jeg er totalt utslitt. bare gråter.

[magica fra tryll]

 

Det du bør spørre deg selv om er om du vil at barnet skal vokse opp å lære at det er helt ok at en mann behandler kona si slik.

er det ok for henne å bo med han og en annen dame som han (kanskje) behandler likt da? Huff.. så mange tanker. Blir kvalm av at han skal finne ei annei og ha det godt med henne. Være lykkelig med henne... hvorfor er ikke jeg god nok. Ønsker bare vi skal være en familie

 

Anonymous poster hash: ecaed...2c8

 

Hjelper ikke sutre over at ting ikke er som de burde være. De er som de er! Jeg blir forbanna og flau på dine vegne. Ta deg sammen kvinne og slutt å sutre, og sett deg i respekt! Hjelpes! Og jeg snakker av erfaring. Eksen har funnet fler etterpå ja,-og selvfølgelig gjentar det samme seg. Veldig glad det ikke er meg mer! Og om han skulle få det til med noen, så værsågod! Nå har jeg det helt fantastisk med en mann som virkelig elsker oss,-også mye fordi jeg fant frem selvrespekten og grensene mine.

[Anonym bruker]

Anonymous poster hash: ecaed...2c8

 

er det ok for henne å bo med han og en annen dame som han (kanskje) behandler likt da? Huff.. så mange tanker. Blir kvalm av at han skal finne ei annei og ha det godt med henne. Være lykkelig med henne... hvorfor er ikke jeg god nok. Ønsker bare vi skal være en familie

 

Du spør hvorfor du ikke er god nok.... Men du har misforstått totalt - dvs. han har manipulert deg til å tro dette, for da vil du alltid strebe etter å gjøre alt slik han vil for at du kanskje skal få høre at du er bra nok en gang. Men det er ikke du som ikke er god nok. Det er han som kontrollerer og manipulerer deg - og da er det han som ikke er god nok for deg!

Som Pashla skrev - måten han er på med deg er klassiske teknikker en psykopat bruker. Han gir deg nok godhet innimellom slik at du skal fortsette å prøve å gjøre ham til lags i fremtiden. Samtidig blir du mer og mer kuet, mer og mer fortvilt, og føler deg verre og verre fordi han gir deg en følelse av å ikke være god nok. HVER dag (som du selv skrev i hovedinnlegget) får han deg til å føle deg mindre enn du er. En gang iblant er han kjæresten din. Men HVER dag får han deg til å føle at du ikke strekker til og er god nok.

 

Så spør du om det er ok at datteren deres (hvis det blir slutt med dere) skal bo sammen han og en annen dame som han (kanskje) behandler på samme måten.

Nei, det vil ikke være bra. Men det vil likevel være langt, langt bedre enn å vokse opp og 100 % av tiden se at pappa er stygg med mamma. Hvis datteren din er 50 % eller mindre hos ham og du har henne resten av tiden så vil hun få gode eksempler fra deg. Hun vil ha en mor som ikke tillater at noen behandler henne som en dritt. Hun vil ha en mor som har det bedre med seg selv, fordi hun ikke hele tiden blir psyket ned.

 

Så skriver du videre: "Blir kvalm av at han skal finne ei annei og ha det godt med henne. Være lykkelig med henne..." Hvorfor blir du det? Jo, en del av deg er glad i denne mannen. Men hvem er du egentlig glad i? Elsker du ham HVER dag når han behandler deg som en dritt, når han kontrollerer og manipulerer deg, når han håner deg og er spydig og slem i kommentarene. Eller elsker du den han var da dere møttes og bare hadde det godt sammen den første tiden? Er det den mannen du ønsker tilbake - den mannen du elsket til å begynne med? For han du lever sammen med nå, han viser sitt sanne jeg, og det er ikke den samme som du en gang elsket. Det er samme person, men det er ikke samme adferd. Det han driver med nå er ikke akseptabelt. Han har ingen rett til å ødelegge en annens liv slik han ødelegger ditt nå!

Kan du elske en mann som ødelegger så mye av livet ditt? Eller elsker du drømmen om den du trodde han var?

 

Du blir kvalm av tanken på at han kan møte en annen dame og bli lykkelig med henne. Men helt ærlig, tror du han kan bli lykkelig hvis han ikke kontrollerer alt med en annen person slik han kontrollerer deg?

Jeg tror han lykkelige stunder blir svært begrensede hvis han fortsetter å være som han er. Og da vil hans fremtidige damer trolig oppdage hvem han er til slutt også.

 

Denne mannen, som HVER dag er så stygg med deg - er det virkelig bedre for deg å være ulykkelig i forholdet med ham, enn det er å leve ditt eget liv og bli lykkelig med det? Ja, kan hende han finner kortere eller lengre lykke med en annen dame en gang - men er du villig til å leve et ulykkelig liv med ham for at han ikke skal treffe noen andre?

 

Du skriver det selv - du er totalt utslitt, du bare gråter, han er stygg med deg HVER dag, du kan aldri gjøre noe bra nok for ham. Når du er så utslitt at du bare gråter, da er du svært nær et sammenbrudd. Du kan ikke la dette fortsette, du har et ansvar for datteren din!

 

Anbefaler deg å lese en del om psykopater, da vil jeg tro du forstår bedre hva det er han utsetter deg for. Om han er psykopat eller "bare" har psykopatiske trekk, så er det lite å gjøre med det. Det er ikke du som er problemet eller som ikke er god nok - det er i så fall han som er slik og som ikke kan forandre seg.

Men les om psykopater (sosiopater), jeg tror du vil kjenne deg igjen og forstå mer av det du går gjennom.

Er mannen psykopat så er eneste løsningen å komme seg unna ham - og jo fortere jo bedre, for han kan i så fall ikke endre seg.

 

Anonymous poster hash: 8e304...7de

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: ecaed...2c8

er det ok for henne å bo med han og en annen dame som han (kanskje) behandler likt da? Huff.. så mange tanker. Blir kvalm av at han skal finne ei annei og ha det godt med henne. Være lykkelig med henne... hvorfor er ikke jeg god nok. Ønsker bare vi skal være en familie

Du spør hvorfor du ikke er god nok.... Men du har misforstått totalt - dvs. han har manipulert deg til å tro dette, for da vil du alltid strebe etter å gjøre alt slik han vil for at du kanskje skal få høre at du er bra nok en gang. Men det er ikke du som ikke er god nok. Det er han som kontrollerer og manipulerer deg - og da er det han som ikke er god nok for deg!

Som Pashla skrev - måten han er på med deg er klassiske teknikker en psykopat bruker. Han gir deg nok godhet innimellom slik at du skal fortsette å prøve å gjøre ham til lags i fremtiden. Samtidig blir du mer og mer kuet, mer og mer fortvilt, og føler deg verre og verre fordi han gir deg en følelse av å ikke være god nok. HVER dag (som du selv skrev i hovedinnlegget) får han deg til å føle deg mindre enn du er. En gang iblant er han kjæresten din. Men HVER dag får han deg til å føle at du ikke strekker til og er god nok.

 

Så spør du om det er ok at datteren deres (hvis det blir slutt med dere) skal bo sammen han og en annen dame som han (kanskje) behandler på samme måten.

Nei, det vil ikke være bra. Men det vil likevel være langt, langt bedre enn å vokse opp og 100 % av tiden se at pappa er stygg med mamma. Hvis datteren din er 50 % eller mindre hos ham og du har henne resten av tiden så vil hun få gode eksempler fra deg. Hun vil ha en mor som ikke tillater at noen behandler henne som en dritt. Hun vil ha en mor som har det bedre med seg selv, fordi hun ikke hele tiden blir psyket ned.

 

Så skriver du videre: "Blir kvalm av at han skal finne ei annei og ha det godt med henne. Være lykkelig med henne..." Hvorfor blir du det? Jo, en del av deg er glad i denne mannen. Men hvem er du egentlig glad i? Elsker du ham HVER dag når han behandler deg som en dritt, når han kontrollerer og manipulerer deg, når han håner deg og er spydig og slem i kommentarene. Eller elsker du den han var da dere møttes og bare hadde det godt sammen den første tiden? Er det den mannen du ønsker tilbake - den mannen du elsket til å begynne med? For han du lever sammen med nå, han viser sitt sanne jeg, og det er ikke den samme som du en gang elsket. Det er samme person, men det er ikke samme adferd. Det han driver med nå er ikke akseptabelt. Han har ingen rett til å ødelegge en annens liv slik han ødelegger ditt nå!

Kan du elske en mann som ødelegger så mye av livet ditt? Eller elsker du drømmen om den du trodde han var?

 

Du blir kvalm av tanken på at han kan møte en annen dame og bli lykkelig med henne. Men helt ærlig, tror du han kan bli lykkelig hvis han ikke kontrollerer alt med en annen person slik han kontrollerer deg?

Jeg tror han lykkelige stunder blir svært begrensede hvis han fortsetter å være som han er. Og da vil hans fremtidige damer trolig oppdage hvem han er til slutt også.

 

Denne mannen, som HVER dag er så stygg med deg - er det virkelig bedre for deg å være ulykkelig i forholdet med ham, enn det er å leve ditt eget liv og bli lykkelig med det? Ja, kan hende han finner kortere eller lengre lykke med en annen dame en gang - men er du villig til å leve et ulykkelig liv med ham for at han ikke skal treffe noen andre?

 

Du skriver det selv - du er totalt utslitt, du bare gråter, han er stygg med deg HVER dag, du kan aldri gjøre noe bra nok for ham. Når du er så utslitt at du bare gråter, da er du svært nær et sammenbrudd. Du kan ikke la dette fortsette, du har et ansvar for datteren din!

 

Anbefaler deg å lese en del om psykopater, da vil jeg tro du forstår bedre hva det er han utsetter deg for. Om han er psykopat eller "bare" har psykopatiske trekk, så er det lite å gjøre med det. Det er ikke du som er problemet eller som ikke er god nok - det er i så fall han som er slik og som ikke kan forandre seg.

Men les om psykopater (sosiopater), jeg tror du vil kjenne deg igjen og forstå mer av det du går gjennom.

Er mannen psykopat så er eneste løsningen å komme seg unna ham - og jo fortere jo bedre, for han kan i så fall ikke endre seg.

 

Anonymous poster hash: 8e304...7de

Tusen tusen takk for svaret ditt. Utrolig rørende at du har tatt deg tid til å skrive et så langt og godt innlegg til meg. Du skriver veldig klokt og jeg vet nok innerst inne at du har 100% rett. Dette har vært en lang prosess for meg. Har opplevd å bbli nedverdiget så mange ganger, fått avvist at mine følelser er viktige at jeg er litt nummen. Jeg henger liksom fast på håpet om det fine familielivet han en gang lovet vi skulle ha. Henger fast på de gode minnene, støtten gjennom alle år, latteren, tap vi sammen har opplevd, de romanriske stundene. Alt dette surrer enda i hode mitt og gjør det så ufattelig vanskelig å forstå at han nok sikkert ikke elsker meg lenger slik han burde. Når jeg tenker igjennom tiden vår sammen er det ofte valgene vi har tatt preget av hans behov. Jeg har alltid diltet etter og gitt etter. Alltid vært den som var livredd for å miste han. Min følelse av å hørevtil en plass, følelse av hjem har alltid vært der han er... verden uten oss føles kald og ukjent. Ting ser annerledes ut.Jeg lukter til og med ting jeg ikke før luktet. Jeg høres npk sprø ut.. men han var mitt alt så lenge... og datteren vår elsker pappa... tungt dette.

 

Anonymous poster hash: ecaed...2c8

[magica fra tryll]

-han har nok dessverre aldri elsket deg slik han "burde". Slike mennesker er eksperter på å skape illusjoner. Jo før du kommer deg ut av fantasien jo bedre! Det er dessverre slik det nå har blitt som er virkeligheten. Alle barn elsker foreldrene sine, men dette er ikke bra for datteren din. Hun får med seg alt! Det er traumatisk å se sin mor bli behandlet som en søppelbøtte...

[Anonym bruker]

 

Anonymous poster hash: 8e304...7de

Tusen tusen takk for svaret ditt. Utrolig rørende at du har tatt deg tid til å skrive et så langt og godt innlegg til meg. Du skriver veldig klokt og jeg vet nok innerst inne at du har 100% rett. Dette har vært en lang prosess for meg. Har opplevd å bbli nedverdiget så mange ganger, fått avvist at mine følelser er viktige at jeg er litt nummen. Jeg henger liksom fast på håpet om det fine familielivet han en gang lovet vi skulle ha. Henger fast på de gode minnene, støtten gjennom alle år, latteren, tap vi sammen har opplevd, de romanriske stundene. Alt dette surrer enda i hode mitt og gjør det så ufattelig vanskelig å forstå at han nok sikkert ikke elsker meg lenger slik han burde. Når jeg tenker igjennom tiden vår sammen er det ofte valgene vi har tatt preget av hans behov. Jeg har alltid diltet etter og gitt etter. Alltid vært den som var livredd for å miste han. Min følelse av å hørevtil en plass, følelse av hjem har alltid vært der han er... verden uten oss føles kald og ukjent. Ting ser annerledes ut.Jeg lukter til og med ting jeg ikke før luktet. Jeg høres npk sprø ut.. men han var mitt alt så lenge... og datteren vår elsker pappa... tungt dette.

 

Anonymous poster hash: ecaed...2c8

 

 

Jeg forstår godt at det er vanskelig for deg. Dine følelser oppi det hele blir ikke mindre over natten selv om han har endret seg. Og som du skriver, så kan man leve lenge på håpet om en positiv endring. Da tar man til seg små smuler i håp om at nå blir alt bra igjen.

Men det har jo ikke blitt bedre hos dere, siden han nå hver dag behandler deg så stygt.

 

Om du velger å gå, så betyr ikke det at du ikke kan gjemme de gode minnene og de gode opplevelsene og huske dem for det de var. De blir ikke forringet, selv om forholdet er endret seg.

Men som du selv sier så har mange valg dere har tatt vært tatt ut fra hans ønsker først og fremst. Da har det ikke vært nok gjensidighet i forholdet deres.

 

Jeg har ikke opplevd det samme som du opplever, men har opplevd en del andre ting som også har gjort at jeg kan bli for redd for å miste en mann, redd for ikke lenger å høre til, redd for å ikke være ønsket. Og det er vondt. Men samtidig, man kan ikke la redselen få styre livet.

Du skriver at verden uten dere sammen føles kald og ukjent. Men den er egentlig ikke det - den er bare anderledes. For hvis du er helt ærlig med deg selv - er ikke din verden veldig kald nå når du hver eneste dag blir hakket på og får høre du ikke er bra nok? Du har sikkert et åpent sår inni deg pga det - og er ikke det bare forferdelig vondt og iskaldt?

Eneste måten din verden kan bli varm og trygg igjen tror jeg er om du greier å stå opp for deg selv, ikke lenger la deg behandle så dårlig. Og gjenoppdage ubetinget kjærlighet. For et eller annet sted der ute i verden så venter det deg en mann som bare vil være god mot deg og som synes du er bra nok som du er!

Og inntil du møter ham så kan du skape ditt eget hjem, et hjem som ikke avhenger av en mann som er stygg med deg. Et hjem hvor alt du gjør er bra nok for deg og din datter, og du slipper å bli hakket på. Et hjem som tilhører deg selv og din datter.

 

Det å bryte ut av en slikt forhold kan være veldig vanskelig, ikke bare pga dine egne følelser, men også fordi du blir manipulert daglig. Så vurder sterkt å snakke med legen din om dette, ta kontakt for din egen del med familiekontoret, er barnet deres lite så snakk med helsestasjon - da står du ikke lenger alene i prosessen.

Hvis du har lite familie og andre nære så kan du søke om hjelp via HomeStart, du kan søke etter reservebesteforeldre osv.

 

Jeg tror at når du kommer deg ut av den vonde boblen du går i nå så vil du begynne å lukte verden på en helt ny måte igjen!

 

Og om du flytter så tar du ikke fra datteren din pappaen hennes. Rammene blir endret, men deres forhold trenger ikke endres - hvis han også er glad nok i henne til å følge opp samvær.

 

Jeg håper du greier å finne rette løsningen for deg og din datter. Ikke la dette gå lenger, for jo mer utslitt og jo mer nedbrutt du blir, jo vanskeligere blir det for deg å ta tak i det og ev bryte ut.

 

Klem og lykke til til deg <3

 

Anonymous poster hash: 8e304...7de

[Anonym bruker]

 

 

 

Anonymous poster hash: 8e304...7de

Tusen tusen takk for svaret ditt. Utrolig rørende at du har tatt deg tid til å skrive et så langt og godt innlegg til meg. Du skriver veldig klokt og jeg vet nok innerst inne at du har 100% rett. Dette har vært en lang prosess for meg. Har opplevd å bbli nedverdiget så mange ganger, fått avvist at mine følelser er viktige at jeg er litt nummen. Jeg henger liksom fast på håpet om det fine familielivet han en gang lovet vi skulle ha. Henger fast på de gode minnene, støtten gjennom alle år, latteren, tap vi sammen har opplevd, de romanriske stundene. Alt dette surrer enda i hode mitt og gjør det så ufattelig vanskelig å forstå at han nok sikkert ikke elsker meg lenger slik han burde. Når jeg tenker igjennom tiden vår sammen er det ofte valgene vi har tatt preget av hans behov. Jeg har alltid diltet etter og gitt etter. Alltid vært den som var livredd for å miste han. Min følelse av å hørevtil en plass, følelse av hjem har alltid vært der han er... verden uten oss føles kald og ukjent. Ting ser annerledes ut.Jeg lukter til og med ting jeg ikke før luktet. Jeg høres npk sprø ut.. men han var mitt alt så lenge... og datteren vår elsker pappa... tungt dette.

 

Anonymous poster hash: ecaed...2c8

Jeg forstår godt at det er vanskelig for deg. Dine følelser oppi det hele blir ikke mindre over natten selv om han har endret seg. Og som du skriver, så kan man leve lenge på håpet om en positiv endring. Da tar man til seg små smuler i håp om at nå blir alt bra igjen.

Men det har jo ikke blitt bedre hos dere, siden han nå hver dag behandler deg så stygt.

 

Om du velger å gå, så betyr ikke det at du ikke kan gjemme de gode minnene og de gode opplevelsene og huske dem for det de var. De blir ikke forringet, selv om forholdet er endret seg.

Men som du selv sier så har mange valg dere har tatt vært tatt ut fra hans ønsker først og fremst. Da har det ikke vært nok gjensidighet i forholdet deres.

 

Jeg har ikke opplevd det samme som du opplever, men har opplevd en del andre ting som også har gjort at jeg kan bli for redd for å miste en mann, redd for ikke lenger å høre til, redd for å ikke være ønsket. Og det er vondt. Men samtidig, man kan ikke la redselen få styre livet.

Du skriver at verden uten dere sammen føles kald og ukjent. Men den er egentlig ikke det - den er bare anderledes. For hvis du er helt ærlig med deg selv - er ikke din verden veldig kald nå når du hver eneste dag blir hakket på og får høre du ikke er bra nok? Du har sikkert et åpent sår inni deg pga det - og er ikke det bare forferdelig vondt og iskaldt?

Eneste måten din verden kan bli varm og trygg igjen tror jeg er om du greier å stå opp for deg selv, ikke lenger la deg behandle så dårlig. Og gjenoppdage ubetinget kjærlighet. For et eller annet sted der ute i verden så venter det deg en mann som bare vil være god mot deg og som synes du er bra nok som du er!

Og inntil du møter ham så kan du skape ditt eget hjem, et hjem som ikke avhenger av en mann som er stygg med deg. Et hjem hvor alt du gjør er bra nok for deg og din datter, og du slipper å bli hakket på. Et hjem som tilhører deg selv og din datter.

 

Det å bryte ut av en slikt forhold kan være veldig vanskelig, ikke bare pga dine egne følelser, men også fordi du blir manipulert daglig. Så vurder sterkt å snakke med legen din om dette, ta kontakt for din egen del med familiekontoret, er barnet deres lite så snakk med helsestasjon - da står du ikke lenger alene i prosessen.

Hvis du har lite familie og andre nære så kan du søke om hjelp via HomeStart, du kan søke etter reservebesteforeldre osv.

 

Jeg tror at når du kommer deg ut av den vonde boblen du går i nå så vil du begynne å lukte verden på en helt ny måte igjen!

 

Og om du flytter så tar du ikke fra datteren din pappaen hennes. Rammene blir endret, men deres forhold trenger ikke endres - hvis han også er glad nok i henne til å følge opp samvær.

 

Jeg håper du greier å finne rette løsningen for deg og din datter. Ikke la dette gå lenger, for jo mer utslitt og jo mer nedbrutt du blir, jo vanskeligere blir det for deg å ta tak i det og ev bryte ut.

 

Klem og lykke til til deg <3

 

Anonymous poster hash: 8e304...7de

tårene bare triller. Tusen takk for fine ord. Dine ord kommer til å styrke meg ved et sannsynlig brudd her- jeg vil lese dem om of om igjen. For dine ord gir meg trøst og håp. Takk. God helg til deg

 

Anonymous poster hash: ecaed...2c8

[Anonym bruker]

Får meg enda ikke til å dra. Skulle ønske jeg var sterk nok. Dette er jammen ikke lett:-(

 

Anonymous poster hash: ecaed...2c8

[Anonym bruker]

Har du noen du kan spørre om hjelp? 

Anonymous poster hash: c2adc...d4c

[Anonym bruker]

 

Har du noen du kan spørre om hjelp?

 

Anonymous poster hash: c2adc...d4c

vet ikke hvem der skulle vært... foreldrene mine orker jeg ikke fortelle alt til. De hadde bare blitt knust..

 

Anonymous poster hash: ecaed...2c8

[Anonym bruker]

 

Har du noen du kan spørre om hjelp?

 

Anonymous poster hash: c2adc...d4c

vet ikke hvem der skulle vært... foreldrene mine orker jeg ikke fortelle alt til. De hadde bare blitt knust..

 

Anonymous poster hash: ecaed...2c8

 

Knust? Hvorfor skulle de bli det? Du har det ikke bra, det bør være hovedprioriteringen deres. Hvorvidt de er glad i svigersønnen sin eller ei bør ikke ha noe å si hvis du forteller at du trenger hjelp med å flytte fra ham. Faren min hadde kommer på timen og hentet meg, og latt spørsmålene vente til jeg forklarte saken. 

 

Hvor i landet bor du?

 

Anonymous poster hash: c2adc...d4c

[Anonym bruker]

 

 

 

Har du noen du kan spørre om hjelp?

 

Anonymous poster hash: c2adc...d4c

vet ikke hvem der skulle vært... foreldrene mine orker jeg ikke fortelle alt til. De hadde bare blitt knust..

 

Anonymous poster hash: ecaed...2c8

Knust? Hvorfor skulle de bli det? Du har det ikke bra, det bør være hovedprioriteringen deres. Hvorvidt de er glad i svigersønnen sin eller ei bør ikke ha noe å si hvis du forteller at du trenger hjelp med å flytte fra ham. Faren min hadde kommer på timen og hentet meg, og latt spørsmålene vente til jeg forklarte saken.

 

Hvor i landet bor du?

 

Anonymous poster hash: c2adc...d4c

jeg vet også innerst inne at pappa hadde stillet opp, men vegrer meg for å fortelle det.. det innebærer så mye.. jeg tror nok samboer hadde vært den som hadde flyttet ettersom jeg leverer i bhagen som er så nærme osv.. jeg føler det jeg trenger hjelptil er å finne selvtillit til å ta asteget. Han har så lenge printet inn i hjernen min at han vet bedre enn meg. Jeg tviler på meg selv, om mitt valg er rett. Er så leimeg for at datteren min må vokse opp uten begge foreldre. Hun forguder sin far. Alt er bare hjerteknusende. Men jeg orker snart ikke å ha det så dårlig mer. Skulle ønske jeg hadde mer selvrespekt..

 

Anonymous poster hash: ecaed...2c8

[Anonym bruker]

Det kan jobbes med, men da bør du ut å treffe andre i mye større grad. Gå ut av huset til venner eller familie, og få litt mer bekreftelse på at du er bra som du er. Du vet han behandler deg som to sure sokker, hva faen? Begynn å svare igjen, tving deg selv til å ikke krype for ham mer. Du trenger ham jo ikke..

 

Anonymous poster hash: c2adc...d4c

[Anonym bruker]

Har du lest «Hekta - et håp om kjærlighet» av parterapeut Sissel Gran? Kanskje du kjenner deg igjen? 

 

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Og det var ikke noe vei utenom enn brudd. Lykke til! 

Anonymous poster hash: 0de1b...2b4

[Anonym bruker]

Du må gå ifra han, slik var min og endte med vold.

 

Anonymous poster hash: 0f292...0de

[Anonym bruker]

Ta kontakt med familievernkontoret selv. Uten mannen i første omgang. Da kan du få snakke med noen.

Bestill deg også en time til legen din og fortell ham eller henne hvordan du har det hjemme og at du kanskje trenger noen timer fremover for å få støtte. Er barnet lite kan det være at du også kan få hjelp på helsestasjonen.

 

Jeg får inntrykk av at du kritiserer deg selv for at du ikke har gått fra ham allerede (siden du skrev hovedinnlegget). Men det er bare 10 dager siden, kjære deg. Det er først da du skrev det innlegget at du begynte å åpne opp for å gjøre noe med livssituasjonen din. Og det er ikke alltid lett å snu om på livet på under fjorten dager. Så vær litt snill med deg selv i tankene! Du er ikke mislykket fordi du ikke har greid å gjøre noe med det. Det at du skriver innlegg i dag og forteller oss at du ikke har greid å gjøre det enda, det bare viser at du virkelig vet at du ønsker og må gjøre noe med det, men at du trenger litt mer støtte for å gjøre det.

 

Du skriver at du ikke orker å fortelle dette til foreldrene dine fordi de blir knust.

Du skriver at du ikke orker tanken på at datteren din ikke skal få se sin far, som hun forguder, daglig.

Mitt inntrykk av det er at du har et stort hjerte. Du tenker mye på andre og ønsker ikke å såre dem, og så lytter du ikke til det du vet er best for deg og ditt liv.

 

Se om du kan snu om tankene dine. Hva hvis det ikke var deg, men din datter, som levde i et forhold til en slik mann som det du gjør. Ville ikke du da bli knust om du fikk vite at datteren din ikke hadde tillit nok til å komme til deg når hun virkelig trengte hjelp og støtte? Selv om foreldrene dine kanskje blir skuffet og "knust", så må du huske på at grunnen til at de blir det ikke er fordi de er skuffet over deg som person, men at de blir triste fordi de ønsker at du skal ha et forhold som fungerer og som du er lykkelig i. De blir ikke skuffet av deg - men lei seg fordi de ønsker det beste for deg, og nå ser at drømmene du hadde rundt forholdet med denne mannen ikke stemte.

Du forklarer godt hva problemet er her i tråden. Kan det være lettere for deg å skrive et brev til foreldrene dine og forklare noe av det samme til dem. Skriv at du trenger hjelp for å komme deg ut av forholdet, for du har det fælt slik du har det og du blir stadig mer nedpsyket av å være i forholdet. Skriv at du er redd for å skuffe dem, men at du håper de kan hjelpe deg og støtte deg med å stå på egne ben.

 

For det andre så se om du kan se situasjonen fra din datters side. Ja, hun er liten og forguder sin far. Men tror du virkelig at hun ønsker at mammaen hennes skal bli ødelagt for at hun skal få se pappaen sin daglig? Hvis du fortsetter dette forholdet som er så destruktivt for deg som person, da blir du ødelagt til slutt. Og jo større dine problemer blir, jo mindre greier du å være den mammaen som datteren din trenger i livet sitt. Jeg tror ikke at datteren din ville ønsket at du skal ofre ditt eget liv for henne. Hun kan fremdeles forgude sin pappa selv om hun får se ham mindre enn hun gjør i dag. Rammene blir anderledes og det blir en periode med omstilling. Men hvis forholdet mellom far og datter er bygget på dyp kjærlighet (om fars kjærlighet er like stor som datterens), så greier de å tilpasse seg de nye rammene for livet når mamma og pappa lever hver for seg.

Men ikke ofre deg selv og gjør det i datteren din sitt navn. For ved å ofre deg selv så tar du samtidig fra henne den mammaen du kunne vært om du hadde det godt i livet og med deg selv. Det er en tung byrde å bære om hun som eldre forstår eller mistenker at du ofret livet sitt for henne.

 

Du skriver også "Han har så lenge printet inn i hjernen min at han vet bedre enn meg. Jeg tviler på meg selv, om mitt valg er rett."

Hensikten til personer som manipulerer slik din mann gjør er nettopp å få deg til å tvile på deg selv slik at han kan ha kontrollen. Det er slik han forsøker å holde på deg.

Men du skriver det selv - du orker ikke lenger å leve slik du gjør og å ha det så dårlig. Og i at du skriver det, så viser du at du har mer selvrespekt enn du tror. Du vet at du ikke kan fortsette slik du gjør i dag.

 

Og da er det egentlig bare siste skrittet som står igjen - å bryte ut. Du har allerede erkjent hvor vanskelig du har det. Du har erkjent at du ikke har det bra. Du har erkjent at måten mannen behandler deg på ikke er akseptabel. Og du har erkjent at du må komme deg bort fra denne mannen. I alle disse erkjennelsene så ligger det mer selvrespekt enn du føler i øyeblikket. Og det at du tviler på deg selv og de erkjennelsene du har kommet frem til, det viser at mannen har greid å manipulere deg til å bli usikker. Men du har innsett at du ikke lenger vil ha det slik. Og da er det også du som må ta det siste skrittet - ut av forholdet.

 

Da er spørsmålet bare hvordan du skal ta det siste skrittet. Nettopp fordi det her er snakk om en mann som manipulerer deg såpass mye som han gjør, så tror jeg du bør alliere deg med så mange som mulig. Dine foreldre, legen din, om du har nære venner så fortell dette til dem også og si at du trenger støtte, eventuelt også helsestasjonen. Ta kontakt med familievernkontoret og si at du trenger hjelp fort for din egen del. Når mannen manipulerer så mye som han gjør, da er det godt å ha gode støttespillere, nettopp fordi han vet hvordan han skal få deg til å tvile, bli enda mer usikker på deg selv, overbevise deg om at du gjør feil. Og det er da du trenger støtte, for å greie å se hvordan han manipulerer deg og ikke la deg påvirke av det han sier eller gjør, men holde fast på at det er riktig for deg (og din datter!) at forholdet tar slutt.

 

Så ta kontakt med de som står deg nær. Ikke vær redd for å skuffe dem. Gi dem en mulighet til å hjelpe deg, for det ønsker de trolig med hele sitt hjerte. Og kontakt de som er profesjonelle og kan støtte deg der også.

 

Jeg tror du vil oppdage at når du har kommet deg ut av dette forholdet, så vil du se at du er langt sterkere enn det du selv tror. Og ikke minst så er jeg overbevist om at både du og din datter får det langt bedre når du og mannen ikke lenger bor sammen.

 

Det vanskeligste er ofte å gjøre de erkjennelsene du allerede har gjort. Men det mest skremmende er ofte det siste skrittet ut av forholdet.

 

Du kan også tenke på dette siste skrittet ut av forholdet som det første skrittet på vei til et langt bedre liv for deg selv og din datter. Ved at du tar vare på deg selv nå, så tar du også vare på datteren din, og sørger for at hun får en mamma som er frisk i fremtiden.

 

Så søk hjelp hos de nær deg, og så setter du i gang prosessen når du har informert de som kan støtte deg.

 

Du greier dette, det har jeg troen på

Anonymous poster hash: 8e304...7de

[Anonym bruker]

Neste gang han kaller deg dum, så svar... "Javel, greit det, men hva gjør det deg da? Som er sammen med ei som er så dum?"

Anonymous poster hash: 773d9...a1a

[Anonym bruker]

 

Ta kontakt med familievernkontoret selv. Uten mannen i første omgang. Da kan du få snakke med noen.

Bestill deg også en time til legen din og fortell ham eller henne hvordan du har det hjemme og at du kanskje trenger noen timer fremover for å få støtte. Er barnet lite kan det være at du også kan få hjelp på helsestasjonen.

 

Jeg får inntrykk av at du kritiserer deg selv for at du ikke har gått fra ham allerede (siden du skrev hovedinnlegget). Men det er bare 10 dager siden, kjære deg. Det er først da du skrev det innlegget at du begynte å åpne opp for å gjøre noe med livssituasjonen din. Og det er ikke alltid lett å snu om på livet på under fjorten dager. Så vær litt snill med deg selv i tankene! Du er ikke mislykket fordi du ikke har greid å gjøre noe med det. Det at du skriver innlegg i dag og forteller oss at du ikke har greid å gjøre det enda, det bare viser at du virkelig vet at du ønsker og må gjøre noe med det, men at du trenger litt mer støtte for å gjøre det.

 

Du skriver at du ikke orker å fortelle dette til foreldrene dine fordi de blir knust.

Du skriver at du ikke orker tanken på at datteren din ikke skal få se sin far, som hun forguder, daglig.

Mitt inntrykk av det er at du har et stort hjerte. Du tenker mye på andre og ønsker ikke å såre dem, og så lytter du ikke til det du vet er best for deg og ditt liv.

 

Se om du kan snu om tankene dine. Hva hvis det ikke var deg, men din datter, som levde i et forhold til en slik mann som det du gjør. Ville ikke du da bli knust om du fikk vite at datteren din ikke hadde tillit nok til å komme til deg når hun virkelig trengte hjelp og støtte? Selv om foreldrene dine kanskje blir skuffet og "knust", så må du huske på at grunnen til at de blir det ikke er fordi de er skuffet over deg som person, men at de blir triste fordi de ønsker at du skal ha et forhold som fungerer og som du er lykkelig i. De blir ikke skuffet av deg - men lei seg fordi de ønsker det beste for deg, og nå ser at drømmene du hadde rundt forholdet med denne mannen ikke stemte.

Du forklarer godt hva problemet er her i tråden. Kan det være lettere for deg å skrive et brev til foreldrene dine og forklare noe av det samme til dem. Skriv at du trenger hjelp for å komme deg ut av forholdet, for du har det fælt slik du har det og du blir stadig mer nedpsyket av å være i forholdet. Skriv at du er redd for å skuffe dem, men at du håper de kan hjelpe deg og støtte deg med å stå på egne ben.

 

For det andre så se om du kan se situasjonen fra din datters side. Ja, hun er liten og forguder sin far. Men tror du virkelig at hun ønsker at mammaen hennes skal bli ødelagt for at hun skal få se pappaen sin daglig? Hvis du fortsetter dette forholdet som er så destruktivt for deg som person, da blir du ødelagt til slutt. Og jo større dine problemer blir, jo mindre greier du å være den mammaen som datteren din trenger i livet sitt. Jeg tror ikke at datteren din ville ønsket at du skal ofre ditt eget liv for henne. Hun kan fremdeles forgude sin pappa selv om hun får se ham mindre enn hun gjør i dag. Rammene blir anderledes og det blir en periode med omstilling. Men hvis forholdet mellom far og datter er bygget på dyp kjærlighet (om fars kjærlighet er like stor som datterens), så greier de å tilpasse seg de nye rammene for livet når mamma og pappa lever hver for seg.

Men ikke ofre deg selv og gjør det i datteren din sitt navn. For ved å ofre deg selv så tar du samtidig fra henne den mammaen du kunne vært om du hadde det godt i livet og med deg selv. Det er en tung byrde å bære om hun som eldre forstår eller mistenker at du ofret livet sitt for henne.

 

Du skriver også "Han har så lenge printet inn i hjernen min at han vet bedre enn meg. Jeg tviler på meg selv, om mitt valg er rett."

Hensikten til personer som manipulerer slik din mann gjør er nettopp å få deg til å tvile på deg selv slik at han kan ha kontrollen. Det er slik han forsøker å holde på deg.

Men du skriver det selv - du orker ikke lenger å leve slik du gjør og å ha det så dårlig. Og i at du skriver det, så viser du at du har mer selvrespekt enn du tror. Du vet at du ikke kan fortsette slik du gjør i dag.

 

Og da er det egentlig bare siste skrittet som står igjen - å bryte ut. Du har allerede erkjent hvor vanskelig du har det. Du har erkjent at du ikke har det bra. Du har erkjent at måten mannen behandler deg på ikke er akseptabel. Og du har erkjent at du må komme deg bort fra denne mannen. I alle disse erkjennelsene så ligger det mer selvrespekt enn du føler i øyeblikket. Og det at du tviler på deg selv og de erkjennelsene du har kommet frem til, det viser at mannen har greid å manipulere deg til å bli usikker. Men du har innsett at du ikke lenger vil ha det slik. Og da er det også du som må ta det siste skrittet - ut av forholdet.

 

Da er spørsmålet bare hvordan du skal ta det siste skrittet. Nettopp fordi det her er snakk om en mann som manipulerer deg såpass mye som han gjør, så tror jeg du bør alliere deg med så mange som mulig. Dine foreldre, legen din, om du har nære venner så fortell dette til dem også og si at du trenger støtte, eventuelt også helsestasjonen. Ta kontakt med familievernkontoret og si at du trenger hjelp fort for din egen del. Når mannen manipulerer så mye som han gjør, da er det godt å ha gode støttespillere, nettopp fordi han vet hvordan han skal få deg til å tvile, bli enda mer usikker på deg selv, overbevise deg om at du gjør feil. Og det er da du trenger støtte, for å greie å se hvordan han manipulerer deg og ikke la deg påvirke av det han sier eller gjør, men holde fast på at det er riktig for deg (og din datter!) at forholdet tar slutt.

 

Så ta kontakt med de som står deg nær. Ikke vær redd for å skuffe dem. Gi dem en mulighet til å hjelpe deg, for det ønsker de trolig med hele sitt hjerte. Og kontakt de som er profesjonelle og kan støtte deg der også.

 

Jeg tror du vil oppdage at når du har kommet deg ut av dette forholdet, så vil du se at du er langt sterkere enn det du selv tror. Og ikke minst så er jeg overbevist om at både du og din datter får det langt bedre når du og mannen ikke lenger bor sammen.

 

Det vanskeligste er ofte å gjøre de erkjennelsene du allerede har gjort. Men det mest skremmende er ofte det siste skrittet ut av forholdet.

 

Du kan også tenke på dette siste skrittet ut av forholdet som det første skrittet på vei til et langt bedre liv for deg selv og din datter. Ved at du tar vare på deg selv nå, så tar du også vare på datteren din, og sørger for at hun får en mamma som er frisk i fremtiden.

 

Så søk hjelp hos de nær deg, og så setter du i gang prosessen når du har informert de som kan støtte deg.

 

Du greier dette, det har jeg troen på

 

Anonymous poster hash: 8e304...7de

wow. Igjen- kjære anonym som bruker sin tid på å gi meg råd: tusen hjertelig takk. Du får meg til å tenke annerledes på det hele. Du sier ting jeg trenger å høre for å komme meg igjennom dette. Mine tanker spinner så utrolig- at jeg klarer nesten ikke å tenke rasjonelt. Er så redd det er noe jeg ikke har gjort for å få dette til å funke. At noe av dette kan være min feil. Men til syvende og sist ser jeg hvordan han behandler meg. Ikke et snev av respekt ellet empati. Jeg tar op dagligdagse ting og han snur saken om til å handle om noe jeg har gjort galt. Jeg døler ikke det er mer jeg kan bidra med her... jeg har prøvd. Lenge... det er rart: jeg gruer meg til p ta det opp fordi jeg vet det da er slutt, men samtidig får jeg en følelse av lettelse.Jeg er så splittet. Gråter for min kjære datter som elsker oss begge, jeg må baee vende nmeg til tanken om at hun skal se oss mindre.. og ikke minst tiden jeg mister med henne. Jeg ser hva jeg bør gjøre. Takk for at du sorterer tankene for meg når jeg selv ikke klarer. Du er en reddende engel og jeg setter stor pris på svarene jeg har fått av deg:-) takk.

 

Anonymous poster hash: ecaed...2c8

[Anonym bruker]

Kjære, kjære deg!

 

Jeg var i et forhold jeg som gjorde meg ekstremt ulykkelig i hele 11 år. Jeg ble stadig hakket på, kritisert, følte meg utilstrekkelig, skyldig, skammet meg over den jeg var, at jeg måtte endre meg til det bedre, ingenting av det jeg bedrev tiden med var viktig, at det ikke var noen grunn til å like meg.

 

Jeg ble gitt inntrykk av at det var mitt ansvar å gjøre ham lykkelig, at det var min feil om han var sint eller trist. Var han glad, så var det på tross av meg, og humøret hans kunne bli ødelagt pga meg uten at så det komme en gang. Jeg ble fortalt at jeg var ulykkelig fordi det var min egen feil, og at jeg fortjente å være det. At et surt og innbitt takras som meg kom til å gå under uten ham, hvem skulle ellers ville ha meg?

 

I tillegg til dette var det en del av hva jeg den gang ville kalt voldelige tendenser. Jeg trodde nemlig at vold var om man ble slått eller sparket, fikk blåmerker, knakk armen eller nesen, el. Jeg gikk dermed aldri til krisesenter eller politi, for han var jo ikke voldelig.

 

Skulle jeg gjort alt dette om igjen, ville jeg spurt meg selv spørsmålet hva er egentlig vold? Er det når man blir slått? Hvor hardt må man bli slått? Hva om slaget egentlig bare er et dytt? Hvor hardt må dyttet være? Er formålet med det dyttet å få deg redd eller trist? Hva vil han oppnå med å få deg redd eller trist? Her finnes bare et svar; i et forhold handler dette alltid om kontroll og det å hindre en partner i å utfolde seg.

 

Som du kanskje skjønner, vil jeg frem til at volden i et forhold oppstår lenge før den blir fysisk. Noen ganger blir den aldri fysisk. Der det er fysisk vold, er det alltid psykisk vold, ikke nødvendigvis omvendt. Psykisk vold er også vold, og den er etter min mening verre en den fysiske.

 

Mitt anmodning til deg og alle som leser dette er: Ikke vær meg. Livet er for kort. Det koster ingenting å snakke med noen på et krisesenter. Det er en myte at krisesenteret bare er for kvinner som må flykte hjemmet fordi de får bank, en myte som krisesenteret gjerne vil bli kvitt. Man er ikke nødt til å ha blåmerker for at det skal kalles vold.

 

Og i din tilstand er man gjerne for sliten og forvirret til at man klarer å se klart. Du har alt å vinne på å hente inn noen andres mening og rådgivning, og ingenting å tape.

Anonymous poster hash: ce033...ddd

[Hjertefru]

Oi, du har det ikke enkelt hi. Det kan være en haug med årsaker til din manns oppførsel; men en viktig ting: Du må i hvert fall ikke belønne ham for dårlig oppførsel. Tenker på bj'en.

Helt feil reaksjon. Tenk hundepsykologi

Neida, sender en støtteklem men er samtidig enig i at det er du selv som må ta grep i denne uholdbare situasjonen.

[Anonym bruker]

Slaget er tapt idet partnerer din ikke lenger har respekt for deg.

 

Kom deg vekk,

Anonymous poster hash: 3bd9c...e19

[Anonym bruker]

Nå har jeg lest resten av tråden og hva du sier om hvorfor du er redd for å gå fra ham. Du høres ut som meg.

 

Du kommer antagelig lite om litt også til å lure på om du fikk de svarene som du fikk, fordi du har fremstilt ting unyansert her, det kan jo hende at du er for nærtagende og alt det tøyset som man kan tenke seg inn i i din/vår situasjon.

 

Du klarer kanskje ikke å forestille deg et liv uten samboeren din? Hva skulle det evt inneholde? Det kan hende jeg tar helt feil, men jeg gjetter at ganske mye av din hverdag handler om ham og hva som skal til for at han skal bli glad, for at han skal sette pris på deg osv osv. Du har kanskje glemt hva du selv liker, hva som gjør deg glad. 

 

Dette med følelse av forpliktelse over barn, kjenner jeg også igjen. Barnet mitt forgudet ham, jeg hadde også et barn fra før som også forgudet ham. Men han deltok aldri i sånne ting som mating, legging og annet som inngår i omsorgsrollen. Han gjorde alle de gøye tingene når han hadde lyst hvis han hadde lyst. Om jeg prøvde å gå fra ham, gjorde han alt han kunne for at barna skulle bli knust av tanken.

 

Jeg så aldri det manipulative spillet de første årene. Det tok meg år, og selv etter at jeg hadde gjennomskuet det, følte jeg fremdeles at jeg på sett og hvis var forpliktet til å ta meg av ham, han ville jo aldri klare seg alene.

 

På en annen side var jeg sikker på at jeg kom til å bli sittende alene, tanken på at han skulle finne noen andre å bli lykkelig med, sved. Ikke fordi jeg ikke unnet ham det, men det ville bli et uutholdelig stikk på toppen av alt det andre. 

 

Ingenting av dette kommer til å bli som du forestiller deg det nå. Jeg lover. Det kommer til å bli fantastisk. Akkurat nå sitter du i et rom med tett luft, men du vet ikke hvor tett den er, før du har åpnet vinduet. 

 

Og barnet ditt kommer til å takke deg.

 

Ta deg tid, prøv å se livet uten ham. Ikke utfra hvordan han forespeiler det, men hvordan du har lyst til at det skal være. Tenk på hva du faktisk kan få til uten ham. 

 

Og ta kontakt med krisesenter. De støtter deg hele veien, du er ikke nødt til å bo der for at de skal hjelpe deg.

Anonymous poster hash: ce033...ddd