Etter voldtektsforsøket...

[Anonym bruker]

Jeg har igjennom livet mitt vært igjennom seksuelt misbruk som barn og voldtekt som ungdom. Har hatt en helt jævlig oppvekst og livet mitt var egentlig ikke vært og leve. Etter mange år med terapi og intens kamp for å ikke avslutte dette livet greide jeg endelig å stable meg på benene og skape meg et fantastisk liv hvor jeg er stolt av hvor jeg har kommet hen i livet. Føler jeg er min egen lille solskinnshistorie. Jeg og mannen hadde en periode det var slutt og jeg ble kjent med en kar som BF syns virket ok.Tenkte da at denne mannen var trygg, hadde ikke hatt mot til å møte noen og var allerede mannvond etter tidligere opplevelser

Endelig etter alt helvete igjennom livet tenkte jeg at menn kunne være snille. Det var han ikke, da jeg satt igjen på fest merket jeg noe var galt og sendte melding til vennen min om at han kunne komme tilbake igjen, han hadde satt deg i drosjen med det samme. Men da var det forsent, Da jeg skulle dra, kom han ut av badet med bar overkropp og kastet meg inn på rommet, jeg løp ut igjen og falt. Han tok da tak i benet mitt og dro meg inn på rommet igjen,mye etter dette er svart men regner med han kvelte meg så hardt at jeg forsvant, siden jeg våknet med10 cm brede blåmerker rundt hele halsen. da jeg våknet igjen prøvde han og dra ned bukse og opp med toppen mens han kysset og stønnet og sa jo, jeg ba han om å slutte mens jeg gråt. Greide etterhvert å dytte han vekk og løp ned trappen og ut. Jeg husker ikke mye etter jeg løp ut men kameraten min hadde kjørt rundt i en drosje i over en time for å finne meg, de fant meg med han sine sko i en bekk ved motorveien i sjokk. Uten alle eiendeler. Grunnen til at jeg forteller dette er fordi jeg har vært igjennom så mye før som jeg har bearbedet og greier ikke komme videre fra dette.

Tankene er der hele tiden og tar med seg angst og frykt. har også skyldfølelse fordi det plager meg så mye når det ikke var et gjennomført samleie. har jo vært igjennom mer grusomme ting før men aldri så "dramatisk" Ble bare så redd for menn etter den perioden og greier ikke tenke på at det ikke mer min feil, går igjennom alt hele tiden for å se om det er min feil, må jo være det når det skjer flere ganger? Hva er det jeg gjør. Hele situasjonen var som tatt ut av en skrekkfilm hvor de drar offeret inn på rommet igjen og klorer seg fast i døren. var jo akkurat slik det skjedde. 

Har hatt lyst til å dele dette med noen lenge, gå til psykolog men greier ikke snakke om dette enda, hun vet hva som har skjedd men blir helt kvalm av å snakke om det.. Kanskje dere har noen gode råd til meg? Og for all del vær så snill og ikke kall meg troll eller lignende, dette er virkelig ikke tråden for det.

Takk, til de som tok seg tid til å lese
 

Anonymous poster hash: dcd3a...8b7

[eelis]

Vil bare gi deg en klem!

[Anonym bruker]

Takk! Tar imot alle klemmer jeg kan få <3

Anonymous poster hash: dcd3a...8b7

[Ladybugg]

En kjempe klem fra meg også!!

[Anonym bruker]

Det beste rådet er å bare fortsette med timene hos psykolog og ikke stresse med å prate, den dagen du kan si at ja, jeg har noe å prate om, men jeg vet ikke helt om jeg vil prate om det akkurat i dag.. det skjedde for så og så lenge siden. Og så bare avslutte der.

 

Neste gang kan du fortelle litt mer, som at du sliter med å stole på menn, og at det er pga hendelser i livet ditt..

 

Små steg, små setninger.. en dag har du sagt alt.

Anonymous poster hash: 49132...002

[Anonym bruker]

Psykologen vet alt, fikk en til å fortelle det for meg. Men for å bearbeide det må jeg snakke om det selv men det er så vanskelig..Stopper bare opp..Vil bare slutte å tenke på det og komme meg videre.  Er så vondt å tenkte på og påvirker så mye i hverdagen min, selv bare småting. Går på selvfølelse og frykt..

Anonymous poster hash: dcd3a...8b7

[Anonym bruker]

Jeg har måttet tvinge ut av meg enkelte ting.. Hvis du klarer å si "en mann prøvde å voldta meg", så har du kommet langt. Si det til deg selv høyt flere ganger daglig.

Anonymous poster hash: 49132...002

[Sint naken biltyv]

Har du blitt sammen med barnefaren igen? Tror det beste du kan gjøre er å fortsette hos psykologen og ta tiden til hjelp. Etterhvert vil du klare å prate om det litt etter litt. Du vet jo av tidligere erfaringer i livet at du er sterk og klarer å komme deg gjennom tøffe ting. Du vil klare det denne gangen og. Bruk de erfaringene du har fra tidligere tøffe tak denne gangen og kjemp videre.

Lykke til og en stor klem😊

[Anonym bruker]

Først av alt klem til deg!

Jeg føler man må erkjenne at det har skjedd og du må si til deg selv at det ikke er din skyld! Det er absolutt ikke din skyld!

Også må du prøve å tenke at det er ett fåtall av slike ufyselige menn!

Du må tiden til hjelp og prate nårdu får det til med psykologen. Men husk at det ikke er din skyld!!

Grunnen til at du kanskje føler at du har kommet opp i slike situasjoner er mulig fordi man velger ofte menn ut ifra hva man har erfaring med fordi det er "tryggest" fordi det er de menneskene man kjenner.

Men med tiden må du prøve å tørre å treffe noen som du kanskje ser på som ukjent. En god, traust kar. Selv om det kanskje virker skummelt og ukjent.

Får vondt av deg!!

Jeg har selv opplevd misbruk som barn.

Lykke til, ta tiden til hjelp! Klem

 

 

Anonymous poster hash: 69527...260

[Anonym bruker]

Tusen hjertelig takk for alle de fine rådene og klemmene dere sender videre, ja jeg skal prøve å si det til meg selv om og om igjen..kanskje det hjelper, hodet sier det motsatte så det blir nok en kamp, men vet jeg kan greie det. Er bare tyngre denne gangen, har nok noe med det at jeg har vært i situasjonen før. Ja BF og jeg er sammen igjen. Fyren som gjorde dette var av den rolige, godt likte stille snille mann typen.. Derfor jeg aldri anmeldte det, vet ingen hadde trodd meg uansett. Hadde jeg ikke hatt mannen som støtte, hadde jeg aldri kommet meg igjennom det. Nå ønsker jeg meg bare et helt normalt liv som bare er fylt av lykke og glede og ingen flere vonde minner som stjeler hverdagen min  Jeg setter virkelig pris på alle gode råd, for nå har jeg ikke flere selv..

Anonymous poster hash: dcd3a...8b7

[Fullrulle86]

Dette er ikke din skyld!!! Han har det fulle ansvaret, bare han. Det du opplevde er det vi alle tenker på som vårt verste mareritt! Det var traumatisk og skremmende. I denne situasjonen er det nok psykologen som kan hjelpe deg best. Jeg vet at det ikke var det du ville høre, men hun/han har ekspertise på dette og kan hjelpe deg videre! Ikke tillat at denne mannen skal ødelegge det fantastiske livet du har skapt for deg selv! Du fortjener å leve lykkelig!

 

Masse gode tanker og klemmer til deg

[Anonym bruker]

Jeg forteller det til andre som har vært igjennom det samme. At mannen aldri har skylden og det mener jeg. MEN når det kommer til meg selv greier jeg bare ikke det. Tenker at siden det har skjedd igjen MÅ jeg gjøre noe galt:( Ja det er veldig traumatisk og er like vondt hver gang jeg tenker på det. Vi bor i en liten by og jeg ser han av og til.. Da blir jeg bare helt knust. Jeg som var så feig og aldri anmeldte.Håper han aldri gjør noe sånt igjen, jeg skulle ha anmeldt men jeg tør ikke og kommer nok aldri til å gjøre det heller.. Ja jeg tror hun kan hjelpe men er så mye lettere å sette seg ned å skrive til mennesker enn å sitte mens noen kikker på deg når du forteller det flaueste og mest sårbare man kan si...

Takk for klemmen<3

Anonymous poster hash: dcd3a...8b7

[Anonym bruker]

Flaut?? Hvorfor er det flaut?

Anonymous poster hash: 49132...002

[Anonym bruker]

Fordi jeg føler skam, og jeg føler meg dum som ikke husker alt. Jeg føler meg flau fordi jeg enda en gang greide å sette meg selv i sånn situasjon. Og jeg syns det er flaut og fortelle om.

Anonymous poster hash: dcd3a...8b7

[Anonym bruker]

 

Jeg forteller det til andre som har vært igjennom det samme. At mannen aldri har skylden og det mener jeg. MEN når det kommer til meg selv greier jeg bare ikke det. Tenker at siden det har skjedd igjen MÅ jeg gjøre noe galt:( Ja det er veldig traumatisk og er like vondt hver gang jeg tenker på det. Vi bor i en liten by og jeg ser han av og til.. Da blir jeg bare helt knust. Jeg som var så feig og aldri anmeldte.Håper han aldri gjør noe sånt igjen, jeg skulle ha anmeldt men jeg tør ikke og kommer nok aldri til å gjøre det heller.. Ja jeg tror hun kan hjelpe men er så mye lettere å sette seg ned å skrive til mennesker enn å sitte mens noen kikker på deg når du forteller det flaueste og mest sårbare man kan si...

 

Takk for klemmen<3

 

Anonymous poster hash: dcd3a...8b7

 

 

Dersom du synes det er lettere skrive ting ned, kan det hjelpe om du skriver "brev" til psykologen som du kan ta med til timen? 

 

Anonymous poster hash: 984c9...dd3

[Anonym bruker]

Ja, men føler det er dumt. Eller det kan vel kanskje hjelpe? Men så blir det det og overlevere det da:( Tør ikke sånt:( Får helt vondt inni meg av å tenke på alt dette:(

Anonymous poster hash: dcd3a...8b7

[Lakrisogvin]

Det er ikke din feil!

Helt sikkert!

[Anonym bruker]

Snodig at det alltid er de samme som blir utsatt for overgrep og voldtatt gang på gang. Såklart er det aldri den som blir voldtatt sin feil. Det er ene og alene voldteksmannen/overgrepsmannen sin feil. Likevel må jo disse som opplever dette flere ganger sende ut litt offersignaler eller sette seg i uheldige situasjoner på et vis. Ikke at det unnskylder det den som voldtar dem. Men det er snodig.

 

Anonymous poster hash: c25d4...935

[Anonym bruker]

Takk anonym 18, virkelig.. Nå knuste du meg akkurat innvendig, det er sånne som deg som gjør at vi aldri anmelder..Jeg sendte ut offersignaler når jeg var 10 og når jeg ble neddopet første voldtekt, andre forsøket da så jeg på morsomme klipp og hørte på musikk med den mannen. Offersignaler? Er ikke rart jeg føler det er min skyld, du backer jo opp det jeg tror.!..Du kan unnskylde den kommentaren din med at du mener det er mannen sin feil, er tydelig ikke det du virkelig mener. Håper virkelig du slipper å havne i en sånn situasjon, verken en eller flere ganger. Det du akkurat sa er det verste du kan si til et menneske , snakk om å tråkke på noen som allerede ligger nede og sliter med å komme seg opp

Anonymous poster hash: dcd3a...8b7

[Anonym bruker]

Du gjorde meg virkelig trist nå, merker tårene presser på nå 

Anonymous poster hash: dcd3a...8b7

[nasse nøffen]

hei... tror ikke 18 mente å såre deg. Jeg tror hun tenkte på at hvorfor er det ofte de samme menneskene som blir utsatt for grusomme hendelser, slik som du har blitt. Hun mener ikke at det er din feil, ikke slik jeg forstår det.

 

Det blir jo på samme måte som at kvinner gang på gang finner menn som slår de. Og da ofte har mødre som har blitt slått av sine menn. DET BETYR IKKE AT DET ER OFRET SIN FEIL ALIKEVEL . Det er den som slår eller misbruker, eller voldtar sin feil. UANSETT. 

Helt hvorfor det er slik aner jeg ikke. Jeg har i min jobb vært borti mange som deg, og dessverre, ofte er det et mønster der, av vonde hendelser hele livet. 

 

Er det tilfeldig? jeg vet ikke. Kan det være at denne gutten visste om din fortid? At han visste du hadde vært utsatt for mye vondt, og derfor tenkte at en hendelse fra eller til ikke ville skade noe mer? eller lage noe oppstyr? UANSETT, IKKE DIN FEIL. Oppleves du ukritisk i andres øyne? UANSETT IKKE DIN FEIL.

 

Menn som er overgripere, som selv har vært utsatt for overgrep. Vet du hvorfor de ofte gjør det selv mot sine barn, Jo fordi terskelen for å utføre dette er så lav. De er så vant med dette, at de ikke ser hvor alvorlig det er. DET ER UANSETT IKKE BARNET SIN FEIL. 

 

DET ER ALDRI OFRET SIN SKYLD.  

 

Jeg synes du skal ta med en skoeske til psykologen din. Du skriver lapper med alt det vonde. En etter en legger du disse lappene i boksen. Når du har lagt vekk alt det vonde, kan du grave ned denne boksen. Som en avslutning på det vonde. 

 

ØNSKER DEG MASSE LYKKE TIL. DETTE KLARER DU.. STOR KLEM 

Endret 8. juli 2014 av nasse nøffen

[Fullrulle86]

Takk anonym 18, virkelig.. Nå knuste du meg akkurat innvendig, det er sånne som deg som gjør at vi aldri anmelder..Jeg sendte ut offersignaler når jeg var 10 og når jeg ble neddopet første voldtekt, andre forsøket da så jeg på morsomme klipp og hørte på musikk med den mannen. Offersignaler? Er ikke rart jeg føler det er min skyld, du backer jo opp det jeg tror.!..Du kan unnskylde den kommentaren din med at du mener det er mannen sin feil, er tydelig ikke det du virkelig mener. Håper virkelig du slipper å havne i en sånn situasjon, verken en eller flere ganger. Det du akkurat sa er det verste du kan si til et menneske , snakk om å tråkke på noen som allerede ligger nede og sliter med å komme seg opp Anonymous poster hash: dcd3a...8b7

Huff... Får så vondt av deg! Snakk med psykologen din, du trenger hjelp til å bearbeide dette! Overgrep skal snakkes i hel, ikke ties i hel.

 

Husk at du ikke kan stilles ansvarlig for andres handlinger! HAN valgte deg ut som offer, HAN valgte å prøve å voldta deg! Du er uten ansvar og uten skyld!!! Om du så hadde trippet rundt på festen i sexy undertøy så hadde det vært HANS feil og ansvar ikke din!!! Du kan ikke på noen måte påvirke hans avgjørelser. Han var en overgriper allerede før du traff han og jeg kan love deg at han fremdeles er det!

[Anonym bruker]

Mente ikke det var din skyld. Sammenlikn det med at noen blir utsatt for lynnedslag flere ganger. De fleste opplever det aldri, men noen flere ganger og det er jo litt rart. Akkurat som om lynet finner dem. Det er jo ikke deres feil at lynet finner dem og slår ned i dem. Men det er jo litt snodig at det gjentar seg. Det kunne jo da kanskje tenkes at for akkurat dem er det ekstra viktig å holde seg unna situasjoner hvor lynet kan finne dem. Selv om det ikke er deres feil at lynet slår ned uansett.

 

Anonymous poster hash: c25d4...935

[Anonym bruker]

Snodig at det alltid er de samme som blir utsatt for overgrep og voldtatt gang på gang. Såklart er det aldri den som blir voldtatt sin feil. Det er ene og alene voldteksmannen/overgrepsmannen sin feil. Likevel må jo disse som opplever dette flere ganger sende ut litt offersignaler eller sette seg i uheldige situasjoner på et vis. Ikke at det unnskylder det den som voldtar dem. Men det er snodig.

 

Anonymous poster hash: c25d4...935

 

Skjerp deg!! Du burde tie når du tydeligvis har så lite empati og vet så lite om temaet.

 

Anonymous poster hash: 67cf6...b44

[Anonym bruker]

Var ikke meningen å bli så sint og såret men når man blir lei seg for noe blir det fort sånn.. Jeg likte den ideen med skoesken, Kanskje ikke hos psykologen men hjemme. At hver gang jeg har det vondt kan jeg skrive en liten lapp og putte i en eske. Jeg vet ikke om han visste noe, kanskje jeg var lett bytte da? Med tanke på at jeg aldri har anmeldt noen av sakene.. Jeg vet ikke, har iallefall vært ekstremt uheldig, jeg er en ganske forsiktig person i sånne situasjoner. Kanskje det er det som gjør at de vil? TAKK alle sammen som tok dere tid og bry til å svare og komme med gode råd,klemmer og gode ord:) Alt hjelper i sånne stunder:) skal virkelig ta i bruk skoeske ideen:)

 

Anonymous poster hash: dcd3a...8b7