også velge å la tvilen komme hi tilgode og prøve å komme over dette snart.

 

 

Anonymous poster hash: 5bd6b...5be

[Anonym bruker]

Dette tror jeg faktisk ikke noe på, at mannen din er så deprimert at han hverken spiser eller sover nå 10 år etter at du sov sammen med en ekskjæreste.

 

Jeg tipper mannen din er deprimert, og at det er et helt "fjell" av ting han må jobbe med og ta tak i, da er det veldig lett å lempe skylden for depresjonen over på deg og din lille fylle-episode for 10 år siden...?

 

Send mannen i terapi, ihvertfall må han ha en time hos fastlegen og begynne der. Han blir ikke kvitt denne depresjonen ved at du sier igjen og igjen og igjen og igjen at du IKKE hadde sex med en annen mann for 10 ÅR siden.

Anonymous poster hash: 2114a...a94

[Anonym bruker]

Han takler det ikke, det erpå tide at han finner seg en ny dame, som ikke har vært utro, så han kan klare å ha et godt liv

 

Anonymous poster hash: 3583a...db1

[Anonym bruker]

Hadde det vært omvendt hadde det vært åååå stakkars deg. Finn deg en ny.

Men han her er visst en sutrekopp

 

Anonymous poster hash: 9d1c2...7ac

[Anonym bruker]

er dere gift? fri til han?

Anonymous poster hash: efce8...33b

[Anonym bruker]

Ja, vi er gift.

 

Han har ikke blitt noe bedre de siste dagene. Han er så lei seg forid jeg "ikke forteller hele sannheten" (noe jeg gjør).

 

 

Hi

Anonymous poster hash: 9f33f...da6

[Anonym bruker]

Jeg ler av hele situasjonen. For en patetisk mann! Oser ikke "ressurssterk" akkurat av denne grineren!!

 

Anonymous poster hash: 61e96...01e

[Anonym bruker]

Tilby deg å bli med til en samlivsekspert, en som kan være en fordomsfri tredjepart. Selv om han ikke vil involvere andre, så må han da se verdien av det hvis det kan hjelpe dere å komme dere forbi dette? Hva med denne venninnen du dro på tur med, kan hun snakke med mannen din og fortelle hva som skjedde den helgen? 

 

Hvis ikke kjenner jeg at for min del ville tålmodigheten snart ha vært slutt. Han vil ikke tro at det ikke er mer som har skjedd, og han vil ikke tro på deg når du forteller hvordan det er. Da har han faktisk bestemt seg for at du ikke er til å stole på, og da er det ikke så mye å gjøre når han ikke vil være med på tiltak og ta grep som kan hjelpe og kaste lys på situasjonen, som f.eks å gå i terapi sammen. 

 

Han må ta et valg; enten så må han stole på at det du sier er sant, og at dere kan begynne å jobbe med å legge det bak dere, eller så må han konkludere med at han ikke stoler på det du sier, og da vil han sannsynligvis aldri komme over det og vil mistenke deg for å holde tilbake noe. Og da vil jeg mene det ikke er liv laga for forholdet. 

 

Du har fortalt alt som har skjedd, du har lagt kortene på bordet (omsider), og nå er det faktisk opp til han om han er villig til å godta det eller ikke, og velge om han har tillit til deg eller ei. 

Anonymous poster hash: cc470...3ca

[Gjest Antarctica]

Du er ikke "skyld" i hans sykdom slik jeg hører det. (Leste bare hovedinnlegget.)

 

Dere har lite tillit mellom dere. Det kan du kanskje ta mer ansvar for akkurat dét, men dersom han har ruget på en bagatell i 10 år, er det noe alvorlig feil i sjelelivet hans - helt uten din medvirkning. Hadde det ikke vært dette så hadde det vært noe annet.