Fortell om din mest irriterende kollega!

[Anonym bruker]

Hva er det som er så irriterende? Hva er det verste han/hun har gjort?

Anonymous poster hash: 2b5ed...2d0

[Anonym bruker]

Syte, syte, syte.

På unga, på mannen, på svigermor.

Andre kollegaer er ute etter henne, liker henne ikke, baksnakker henne (påstår hun)

Griner innimellom på jobb fordi livet er tungt.

Huff. Dama har det tøft men jeg er på jobb for å jobbe, ikke for å være psykolog. Forsøkt å få dama til å gå i terapi men hun sier hun ikke trenger det. Likevel fortsetter sytet.

Jeg har spurt om å bli overført til en annen avdeling. 1. august er jeg omsider ferdig med dama.

 

 

Anonymous poster hash: e4d06...bc8

[Syklisten]

Har ei, eller hadde, ei som hang seg opp i bitte små detaljer hele tiden. Slitsomt!

[Anonym bruker]

Det er ei ordentlig umoden frøken som tror hun er Guds gave til mannen.

Hun synes det er så slitsomt hvordan menn alltid kommer innom butikken for å flørte med henne. Vi jobber i en butikk hvor menn sjelden kommer med mindre de skal kjøpe gave til kjæresten/fruen sin eller få byttet batteri i klokka si, og jeg har per dags dato ikke opplevd at noen har flørtet med henne når vi har jobbet sammen. Begynner å lure på om hun ikke skjønner forskjell på flørt og normal høflighet...

Og jeg kunne forstått det dersom hun var unormalt vakker, men hun er heller det motsatte. Lav, bred over rumpa, flatbrystet, hjemmefarget knallrødt hår, synlige tatoveringer, dårlig lagt hard makeup på øynene, umoderne klesstil, ingen utstråling eller sjarm... Allikevel denne evinnelige klagingen over oppmerksomheten hun visstnok tiltrekker seg fra det motsatte kjønn.

 

Anonymous poster hash: 45341...820

[Gemini77]

Jeg jobber ikke med henne lenger, men hun var grunnen til at jeg mistrivdes på jobb. Hun må mangle sosiale antenner, og var direkte ufin til tider. Hun kritiserte privatlivet mitt, kunne holde hånden opp i ansiktet mitt når jeg svarte på et spørsmål fra henne hvis hun mente jeg ikke svarte riktig, kunne sitte i møter hvor vi i utgangspunktet (før møtet) var enige om at vi skulle ta opp noe vanskelig med ledelsen og da jeg gjorde det, så var hun enig med ledelsen og mot meg.

Hun hadde ingen sympati da sønnen min ble kronisk syk og kritiserte at jeg var på sykehuset med han siden pappa'n også på sykehuset (2 dager da vi ikke ante hva som feilte han). Hun var "sekretær" og la inn timelistene våre etc i lønnssystemet (privilegert info) men hun viste timelistene mine rundt til andre når jeg ikke var der for å vise at jeg ikke skrev ned legetimene mine (jeg har autoimmun sykdom og kontroller hver 3.mnd på sykehuset). Jeg får lønn under legetimer og arbeidsgiver er fult klar over mine legetimer, men hun kritiserte det like herlig. Alle mine andre kolleger var lojale mot meg og ba henne holde kjeft og sa ifra til ledelsen angående henne. Det gjorde jeg også, men ingenting skjedde. Så sa jeg opp og hun ble kalt inn på teppet..

[Anonym bruker]

Det er ei ordentlig umoden frøken som tror hun er Guds gave til mannen.

Hun synes det er så slitsomt hvordan menn alltid kommer innom butikken for å flørte med henne. Vi jobber i en butikk hvor menn sjelden kommer med mindre de skal kjøpe gave til kjæresten/fruen sin eller få byttet batteri i klokka si, og jeg har per dags dato ikke opplevd at noen har flørtet med henne når vi har jobbet sammen. Begynner å lure på om hun ikke skjønner forskjell på flørt og normal høflighet...

Og jeg kunne forstått det dersom hun var unormalt vakker, men hun er heller det motsatte. Lav, bred over rumpa, flatbrystet, hjemmefarget knallrødt hår, synlige tatoveringer, dårlig lagt hard makeup på øynene, umoderne klesstil, ingen utstråling eller sjarm... Allikevel denne evinnelige klagingen over oppmerksomheten hun visstnok tiltrekker seg fra det motsatte kjønn.

 

Anonymous poster hash: 45341...820

 

Jeg er lav, bred over rumpa og flatbrystet, men jeg drar mannfolk som bare det

 

Anonymous poster hash: 51512...11b

[Anonym bruker]

Jeg jobbet sammen med en fyr en gang som gikk meg på nervene. Han var heldigvis bare der ett år (ei som var i svangerskapsperm), men det føltes myyye lengre ut. Ikke noe vondt i fyren altså, men han er av sorten som prater og prater og prater, helst om akkurat det samme hele tiden. Det hjalp ikke om du var på vei til noe viktig, eller bare nikket/ikke tok del i samtalen, han bare fortsatte og fortsatte...

 

Jeg er lærer, og å ha ham sittende på pulten ved siden av ett helt år var ekstremt distraherende og irriterende. Det hjelp ikke at jeg sa klart fra at jeg var opptatt heller, eller til og med hadde på hodetelefoner for å høre musikk (liker egentlig ikke musikk når jeg skal jobbe), han bare brøyt inn/prikket meg på skulderen likevel. Jeg holdt på å klikke i vinkel sikkert hundrevis av ganger det året, men siden jeg selv var ganske nyansatt på det tidapunket, så holdt jeg meg i skinnet, og hadde en høflig tone.

 

Vi hadde noen undervisningstimer felles i uken, og jeg ble lei meg på elevenes vegne hver gang. Jeg så at de hadde problemer med å konsentrere seg når han messet i vei, og mange klagde til meg over denne karen...jeg måtte selvfølgelig opptre lojalt, siden dette var en kollega, og prøvde å fokusere på de gode sidene hans når elevene var leie. Var sjeleglad da han ikke fikk fornyet vikariatet sitt, og visst ikke alene om det på skolen...

 

Det værste var at fyren fem år senere dukker opp på mannen sin arbeidsplass (ikke skole) i regi av NAV! Det gikk likedan der, og sjefen til mannen min forlenget IKKE praksisperioden hans da den var over.

 

Anonymous poster hash: 21d4c...1b5

[Anonym bruker]

Var i praksis i 4 mnd, og veilederen min nektet å bruke navnet mitt (det er ikke et vanskelig navn altså). Vi hadde alle vakter sammen, men jeg var og ble "hun der", "du der" evt "studenten". Hersketeknikk så det sang, for jeg fikk jo virkelig innprenta hvor ubrukelig og lite viktig jeg var for bedriften. 

 

Anonymous poster hash: 438df...6a6

[Anonym bruker]

Har flere.. på min jobb går det sport i å baksnakke de andre kollegaene!! Utroooolig slitsomt! 

Jeg er miljøterapeut på toppen av det hele, de er de fleste av kollegaene mine og, TRAGISK synes jeg! HVorfor ikke være takknemlig for mangfoldet, at vi er forskjellige, at vi kan tilby ulike perspektiver på saker... neiiiida, hos oss handler det alltid om hvem som har rett - og hvem som har feil! 

Jeg har sagt en milliooooon ganger at (de) vedkommende som har noe negativt å si må snakke med den det GJELDER!!  Men neeiiiidaaaa... det glemmer de i løpet av 2 sekunder, så er de i gang igjen!!!! 

For en drittplass!!!!!! Jobben er perfekt, men arbeidskollegaene mine (90%) er som gift. OM vi bare kunne samabeidet og hatt det greit, i stede for å hakke på hverandre..... 

Anonymous poster hash: 59158...a44

[Anonym bruker]

 

Var i praksis i 4 mnd, og veilederen min nektet å bruke navnet mitt (det er ikke et vanskelig navn altså). Vi hadde alle vakter sammen, men jeg var og ble "hun der", "du der" evt "studenten". Hersketeknikk så det sang, for jeg fikk jo virkelig innprenta hvor ubrukelig og lite viktig jeg var for bedriften. 

 

 

Anonymous poster hash: 438df...6a6

 

SERIIIØØØØØST?!?!?!?!?!?!?!

 

Anonymous poster hash: 59158...a44

[Anonym bruker]

Det er ei ordentlig umoden frøken som tror hun er Guds gave til mannen.

Hun synes det er så slitsomt hvordan menn alltid kommer innom butikken for å flørte med henne. Vi jobber i en butikk hvor menn sjelden kommer med mindre de skal kjøpe gave til kjæresten/fruen sin eller få byttet batteri i klokka si, og jeg har per dags dato ikke opplevd at noen har flørtet med henne når vi har jobbet sammen. Begynner å lure på om hun ikke skjønner forskjell på flørt og normal høflighet...

Og jeg kunne forstått det dersom hun var unormalt vakker, men hun er heller det motsatte. Lav, bred over rumpa, flatbrystet, hjemmefarget knallrødt hår, synlige tatoveringer, dårlig lagt hard makeup på øynene, umoderne klesstil, ingen utstråling eller sjarm... Allikevel denne evinnelige klagingen over oppmerksomheten hun visstnok tiltrekker seg fra det motsatte kjønn.

 

Anonymous poster hash: 45341...820

Hadde det vært mindre irriterende hvis hun hadde vært 'unormalt vakker' altså?

 

Anonymous poster hash: f9a78...55e

[Anonym bruker]

Vi har ei som nesten alltid kommer for seint. Ikke bare til møter og opplæring, men når hun skal løse av andre. Vi har poster som til enhver tid må være bemannet, så når hun er satt opp til å løse av noen kl.12, og ikke kommer, så kan ikke vedkommende som sitter der gå. Når hun da kommer tuslende 12.10, så har 10 minutter av den andres lunsjpause gått, for de skal gjerne på igjen et annet sted 12.30. Hun unnskylder seg ikke en gang. Det har bitt tatt opp med henne utallige ganger, og hun lover bot og bedring, uten at noe skjer.Hun sukker av og til over at tid og klokkeslett er så nøye, og synes at det er de som gjerne vil ha 30 minutter og ikke 20 minutter pause som er "stressa". Av og til, så er hun bare "borte". Hun er ikke der hun skal være, har ikke gitt beskjed om hvor hun sitter, og kollegaer må leite for å finne henne og minne henne på at hun egentlig skulle ha løst av noen for x antall minutter siden. Heldigvis har jeg byttet avdeling så det påvirker ikke meg lenger.

Anonymous poster hash: 4ceb2...34f

[MammantilNurket]

Middelaldrende kvinne. Fryktelig besserwisser, regelrytter til tusen, rigid, lite fleksibel, blottet for kulturell kapital og i tillegg en "overvintret" hippie med GRUSOM klesstil *grøss*

Jobber heldigvis ikke sammen med henne lenger

Endret 26. juni 2014 av MammantilNurket

[Von Hertelhofen]

Det må være hun som bare snakker om mensen, hemorroider og når hun har ligget med mannen sin

 

Men for all del, det er ingenting vondt i henne altså. Det blir bare litt for mye til tider

[Anonym bruker]

Har en skikkelig sutrekopp, som skal ha med oss andre om at det er så slitsomt på jobb. Vi andre syns det er helt greit, men hun gir seg over hvor forferdelig hun har det. Vi har seriøst prøvd å få henne til å sykemelde seg for hun er et ork å jobbe med,

 

Anonymous poster hash: 1d0ff...b89

[*Miss Marple*]

En som kommer kronisk for sent til alt, arbeidstart, møter og avtaler. Kommer halsende med sekken henslengt over skulderen, jakken åpen og colaflasken i hånden mens hun snakker i mobilen.

 

Og nei, det er ikke en tenåring, men en godt voksen dame på over førti.

 

Eneste hun ikke kommer for sent til er lunsjpausen.

[LillaGorilla♥♥]

Hun som aldri sier god morgen og bare svarer med enstavelsesord når man snakker til henne.

[Anonym bruker]

Vi jobber i barnehage hvor jeg er pedagogisk leder og hun assistent.

Jeg er 27 og hun er 52 år, hun har jobbet i barnehage leenge.

 

Hun tåler ikke at jeg tar noen avgjørelser og da skal hun alltid finne noe å "ta" meg på.

Sist uke skrev jeg ferdig månedsplanen og la ett eksemplar i permen - finner henne neste dag hvor hun sitter og skriver hva som ikke skulle vært med og sier jeg må redigere planen!!

 

Jeg er ikke ny, har jobbet der i 3 år men er møkkalei av å bli overkjørt av den vaskekjerringa om jeg kan kalle henne det!! Hun passer ikke inn i en barnehage!!

Anonymous poster hash: 31e6d...e0d

[Den perfekte mor, påan igjen]

Vi har ei som er både søt og snill, men hun følger bare ikke opplegg vi har blitt enige om. Vi har møter hvor tiltak og prosedyrer blir diskutert, og hun deltar der, men sier lite. Istedet kjører hun bare sitt eget opplegg i det stille. I tillegg nekter hun å prøve å lære seg det elektroniske rapportsystemet vårt (visma profil), så hun hverken dokumeterer sin jobb (og avvik) eller har tilgang på våre rapporter.

[Anonym bruker]

Guri så glad jeg er for ikke å jobbe i et typisk kvinnfolkyrke! Kommer egentlig ikke på noen på jobb som er spesielt irriterende.. Knock-knock. Må i så fall være de som er så ekstremt ambisiøse at det går på den kollegiale lojaliteten løs.

 

Anonymous poster hash: 2628b...1c4

[Anonym bruker]

Har flere.

 

Han ene kommer ALLTID litt forseint til jobb. Han oppfører seg som han er guds gave til kvinnen i tillegg vet jeg ikke hvor jeg har han hen, tuller han nå, er han alvorlig. Veldig slitsomt

 

En annen jobber på samme sted, men i ett annet firma og han bryr seg med vår jobb og lusker rundt. Tror han er vår sjef.

 

En god del flere også innimellom men heldigvis jobber jeg mest med fantastiske mennesker, som er flinke i jobben sin.

 

Anonymous poster hash: 8659f...e08

[Anonym bruker]

Det er ei ordentlig umoden frøken som tror hun er Guds gave til mannen.

Hun synes det er så slitsomt hvordan menn alltid kommer innom butikken for å flørte med henne. Vi jobber i en butikk hvor menn sjelden kommer med mindre de skal kjøpe gave til kjæresten/fruen sin eller få byttet batteri i klokka si, og jeg har per dags dato ikke opplevd at noen har flørtet med henne når vi har jobbet sammen. Begynner å lure på om hun ikke skjønner forskjell på flørt og normal høflighet...

Og jeg kunne forstått det dersom hun var unormalt vakker, men hun er heller det motsatte. Lav, bred over rumpa, flatbrystet, hjemmefarget knallrødt hår, synlige tatoveringer, dårlig lagt hard makeup på øynene, umoderne klesstil, ingen utstråling eller sjarm... Allikevel denne evinnelige klagingen over oppmerksomheten hun visstnok tiltrekker seg fra det motsatte kjønn.

 

Anonymous poster hash: 45341...820

I Vestfold?

 

Anonymous poster hash: cf62c...f39

[Anonym bruker]

 

Var i praksis i 4 mnd, og veilederen min nektet å bruke navnet mitt (det er ikke et vanskelig navn altså). Vi hadde alle vakter sammen, men jeg var og ble "hun der", "du der" evt "studenten". Hersketeknikk så det sang, for jeg fikk jo virkelig innprenta hvor ubrukelig og lite viktig jeg var for bedriften. 

 

 

Anonymous poster hash: 438df...6a6

 

høres nesten ut som vi har  vært i samme barnehage  

 

Anonymous poster hash: e2c7b...ec2

[Anonym bruker]

 

Vi jobber i barnehage hvor jeg er pedagogisk leder og hun assistent.

Jeg er 27 og hun er 52 år, hun har jobbet i barnehage leenge.

 

Hun tåler ikke at jeg tar noen avgjørelser og da skal hun alltid finne noe å "ta" meg på.

Sist uke skrev jeg ferdig månedsplanen og la ett eksemplar i permen - finner henne neste dag hvor hun sitter og skriver hva som ikke skulle vært med og sier jeg må redigere planen!!

 

Jeg er ikke ny, har jobbet der i 3 år men er møkkalei av å bli overkjørt av den vaskekjerringa om jeg kan kalle henne det!! Hun passer ikke inn i en barnehage!!

 

Anonymous poster hash: 31e6d...e0d

 

det går jo ikke ann du er ledern  ja de andre ansatte  bør jo være med på månedsplanen og hva som skal gjøres . hos oss er vi med på månedsplan med emner og hva vi vil gjøre under det evne også skriver pedledern   månedsplanen ferdig.  men sitte rette planen er helt feil jeg har også jobbet mange år i barnehagen (les 13 år)  men i en alder av 34  har jeg forsatt stor respekt for pedledern min . Pedleren min er veldig flink og få med oss men noe er det han som  har satt . tror er viktig og involvere de andre på avd  samtidig som man er en tydlig leder . 

 

Syns du skal sette deg ned med denne personen og  fortelle litt hvor skape skal stå at  du er leder og at hun ikke kan sitte endre dine planer. Hadde sagt at vis er noe hun gjerne ville gjøre  med barna så kunne hu si fra  på avd møte så kanskje dere kunne fått til det. 

 

 

 

Anonymous poster hash: e2c7b...ec2

[Anonym bruker]

Jobbet med ei ung jente et år og hun er den verste jeg har vært borti! Hun la seg borti ALT alle gjorde og skulle være best/visste best når det gjaldt alt! Hun måtte ha ALL oppmerksomhet, hun tålte ikke om f.eks jeg snakket mer med sjefen enn henne.

Hun skjønte ikke dette med at noen har større ansvarsområder, noen har jobbet der lengre (sånn 10++år) og får dermed mer goder (som de har jobbet mot). Hun mente alle skulle stå klar for henne, ta vakter for henne, jobbe mer så hun kunne gå tidligere, men hun kunne aldri gjøre noe til gjengjeld!

Hun løy og skrønet om absolutt alt og alle, hun startet "krig" men en av de andre fordi hun var den eneste som sa henne mot fra starten. Vi andre kjente henne jo ikke i begynnelsen og lot tvilen komme til gode.

Vi som var på vakt med henne måtte være med henne konstant, gikk vi ut f.eks i t minutter kom hun løpende etter. Ble vi for lenge på do (brukte mer enn to min) ropte hun på oss.

Hun mente hun ikke trengte å gjøre helt nødvendige oppgaver i jobben (det kunne jo noen andre gjøre!) pga hun syns det var kjedelig. F.eks la oss si at dette var en butikk og man er butikkmedarbeider, og man nekter å stå i kassa fordi det er kjedelig! Slik var hun!

 

I tillegg eide hun null sosiale antenner. La ut i det vide og brede om mensen, fødsler, sex, forhold, hele familien sin, familien til alle som jobbet sammen med henne, osv. Hyn var også en stalker, f.eks hun "så seg ut" en av de andre på jobb og ble bestevenn med henne. Såpass at hun sto utenfor viduet til kollegaen timesvis på natten "for å se hva hun gjorde". Ringte og sendte meldinger døgnet rundt, ringte til familie av kollegaen for å få tak i dem. Gjorde dette med flere.

Uheldigvis hadde hun også sex med en mannlig kollega og han ble ikke kvitt henne. Hun forfulgte ham og trodde de skulle gifte seg, sa hun var gravid og greier. Når han ikke ville la hun ham for hat og sa utrolig mange stygge ting om han på jobben.

 

Nei, jeg kunne fortsatt i det uendelige.. Hun fikk mange klager på seg fra kollegaer, men sjefen gjorde ingenting. Han var skikkelig feig og sa at hun fikk nå bare holde på så fikk vi andre "jobbe rundt henne".

Hun sa opp selv heldigvis.

Sa opp jeg også til slutt. Klarte ikke mer av den udugelige sjefen som jeg egentlig kunne skrevet et helt eget innlegg om.

 

Anonymous poster hash: 0710a...dad