Fattigdom i Norge!

[Anonym bruker]

Jeg har alltid trodd det finnes reel fattigdom blandt endel barnefamilier i Norge. Men nå begynner jeg å tvile og tror det i de fleste tilfeller handler om prioriteringer. Alle barnefamilier har krav på livsopphold fra NAV hvis de ligger under norm.

Søsteren min og familien har 2 små barn. De har ingen inntekt da ingen av de vil jobbe! Fra NAV får de nå dekt husleie, strøm, aktiviteter til barna (2 på hver), telefon og nett. Så får de livsopphold på litt over 13000,- dette skal da dekke mat, klær og andre utgifter som NAV ikke dekker.

 

Her jobber vi begge to og har ikke mer enn 11000,- igjen som skal dine dette, og vi føler oss ikke fattige. Hvordan kan da foreldre sitte å si de ikke har råd til mat til barna sine og si de er fattige? Dette går jo kun på prioriteringer og forbruk!

 

Anonymous poster hash: 49f22...29f

[Anonym bruker]

Jeg har alltid trodd det finnes reel fattigdom blandt endel barnefamilier i Norge. Men nå begynner jeg å tvile og tror det i de fleste tilfeller handler om prioriteringer. Alle barnefamilier har krav på livsopphold fra NAV hvis de ligger under norm.

Søsteren min og familien har 2 små barn. De har ingen inntekt da ingen av de vil jobbe! Fra NAV får de nå dekt husleie, strøm, aktiviteter til barna (2 på hver), telefon og nett. Så får de livsopphold på litt over 13000,- dette skal da dekke mat, klær og andre utgifter som NAV ikke dekker.

 

Her jobber vi begge to og har ikke mer enn 11000,- igjen som skal dine dette, og vi føler oss ikke fattige. Hvordan kan da foreldre sitte å si de ikke har råd til mat til barna sine og si de er fattige? Dette går jo kun på prioriteringer og forbruk!

 

Anonymous poster hash: 49f22...29f

Jeg kunne ikke vært mer enig. Alt er snakk om prioriteringer. Eksempelvis dersomforeldre bruker mange tusen på røyk blir det mindre til andre ting - enkelmatematikk!!

 

At noen har mer å rutte med er en annen sak, men sånn er det når noen jobber mer og andre mindre...

 

Anonymous poster hash: fd878...27d

[Anonym bruker]

Det finnes reell og relativ fattigdom i Norge.

 

Les og lær.

 

Anonymous poster hash: 9fe57...0cf

[Anonym bruker]

Du tviler på at det finnes fattige basert på din opplevelse av din søsters økonomi? Hmm...... ok

Anonymous poster hash: ea116...c99

[Anonym bruker]

Det finnes reell og relativ fattigdom i Norge.

 

Les og lær.

 

Anonymous poster hash: 9fe57...0cf

Fantastisk - lær oss om den reelle fattigdommen - som ikke har med prioriteringer å gjøre! Jeg vil gjerne lære mer.

 

Anonymous poster hash: fd878...27d

[Anonym bruker]

Jeg har ei venninne som nok ikke har det så fett økonomisk. Hun er alene med to barn og får bare det minste av det minste i støtte fra en håpløs barnefar.

 

Hun gjør så godt hun kan og stiller opp for barna sine på en flott måte.

Men det hender fra tid til annen at hun sier de ikke kan ditt og datt pga dårlig råd, men så røyker hun som en skårsteinpipe.

Det blir så utrolig feil at barna ikke kan være med på ting fordi hun velger å røyke opp pengene.

Det er skikkelig dårlig prioritering.

 

Anonymous poster hash: 6e752...bde

[Anonym bruker]

 

Du tviler på at det finnes fattige basert på din opplevelse av din søsters økonomi? Hmm...... ok

 

Anonymous poster hash: [acronym=Full hash:

ea116c363187df8da4400518e6a5ac99] ea116...c99 [/acronym]

Les hva jeg skriver da! Skriver om barnefamilier! Det søsteren min og familien får er noe alle barnefamilier med samme antall barn har krav på, så sant de ligger under norm. Og dette for de fordi de ikke vil jobbe! Ja det kreves at de søker jobber, men de skriver jo elendige søknader for å ikke få jobben.

 

Anonymous poster hash: 49f22...29f

[Anonym bruker]

Hvordan klarer man å få så mye støtte fra nav når grunnen er at man ikke VIL jobbe?? Fatter det bare ikke..

 

Anonymous poster hash: 15658...b5f

[Anonym bruker]

Rart at så mange tror at fattige er late, røykende Luksusfelledeltagere-to-be og nekter å innse at det finnes faktisk mennesker som ikke har så mye å prioritere ut fra når regninger og mat er betalt.

 

Det er så lett å si at de bare prioriterer feil for da vil det ikke skje oss. Vi vil aldri bi fattige fordi vi vet å prioritere rett. Vi vil aldri bli uføre eller minstepensjonister, vi vil aldri bli syke eller miste jobben, vi vil aldri være så dumme at vi blir fattige og blir blir vi det så vet vi hvordan vi kan fikse det: Vi kan bare prioritere rett.

 

Det finnes fattige i Norge i dag som verken røyker eller drikker (sjokk, ikke sant!), som ikke fråtser i dyre klær eller bruker alle pengene sine på sydenturer. Det finnes fattige som har penger til husleie og mat, that`s it. Aktiviteter, bursdager, 17.mai-klær og julegaver er utopi. Og det er bra det da for fattige skal ikke ha penger til slike ting, skal de vel.

 

Er ikke rart at det er flaut og stigmatiserende å være fattig når visa er at man kan skylde på seg selv og at man kan prioritere bedre fordi noen kjenner noen som røyker som en skorsteinspipe og kjøper dyre sko. "Man ekke fatti når man kjøper dyre sko, vettu" og så tar man høyde for at alle fattige bare har dårlig økonomistyring selv om fakta er at mange syke og arbeidere i lavtlønnsklassen er fattige.

Anonymous poster hash: ea116...c99

[Anonym bruker]

 

Du tviler på at det finnes fattige basert på din opplevelse av din søsters økonomi? Hmm...... ok

 

Anonymous poster hash: [acronym=Full hash:

ea116c363187df8da4400518e6a5ac99] ea116...c99 [/acronym]

Les hva jeg skriver da! Skriver om barnefamilier! Det søsteren min og familien får er noe alle barnefamilier med samme antall barn har krav på, så sant de ligger under norm. Og dette for de fordi de ikke vil jobbe! Ja det kreves at de søker jobber, men de skriver jo elendige søknader for å ikke få jobben.

 

Anonymous poster hash: 49f22...29f

 

 

Nei, det er ikke samme norm. Det er ulikt fra kommune til kommune og det at NAV gjør en dårlig jobb med å følge opp denne familien kan ikke andre fattige lastes for.

 

Anonymous poster hash: ea116...c99

[Leirha]

Jeg har en peiode i livet mitt som var helt J...... jeg var fattig, og jeg hadde et barn å ta meg av. Jeg har jobbet meg kraftig opp og er langt i fra der som jeg var. Men den perioden var så heftig og brutal at den har satt dype spor som fortsatt hjemsøker meg den dag i dag, mange år etter.
 

Vi har mange gode system opp oppfølging yær i Norge, men, faller du mellom to stoler så er det ingens om kan hjelpe deg. Den kjente jeg godt på den gang, og jeg ser det i dag også, de som faller imellom vedtak, de som er litt for langt rra å være  A4 til å få den hjelpen de trenger.

 

Jeg har kjent på å være fattog i Norge, noe som selvføgelig er noe helt annet enn på våre fattig i andre deler av verden, vi lever i et rikt land, så fattigdom er annerledes.

 

Jeg har skrevet om den perioden i et blogginnegg, der er alt med, hvorfor og hvordan det var.
Det har foret meg å¨godt og vodt, men det hfæølger fortsatt veldig mye vondt med det. 

Du kan lese det m du vil.
http://littkritikk.blogspot.no/2010/08/vre-fattig-i-norge-slik-jeg-opplevde.html

[Anonym bruker]

 

Det finnes reell og relativ fattigdom i Norge.

 

Les og lær.

 

Anonymous poster hash: 9fe57...0cf

Fantastisk - lær oss om den reelle fattigdommen - som ikke har med prioriteringer å gjøre! Jeg vil gjerne lære mer.

 

Anonymous poster hash: fd878...27d

Du kan starte med å lese levekårsundersøkelsene som har blitt gjennomført flere ganger.

 

Deretter kan du sjekke satsene for sosialstønad i de store byene (ja, de varierer). Deretter kan du sjekke leiepriser i de samme byene.

Så kan du tenke gjennom dette:

- det er dyrt å være fattig.

- fattigdom avler fattigdom.

 

Så kan du lese en bok som heter fattigdommens dynamikk.

 

 

Etter at du har hevet kunnskapsnivået ditt fra "fordomsfull og kunnskapsløst fjas" til "jeg kan faktisk litt om temaet", da kan du komme tilbake med noen faktabegrunnede utsagn om hvordan prioriteringene avgjør fattigdom.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 9fe57...0cf

[Anonym bruker]

 

Rart at så mange tror at fattige er late, røykende Luksusfelledeltagere-to-be og nekter å innse at det finnes faktisk mennesker som ikke har så mye å prioritere ut fra når regninger og mat er betalt.

 

Det er så lett å si at de bare prioriterer feil for da vil det ikke skje oss. Vi vil aldri bi fattige fordi vi vet å prioritere rett. Vi vil aldri bli uføre eller minstepensjonister, vi vil aldri bli syke eller miste jobben, vi vil aldri være så dumme at vi blir fattige og blir blir vi det så vet vi hvordan vi kan fikse det: Vi kan bare prioritere rett.

 

Det finnes fattige i Norge i dag som verken røyker eller drikker (sjokk, ikke sant!), som ikke fråtser i dyre klær eller bruker alle pengene sine på sydenturer. Det finnes fattige som har penger til husleie og mat, that`s it. Aktiviteter, bursdager, 17.mai-klær og julegaver er utopi. Og det er bra det da for fattige skal ikke ha penger til slike ting, skal de vel.

 

Er ikke rart at det er flaut og stigmatiserende å være fattig når visa er at man kan skylde på seg selv og at man kan prioritere bedre fordi noen kjenner noen som røyker som en skorsteinspipe og kjøper dyre sko. "Man ekke fatti når man kjøper dyre sko, vettu" og så tar man høyde for at alle fattige bare har dårlig økonomistyring selv om fakta er at mange syke og arbeidere i lavtlønnsklassen er fattige.

 

Anonymous poster hash: ea116...c99

Veeel nå er jo statistikken slik at sannsynligheten for at jeg blir ufør er stor (alle blir jo det...)

 

 

Og dersom vi skulle bli arbeidsledig eller ufør då må jeg prioritere om. Da må jeg kutte pedikyr, manikyr, ansiktsbehandling og månedlig frisørtime som jeg gjør nå. Vi må redusere antall dyre utenlandsferier med ungene!! Det et en luksus vi kan tillate oss når vi tjener bra. Men jeg kan jo ikke sutre over at jeg er fattig?

 

Jeg sier ikke at det ikke er ulikheter og at noen barn får/ har mindre enn andre, men i de aller fleste sakene ville en økonom foreslått noen omprioriteringer.

 

Anonymous poster hash: fd878...27d

[Anonym bruker]

 

Rart at så mange tror at fattige er late, røykende Luksusfelledeltagere-to-be og nekter å innse at det finnes faktisk mennesker som ikke har så mye å prioritere ut fra når regninger og mat er betalt.

 

Det er så lett å si at de bare prioriterer feil for da vil det ikke skje oss. Vi vil aldri bi fattige fordi vi vet å prioritere rett. Vi vil aldri bli uføre eller minstepensjonister, vi vil aldri bli syke eller miste jobben, vi vil aldri være så dumme at vi blir fattige og blir blir vi det så vet vi hvordan vi kan fikse det: Vi kan bare prioritere rett.

 

Det finnes fattige i Norge i dag som verken røyker eller drikker (sjokk, ikke sant!), som ikke fråtser i dyre klær eller bruker alle pengene sine på sydenturer. Det finnes fattige som har penger til husleie og mat, that`s it. Aktiviteter, bursdager, 17.mai-klær og julegaver er utopi. Og det er bra det da for fattige skal ikke ha penger til slike ting, skal de vel.

 

Er ikke rart at det er flaut og stigmatiserende å være fattig når visa er at man kan skylde på seg selv og at man kan prioritere bedre fordi noen kjenner noen som røyker som en skorsteinspipe og kjøper dyre sko. "Man ekke fatti når man kjøper dyre sko, vettu" og så tar man høyde for at alle fattige bare har dårlig økonomistyring selv om fakta er at mange syke og arbeidere i lavtlønnsklassen er fattige.

 

Anonymous poster hash: ea116...c99

Veeel nå er jo statistikken slik at sannsynligheten for at jeg blir ufør er stor (alle blir jo det...)

 

 

Og dersom vi skulle bli arbeidsledig eller ufør då må jeg prioritere om. Da må jeg kutte pedikyr, manikyr, ansiktsbehandling og månedlig frisørtime som jeg gjør nå. Vi må redusere antall dyre utenlandsferier med ungene!! Det et en luksus vi kan tillate oss når vi tjener bra. Men jeg kan jo ikke sutre over at jeg er fattig?

 

Jeg sier ikke at det ikke er ulikheter og at noen barn får/ har mindre enn andre, men i de aller fleste sakene ville en økonom foreslått noen omprioriteringer.

 

Anonymous poster hash: fd878...27d

 

 

Wow!! Tror du virkelig det er er problemet ligger? At fattige sutrer over manglende pedikyr og prioriterer flere reiser til utlandet i året.

 

*rister på hodet*

 

Anbefaler deg også å lese "Fattigdommens dynamikk".  Tror den kan åpne øynene dine litt.

 

Anonymous poster hash: ea116...c99

[Anonym bruker]

 

Rart at så mange tror at fattige er late, røykende Luksusfelledeltagere-to-be og nekter å innse at det finnes faktisk mennesker som ikke har så mye å prioritere ut fra når regninger og mat er betalt.

 

Det er så lett å si at de bare prioriterer feil for da vil det ikke skje oss. Vi vil aldri bi fattige fordi vi vet å prioritere rett. Vi vil aldri bli uføre eller minstepensjonister, vi vil aldri bli syke eller miste jobben, vi vil aldri være så dumme at vi blir fattige og blir blir vi det så vet vi hvordan vi kan fikse det: Vi kan bare prioritere rett.

 

Det finnes fattige i Norge i dag som verken røyker eller drikker (sjokk, ikke sant!), som ikke fråtser i dyre klær eller bruker alle pengene sine på sydenturer. Det finnes fattige som har penger til husleie og mat, that`s it. Aktiviteter, bursdager, 17.mai-klær og julegaver er utopi. Og det er bra det da for fattige skal ikke ha penger til slike ting, skal de vel.

 

Er ikke rart at det er flaut og stigmatiserende å være fattig når visa er at man kan skylde på seg selv og at man kan prioritere bedre fordi noen kjenner noen som røyker som en skorsteinspipe og kjøper dyre sko. "Man ekke fatti når man kjøper dyre sko, vettu" og så tar man høyde for at alle fattige bare har dårlig økonomistyring selv om fakta er at mange syke og arbeidere i lavtlønnsklassen er fattige.

 

Anonymous poster hash: ea116...c99

Veeel nå er jo statistikken slik at sannsynligheten for at jeg blir ufør er stor (alle blir jo det...)

 

 

Og dersom vi skulle bli arbeidsledig eller ufør då må jeg prioritere om. Da må jeg kutte pedikyr, manikyr, ansiktsbehandling og månedlig frisørtime som jeg gjør nå. Vi må redusere antall dyre utenlandsferier med ungene!! Det et en luksus vi kan tillate oss når vi tjener bra. Men jeg kan jo ikke sutre over at jeg er fattig?

 

Jeg sier ikke at det ikke er ulikheter og at noen barn får/ har mindre enn andre, men i de aller fleste sakene ville en økonom foreslått noen omprioriteringer.

 

Anonymous poster hash: fd878...27d

 

 

 

Anonymous poster hash: 11f97...4a8

[Anonym bruker]

 

 

 

Rart at så mange tror at fattige er late, røykende Luksusfelledeltagere-to-be og nekter å innse at det finnes faktisk mennesker som ikke har så mye å prioritere ut fra når regninger og mat er betalt.

 

Det er så lett å si at de bare prioriterer feil for da vil det ikke skje oss. Vi vil aldri bi fattige fordi vi vet å prioritere rett. Vi vil aldri bli uføre eller minstepensjonister, vi vil aldri bli syke eller miste jobben, vi vil aldri være så dumme at vi blir fattige og blir blir vi det så vet vi hvordan vi kan fikse det: Vi kan bare prioritere rett.

 

Det finnes fattige i Norge i dag som verken røyker eller drikker (sjokk, ikke sant!), som ikke fråtser i dyre klær eller bruker alle pengene sine på sydenturer. Det finnes fattige som har penger til husleie og mat, that`s it. Aktiviteter, bursdager, 17.mai-klær og julegaver er utopi. Og det er bra det da for fattige skal ikke ha penger til slike ting, skal de vel.

 

Er ikke rart at det er flaut og stigmatiserende å være fattig når visa er at man kan skylde på seg selv og at man kan prioritere bedre fordi noen kjenner noen som røyker som en skorsteinspipe og kjøper dyre sko. "Man ekke fatti når man kjøper dyre sko, vettu" og så tar man høyde for at alle fattige bare har dårlig økonomistyring selv om fakta er at mange syke og arbeidere i lavtlønnsklassen er fattige.

 

Anonymous poster hash: ea116...c99

Veeel nå er jo statistikken slik at sannsynligheten for at jeg blir ufør er stor (alle blir jo det...)

 

 

Og dersom vi skulle bli arbeidsledig eller ufør då må jeg prioritere om. Da må jeg kutte pedikyr, manikyr, ansiktsbehandling og månedlig frisørtime som jeg gjør nå. Vi må redusere antall dyre utenlandsferier med ungene!! Det et en luksus vi kan tillate oss når vi tjener bra. Men jeg kan jo ikke sutre over at jeg er fattig?

 

Jeg sier ikke at det ikke er ulikheter og at noen barn får/ har mindre enn andre, men i de aller fleste sakene ville en økonom foreslått noen omprioriteringer.

 

Anonymous poster hash: fd878...27d

Wow!! Tror du virkelig det er er problemet ligger? At fattige sutrer over manglende pedikyr og prioriterer flere reiser til utlandet i året.

 

*rister på hodet*

 

Anbefaler deg også å lese "Fattigdommens dynamikk". Tror den kan åpne øynene dine litt.

 

Anonymous poster hash: ea116...c99

Da misforstår du meg. Mitt poeng er jo nettopp at ingen vil kalle det fattig om jeg hadde måttet slutte med mine luksusvaner! Men jeg hadde jo ikke likt det?

Mitt poeng er og at finner man seg i en situasjon med mindre penger (selvvalgt eller uflaks) så må man tilpasse seg den situasjonen. Jeg har også vært student uten hjelp hjemmefra så jeg vet godt hvordan det er å ha mindre penger!

 

Men jeg er fremdeles overbevist om at de fleste rett og slett må gjøre andre valg for å få hjulet til å gå rundt!

 

Anonymous poster hash: fd878...27d

[Anonym bruker]

 

 

 

Da misforstår du meg. Mitt poeng er jo nettopp at ingen vil kalle det fattig om jeg hadde måttet slutte med mine luksusvaner! Men jeg hadde jo ikke likt det?

Mitt poeng er og at finner man seg i en situasjon med mindre penger (selvvalgt eller uflaks) så må man tilpasse seg den situasjonen. Jeg har også vært student uten hjelp hjemmefra så jeg vet godt hvordan det er å ha mindre penger!

 

Men jeg er fremdeles overbevist om at de fleste rett og slett må gjøre andre valg for å få hjulet til å gå rundt!

 

Anonymous poster hash: fd878...27d

 

 

Det som er problemet er at alle kan ikke velge og det finnes mennesker som ikke har midler å prioritere. Å være student uten hjelp hjemmefra kan knappest være en fattigdomserfaring.

 

Tror du at folk velger selv å være fattig?

 

Jeg tror det er lett å ha slike tanker når man ikke innehar noen erfaring rundt dette med fattigdom. Det er så lett å si at de kan bare velge noe annet. For den som sitter i situasjonen og ikke har noen valg så føles det ikke like enkelt.... De fleste tilpasser seg, man må jo det, men det gjør ikke fattigdommen, stigmatiseringen og det å falle utenfor det sosiale fellesskapet noe mindre sårt og vanskelig.

 

Fattigdom er komplekst. Å bare si at de kan prioritere annerledes blir for enkelt. Ta turen innom Fattihguset og lytt til historiene der. Det kan endre ditt syn på dette og kanskje du kan bidra med noe der.

 

Anonymous poster hash: ea116...c99

[Anonym bruker]

Har jobbet frivillig julekvelder på fattighuset så jeg har vært innom riktignok lenge siden, men situasjonen er vel ikke så annerledes.

 

Og jeg snakker ikke om personer med nedsatt psyke eller rusproblemer. I denne diskusjonstråden går jeg utifra at vi diskuterer normalt friske rusfrie personer, og da står jeg fremdeles ved min påstand. Prioriteringer! Harde prioriteringer sikkert, men likefullt prioriteringer!!

 

Anonymous poster hash: fd878...27d

[Anonym bruker]

Etter en feil fra helsesvesenet så er jeg i dag 100% ufør. Har vært det siden før jeg ble myndig. Fikk ikke medhold hos pasientskadeerstatningen (Noe som er svært vanskelig og som de færreste får) og lever derfor med minstesatser siden jeg aldri kom meg igang med arbeidslivet.

Jeg får litt under 200 000 tusen i året. Jeg røyker ikke, drikker ikke, spiser ikke kjøtt. Har ingen lån.

Likevel er jeg fattig. Det koster å leie, det koster med medisiner, alt koster. Og det er vanskelig.

Jeg er evig takknemlig for at jeg bor i et land hvor jeg ikke bare blir kastet til side, men ikke ha noen illusjoner om at det ikke finnes fattige i Norge, for det gjør det.

Anonymous poster hash: 3739d...31a

[Anonym bruker]

 

Etter en feil fra helsesvesenet så er jeg i dag 100% ufør. Har vært det siden før jeg ble myndig. Fikk ikke medhold hos pasientskadeerstatningen (Noe som er svært vanskelig og som de færreste får) og lever derfor med minstesatser siden jeg aldri kom meg igang med arbeidslivet.

Jeg får litt under 200 000 tusen i året. Jeg røyker ikke, drikker ikke, spiser ikke kjøtt. Har ingen lån.

Likevel er jeg fattig. Det koster å leie, det koster med medisiner, alt koster. Og det er vanskelig.

Jeg er evig takknemlig for at jeg bor i et land hvor jeg ikke bare blir kastet til side, men ikke ha noen illusjoner om at det ikke finnes fattige i Norge, for det gjør det.

 

Anonymous poster hash: 3739d...31a

Det vil pr def alltid finnes fattige i Norge. Definisjonen på fattige er (nå må dere justere meg der so kan dette til fingerspissene) noe alla " husstander som tjener mindre enn en gitt prosent av snittinntekt i Norge.

 

Så ja - vi vil med det aldri få bukt med fattigdommen i Norge

 

Anonymous poster hash: fd878...27d

[Anonym bruker]

Har jobbet frivillig julekvelder på fattighuset så jeg har vært innom riktignok lenge siden, men situasjonen er vel ikke så annerledes.

 

Og jeg snakker ikke om personer med nedsatt psyke eller rusproblemer. I denne diskusjonstråden går jeg utifra at vi diskuterer normalt friske rusfrie personer, og da står jeg fremdeles ved min påstand. Prioriteringer! Harde prioriteringer sikkert, men likefullt prioriteringer!!

 

Anonymous poster hash: fd878...27d

 

Nei, det kan du ikke gå utifra når svært mange fattige nettopp er syke, uføre, pensjonister eller arbeidsføre på ufrivillig deltid.

 

Du må gjerne stå ved dine påstander, men jeg vil fortsatt anbefale deg å lese litt om fattigdom og å lykke til det fattige forteller om deres hverdag og virkelighet.

 

 

Anonymous poster hash: ea116...c99

[Anonym bruker]

Har jobbet frivillig julekvelder på fattighuset så jeg har vært innom riktignok lenge siden, men situasjonen er vel ikke så annerledes.

 

Og jeg snakker ikke om personer med nedsatt psyke eller rusproblemer. I denne diskusjonstråden går jeg utifra at vi diskuterer normalt friske rusfrie personer, og da står jeg fremdeles ved min påstand. Prioriteringer! Harde prioriteringer sikkert, men likefullt prioriteringer!!

 

Anonymous poster hash: fd878...27d

Du fremstår som påfallende kunnskapsløs. Temmelig fordomsfull virker det også dom om du er.

 

Anonymous poster hash: 9fe57...0cf

[Gjest lillehi]

Selvfølgelig vil det alltid være noen som prioriterer feil, og å feks velge å røyke når man har lite er bare tåpelig. Men det finnes reell fattigdom i Norge. Jeg har 3000 i mnd til mat, klær og andre utgifter. Til meg og datteren min på 14. Jeg ville ALDRI brukt penger på røyk ol. Selvfølgelig er vi ikke fattige hvis vi tenker på de som bor i slummen i feks Brasil, men man må sammenligne seg med det landet man bor i. Og jeg skal si at det er søren meg ikke lett å være fattig i et "velferdssamfunn". Aldri ha råd til NOE utenom mat, må si nei til kino, badeland ol. Aldri ha råd til ferie, aldri noe ekstra. Og det er vondt å se at barnet aldri kan være med på noe!! Man må se fattigdommen i forhold til det samfunnet man lever i og hvilke "krav" som stilles der😃

Endret 22. juli 2014 av lillehi

[Anonym bruker]

 

Du tviler på at det finnes fattige basert på din opplevelse av din søsters økonomi? Hmm...... ok

 

Anonymous poster hash: [acronym=Full hash:

ea116c363187df8da4400518e6a5ac99] ea116...c99 [/acronym]

Les hva jeg skriver da! Skriver om barnefamilier! Det søsteren min og familien får er noe alle barnefamilier med samme antall barn har krav på, så sant de ligger under norm. Og dette for de fordi de ikke vil jobbe! Ja det kreves at de søker jobber, men de skriver jo elendige søknader for å ikke få jobben.

 

Anonymous poster hash: 49f22...29f

 

 

Det er forskjeller fra sosialkontorene, hva de får. Kjenner noen som går på sosialkontor, og ingen av de får dekt aktiviteter til barna, og de har søkt. Tror og satsene varier litt.

Jeg har levd på AAP de siste årene, laveste sats, så jeg ligger ca 2000 kr under sosial sats, har søkt flere ganger, men får det ikke. Så det er ikke sånn at alle får så mye som din søster får.

 

Anonymous poster hash: fc672...cb9

[Gjest lillehi]

Jeg har en peiode i livet mitt som var helt J...... jeg var fattig, og jeg hadde et barn å ta meg av. Jeg har jobbet meg kraftig opp og er langt i fra der som jeg var. Men den perioden var så heftig og brutal at den har satt dype spor som fortsatt hjemsøker meg den dag i dag, mange år etter.

 

Vi har mange gode system opp oppfølging yær i Norge, men, faller du mellom to stoler så er det ingens om kan hjelpe deg. Den kjente jeg godt på den gang, og jeg ser det i dag også, de som faller imellom vedtak, de som er litt for langt rra å være A4 til å få den hjelpen de trenger.

 

Jeg har kjent på å være fattog i Norge, noe som selvføgelig er noe helt annet enn på våre fattig i andre deler av verden, vi lever i et rikt land, så fattigdom er annerledes.

 

Jeg har skrevet om den perioden i et blogginnegg, der er alt med, hvorfor og hvordan det var.

Det har foret meg å¨godt og vodt, men det hfæølger fortsatt veldig mye vondt med det.

Du kan lese det m du vil.

http://littkritikk.blogspot.no/2010/08/vre-fattig-i-norge-slik-jeg-opplevde.html

Så bra at det går bedre😃