Fattigdom i Norge!

[Anonym bruker]

Selvfølgelig vil det alltid være noen som prioriterer feil, og å feks velge å røyke når man har lite er bare tåpelig. Men det finnes reell fattigdom i Norge. Jeg har 3000 i mnd til mat, klær og andre utgifter. Til meg og datteren min på 14. Jeg ville ALDRI brukt penger på røyk ol. Selvfølgelig er vi ikke fattige hvis vi tenker på de som bor i slummen i feks Brasil, men man må sammenligne seg med det landet man bor i. Og jeg skal si at det er søren meg ikke lett å være fattig i et "velferdssamfunn". Aldri ha råd til NOE utenom mat, må si nei til kino, badeland ol. Aldri ha råd til ferie, aldri noe ekstra. Og det er vondt å se at barnet aldri kan være med på noe!! Man må se fattigdommen i forhold til det samfunnet man lever i og hvilke "krav" som stilles der😃

Men da har du krav på sosialhjelp!

 

Anonymous poster hash: 49f22...29f

[Anonym bruker]

å ha krav på hjelp er ikke ensbetydende med å få hjelp!

 

vi har vert skikkelig fattig. på dette tidspunktet var vi kun samboende. jeg jobbet fult (innenfor min utdanning), min samboer mistet sin jobb og fikk ikke ny jobb i byen vi bodde i da. 

av forskjellige årsaker så fikk vi aldri hjelp hverken fra sosialen eller fra nav, vi opplevde vrangsiden fullstendig fra alt og alle rundt oss. (ligger mye inne i den historien som jeg overhode ikke legger ut på noe forum) 

 

når regningene så langt vi kunne betale var tatt, satt vi igjen med 2000 i mnd til mat. 500 kr uka delt på 3 personer. pengene skulle helst også inneholde klær, aktiviteter, husholdning osv.

jeg kan love vi aldri var med på noe som kostet penger, vi frøys, vi svalt, og vi skjemtes. 

akkurat som vi fik beskjed om at vi fortjente fra både systemet og samfunnet!

 

5 år etter så sliter vi fremdeles med hvordan ting var den gangen, og jobber stadig med å komme oss skikkelig opp på beina. 

heldigvis har vi kommet langt allerede, begge har faste sikre jobber, relevante utifra utdanning, huslån, billån og to trygge barn. 

 

unner ingen å gå gjennom noe slikt som vi gjorde!

Anonymous poster hash: 9d38d...2ab

[Anonym bruker]

Selvfølgelig vil det alltid være noen som prioriterer feil, og å feks velge å røyke når man har lite er bare tåpelig. Men det finnes reell fattigdom i Norge. Jeg har 3000 i mnd til mat, klær og andre utgifter. Til meg og datteren min på 14. Jeg ville ALDRI brukt penger på røyk ol. Selvfølgelig er vi ikke fattige hvis vi tenker på de som bor i slummen i feks Brasil, men man må sammenligne seg med det landet man bor i. Og jeg skal si at det er søren meg ikke lett å være fattig i et "velferdssamfunn". Aldri ha råd til NOE utenom mat, må si nei til kino, badeland ol. Aldri ha råd til ferie, aldri noe ekstra. Og det er vondt å se at barnet aldri kan være med på noe!! Man må se fattigdommen i forhold til det samfunnet man lever i og hvilke "krav" som stilles der

 

Jeg får 15 000 i måneden =/

 

Anonymous poster hash: 3739d...31a

[Gjest lillehi]

 

Selvfølgelig vil det alltid være noen som prioriterer feil, og å feks velge å røyke når man har lite er bare tåpelig. Men det finnes reell fattigdom i Norge. Jeg har 3000 i mnd til mat, klær og andre utgifter. Til meg og datteren min på 14. Jeg ville ALDRI brukt penger på røyk ol. Selvfølgelig er vi ikke fattige hvis vi tenker på de som bor i slummen i feks Brasil, men man må sammenligne seg med det landet man bor i. Og jeg skal si at det er søren meg ikke lett å være fattig i et "velferdssamfunn". Aldri ha råd til NOE utenom mat, må si nei til kino, badeland ol. Aldri ha råd til ferie, aldri noe ekstra. Og det er vondt å se at barnet aldri kan være med på noe!! Man må se fattigdommen i forhold til det samfunnet man lever i og hvilke "krav" som stilles der😃

Men da har du krav på sosialhjelp!

 

Anonymous poster hash: [acronym=Full hash:

49f22f8053285173ba35544c5e61229f] 49f22...29f [/acronym]

Nei har ikke det. Man må betale alt annet en husleie og strøm av livsoppholdsatsen, og etter det er det 3000kr igjen.

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp i det. Aldri kino, badeland, bursdagsfeiring etc. Arvet klær. Begynte å " jobbe" når jeg var 12. Trillepike, var fast innom 4 familier i uka og passet.

 

Led aldri noen nød, og hadde foreldre som var kreative med ferie. Teltturer og besøke familie. Men satset på utdanning med sikker jobb selv.

 

Og det var ingen sløsing på pedikyer etc

 

Anonymous poster hash: 7e57d...20a

[Anonym bruker]

 

å ha krav på hjelp er ikke ensbetydende med å få hjelp!

 

vi har vert skikkelig fattig. på dette tidspunktet var vi kun samboende. jeg jobbet fult (innenfor min utdanning), min samboer mistet sin jobb og fikk ikke ny jobb i byen vi bodde i da.

av forskjellige årsaker så fikk vi aldri hjelp hverken fra sosialen eller fra nav, vi opplevde vrangsiden fullstendig fra alt og alle rundt oss. (ligger mye inne i den historien som jeg overhode ikke legger ut på noe forum)

 

når regningene så langt vi kunne betale var tatt, satt vi igjen med 2000 i mnd til mat. 500 kr uka delt på 3 personer. pengene skulle helst også inneholde klær, aktiviteter, husholdning osv.

jeg kan love vi aldri var med på noe som kostet penger, vi frøys, vi svalt, og vi skjemtes.

akkurat som vi fik beskjed om at vi fortjente fra både systemet og samfunnet!

 

5 år etter så sliter vi fremdeles med hvordan ting var den gangen, og jobber stadig med å komme oss skikkelig opp på beina.

heldigvis har vi kommet langt allerede, begge har faste sikre jobber, relevante utifra utdanning, huslån, billån og to trygge barn.

 

unner ingen å gå gjennom noe slikt som vi gjorde!

 

Anonymous poster hash: 9d38d...2ab

Herlighet. Jeg føler så med dere. Dette er min største angst. Vi har vært farlig nær der dere var selv. Fikk ikke fast jobb etter endt studie og endte opp med å være ringevikar i 3 forskjellige bedrifter. Enkelte måneder jobbet jeg opp mot 70 timer uken, andre så lite som kanskje 16 timer uken. Vi måtte spare på alt. De månedene jeg jobbet mye måtte penger settes til side i tilfelle jeg ikke fikk vakter.

 

Håret klippet jeg selv. Klær ble arvet til barna eller kjøpt på salg. Jeg har fortsatt problemer med å kjøpe klær til megselv.

 

Har heldigvis 100% jobb nå frem til desember, men usikker på om jeg har jobb etter det. Har i tillegg fått en revmatisk diagnose og aner ikke hvordan fremtiden vil bli.

 

Håper jeg får fortsette å jobbe og at jeg er i stand til å jobbe lenge. Ellers risikerer vi å måtte bo på gata.

 

Anonymous poster hash: 11f97...4a8