jeg er totalt utslitt. bare gråter.

[Anonym bruker]

Min samboer behandler meg dårlig. Aldri fornøyd. Klager på masse masse HVER dag. Jeg sitter nesten ikke ned i løpet av dagen. Jobber til 15, henter vårt barn og styrer hjemme til langt på kveld. Allikevel kaller han meg lat. Ingenting kan stå på bordet eller ved vasken. Da kommenterer han hvor uryddig jeg er. Alt jeg vil er at vi skal være en fin smilie. Alt jeg vil er å bli godtatt. Han var ufin med meg i kveld. Allikevel endte kvelden med at JEG kom inn til han. Klemte han og sa jeg elsket han. Gav han en bj... og np ligger jeg her helt nummen. Jeg er desperat for hans kjærlighet- men han fortjener egentlig ikke at jeg blir. Jeg føler meg så liten. Uansett hvilket valg jeg tar blir det feil. Hvor ble det av den gode mannen min...hva har jeg gjort som er så gale.

 

Anonymous poster hash: ecaed...2c8

[Anonym bruker]

Familie*

 

Anonymous poster hash: ecaed...2c8

[Anonym bruker]

Slutt å synes synd i deg selv og gjør noe med det da. Du velger dette selv, og ingen kommer for å fikse livet ditt med et trylleslag.

 

Skjerp deg.

 

Anonymous poster hash: c2adc...d4c

[Anonym bruker]

Slutt å synes synd i deg selv og gjør noe med det da. Du velger dette selv, og ingen kommer for å fikse livet ditt med et trylleslag.

 

Skjerp deg.

 

Anonymous poster hash: c2adc...d4c

Hva faen feiler det deg?? Synes du virkelig det er en ok måte å snakke til noen som føler seg nedfor??

God, gammeldags hurpe, er du!

 

Anonymous poster hash: 28846...571

[Lillababy]

Sender ein god klem. Sjølvfølelsen din må du jobba med, ikkje enkelt det når eins nærmaste behandler ein slik. Men det er du som må setja grenser for det. Er han ein god mann som berre har kome inn i eit dårleg mønster? er han deprimert? er det noko som kan forklara oppførselen hans?uansett må du setja foten ned. Prøv å ta vare på deg sjølv, ver med folk og gjer ting som styrker deg. lykke til

[Anonym bruker]

Hurpe?

 

Hun ligger muligens nede, men så får hun reise seg da. Hun velger selv å bo med det mennesket, å krype for ham. Flaut å være kvinne når jeg leser at folk lar seg behandle slik, og i tillegg bare akseptere det.

 

Gjør noe med det for faen!

 

Anonymous poster hash: c2adc...d4c

[Anonym bruker]

Hurpe?

 

Hun ligger muligens nede, men så får hun reise seg da. Hun velger selv å bo med det mennesket, å krype for ham. Flaut å være kvinne når jeg leser at folk lar seg behandle slik, og i tillegg bare akseptere det.

 

Gjør noe med det for faen!

 

Anonymous poster hash: c2adc...d4c

Ah, en ung hurpe..

Tilgi henne, hun vet ingenting.

 

Anonymous poster hash: 28846...571

[Anonym bruker]

Jeg er 30. Tro meg, jeg er ikke helt uten empati, men når man leser om den ene etter den andre her inne som regelrett kryper for mannen sin blir man oppgitt.

 

Jeg klarer ikke å skjønne at noen lar det gå så langt, det er helt sykt.

 

Anonymous poster hash: c2adc...d4c

[Anonym bruker]

Ok, konkret råd: neste gang han kaller deg lat spør du hva han mener. Svarer han at benken er rotete svarer du: hvorfor rydder du ikke da? Kos deg, jeg stikker ut til en venninne. Snakkes.

 

 

 

Anonymous poster hash: c2adc...d4c

[Gjest Julia1984]

Ok, konkret råd: neste gang han kaller deg lat spør du hva han mener. Svarer han at benken er rotete svarer du: hvorfor rydder du ikke da? Kos deg, jeg stikker ut til en venninne. Snakkes.

 

 

 

Anonymous poster hash: c2adc...d4c

Sjarmtroll!

 

Du er nok god å ha når man har det vanskelig 😒

[Anonym bruker]

Hvis du virkelig ønsker å fortsette sammen med denne mannen, så må du få ham med deg til familieterapi!

 

Du holder på i hjemmet fra du kommer hjem til sent på kveld... hva gjør han? Hvordan fordeler dere arbeidsoppgavene i hjemmet?

 

Når han er urimelig med deg, så må du ikke "belønne" ham med en blowjob - da forteller du ham at du er enig i at han har rett.

 

Enten er han i en vanskelig periode, eller så er han rett og slett bare stygg og psyker deg ned. Uansett - han har ikke rett til å behandle deg slik han gjør.

Og det er bare du som kan sette grenser for deg selv.

 

Hvorfor han ting endret seg?

Hvordan vil du ha et godt forhold?

Hva må til fra hans og din side for å ev greie å få tilbake et godt forhold?

 

Still krav til ham - og det første bør være at han slutter å klage på deg OG blir med til familievernkontoret!

 

Anonymous poster hash: 8e304...7de

[Helene Harepus]

 

Ok, konkret råd: neste gang han kaller deg lat spør du hva han mener. Svarer han at benken er rotete svarer du: hvorfor rydder du ikke da? Kos deg, jeg stikker ut til en venninne. Snakkes.

 

 

 

Anonymous poster hash: c2adc...d4c

Sjarmtroll!

 

Du er nok god å ha når man har det vanskelig 😒

Det er mulig hun er krass, men hun har også et poeng. Så lenge TS lar seg tråkke på vil dette fortsette slik - og hun er den eneste som kan gjøre noe med dette.

 

Mannen trives åpenbart med å ha henne lenket til kjøkkenbenken og sengeposten, så hun kan ikke forvente noen endringer, med mindre hun står for de selv. Å gråte hjelper dessverre ikke med en slik mann, han ser det sannsynligvis bare som svakhet og enda en ting å irritere seg over. Så ja, jeg er enig, TS må sette ned foten og gi klar beskjed til mannen om at det er ikke hennes ansvar alene å holde huset ryddig og gi seksuelle tjenester..

[Gjest Antarctica]

Min samboer behandler meg dårlig. Aldri fornøyd. Klager på masse masse HVER dag. Jeg sitter nesten ikke ned i løpet av dagen. Jobber til 15, henter vårt barn og styrer hjemme til langt på kveld. Allikevel kaller han meg lat. Ingenting kan stå på bordet eller ved vasken. Da kommenterer han hvor uryddig jeg er. Alt jeg vil er at vi skal være en fin smilie. Alt jeg vil er å bli godtatt. Han var ufin med meg i kveld. Allikevel endte kvelden med at JEG kom inn til han. Klemte han og sa jeg elsket han. Gav han en bj... og np ligger jeg her helt nummen. Jeg er desperat for hans kjærlighet- men han fortjener egentlig ikke at jeg blir. Jeg føler meg så liten. Uansett hvilket valg jeg tar blir det feil. Hvor ble det av den gode mannen min...hva har jeg gjort som er så gale. Anonymous poster hash: ecaed...2c8

Oj oj oj.

 

Her er det bare en ting som duger, og det er DØRA.

[Sint naken biltyv]

Hurpe?

 

Hun ligger muligens nede, men så får hun reise seg da. Hun velger selv å bo med det mennesket, å krype for ham. Flaut å være kvinne når jeg leser at folk lar seg behandle slik, og i tillegg bare akseptere det.

 

Gjør noe med det for faen!

 

Anonymous poster hash: c2adc...d4c

Jeg er enig i dette og de andre postene altså

[Anonym bruker]

Du må begynne å stå opp for deg selv kvinne! Skriv liste over hva som skal gjøres av hvem. Hvem faen er det som er lat? Jo, det er den sure ubrukelige mannen din. Hvem har sagt at det bare er du som skal gjøre ting hjemme? Blir koke forbanna av å lese om sånt. Ikke bare si ting, men vis han med handling at du mener det. Blir han alene må han gjøre alt selv når han har samvær;)

 

Anonymous poster hash: 85f36...2ae

[Anonym bruker]

Jeg vet jeg bør stå opp for meg selv. Det er bare det at jeg blir så utrolig forvirra. Han er så fin og romantisk noen dager, neste dag kan han se på meg med hat i blikket. Jeg føler det er meg som gjør noe galt - men jeg er jo den samme. Hvorfor forandrer han seg sånn..han er rett og slett slem noen dager og " ute etter meg" . Kommenterer bare for å gjøre det. Sist uke tok han meg med opp på et nytt rom vi har bygget- satt på gulvet med et glass vin og så på solnedgangen. Noen dager etterpå var alt jeg gjorde galt. Han får meg til å elske ham enda mer for så å dra meg ned i søla. Vi har et barn sammen.. kan heller ikke se for meg liver uten å se henne hver dag. Jeg er så lei meg...

 

Anonymous poster hash: ecaed...2c8

[Anonym bruker]

Jeg vet jeg bør stå opp for meg selv. Det er bare det at jeg blir så utrolig forvirra. Han er så fin og romantisk noen dager, neste dag kan han se på meg med hat i blikket. Jeg føler det er meg som gjør noe galt - men jeg er jo den samme. Hvorfor forandrer han seg sånn..han er rett og slett slem noen dager og " ute etter meg" . Kommenterer bare for å gjøre det. Sist uke tok han meg med opp på et nytt rom vi har bygget- satt på gulvet med et glass vin og så på solnedgangen. Noen dager etterpå var alt jeg gjorde galt. Han får meg til å elske ham enda mer for så å dra meg ned i søla. Vi har et barn sammen.. kan heller ikke se for meg liver uten å se henne hver dag. Jeg er så lei meg...

 

Anonymous poster hash: ecaed...2c8

Istedenfor å bli lei deg, bli sint! Ingen får behandle deg på denne måten!

 

Enig med flere i denne tråden, DU må gjøre noe med dette.

 

Anonymous poster hash: c3beb...98e

[Anonym bruker]

Jeg kan si at jeg har hatt det litt likt som deg. Han kommenterer på småting og kom med kommentarer som " Du er den som roter mest av oss" (jaha, men det er jeg som rydder mest også OG tar all vaskingen og matlagingen)
 

Og klaget over at jeg gjorde sånn eller sånn. Kjørte bilen feil, tenkte feil, sa ting feil, sa for mye osv. Har vært sammen i 10 år nå og mye har blitt ødelagt på grunn av dette. De første årene kom klagingen gradvis pluss at jeg ble "straffet" med en ukes stillhet(han svarte ikke på NOE) hvis jeg ble sur eller kom med klaging tilbake. Så da holdt jeg kjeft, orket ikke den stillheten. Fant meg i det. For da var det 80% bra og 20 % dårlig i korte perioder av gangen. Unnskyldte ham med vanskelig barndom og bla bla.

MEN: så fikk vi barn. Og da gikk det opp et ganske stort lys for meg.. Vil jeg virkelig at barna skal lære at det er greit å snakke så nedlatende og respektløst til noen..? Vil jeg at de skal respektere meg eller begynne å snakke sånn de også..?  Så jeg begynte å svare, han ble drittsur. Jeg ga F. Barna var viktigst. Han prøvde igjen og igjen og jeg svarte som de over foreslo. "ja det er bare å begynne å rydde". Eller "javel, så synes du at det er dumt. Synd." Og ikke minst " Jeg vil ikke at du skal snakke sånn til meg." 

Og det var tøft han ble rasende, men så fort han så ofte jeg faktisk ikke brydde meg om han var stille eller sur så har det blitt mye bedre.
Det kommer jo ting innimellom og han blir fortsatt ikke blid hvis jeg ikke legger meg flat. Men jeg, og dette er jo synd da.. , har mistet respekten for ham.. Og er ikke redd lenger for at forholdet skal ta slutt. Altså det er ikke det jeg ønsker. Er glad i ham og han er en fantastisk pappa og vi har et fint liv sammen. Men han er ikke mitt ett og alt som han var før. Jeg ser alle feilene hans, jeg vet at jeg klarer meg flott uten og jeg vet at jeg ikke orker å være dørmatte lenger. Barna er mitt ett og alt. 
 

Anonymous poster hash: ff9d6...000

[Anonym bruker]

 

Ok, konkret råd: neste gang han kaller deg lat spør du hva han mener. Svarer han at benken er rotete svarer du: hvorfor rydder du ikke da? Kos deg, jeg stikker ut til en venninne. Snakkes.

 

 

 

Anonymous poster hash: c2adc...d4c

Sjarmtroll!

 

Du er nok god å ha når man har det vanskelig 😒

Hvem tror du hadde vært den som kom midt på natta for å hente deg hvis ting gikk til helvete, og hjulpet deg med å finne ut av ting, gitt deg et sted å bo osv? Meg, eller den forsiktige venninna som sier huff og stønn sammen med deg når du er lei deg, men som ikke klarer å stå opp for seg selv en gang? Ikke kall meg en dårlig venninne, for det vet du ingenting om.

 

Anonymous poster hash: c2adc...d4c

[☆☆☆]

 

Hurpe?

 

Hun ligger muligens nede, men så får hun reise seg da. Hun velger selv å bo med det mennesket, å krype for ham. Flaut å være kvinne når jeg leser at folk lar seg behandle slik, og i tillegg bare akseptere det.

 

Gjør noe med det for faen!

 

Anonymous poster hash: c2adc...d4c

Ah, en ung hurpe..

Tilgi henne, hun vet ingenting.

 

Anonymous poster hash: 28846...571

Ho er krass, kanskje for krass. Men essensen i det ho seier er jo sann; ein blir ikkje behandla dårligare enn ein aksepterar. Så lenge ein føyer seg etter desse utbrota vil dei komme igjen og igjen. Han må få beskjed om at om han ikkje endrar seg blir han singel. Enten det, eller så må ein berre leve med å vere dørmatte, mange velger den løysinga. Men då må ein akseptere sin del av ansvaret for at situasjonen er som den er.

 

Det er godt mogleg å meine dette samstundes som ein har medkjensle for HI, som heilt sikkert ikkje har det lett.

[Snuppelupp1988]

 

Ok, konkret råd: neste gang han kaller deg lat spør du hva han mener. Svarer han at benken er rotete svarer du: hvorfor rydder du ikke da? Kos deg, jeg stikker ut til en venninne. Snakkes.

 

 

 

Anonymous poster hash: c2adc...d4c

Sjarmtroll!

 

Du er nok god å ha når man har det vanskelig 😒

Veit du hva? Noen venninner pakker ikke inn sannheten i rosa glans papir. De er ærlige nettopp pga de bryr seg og tørr å si sin mening.

 

Dette ville jeg gjort og gjorde mot min tidligere eks. Psykopat/psykio vold kalles dette og du burde hive han på hodet og ræva ut. Noe jeg også klarte til slutt.

 

Du må stille mannen din til veggs, stå opp for deg selv. Ikke la deg trykkes ned.

 

Ville du akseptert at ditt barn fikk en sånn kjæreste i fremtiden og tillot å behandle seg deretter?

 

Du må kunne tåle ærlige meninger og ikke glansbildet av en mening.

[Gjest Antarctica]

Jeg vet jeg bør stå opp for meg selv. Det er bare det at jeg blir så utrolig forvirra. Han er så fin og romantisk noen dager, neste dag kan han se på meg med hat i blikket. Jeg føler det er meg som gjør noe galt - men jeg er jo den samme. Hvorfor forandrer han seg sånn..han er rett og slett slem noen dager og " ute etter meg" . Kommenterer bare for å gjøre det. Sist uke tok han meg med opp på et nytt rom vi har bygget- satt på gulvet med et glass vin og så på solnedgangen. Noen dager etterpå var alt jeg gjorde galt. Han får meg til å elske ham enda mer for så å dra meg ned i søla. Vi har et barn sammen.. kan heller ikke se for meg liver uten å se henne hver dag. Jeg er så lei meg...Anonymous poster hash: ecaed...2c8

Du, den der on/off- metoden er den mest klassiske for å få partneren til å oppføre seg som en logrende hund. Og han lykkes. I ditt liv er det åpenbart han som bestemmer om du skal få lov å ha en god eller en dårlig dag. Det er psykopatens verste virkemiddel. For da blir partneren en "bekreftelses-junkie", som går og venter på positiv feedback.

 

Jeg syns du skal gjøre en avtale med ham om at dere tar en times snakk, der han ikke får lov å avbryte deg før du har snakket ferdig. Det er avgjørende at du ikke sutrer eller bruker gamle virkemidler (hvis du har en gjentakende kranglemåte eller formular som ofte er i bruk.) Han skal og må se at det er noe som er helt helt annerledes, og at du mener alvor. Si som det er, at du er utslitt, du gråter mye, og du opplever hans krav og kritikk som slemt, respektløst, og ikke minst: urettferdig og ubegrunnet. Han skal ikke rette på deg eller lære deg opp til å ha en annen atferd eller arbeide hardere, eller noe som helst. Han skal være kjæresten din.

[Pengetreet]

Det du bør spørre deg selv om er om du vil at barnet skal vokse opp å lære at det er helt ok at en mann behandler kona si slik. 

[Anonym bruker]

Det du bør spørre deg selv om er om du vil at barnet skal vokse opp å lære at det er helt ok at en mann behandler kona si slik.

er det ok for henne å bo med han og en annen dame som han (kanskje) behandler likt da? Huff.. så mange tanker. Blir kvalm av at han skal finne ei annei og ha det godt med henne. Være lykkelig med henne... hvorfor er ikke jeg god nok. Ønsker bare vi skal være en familie

 

Anonymous poster hash: ecaed...2c8

[Anonym bruker]

 

Det du bør spørre deg selv om er om du vil at barnet skal vokse opp å lære at det er helt ok at en mann behandler kona si slik.

er det ok for henne å bo med han og en annen dame som han (kanskje) behandler likt da? Huff.. så mange tanker. Blir kvalm av at han skal finne ei annei og ha det godt med henne. Være lykkelig med henne... hvorfor er ikke jeg god nok. Ønsker bare vi skal være en familie

 

Anonymous poster hash: ecaed...2c8

 

Føler at du ikke har så mye lyst å se på løsningen her. Blir veldig mye 'what if'. Beklager HI, det er du som må ta ansvar her.

 

Anonymous poster hash: c3beb...98e