Jepp, jeg er feit og ekkel! Trenger råd! *bilder*

[Anonym bruker]

Sånn ser omtrent halvparten av damene her nede på Mallorca og jeg tenkt i mitt stille sinn når de fyller opp tallerknen sin med alt mulig drittmat at det ikke er rart man ser slik ut.

Skjønner at du ikke ønskt å se slik ut men man må ta tak. Jeg prøver å lære barna mine at kroppen skal de ha resten av livet og må behandle den deretter. Ikke engang min 8-åring vil spise chips hver dag på ferie. Du må skru om tankegangen for helt ærlig så ser ikke kroppen bra ut!

 

Anonymous poster hash: 425b5...c00

[Anonym bruker]

HI, INGEN blir mette av kaker, potetgull, boller, sukker og brus. Man blir full i magen, men kroppen har ikke fått den næringen den trenger, derfor blir du fort sulten igjen. Og alt sukkeret gjør deg fysen. Klarer du å gå en uke uten godteri og sukker, lover jeg deg at det blir MYE lettere etterhvert

 

Anonymous poster hash: 317b9...505

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Du er absolutt ikke feit og ekkel, men du ser litt oppblåst ut? Er du allergisk for noe?

 

Anonymous poster hash: 1e808...7ef

Sansynligvis store mengder mat....?

 

Anonymous poster hash: 02372...e66

Kvinner er kvinner verst. Svaret ditt gjør man faktisk både trist og sint.

 

Anonymous poster hash: 1e808...7ef

Hvorfor det? Det kan jo være det som er årsaken til kropsformen hennes... Hun skriver det tross alt selv...?

 

Anonymous poster hash: 02372...e66

 

Nei, hun skriver at hun sliter med at mat er en stimulator når hun blir litt deprimert. Hun skrev IKKE at hun er allergisk mot "store mengder mat". Det var noe du skrev for å gjøre narr av et menneske som har det vondt. Føles det godt å tråkke på noen som er svak?

Hun er mye tøffere enn du er. Hun våger å gjøre seg sårbar. Du tør ikke annet enn å tråkke på fremmede personer på nett som er sårbare. Ganske feig du. Hun kan slanke seg men du...

 

Anonymous poster hash: 5b28d...582

 

 

Så enig. 

 

Anonymous poster hash: 1e808...7ef

[MammantilNurket]

Nydelige pupper, pene ben og flott hud, men undertøyet ditt bør nok byttes ut

Bra undertøy kan lett få en til å se flere kilo slankere ut ... og man føler seg så mye bedre.

Så en liten "alvorsprat":

Det er veldig bra at du setter ord på og deler hva du føler om kroppen din! Kunne det vært lurt å snakke med en fagperson? Jeg foreslår at du printer ut denne tråden og tar den med til fastlegen din så fort du kan

Jeg synes ikke at du skal begynne å "rocke" rundt med kostholdet ditt på egenhånd - det er så fort gjort å miste kontrollen.

Dette kommer til å ordne seg! Og lov meg at du nyter sydenferien din

Varm klem til deg

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Du er absolutt ikke feit og ekkel, men du ser litt oppblåst ut? Er du allergisk for noe?

 

Anonymous poster hash: 1e808...7ef

Sansynligvis store mengder mat....?

 

Anonymous poster hash: 02372...e66

Kvinner er kvinner verst. Svaret ditt gjør man faktisk både trist og sint.

 

Anonymous poster hash: 1e808...7ef

Hvorfor det? Det kan jo være det som er årsaken til kropsformen hennes... Hun skriver det tross alt selv...?

 

Anonymous poster hash: 02372...e66

Nei, hun skriver at hun sliter med at mat er en stimulator når hun blir litt deprimert. Hun skrev IKKE at hun er allergisk mot "store mengder mat". Det var noe du skrev for å gjøre narr av et menneske som har det vondt. Føles det godt å tråkke på noen som er svak?

Hun er mye tøffere enn du er. Hun våger å gjøre seg sårbar. Du tør ikke annet enn å tråkke på fremmede personer på nett som er sårbare. Ganske feig du. Hun kan slanke seg men du...

 

Anonymous poster hash: 5b28d...582

Jeg kan gjerne gjøre meg sårbar og legge ut bilde av min normale "fine" kropp? Gjør det meg tøff og sterk? Eller er det forbeholdt overvektige?

 

Anonymous poster hash: 425b5...c00

[Anonym bruker]

Jeg kan gjerne gjøre meg sårbar og legge ut bilde av min normale "fine" kropp? Gjør det meg tøff og sterk? Eller er det forbeholdt overvektige?

 

Anonymous poster hash: 425b5...c00

Nei, men hadde du bedt HI om unnskyld og sagt noe positivt til henne ville det ha gjort deg sårbar igjen.

 

Anonymous poster hash: 5b28d...582

[Anonym bruker]

 

Kan jeg spørre hvor du bor, HI?

 

Kanskje vi kunne trasket oss noen turer sammen om vi bodde nært hverandre....

 

Jeg bor i Ålesund.

 

Hilsen hun som skrev det første innlegget om " Hva feiler det oss? "

 

Anonymous poster hash: 392cd...d49

 

Jeg bor også i Ålesund (jeg svarte som #21). Men kjører ikke så er ikke så veldig mobil. Men er glad i å gå tur

 

Anonymous poster hash: 2f9c6...2e3

[Anonym bruker]

Jeg har vært som deg i mange år, HI. Har vært gjennom noen utrolig tøffe år, og bruker mat både som trøst og belønning. Det har ofte vært det jeg føler jeg lever for, det som kan få meg gjennom nok en tøff dag. "Gulroten" (ironisk nok) i enden av tunnelen. Det er trist, men sant. Jeg kunne stå foran speilet og nesten gråte. Se på bilder av meg selv og føle avsky, men samtidig gå rett til kjøleskapet for trøst. Det er grusomt at mat skal styre så mye av hverdagen, evige tanker om det, uansett hvor man er. Det blir sagt mye om overvektige, og man blir støtt fortalt om hvor "enkelt" det er. Det handler kun om inntak og forbruk, ikke sant? Vel, når det sitter så intenst i hodet, er det jammen ikke enkelt.

 

MEN, og det er et MEN her. Den eneste som kan endre det er deg. Og det KAN du klare. For en måned siden bestemte jeg meg for at nok er nok. Tida går, og støtt angrer jeg på at jeg ikke har begynt. Mange halvhjertede forsøk, mange gode intensjoner, men ingen motivasjon. Men som sagt, for en måned siden var det nok. Og jeg skjønte at det ikke hjelper med alle mulige dietter. Du må gjøre det til en livsstil, en inspirasjon, noe du brenner for. Jeg startet et instagramkonto, begynte å følge mange mennesker som inspirerer meg. Jeg bestemte meg for å aldri spise noe jeg ikke turte å dele der. Jeg begynte å eksperimentere med mat. Jeg har frukt og grønt i skapet hele tiden. Tar jeg en skive, skjører jeg også masse agurk, vannmelon osv. ved siden av. Og det er jo så utrolig mye mer fristende med ordentlig mat nå. For hver dag som gikk tenkte jeg ikke lenger på mat på samme måte. Det er ikke lenger en avhengighet, og noe jeg får negative følelser rundt. Jeg vet jeg spiser sunt, at det er godt for kroppen min, at det er noe jeg trenger og det at det smaker godt er bare et stort pluss. Jeg har ikke lenger søtsug overhodet. Godteri frister ikke, heller ikke snacks. Om jeg skal kose meg litt ekstra, velger jeg sunne alternativer og trives med det! Det høres ut som en klisjé, men det er sannheten.

 

Jeg har heller aldri vært noen stor treningsentusiast. Kronisk sykdom og skade i benet  har satt sine begrensninger, og jeg trodde aldri jeg kom til å bli glad i å trene heller. Jeg var usikker på om jeg satte meg for høye mål, og at jeg uansett aldri kom til å klare å bli godt trent. Det vet jeg ennå ikke, og sjansen for tilbakefall er stor, men idag klarte jeg å løpe 2 km! Det er kanskje ikke så mye, men når man tenker på at jeg for en måned siden nesten døde etter 130 meter, så er det stort for meg. Og det gir meg selvtillit og tro på at dette er noe jeg kan klare! Og tro meg, klarer jeg det, kan alle klare det! Du må bare finne noe som driver deg, et mål, en drøm, inspirasjon og gjerne et forbilde. Mitt mål er å kunne gå i bikini neste sommer, og da skal jeg jammen belønne meg selv med nye klær og en sydentur. Det er så mye mer motiverende enn å belønne meg selv med kake. Lykke, lykke til!

Anonymous poster hash: 94050...e6b

[Anonym bruker]

Helt ærlig, så er den største "feilen" med kroppen din at du bruker for små truser. Spiser du mye usunn mat bør du forsøke å endre kosthold for helsen og barnas skyld. Dette gjøres lettere hvis du kjøper klær som passer figuren din og slutter å se på deg selv som ekkel.

 

Du er fin, en slik kropp gjør seg godt i A-formede skjørt og topper som fremhever brystene på en elegant måte. Store, rette gensere og skjorter vil få deg til å se unødvendig stor ut, og jeans vil lett gi "muffin top".

 

Fremhev de slanke beina dine:)

 

Anonymous poster hash: 186f3...267

[Anonym bruker]

Ikke ekkel , men feit det er du.

 

Anonymous poster hash: 13fbc...aab

[Anonym bruker]

 

Jeg har vært som deg i mange år, HI. Har vært gjennom noen utrolig tøffe år, og bruker mat både som trøst og belønning. Det har ofte vært det jeg føler jeg lever for, det som kan få meg gjennom nok en tøff dag. "Gulroten" (ironisk nok) i enden av tunnelen. Det er trist, men sant. Jeg kunne stå foran speilet og nesten gråte. Se på bilder av meg selv og føle avsky, men samtidig gå rett til kjøleskapet for trøst. Det er grusomt at mat skal styre så mye av hverdagen, evige tanker om det, uansett hvor man er. Det blir sagt mye om overvektige, og man blir støtt fortalt om hvor "enkelt" det er. Det handler kun om inntak og forbruk, ikke sant? Vel, når det sitter så intenst i hodet, er det jammen ikke enkelt.

 

MEN, og det er et MEN her. Den eneste som kan endre det er deg. Og det KAN du klare. For en måned siden bestemte jeg meg for at nok er nok. Tida går, og støtt angrer jeg på at jeg ikke har begynt. Mange halvhjertede forsøk, mange gode intensjoner, men ingen motivasjon. Men som sagt, for en måned siden var det nok. Og jeg skjønte at det ikke hjelper med alle mulige dietter. Du må gjøre det til en livsstil, en inspirasjon, noe du brenner for. Jeg startet et instagramkonto, begynte å følge mange mennesker som inspirerer meg. Jeg bestemte meg for å aldri spise noe jeg ikke turte å dele der. Jeg begynte å eksperimentere med mat. Jeg har frukt og grønt i skapet hele tiden. Tar jeg en skive, skjører jeg også masse agurk, vannmelon osv. ved siden av. Og det er jo så utrolig mye mer fristende med ordentlig mat nå. For hver dag som gikk tenkte jeg ikke lenger på mat på samme måte. Det er ikke lenger en avhengighet, og noe jeg får negative følelser rundt. Jeg vet jeg spiser sunt, at det er godt for kroppen min, at det er noe jeg trenger og det at det smaker godt er bare et stort pluss. Jeg har ikke lenger søtsug overhodet. Godteri frister ikke, heller ikke snacks. Om jeg skal kose meg litt ekstra, velger jeg sunne alternativer og trives med det! Det høres ut som en klisjé, men det er sannheten.

 

Jeg har heller aldri vært noen stor treningsentusiast. Kronisk sykdom og skade i benet  har satt sine begrensninger, og jeg trodde aldri jeg kom til å bli glad i å trene heller. Jeg var usikker på om jeg satte meg for høye mål, og at jeg uansett aldri kom til å klare å bli godt trent. Det vet jeg ennå ikke, og sjansen for tilbakefall er stor, men idag klarte jeg å løpe 2 km! Det er kanskje ikke så mye, men når man tenker på at jeg for en måned siden nesten døde etter 130 meter, så er det stort for meg. Og det gir meg selvtillit og tro på at dette er noe jeg kan klare! Og tro meg, klarer jeg det, kan alle klare det! Du må bare finne noe som driver deg, et mål, en drøm, inspirasjon og gjerne et forbilde. Mitt mål er å kunne gå i bikini neste sommer, og da skal jeg jammen belønne meg selv med nye klær og en sydentur. Det er så mye mer motiverende enn å belønne meg selv med kake. Lykke, lykke til!

 

Anonymous poster hash: 94050...e6b

 

 

Og forresten; idag viser vekta 5 kilo mindre enn for 4 uker siden. DET er motiverende.

 

Anonymous poster hash: 94050...e6b

[Anonym bruker]

Misunnelig på puppene dine! Heldig du

 

Anonymous poster hash: 5e6c5...af5

[Anonym bruker]

Jeg er litt større enn deg, HI, og sliter med det samme. Elsker mat, bruker det som belønning, trøst og kos. Gikk ned maaange kg etter siste svangerskap,  og begynte å bli fit og trent, men gav opp når sommeren kom og jeg tok "ferie". Da kom alle gamle vaner snikende tilbake, og nå, nesten fire år senere, veier jeg ca 25 kg mer enn jeg gjorde da. Har prøvd sånn smått å komme i gang igjen flere ganger, men ikke vært motivert nok. Etter nyttår kjente jeg motivasjonen kom sigende, sakte men sikkert. Fikk henvisning av legen på en "frisklivsresept", da blir jeg fulgt opp av fysioterapeuter på kommunens treningssenter over 3 mnd. Den første var helt mislykket, jeg lagde mye unnskyldninger for meg selv, og mye kom faktisk i veien. Men jeg mistet faktisk ikke motivasjonen, og jeg lærte også en del av det mislykkede forsøket.

 

Så nå starter jeg på nytt, og nå er fokuset først og fremst å komme i gang med treningen! Jeg må få den inn før jeg begynner med kostholdet, for jeg tenker at det vil nok automatisk følge med. Jeg vet jo at jeg elsker å trene når jeg bare kommer i gang og ikke er så fullstendig ute av form lengre. Har vært et par ganger på treningssenteret, men blir ofte sittende bundet hjemme på kveldene når mannen er på jobb, og jeg må ta meg av barna. Har noe hjemmetreningsutstyr fra før av, og kjøpte meg nettopp en stepkasse, strikk og fitnessball som har ligget urørt. Jeg syns det var fantastisk gøy å gå på step-timer før!  

 

Men nå ble jeg faktisk så inspirert av denne tråden at jeg har hatt meg en kondisjons/styrkeøkt på stuegulvet med gamle sanger og trinn og øvelser jeg husket fra timene, og det var så gøy! og godt, og jeg ble god, varm og svett ikke minst! Nå er barrieren brutt, da er det litt lettere å ta utstyret frem en annen dag også. Setter meg herved som mål å ha to trenings/trimøkter denne uka, alt teller!

 

Så kanskje det kunne være noe for deg også? Begynn å rør litt på deg først, gjør noe DU syns er gøy! Liker du å danse? rist løs på stuegulvet hjemme! Åpne 30 day shred-dvd'en din (som jeg forsåvidt fullførte for 4 år siden, den funker på oppstramming!! ) Bare gjør noe for deg selv! Lykke til! Og du, du er vakker!  

Anonymous poster hash: 1dd6d...314

[Anonym bruker]

Du er bare lat. Er du ikke fornøyd med kroppen din så tar du tak i det og gjør noe med det. Ikke synes synd på deg selv men vær sterk og gjør noe med det.

 

Anonymous poster hash: 50c7a...824

[Anonym bruker]

Begynn å gå turer, med rask gange. Etterhvert jogger du. Gå steder med oppoverbakker. Kutt ut sukker, pasta potet og brød

 

Anonymous poster hash: bb061...365

[sug lut]

Du er bare lat. Er du ikke fornøyd med kroppen din så tar du tak i det og gjør noe med det. Ikke synes synd på deg selv men vær sterk og gjør noe med det.

 

Anonymous poster hash: 50c7a...824

Oj, er det sånn det henger sammen? At  bare man blir fortalt av ei anonym nepe at problemet er at man er lat så vil det ordne seg? Wow, den synes jeg du bør ta patent på.

[Anonym bruker]

 

 

Du er bare lat. Er du ikke fornøyd med kroppen din så tar du tak i det og gjør noe med det. Ikke synes synd på deg selv men vær sterk og gjør noe med det.

 

Anonymous poster hash: 50c7a...824

Oj, er det sånn det henger sammen? At bare man blir fortalt av ei anonym nepe at problemet er at man er lat så vil det ordne seg? Wow, den synes jeg du bør ta patent på.

Enig med luten. Godt å se noen har det verre med å ha "så tungt for det"!

 

Anonymous poster hash: b61fa...2f4

[Anonym bruker]

 

 

Du er bare lat. Er du ikke fornøyd med kroppen din så tar du tak i det og gjør noe med det. Ikke synes synd på deg selv men vær sterk og gjør noe med det.

 

Anonymous poster hash: 50c7a...824

Oj, er det sånn det henger sammen? At bare man blir fortalt av ei anonym nepe at problemet er at man er lat så vil det ordne seg? Wow, den synes jeg du bør ta patent på.

Ja, faktisk så er det sånn. Er man ikke fornøyd med noe så tar man tak i det og gjør noe med det. Man finner frem viljen sin.

Er man ikke fornøyd med hvordan en ser ut, jammen da tar man tak i det og gjør noe med det.

 

Anonymous poster hash: 50c7a...824

[sug lut]

 

 

Du er bare lat. Er du ikke fornøyd med kroppen din så tar du tak i det og gjør noe med det. Ikke synes synd på deg selv men vær sterk og gjør noe med det.

 

Anonymous poster hash: 50c7a...824

Oj, er det sånn det henger sammen? At bare man blir fortalt av ei anonym nepe at problemet er at man er lat så vil det ordne seg? Wow, den synes jeg du bør ta patent på.

Ja, faktisk så er det sånn. Er man ikke fornøyd med noe så tar man tak i det og gjør noe med det. Man finner frem viljen sin.

Er man ikke fornøyd med hvordan en ser ut, jammen da tar man tak i det og gjør noe med det.

 

Anonymous poster hash: 50c7a...824

 

Så rart at vi har disse problemene i samfunnet når du sitter på fasiten? At om man er tykk og tung så er det bare å bli slank og lett? Her lukter det nobelpris lang vei.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Du er bare lat. Er du ikke fornøyd med kroppen din så tar du tak i det og gjør noe med det. Ikke synes synd på deg selv men vær sterk og gjør noe med det.

 

Anonymous poster hash: 50c7a...824

Oj, er det sånn det henger sammen? At bare man blir fortalt av ei anonym nepe at problemet er at man er lat så vil det ordne seg? Wow, den synes jeg du bør ta patent på.

Ja, faktisk så er det sånn. Er man ikke fornøyd med noe så tar man tak i det og gjør noe med det. Man finner frem viljen sin.

Er man ikke fornøyd med hvordan en ser ut, jammen da tar man tak i det og gjør noe med det.

 

Anonymous poster hash: 50c7a...824

Så rart at vi har disse problemene i samfunnet når du sitter på fasiten? At om man er tykk og tung så er det bare å bli slank og lett? Her lukter det nobelpris lang vei.

Jeg skjønner det at det ikke er bare, bare å gjøre en livstilsendring.

 

Men, jeg har en søster som hadde en vekt på 105kg og valgte å få tatt en gastrisk sleev privat. Nå etter et halvt år har vekta krøpet under 70kg.

 

Dette er noe hun fint kunne ha klart på egenhånd, på lik linje med de fleste andre som tar et tilsvarende inngrep.

 

Det eneste dette inngrepet gjør er å fysisk begrense mengden med mat hun klarer å stappe inn i hodet. Det er forøvrig ingen andre medisinske ting som blir gjort. Hadde hun virkelig ønsket å gjøre noe med egen vekt, på lik linje med HI her, så hadde de fått ræva ut av sofaen, begrenset mengde de trykker i trynet og pakker seg ut av den selvmedlidende, det er alle andre sin feil kokonge de har pakket seg inne i...

 

Det finnes faktisk ingen meir "lettvint" løsning en å ta tak i det selv... (Så sant du ikke er som min søster og tar en slankeopperasjon og skryter deretter på nettet hvor flink hun har vært med fysisk aktivitet og kostholdsendringer)

 

Anonymous poster hash: 02372...e66

[Anonym bruker]

 

 

 

Du er bare lat. Er du ikke fornøyd med kroppen din så tar du tak i det og gjør noe med det. Ikke synes synd på deg selv men vær sterk og gjør noe med det.Anonymous poster hash: 50c7a...824

 

Oj, er det sånn det henger sammen? At bare man blir fortalt av ei anonym nepe at problemet er at man er lat så vil det ordne seg? Wow, den synes jeg du bør ta patent på.

Ja, faktisk så er det sånn. Er man ikke fornøyd med noe så tar man tak i det og gjør noe med det. Man finner frem viljen sin.

Er man ikke fornøyd med hvordan en ser ut, jammen da tar man tak i det og gjør noe med det.Anonymous poster hash: 50c7a...824

Så rart at vi har disse problemene i samfunnet når du sitter på fasiten? At om man er tykk og tung så er det bare å bli slank og lett? Her lukter det nobelpris lang vei.

Herrefred da! Jeg skrev har man noe man ikke er fornøyd med så er det noe man kan gjøre noe med.

Jeg F.eks har aldri før trent, ikke at jeg trenger det, men jeg er så lei av å ha lite energi. Hørt at trening hjelper mye på det mentale, da tok jeg tak i treningen. Det er hardt som F men det er så verdt det.

 

Anonymous poster hash: 50c7a...824

[Anonym bruker]

Hun er jo lat om hun ser sånn ut... Mangler ivertfall viljen.

 

Anonymous poster hash: 13fbc...aab

[Anonym bruker]

Hva mener dere skal skje da? At hun bare skal våkne opp en dag å være tynn?

Det må innsats til for å gå ned i vekt. Hjelper ikke med "stakkars deg og alle som sier du må gjøre noe selv er dumme" holdningene her inne.

Jeg må ned i vekt selv, og ja det er jævlig.

MEN det er kunn JEG som kan gjøre noe med det

 

Anonymous poster hash: bb061...365

[Cruella De Vil]

 

 

 

 

Du er bare lat. Er du ikke fornøyd med kroppen din så tar du tak i det og gjør noe med det. Ikke synes synd på deg selv men vær sterk og gjør noe med det.

 

Anonymous poster hash: 50c7a...824

Oj, er det sånn det henger sammen? At bare man blir fortalt av ei anonym nepe at problemet er at man er lat så vil det ordne seg? Wow, den synes jeg du bør ta patent på.

Ja, faktisk så er det sånn. Er man ikke fornøyd med noe så tar man tak i det og gjør noe med det. Man finner frem viljen sin.

Er man ikke fornøyd med hvordan en ser ut, jammen da tar man tak i det og gjør noe med det.

 

Anonymous poster hash: 50c7a...824

Så rart at vi har disse problemene i samfunnet når du sitter på fasiten? At om man er tykk og tung så er det bare å bli slank og lett? Her lukter det nobelpris lang vei.

Jeg skjønner det at det ikke er bare, bare å gjøre en livstilsendring.

 

Men, jeg har en søster som hadde en vekt på 105kg og valgte å få tatt en gastrisk sleev privat. Nå etter et halvt år har vekta krøpet under 70kg.

 

Dette er noe hun fint kunne ha klart på egenhånd, på lik linje med de fleste andre som tar et tilsvarende inngrep.

 

Det eneste dette inngrepet gjør er å fysisk begrense mengden med mat hun klarer å stappe inn i hodet. Det er forøvrig ingen andre medisinske ting som blir gjort. Hadde hun virkelig ønsket å gjøre noe med egen vekt, på lik linje med HI her, så hadde de fått ræva ut av sofaen, begrenset mengde de trykker i trynet og pakker seg ut av den selvmedlidende, det er alle andre sin feil kokonge de har pakket seg inne i...

 

Det finnes faktisk ingen meir "lettvint" løsning en å ta tak i det selv... (Så sant du ikke er som min søster og tar en slankeopperasjon og skryter deretter på nettet hvor flink hun har vært med fysisk aktivitet og kostholdsendringer)

 

Anonymous poster hash: 02372...e66

 

Ojsann, jeg er glad du ikke er søsteren min... Stakkars jente som har slitt med overvekt og i tillegg har familie som har en slik holdning til henne!

[Cruella De Vil]

Har slitt med matinntaket så lenge jeg kan huske. Spiser for mye, bruker mat som en alkoholiker bruker alkohol... Akkurat spist masse is, enda jeg var deppa over at sommerklærne er for små... Reiser til syden om tre uker. Føler meg dritt! Maten hjelper der og da, og så...Blir tyngre og tyngre for hvert år. Hjelp!

 

Anonymous poster hash: 3e2f6...3fc

 

Anonymous poster hash: 3e2f6...3fc

Hei, det er vanskelig å bryte med sånne mønstre, det vet jeg dessverre av erfaring... :/ Men hva med å starte med et mål og så ta det videre derfra? F.eks. enten å mosjonere (f.eks. rask gange) min. 30 minutter per dag, eller å kutte ut godteri/kaker/is helt i en periode?

 

Jeg kuttet ut sjokolade/godteri for en stund siden, og det var tungt i starten, men nå savner jeg det ikke engang... Og hvis jeg klarer det, kan alle klare det!

 

Jeg ser jo at du har noen kilo for mye rundt magen, men ellers synes jeg kroppen din ser veldig fin ut. F.eks. ser det ikke ut som om du har noe særlig strekkmerker, kanskje du skal sette deg som mål å bli fast i fisken i god tid før strekkmerkene kommer og tar deg?

Endret 8. juli 2014 av Cruella De Vil