Er dette å være voldelig?

[Anonym bruker]

Samboeren min har lugget og knipset meg. Sparket inn badetomsdøren, slått meg på armen. Kastet en snusboks hardt etter meg, men bommet.

 

Han sier at det er jeg som provoserer han sånn at han eksploderer. Skjønner ikke lengre hva som er normalt. Vet jeg delvis har skyld i det, for jeg vet akkurat hva som skal til for å treffe spikeren på hodet...

 

Anonymous poster hash: 9ee84...2f8

[LillaGorilla♥♥]

Ja, det er det. Og uansett hva du ellers definerer det som eller hva du måtte ha gjort, så er det helt uakseptabel oppførsel. Har du barn oppi dette?

[Anonym bruker]

jepp.

Anonymous poster hash: 33b00...00e

[Anonym bruker]

Har dessverre et barn med han. Jeg tenker at den dagen han slår meg i ansiktet, eller foran barnet, så drar jeg. Men døren feks, sparket han inn mens barnet var i etg under og hørte alt. Fortalte det når hun kom til bhg til og med.

 

Han har blitt slik det siste året, men tror aldri han har vært slik i tidligere forhold, for da hadde jeg hørt det.

 

Jeg lurer på om det er min feil.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 9ee84...2f8

[Anonym bruker]

Klart det er vold! Hva er det som gjør at han vurderer det som greit å krenke deg fysisk? Hvorfor mener han at han har rett til det? Uavhengig av hvordan du evnt måtte provosere han. Det er selvfølgelig ikke greit. Dette er en måte å uttøve makt på, og uansett om han mener at han bare sprekker og det ikke er viljestyrt så ligger det en holdning bak.. en holdning som gjør at han tillater seg dette..

 

Anonymous poster hash: c4055...c42

[Anonym bruker]

Kan det være at han er deprimert feks?

 

Han skylder alltid på meg! Det er min feil om vi er blakke, min feil om ungen våkner på natta, så jeg må liksom legge til rette for alt og unngå hans sure miner.

Jeg kan feks fortelle han ei hel uke at vi har 3000kr igjen til lønn. Han bruker penger, kjøper byggevarer osv, og eksploderer på meg når vi er blakke. Da har jeg ødelagt hele ferien, fordi økonomien er mitt ansvar. Han null økonomisk innsikt.

 

Han har dårlige og gode dager, men jeg vet aldri hva som venter meg. Gruer meg til å komme tilbake fra butikken, for det er alltid noe galt! Enten har jeg lagt jordbærene feil, eller så er det noe jeg har glemt/kjøpt feil og da raser hele verden.

 

Vi som har vært det perfekte par. Hva skjedde😢

 

Hvis jeg drar fra han vet jeg at han kommer til å skylde alt på meg! Han har virkelig ingen empati eller selvinnsikt. Det samme gjorde han med eksen, fikk meg til å tro at hun var helt gal! Har i det siste skjønt at alle saker har to sider, og begynt å synes synd på henne.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 9ee84...2f8

[Anonym bruker]

Klart dette er vold. Håper du kommer deg ut av dette forholdet fort. Du sier du går når den dagen han slår deg i ansiktet, men hva om grensene dine blir flyttet enda lenger for hva du holder ut... Tenk tilbake. Hva ville du for 10 år siden tenkt var helt uakseptabelt at kjæresten din gjorde mot deg? Håper du har venner/fAmilie som kan hjelpe og støtte deg

 

Anonymous poster hash: 9c6cd...41f

[MammantilNurket]

Har dessverre et barn med han. Jeg tenker at den dagen han slår meg i ansiktet, eller foran barnet, så drar jeg. Men døren feks, sparket han inn mens barnet var i etg under og hørte alt. Fortalte det når hun kom til bhg til og med.

 

Han har blitt slik det siste året, men tror aldri han har vært slik i tidligere forhold, for da hadde jeg hørt det.

 

Jeg lurer på om det er min feil.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 9ee84...2f8

Å kjære deg, dette er ikke din feil. Du må komme deg vekk. Ta med barnet ditt og flytt til en venninne, slektninger eller ta eventuelt kontakt med ditt lokale krisesenter. Din mann ER uten tvil voldelig og jeg er redd det bare er et tidsspørsmål før har blir mer voldsom.

Dra mens du kan!

God klem til deg og lykke til <3

[Anonym bruker]

Klart det er vold! Hva er det som gjør at han vurderer det som greit å krenke deg fysisk? Hvorfor mener han at han har rett til det? Uavhengig av hvordan du evnt måtte provosere han. Det er selvfølgelig ikke greit. Dette er en måte å uttøve makt på, og uansett om han mener at han bare sprekker og det ikke er viljestyrt så ligger det en holdning bak.. en holdning som gjør at han tillater seg dette..

 

Anonymous poster hash: c4055...c42

I følge seg selv skjer det når han er trøtt eller sliten.

 

Jeg ser også for meg at jeg slår han i når det svartner for meg, men hadde aldri funnet på å gjøre det!

 

Gjorde det faktisk selv en gang for 7 år siden, slo til han i fylla, men skjemmes fælt og har aldri gjort det igjen:/

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 9ee84...2f8

[Anonym bruker]

Ja dette er vold, både fysisk og psykisk.

Anonymous poster hash: 17c64...65c

[LillaGorilla♥♥]

Det er IKKE din feil! Hans reaksjon er hans ansvar, ikke ditt!

 

Hva gjør han den dagen han blir skikkelig sint på ungen? Og hva gjør du den dagen barnet ditt kommer hjem med en partner som behandler dem på samme måte? For det er det du risikerer her.

Og barn kan få alvorlige traumer av å vokse opp i et slikt hjem. Vil du virkelig barnet ditt så vondt?

 

Kom deg vekk med en gang.

[*Miss Marple*]

Han har alt brutt en alvorlig grense ved å være fysisk mot det og det er nok dessverre bare et tidsspørsmål før han blir grovere i volden. For vold er det!

 

Du sier at han ikke gjør det foran barna, men hva tror du det gjør med små barn å høre at pappa brøler og sparker inn døren? Psykisk vold er like alvorlig som fysisk.

 

Det er aldri din skyld at han er voldelig. Aldri!

 

Du må komme deg bort fra denne mannen. Så lenge han ser at du fremdeles blir etter det han gjør mot deg vil det nok bare eskalere, dessverre.

 

Flyt ut og så kan dere forsøke familievernkontoret og div annen hjelp. Om han vil beholde deg må han skjønne at han må ta ansvar for sinnet sitt.

[Anonym bruker]

Blir helt kvalm og uvel. Hvordan kan jeg ha latt dette gå så langt. Stakkar barnet mitt.

 

Men er det ikke rart at etter 7 år blir han slik?? Han har slitt med sykelig sjalusi det siste året, og første gangen var det i forbindelse med dette at han lugget/knipset meg.

 

Han har to barn fra tidligere, han har tatt tak i de når han har eksplodert, jeg har måtte roet han ned.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 9ee84...2f8

[LillaGorilla♥♥]

Få barnet ditt vekk fra dette, vær så snill. Og gi beskjed til de andre barnas mor om hvordan han holder på.

Som mamma og medmenneske skylder du barna å beskytte dem mot den slags.

[Anonym bruker]

Jeg har alltid sett på meg selv som ei dame med bein i nesa. Blir regelrett flau over meg selv når jeg leser hva jeg skriver.

 

Føler jeg må snakke med ei venninne om dette, gruer meg noe jævlig.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 9ee84...2f8

[LillaGorilla♥♥]

Ja, gjør det, snakk om dette med andre, fortell hvordan han er. Det er den eneste måten å se dette klart på, og det kan gi deg støttespillere når du kommer deg vekk.

Og når du tviler; se for deg at din venninne, din søster eller din datter kommer og forteller deg noe lignende, at mannen deres behandler dem slik. Hva hadde du rådet dem til, hva hadde du tenkt? Hadde du tenkt at det var greit at din datters mann behandlet henne slik, for eksempel? Jeg tror du vet svaret på dette selv- og det er ikke noe annerledes for deg.

[Anonym bruker]

Du kan ikke la barna vokse opp med dette, du ødelegger de fullstendig!

 

Et likeverdig forhold er ikke når den en parten bruker sin fysiske styrke og psykiske overtak for å kue den andre. Du har en partner du er redd for, sånn skal det ikke være!

 

Anonymous poster hash: f1462...f45

[Anonym bruker]

Han kommer alltid til å skylde på deg, du vil alltid få høre at det er deg og ikke han. Hvis dette er mannen du vil dele livet ditt med så må han få hjelp og behandling nå! Fastlege-sinnemestring-oppfølging. Han er et voksent menneske som må ta ansvar for egne handlinger å slutte å skylde på deg.

 

Anonymous poster hash: ef590...323

[Anonym bruker]

Jeg er redd for hvordan det blir når han har samvær med barnet. Er redd han blir helt gal når jeg går fra han og lar sinnet sitt gå utover barnet.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 9ee84...2f8

[Ileus]

Du må komme deg vekk, NÅ!

Tenk hvis det eskalerer og barnet blir vitne til at du blir slått bevisstløs, er det et traume du vil det skal slite med resten av livet?

[LillaGorilla♥♥]

Hvis jeg var deg ville jeg tatt dette opp å¨FVK under samværsfordeling. Du kan også gå på timer der alene og snakke med dem om dette.

Barnevernet kan også involveres for å få dem i ryggen mtp samvær og råd om hvordan du løser dette og ift dine bekymringer rundt det.

 

Jeg har en venninne med en eks med sinneproblemer og rusproblemer, og han har kun samvær med tilsyn pga dette- og dette er etter råd og nærmest krav fra barnevernet, som hun tok kontakt med selv for å få hjelp. Hun har hatt god hjelp av dem, og pga dette kommer han ingen vei når han har krevd samvær, truet med sak osv.

 

Sørg for å være frempå, fremfor å la ham, hans sinne og hans trusler skremme deg til å tie og til å la være å gjøre noe.

[Miss Honey]

Sånn begynte det for meg og en gang. Begynte med Lugging og slå i armen. Lugginga var ganske alvorlig da han dro ut tjukke mengder med hår, jeg hadde så tynt hår til slutt og alltid vondt i hodebunnen. Etterhvert begynte han å bite meg! I ansiktet til og med. Hadde ofte blåmerker i ansiktet, forstår ikke at folk ikke reagerte. En sjelden gang noen spurte hva jeg hadde gjort, svarte jeg sånne IDIOTISKE ting som at jeg hadde gått på en dør osv. Det var så utrolig flaut! Og jeg var livredd for at noen skulle merke det (nettopp fordi det var jo min feil).

Det ble verre og skjedde oftere. Han sparket og slo. Det verste var kvelingen.

De gangene jeg hadde store blåveiser var jeg hjemme fra skolen i ukesvis fordi jeg var "syk" (skolen ja for jeg var sammen med denne mannen fra jeg var 15-20..) og jeg hadde alltid store merker på halsen for de fikk aldri tid til å forsvinne før neste kvelning. Så alltid høyhalset genser.

Dette holdt på i 4 år før jeg ble så redd for å dø en dag det var skikkelig ille, så jeg sprang ut av huset. Sprang og sprang og ringte mamma. Hun tok bilder av alle merkene på kroppen min men jeg nektet å anmelde det.

Jeg tenker faktisk ennå at det er flaut og at det er min feil fordi jeg oppførte meg dårlig. Uansett hva psykolog sier, sitter jeg ennå overbevist om at det er min feil. Tror ikke han gjør det med hun han er sammen med nå. Men hva vet vel jeg.

Hadde jeg hatt barn med han, hadde jeg gått tidligere. Håper jeg.

[Anonym bruker]

Jeg har vært barnet ditt.

Vokst opp i et hjem der far alltid vr sint, ropte, skrek, slo i dører, kjefta på mor. Han slo henne aldri som jeg vet, men var mye sint, skremmende og kastet og ødela ting.

 

Det var og er helt jævlig, jeg var alltid redd for pappa, for hva han skulle gjøre med mamma, for hva han kunne gjøre med meg. Hele livet mitt gikk til å dempe, til å ikke gjøre ham sint, til å gå på nåler. Jeg sliter med PTSD, depresjon, redsel for menn og mye annet. Værsåsnill å ikke la barnet ditt vokse opp sånn og bli ødelagt som meg!

Anonymous poster hash: 7e58a...02b

[Anonym bruker]

LØP kjære deg. Om ikke for egen skyld så for barnet. Du er vel ikke så naiv at du tror dette raseriet ikke vil gå utover barnet? Enten i form av at det opplever far som er voldelig eller får bank selv.

Du kan ikke utsette dere for dette!

Alle voldelige forhold med dødelig utgang, eller lemlesting for livet starter med dette. Får vondt når jeg leser dette.

Hvorfor tror du at du er så lite verdt at mennesker har lov å behandle deg på denne måten?

Først må du forsøke å få han med i terapi. Dette må gjøres noe med. Vil han ikke, har han ikke problemer, nei vel. Forlat han.

Start i dag, snakk med noen du stoler på, sjekk muligheter for leilighet, finn ut hvor mye penger du har å leve for i måneden planlegg å komme deg unna.

Du fortjener å bli elsket og bli behandlet med respekt.

 

 

Anonymous poster hash: a2ea3...b07

[Anonym bruker]

Min eksmann gjorde det samme som din til å begynne med, men det eskalerte. Den dagen han lugget meg foran barnet vårt, så gikk jeg. Skulle ønske jeg gjorde det FØR barnet fikk det med seg siden barnet snakker om hendelsen enda..Du bør ikke vente til det har opplevd volden direkte. Barnet har nok fått det med seg uansett. Ikke bekymre deg for økonomi etc. Alt ordner seg. Snakk med et krisesenter og hør hva de har å si.. Lytt når andre snakker om dette og FORSØK å ta det inn over deg. Du lever i et voldelig forhold.

 

Jeg hørte en gang noen si at å oppleve vold er som å oppleve å bli fri fra kreft; du vil alltid lure på om det vil skje igjen. Faren for at det vil skje er veldig stor.

 

Anonymous poster hash: bc467...f31