Hvordan ville dere reagert? Svigermor..

[Anonym bruker]

Har egentlig et greit forhold til svigermor, selv om jeg noen ganger kan synes det er litt i overkant.. Og hun har et kontrollbehov ovenfor sønnene sine, men har egentlig alltid ledd litt av det.

 

Nå i ferien skulle naboen vår ta inn posten i de to ukene vi var borte. Hun insisterte på å få ta den inn, men vi sa at det trengte hun ikke. Vi har et veldig godt forhold til naboen (bor i tomannsbolig), så det er slik vi gjør for hverandre. Naboen tok også vare på en nøkkel i tilfelle det skulle hende noe.

 

Hun kjenner naboen vår litt, men ikke mer enn via oss og at hun snakker litt med naboen når de møtes når hun er her.

 

I dag kom naboen bort og var kjempefortvilet.. Hun sa hun måtte fortelle oss noe og at hun ikke hadde det godt med seg selv. Hun sa at plutselig en dag så dukket hun opp her og sa hun "tilfeldigvis" var ute på en sykkeltur. Så da fikk hun seg en kaffekopp ute på platten.

 

Mens de sitter slik begynner hun å spørre litt om hun hadde tatt inn posten. "Jada, sier naboen. Den legger jeg i en pose på soverommet så jeg har alt samlet til de kommer". Så hadde svigermor insistert på å få se gjennom hva slags brev vi hadde fått. Og det sa naboen at det var hun ikke komfortabel med. Da hadde svigermor marsjert rett inn i huset hennes og inn på soverommet. Da naboen fikk tatt henne igjen var hun i full gang med å bla gjennom brevene for å se hvem vi hadde fått regninger fra. Naboen fikk tilbake posten og svigermor bare fortsatte og spørre om hun ikke kunne låse henne inn til oss for å se at alt var i orden. Da ble nabokjerringa irritert og sa at nei, det kom hun ikke til å gjøre. Da måtte hun hvertfall ringe oss først. Men da blei hun stressa og sa at nei nei nei, det trengte hun ikke gjøre.. Og hun måtte ikke si at hun hadde sett gjennom posten heller.

 

Unnskyld meg.. Men hva i h*%%#^? Samboer ble bare veldig lei seg og stille og gikk og la seg tidlig.. Sa han var skuffa og sint . Han tenker tydeligvis veldig.. Får helt vondt av han. Det er ikke første gang hun går bak ryggen hans og snoker og setter andre i vanskelige situasjoner for å få vite ting om oss. Men hva gjør man i slike situasjoner? Konfronterer man? Hvordan ville dere gjort det?

 

Jeg kommer til å blande meg utav.. Det er såklart opp til samboer hva han gjør. Men kjenner jeg ble litt sint inni meg av hele opplegget og at hun aldri kan stole på sønnene sine og behandle dem som voksne. Hun virker nesten litt smågal av og til. Og ja, de har sagt fra mange ganger, men det er som hun ikke tenker gjennom det de sier engang og bare gjør det igjen uten å tenke på noen. Får litt vondt av dem, for hun respekterer ikke det de sier overhodet. Så bare nysgjerrig hvilke tanker dere gjør dere om slikt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 896e5...843

[Anonym bruker]

Uff. Min svigermor har og slike tendenser, og fatter ikke at hun bryter en grense og mangler respekt for oss,

Antakligvis driver hun og snoker mye mer i tingene deres enn dere vet, for dette virket nesten tvangsaktig. Det var temmelig grovt at hun bare presset seg inn i huset til naboen deres, og hele opplegget plaget tydeligvis naboen. 

 

Mannen burde helt klart gro noen baller og be henne backe unna og respektere deres privatliv om hun vil ha et godt forhold til dere. Slikt er ikke greit!

Anonymous poster hash: 314c1...d2b

[Anonym bruker]

 

Uff. Min svigermor har og slike tendenser, og fatter ikke at hun bryter en grense og mangler respekt for oss,

Antakligvis driver hun og snoker mye mer i tingene deres enn dere vet, for dette virket nesten tvangsaktig. Det var temmelig grovt at hun bare presset seg inn i huset til naboen deres, og hele opplegget plaget tydeligvis naboen.

 

Mannen burde helt klart gro noen baller og be henne backe unna og respektere deres privatliv om hun vil ha et godt forhold til dere. Slikt er ikke greit!

 

Anonymous poster hash: 314c1...d2b

Takk for svar! Det er kanskje ikke en stor sak.. Men ligger her og får ikke sove. Det er min post hun snoker gjennom også.. Kjenner jeg lurer litt på hva hun kunne gjort om hun var alene med posten vår.. Og kjenner ikke meg lenger komfortabel med at hun er her i huset aleine.. Som hun er noen ganger når hun har hentet jenta vår i barnehagen når det jar vært møter etc.. Går hun gjennom sakene våre?

 

Samboer har prøvd å si fra flere ganger. Han har vært sint.. Han har prøvd å ta alvorsprat. Han er ikke konfliktsky heller, men veldig rådvill ang hvordan han skal nå inn.

 

I mange av tilfellene får vi vite ting av folk som er litt som naboen. De vil helst ikke sladre, men føler de bør si noe.. Men så vil de ikke bli blandet inn i noe, så ber samboer om å ikke si de har sagt noe. Da liker ikke samboer å sladre på dem igjen om du skjønner.

 

Men hadde det vært min mor hadde jeg vlitt rasende.. Men min mor er ikke slik. Jeg er ikke vant med det. Samboer er vant med at moren er litt "rar".. Men ikke skjønt før i det siste at det faktisk er så ille. For det er jo nesten synd på henne også.. Men jeg er så sint, for jeg synes det er å trå LANGT iver mi grense hvertfall..

 

Anonymous poster hash: 896e5...843

[Anonym bruker]

Du overreagerer ihvertfall ikke her! Min svigermor hadde som sagt slike tendenser i begynnelsen; snoket på soverommet vårt og skyndet seg ut når jeg kom opp trappa, presset seg inn på hotellrommet vårt da vi var på ferie, blandet seg inn i våre diskusjoner ang. pengerbruk, etc.. 

Jeg lot henne holde på litt slik i begynnelsen, men det gjorde det bare verre. Hun begynte å bosse veldig med meg, og så åpenbart miste total respekt for at dette var vårt hjem. At hun etterhvert begynte å mobbe meg forverret også ting, så tilslutt måtte mannen min sette ned foten. Han tok en lang prat med henne, og da ble hun veldig snurt. 

 

Hun sluttet å komme hit etter det, og hun sa hun ikke virket velkommen hos oss. Mannen min gjentok gang på gang at hun bare måtte respektere at han snart var 40 og hadde et eget liv, eget hus og familie. Nå går hun tilsynelatende på nåler når hun er her, sier at jeg skal få huset mitt tilbake når hun drar, farer liksom sammen når jeg snakker til henne, og insisterer å vaske overalt hvor hun har befunnet seg. :-) Det er veldig demonstrativt ig teit, men jeg bare flirer litt og sier hun absolutt ikke trenger det. Hun er veldig barnslig.

 

Du må nok anta at hun har ganske god oversikt i det meste i huset deres, siden hun omtrent fikk abstinenser av å ikke ha fullt innsyn mens dere var borte. Jeg ville aaaaldri ha latt henne tilbringe noe tid alene der, om jeg var deg, for noen ting vil jeg faktisk ha for meg selv. 

 

Dere mv finne ut hva dere er komfortable med, men vis at dere har felles front og er enige om dette. De aksepterer gjerne lettere slike beskjeder om det er barnet deres det kommer fra. Jeg ga forsikig beskjed om et par slike ting, og da ble det hylgråt fra henne og beskjed fra slekta om at hun ble dårlig behandlet av meg. Hun fikk ihvertfall ikke mer respekt for meg, men brujte det for alt det var verdt. Trå varsomt!

 

Dere burde virkelig gi beskjed om dette plager dere, for det vil neppe bli bedre av seg selv. Ikke la henne manipulere dere til å synes synd på henne om hun insisterer på fullt innsyn, for dette bestemmer dere. De aller fleste liker å ha et privatliv, så det er selvsagt helt vanlig.

 

Vi har slitt med disse greiene i snart ti år, så lykke til! Du virker i hvertfall ikke som noen 'vanskelig' og problemorientert svigerdatter, så du vil helt sikkert (som meg) egentlig bare ha et greit forhold til henne. "Good Fences Make Good Neighbors", heter det. Sett grenser, og krev at de blir fulgt.

 

Sove litt nå, da! :-) 

Klem,

Anonymous poster hash: 314c1...d2b

[Anonym bruker]

Mannen din må konfrontere henne. Spørre henne hvorfor hun gjør det, hva hun ønsker å oppnå osv.

 

Anonymous poster hash: a238d...869

[Anonym bruker]

Sånn var mine svigerforeldre også. De gikk til og med gjennom søppelet vårt på hengeren vi hadde lånt av de. Hadde kastet mye etter opprydding og det lå også husholdningsavfall der. Hengeren sto i gården, klargjort for å kjøre til dynga, så hørte vi romstering ute og der var de i full gang med å gå gjennom søppelet. Etter flere lignende episoder, (overtramp), fikk jeg nok og sa min hjertens mening. Mannen hadde da snakket med de utallige ganger før det. Så nå kommer de ikke hit mer, og jeg og de har null kontakt. Deilig!

 

Anonymous poster hash: d88ac...95e

[Anonym bruker]

Ring svigermor og si at slik oppførsel kutter hun ut umiddelbart. Siden hun ikke ville dere skulle vite det vet hun det er galt.

Jeg er totalt tilhenger av å konfrontere slike ting og får hun ikke beskjed fortsetter hun.

 

Anonymous poster hash: 4d1a1...7a5

[HeltLykkelig ♥♥]

Nå høres det sinkert ut som jeg tenker lavt om dem. Men føler jeg har lagt godviljen til for å ha et godt forhold til dem.

 

Det som er så vanskelig, er at de faktisk virker så "korte", at det føles ikke som de forstår problemet. Eller så leiker hun dum. Vet ikke. Hun er aldri sur eller noe og er veldig blid. De gangene vi tar opp ting, bagatelliserer hun det og ror seg vekk. Vil rett og slett ikke prate om det. Men skjønner jo at vi må sette ei grense og si at nå har hun gått for langt. Men vanskelig er det.

 

Kutte noen kontakt gjør vi nok ikke, de er veldig glad i barnebarna og de i dem.. Så ville aldri tatt fra dem det.

 

Takk for mange gode svar.. Kom gjerne med flere synspunkter hvordan man kan få det til å gå inn. Det er akkurat som hun ikke eier samvittighet og liksom ikke skjønner at hun har gjort noe galt.

 

Et annet problem vi har er at hun foteller alt til alle. Naboen sin, venner av oss, familie osv.. Ting andre ikkr har noe med. Ikke noe farlig, men helt unødvendige. Som f.eks når vi er med legen og hvorfor og slike ting..

 

Fortvila!! Godt å få det ut..

[Hjertefru]

Å hjelp.... Dette var jo også en oppførsel. Så ekkelt det må ha vært for stakkars naboen. Bra at hun fortalte deg om hendelsen. Noen er bare ekstremt nysgjerrige. Tviler på at din svigermor har onde hensikter, men så var det dette med privatlivets fred og grenser... Enig med #4 om at hun ikke bør være et sekund i huset deres uten oppsyn.

Mannen din bør være den som tar praten med henne.

[Anonym bruker]

Har egentlig et greit forhold til svigermor, selv om jeg noen ganger kan synes det er litt i overkant.. Og hun har et kontrollbehov ovenfor sønnene sine, men har egentlig alltid ledd litt av det.

 

Nå i ferien skulle naboen vår ta inn posten i de to ukene vi var borte. Hun insisterte på å få ta den inn, men vi sa at det trengte hun ikke. Vi har et veldig godt forhold til naboen (bor i tomannsbolig), så det er slik vi gjør for hverandre. Naboen tok også vare på en nøkkel i tilfelle det skulle hende noe.

 

Hun kjenner naboen vår litt, men ikke mer enn via oss og at hun snakker litt med naboen når de møtes når hun er her.

 

I dag kom naboen bort og var kjempefortvilet.. Hun sa hun måtte fortelle oss noe og at hun ikke hadde det godt med seg selv. Hun sa at plutselig en dag så dukket hun opp her og sa hun "tilfeldigvis" var ute på en sykkeltur. Så da fikk hun seg en kaffekopp ute på platten.

 

Mens de sitter slik begynner hun å spørre litt om hun hadde tatt inn posten. "Jada, sier naboen. Den legger jeg i en pose på soverommet så jeg har alt samlet til de kommer". Så hadde svigermor insistert på å få se gjennom hva slags brev vi hadde fått. Og det sa naboen at det var hun ikke komfortabel med. Da hadde svigermor marsjert rett inn i huset hennes og inn på soverommet. Da naboen fikk tatt henne igjen var hun i full gang med å bla gjennom brevene for å se hvem vi hadde fått regninger fra. Naboen fikk tilbake posten og svigermor bare fortsatte og spørre om hun ikke kunne låse henne inn til oss for å se at alt var i orden. Da ble nabokjerringa irritert og sa at nei, det kom hun ikke til å gjøre. Da måtte hun hvertfall ringe oss først. Men da blei hun stressa og sa at nei nei nei, det trengte hun ikke gjøre.. Og hun måtte ikke si at hun hadde sett gjennom posten heller.

 

Unnskyld meg.. Men hva i h*%%#^? Samboer ble bare veldig lei seg og stille og gikk og la seg tidlig.. Sa han var skuffa og sint . Han tenker tydeligvis veldig.. Får helt vondt av han. Det er ikke første gang hun går bak ryggen hans og snoker og setter andre i vanskelige situasjoner for å få vite ting om oss. Men hva gjør man i slike situasjoner? Konfronterer man? Hvordan ville dere gjort det?

 

Jeg kommer til å blande meg utav.. Det er såklart opp til samboer hva han gjør. Men kjenner jeg ble litt sint inni meg av hele opplegget og at hun aldri kan stole på sønnene sine og behandle dem som voksne. Hun virker nesten litt smågal av og til. Og ja, de har sagt fra mange ganger, men det er som hun ikke tenker gjennom det de sier engang og bare gjør det igjen uten å tenke på noen. Får litt vondt av dem, for hun respekterer ikke det de sier overhodet. Så bare nysgjerrig hvilke tanker dere gjør dere om slikt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 896e5...843

Høres ut som min svigermor. Hun fikk nøklene av naboen, låste seg inn og bodde hos oss i flere dager. Hun sov til og med i senga mi. Grøss!!! Fikk vite alt dette av mannens søster etter ferien.

 

Anonymous poster hash: 4b82b...4d2

[HeltLykkelig ♥♥]

Ja, da glemte jeg anonymknaooen ser det ut som. Men la gå

[Anonym bruker]

Vi skal ikke sladre, vi.

 

Anonymous poster hash: d7937...cb8

[HeltLykkelig ♥♥]

Vi skal ikke sladre, vi.

 

Anonymous poster hash: d7937...cb8

Det kan dere egentlig bare gjøre

[Anonym bruker]

Snakk med henne og si at sånn snoking i deres private brev ikke tillates.

Anonymous poster hash: 5faa6...38b

[Anonym bruker]

 

Vi skal ikke sladre, vi. Anonymous poster hash: d7937...cb8

Det kan dere egentlig bare gjøre

Kanskje du kan la henne snoke seg frem til dette innlegget ditt. He he. La det vaere paa pc'en neste gang hun kommer innom.

 

Anonymous poster hash: d7937...cb8

[HeltLykkelig ♥♥]

 

 

Vi skal ikke sladre, vi. Anonymous poster hash: d7937...cb8

Det kan dere egentlig bare gjøre

Kanskje du kan la henne snoke seg frem til dette innlegget ditt. He he. La det vaere paa pc'en neste gang hun kommer innom.

 

Anonymous poster hash: d7937...cb8

Det hadde egentlig vært veldig smart.. Men tror ikke hun hadde lagt sammen to og to..hehe

 

Ja, det blir nok en prat fra samboer der han tar opp dette sammen med et par andre ting og sier at nå tolererer vi ikke mer slik oppførsel. Hun risikerer jo å "miste" sønnene sine, og det bør hun egentlig få vite.. Men i tvil om hun i det hele tatt kommer til å høre etter.. Uff..

[Anonym bruker]

Det er ihvertfall veldig bra at du og mannen din er enige om dette, og at de andre barna hennes ogsaa reagerer. Jeg er spent paa om hun tar martyren naar dette blir tatt opp. Om hun responderer med at "Ja, jeg burde vel moderere meg litt" blir jeg positivt overrasket.

 

Hold oss gjerne oppdaterte, for det er nok mange som sliter med det samme.

 

 

Anonymous poster hash: d7937...cb8

[Hjertefru]

Når din svigermor engang har en slik "grenseløs" væremåte( ser du skriver at hun har lav terskel for å fortelle videre ting ol) er nok dette en så rotfast del av personligheten hennes at det nok er litt mye å håpe på at hun endrer seg selv om hun blir gjort oppmerksom på dette :/

Dere får gjøre som best dere kan for å beskytte privatlivet hennes; ikke fortell henne ting hun ikke behøver å vite osv.

Trist, men min erfaring er at sånne folk har vansker med å endre stil....

[Hjertefru]

*privatlivet deres*

[Anonym bruker]

Jeg mener at dette overtrampet er så grovt at her hadde jeg ikke lenger trådd varsomt. Jeg tror jeg hadde innskrenket kontakt en periode til kun å skje i hennes hjem også, ville ikke hatt henne hjemme hos meg, og absolutt aldri noen sinne alene igjen!

 

Jeg ville blitt ekstremt tydelig med henne. Fortalt henne at NÅ gikk hun altfor langt og hun overskred en grense for hva som er normalitet. Jeg hadde fortalt henne at naboen deres kunne anmeldt henne for å "bryte" seg inn i huset (soverommet) uten naboen samtykke.

Jeg hadde spurt henne veldig direkte HVORFOR hun har behov for å gå gjennom deres post. Og jeg hadde minnet henne på at det er ulovlig å snike i andres post (vil tro hun har gått gjennom deres private post når hun har passet barna, for det er neppe første gangen hun sjekker posten deres!).

 

Om hun ikke legger seg langflat pga sin uholdbare oppførsel så hadde jeg nok informert henne om at det hun driver med kalles trakassering, og at det heller ikke er lovlig.

 

Og så tror jeg at det kan være greit om sønnene snakker sammen, for det kan være lurt at de alle setter grenser for denne moren nå.

 

Jeg mistenker at hun ikke er psykisk frisk, for oppførselen hennes er ikke normal, den er langt, langt utenfor normal folkeskikk og hun eier ikke skamfølelse.

 

Men forstår godt at dette er veldig vanskelig, ikke minst for din mann.

Som en annen over her nevnte så er det nok viktig at dere to står samlet slik at svigermor vet at dere er enige i alt som sies nå. Og jeg tror som sagt også at det kanskje er på tide at sønnene også står sammen og snakker med sin mor.

Jeg mener at det hun har gjort er såpass ille at jeg hadde vurdert å snakke med legen hennes og fortelle henne om hennes oppførsel. Ikke at han kan fortelle noe til dere om henne, men han kan kanskje hjelpe henne om noe kommer opp senere.

 

Og helt til slutt - det er også din post hun har gått gjennom, det gjør at også du kan si klart fra til henne, ikke bare mannen din.

 

 

Anonymous poster hash: bb589...c89

[Anonym bruker]

Mi svigermor kunne gjort det samme om vi bodde nært, takk og lov bor vi 2 timer unna oss. Hun har null respekt for oss og våre meninger, hun later som at det er greit men gjør det motsatte. I hennes hode bestemmer hun alt.

 

Hadde hun gjort som din svigermor hadde jeg blitt rasende. Ei venninne har ei lik svigermor, og både min og hennes mann har gitt opp mødrene sine. De jatter med så lenge det ikke er noe ganske ille, min hadde nok kjeftet på henne for det som din svigermor gjorde.

 

Anonymous poster hash: 7d0b3...4ca

[HeltLykkelig ♥♥]

Det er ihvertfall veldig bra at du og mannen din er enige om dette, og at de andre barna hennes ogsaa reagerer. Jeg er spent paa om hun tar martyren naar dette blir tatt opp. Om hun responderer med at "Ja, jeg burde vel moderere meg litt" blir jeg positivt overrasket.

 

Hold oss gjerne oppdaterte, for det er nok mange som sliter med det samme.

 

 

Anonymous poster hash: d7937...cb8

Nei DET skjer nok ikke.. Der blir garantert en haug med bagatelliseringer (heter vel ikke det ) og masse bortforklaringer.. Og hun kommer nok også til å tøyse det litt vekk.. Når hun skjønner at damboer ikke vil la henne slippe unna praten kommer hun til å begynne å vandre rundt og ikke ville høre etter..

 

Ser jo når jeg skriver nå at hun unulig kan være helt frisk.. Har noen ganger mistenkt at hun begynner å bli litt surrete.. Men hun har visst alltid vært sånn..

[HeltLykkelig ♥♥]

Å hjelp.... Dette var jo også en oppførsel. Så ekkelt det må ha vært for stakkars naboen. Bra at hun fortalte deg om hendelsen. Noen er bare ekstremt nysgjerrige. Tviler på at din svigermor har onde hensikter, men så var det dette med privatlivets fred og grenser... Enig med #4 om at hun ikke bør være et sekund i huset deres uten oppsyn.

Mannen din bør være den som tar praten med henne.

Ja, det er også noe som gjør meg sint. At hun bruker naboen og setter henne i en forferdelig ubehagelig situasjon. Hun jar gjort det tidligere også.. Da vi solgte hus.. Hun hadde fått for seg at vi hadde gidtatt et bud lavere enn takst og ikke turte å si det til henne.. Så da hang hun seg over naboen og prøvde å få henne til å "tyste".. Det er jo helt merkelig. Vi hat da aldri gjort noe som tilsier at hun bør tro vi lyver.. Ei heller som tilsier at vi er økonomisk uansvarlig.. Det er det jeg føler hun tror.. Og vil sjekke med posten.. Om det er noen "skumle" inkassobrev eller noe..

 

Ja, det er samboer som såklart bør ta praten. Selv om jeg faktisk kunne tenke meg å ta den..

[HeltLykkelig ♥♥]

Når din svigermor engang har en slik "grenseløs" væremåte( ser du skriver at hun har lav terskel for å fortelle videre ting ol) er nok dette en så rotfast del av personligheten hennes at det nok er litt mye å håpe på at hun endrer seg selv om hun blir gjort oppmerksom på dette :/

Dere får gjøre som best dere kan for å beskytte privatlivet hennes; ikke fortell henne ting hun ikke behøver å vite osv.

Trist, men min erfaring er at sånne folk har vansker med å endre stil....

Ja, det er det som gjør oss så fortvilet også.. At hun rett og slett er sånn. Altså personligheten. Ingen av oss tror det kommer til å forandre noe.. For hun forstår det virkelig ikke. Men hun får seg nok en prat..

 

Men vi får heller som du sier bare skjerme henne for ting.. Ikke fortelle henne ting og ikke involvere henne. Og hun får ikke lov å være hjemme med oss aleine igjen. Det er samboer helt klar på. Han kom hjem nettopp og han har tenkt i hele dag. Har aldri sett han så sint. Han er virkelig provosert og skuffa.. Selv om han ikke er overrasket som han sier.

 

Men forferdelig trist at det skal måtte bli sånn.

[HeltLykkelig ♥♥]

Nå skulle ikke dette bli en "klage over svigermor"-tråd.. Men det ble visst det alikevel. Men mer frustrasjon og fortvilelse egentlig. Har virkelig latt "tvilen" komme henne tilgode hele veien.. Bestemte meg ganske tidlig for å ikke bli ei slik som henger seg opp i alt svigermor gjør.. Men hun gir meg virkelig utfordringer.

 

Da andremann ble født ventet vi noen dager med å fortelle storesøstra på 2,5 år om at ham var født. Jeg var ti dager på sykehuset og vi ville vente noen dager til ting var litt mer stabilt før vi fortalte henne det. Også fordi hun ikke fikk komme på sykehuset å hilse på.. Og var redd det skulle bli sårt for henne å høre om at jeg var på sykehuset med babyen og at hun ikke fikk komme. Om det var feil av oss eller ikke spiller ingen rolle.. Det var engang det vi bestemte.

 

Men hun greide jo å fortelle jenta vår det hun.. Og viste bilder av lillebroren og meg osv osv. Det var en ting vi hadde planlagt skulle bli pappaen sin ting å gjøre den dagen vi bestemte oss for det.. Og ta en skikkelig prat med henne og se på bilder sammen. Men isteden tok svigermor den avgjørelsen selv, for hun mente at hun måtte jo få vite det. Greit nok det, men det er ikke hennes avgjørelse å ta! Hadde jeg ikke vært i ammetåke og hadde tankene og bekymringene mine andre plasser akkurat da, hadde jeg nok brent sv og kastet henne på dør der og da.. Men kjenner i etterkant at det var så feil så feil så feil..

 

Nei.. Skal ikke begynne å legge ut.. Kunne skrevet roman.. Men nå er grensen nådd for lenge lenge siden.. Hun tror hun er den eneste voksne og hun vet alltid best. Og det skal hun såklart få lov å tro, men det er ikke greit at hun lar det gå utover privatlivet vårt. Og som noen sier.. Det er min post også.. Og mine barn.. Og mitt hus.. Jeg godtar ikke slik oppførsel.. Og jeg er egentlig rimelig snill og godtar mye for å beholde fred og ro blandt folk jeg kjenner.. Men ikke for enhver pris altså.

 

Som jeg også sa tidligere.. Jeg er ikke vant med slik. Det er så fjernt fra hvordan mine foreldre er og så langt fra hva jeg mener er riktig at jeg kan ikke få sagt det.

 

Takk for mange råd, gode ord og engasjement