What to do? 3 jenter som leker sammen hver dag, men nr. 3 har ingenting :(

[Anonym bruker]

 

Selvsagt er det trist for denne jenta at hun ikke har alt de andre barna er men til en hvis grad må hun lære seg å akseptere at det er slik.

Man gjør ikke denne jenta en tjeneste med å alltid innfinne seg etter henne, for det er ikke slik realitetene i livet er.

Det vil også i lengden føre til nettopp det at de andre jentene ikke vil leke med henne fordi de da ikke får lov til ditten og datten for det kan være urettferdig forden siste jenta.

 

Det er ikke riktig at disse to jentene skal miste verdifull sykkeltrening og virkelig lære seg å mestre å sykle bare fordi nummer 3 ikke har sykkel for eksempel.

Eller at de alltid må låne bort sine ting eventuelt ikke får bruke sine ting bare fordi et barn ikke har tilsvarende.

 

Hadde det vært snakk om et barn som kommer nå og da så hadde det ikke vært noe problem å legge bort sykler for eksempel i den tiden barnet var der men her er det snakk et barn som bor like ved og dermed er tilstede nesten hele tiden de er ute. Og da kan man rett og slett ikke ta slike hensyn hele tiden.

 

Jenta mi har ei venninne som kommer fra en familie hvor penger ikke går til utstyr til barna.

Nå kjenner jeg de godt og vet at deres "fattigdom" har med feilprioriteringer å gjøre men det er litt ved siden av saken, det er nå ihvertfall slik at mine barn har mye mer utstyr en det dette barnet har.

Og i en periode hørte jeg ordet urettferdig mer ganger en jeg kunne telle fra dette barnet når det var her så jeg la ned forbud mot ordet (til alle ikke bare dette barnet) jeg tok en samtale med både mitt og dette barnet og sa at livet er slik at vi har forskjellige ting. Og det er lov å ønske seg det andre har og det går an å spørre om å få låne og er man heldig får man ja men det går ikke an å fokusere på det negative hele tiden. som er det man gjør om man hele tiden syntes noe er urettferdig. (ikke akkurat de ordene jeg brukte da)

 

Ellers har vi løst det med å ha en ekstra sykkelhjelm, og vi arvet en sykkel så har nå en ekstra stående som hun kan bruke. Billigere ting kjøper jeg inn en ekstra i tilfelle hun eller et annet barn er her å leker.

Men som sagt hun bor lengre unna og er ikke her hver dag men en til to dager i uka og det er derfor et mindre problem å sette bort ting når hun er her.

Og er det et eller annet som ikke kan deles hun har lyst på så sier jeg bare at ja xxx er heldig som har denne tingen. Du kan jo prøve å ønske deg den du også.

 

Hvis de to barna er ute å sykler og siste kommer syntes jeg dere skal gi dem rett til å si at vi sykler akkurat nå men vi kan leke sammen når vi er ferdige.

De bør derimot ikke få lov til å få fra henne midt i en lek for nå skal de plutselig sykle.

Det er ikke verdens undergang at 2 av barna svømmer med dykkebriller på og hun må svømme uten. Sånn er livet noen ganger.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 312af...718

Men hvorfor i all verden kan hun ikke låne svømmebriller av de to andre? Lærer du de virkelig opp til å være så egoistisk at de ikke kan dele siden de bare har ett par hver? Her deler gladelig barna både svømmebriller , sykler og andre ting med hverandre. Uten at vi foreldre trenger å minne de på det.

 

Anonymous poster hash: 7df51...ed1

[Anonym bruker]

 

Selvsagt er det trist for denne jenta at hun ikke har alt de andre barna er men til en hvis grad må hun lære seg å akseptere at det er slik.

Man gjør ikke denne jenta en tjeneste med å alltid innfinne seg etter henne, for det er ikke slik realitetene i livet er.

Det vil også i lengden føre til nettopp det at de andre jentene ikke vil leke med henne fordi de da ikke får lov til ditten og datten for det kan være urettferdig forden siste jenta.

 

Det er ikke riktig at disse to jentene skal miste verdifull sykkeltrening og virkelig lære seg å mestre å sykle bare fordi nummer 3 ikke har sykkel for eksempel.

Eller at de alltid må låne bort sine ting eventuelt ikke får bruke sine ting bare fordi et barn ikke har tilsvarende.

 

Hadde det vært snakk om et barn som kommer nå og da så hadde det ikke vært noe problem å legge bort sykler for eksempel i den tiden barnet var der men her er det snakk et barn som bor like ved og dermed er tilstede nesten hele tiden de er ute. Og da kan man rett og slett ikke ta slike hensyn hele tiden.

 

Jenta mi har ei venninne som kommer fra en familie hvor penger ikke går til utstyr til barna.

Nå kjenner jeg de godt og vet at deres "fattigdom" har med feilprioriteringer å gjøre men det er litt ved siden av saken, det er nå ihvertfall slik at mine barn har mye mer utstyr en det dette barnet har.

Og i en periode hørte jeg ordet urettferdig mer ganger en jeg kunne telle fra dette barnet når det var her så jeg la ned forbud mot ordet (til alle ikke bare dette barnet) jeg tok en samtale med både mitt og dette barnet og sa at livet er slik at vi har forskjellige ting. Og det er lov å ønske seg det andre har og det går an å spørre om å få låne og er man heldig får man ja men det går ikke an å fokusere på det negative hele tiden. som er det man gjør om man hele tiden syntes noe er urettferdig. (ikke akkurat de ordene jeg brukte da)

 

Ellers har vi løst det med å ha en ekstra sykkelhjelm, og vi arvet en sykkel så har nå en ekstra stående som hun kan bruke. Billigere ting kjøper jeg inn en ekstra i tilfelle hun eller et annet barn er her å leker.

Men som sagt hun bor lengre unna og er ikke her hver dag men en til to dager i uka og det er derfor et mindre problem å sette bort ting når hun er her.

Og er det et eller annet som ikke kan deles hun har lyst på så sier jeg bare at ja xxx er heldig som har denne tingen. Du kan jo prøve å ønske deg den du også.

 

Hvis de to barna er ute å sykler og siste kommer syntes jeg dere skal gi dem rett til å si at vi sykler akkurat nå men vi kan leke sammen når vi er ferdige.

De bør derimot ikke få lov til å få fra henne midt i en lek for nå skal de plutselig sykle.

Det er ikke verdens undergang at 2 av barna svømmer med dykkebriller på og hun må svømme uten. Sånn er livet noen ganger.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 312af...718

Men hvorfor i all verden kan hun ikke låne svømmebriller av de to andre? Lærer du de virkelig opp til å være så egoistisk at de ikke kan dele siden de bare har ett par hver? Her deler gladelig barna både svømmebriller , sykler og andre ting med hverandre. Uten at vi foreldre trenger å minne de på det.

 

Anonymous poster hash: 7df51...ed1

 

Nå er ikke jeg HI og min frøken eier ikke svømmebriller så det er ikke noe problem her i gården. Har også en datter som er veldig flink med å dele med denne venninnen og andre.

Men hvorfor skal det alltid være slik at de må dele?

Kan det hende at disse svømmebrillene var nye og barna hadde lyst å leke med de selv akkurat da? Hvorfor skal det være galt? Lite sannsylig at de har noe mot å dele etter å ha brukt de en stund men noen ganger får man noe nytt og har ikke lyst å låne det bort før man selv har fått gleden av å bruke det litt.

 

Anonymous poster hash: 312af...718

[Anonym bruker]

Hadde sagt til henne at nå skal x og y leke i bassenget. Du er også hjertelig velkommen, men dessverre har vi ingen ekstra par briller å låne bort. Hvis du synes det er dumt, får du ønske deg et par av foreldrene dine.

 

Anonymous poster hash: 78cac...a55

[Anonym bruker]

Si til henne  at hun må ønske seg slike ting fra foreldrene, noe mer styr enn det hadde jeg ikke gjort ut av dette her. Synes hun det er blodig urettferdig får hun gå hjem.

Anonymous poster hash: 0f2c6...f86

[Anonym bruker]

Stakkars jente!

Du virker så "sint" HI, hvorfor?

Barna oppfatter nok mer enn du tror. Skulle nesten trodd du ble utestengt selv som barn og sliter med det enda.

Lær barnet ditt å dele og inkludere alle så kommer hun mye lengre enn å bare tenke på seg selv. Ikke la deg og dine meninger smitte over på henne.

Alle barn har ikke de samme "godene", slik vil det alltid være.

 

Anonymous poster hash: cfdbe...721

[Anonym bruker]

Skjønner godt du blir frustrert når dette er noe som skjer veldig ofte og de tre er myyyye sammen. Merkelig av foreldrene og bare la henne dure på å være hos dere hele tiden og ikke ta imot besøk selv. Selvfølgelig ikke jenta sin feil det men om foreldrene er utenlandske må de ha hjerne for det?! Har mye gratis barnevakt de da skjønner jeg.. Nei, slike ting må gå begge veier! Fint at de to andre lærer å dele og ikke ekskludere, men skjønner helt klart problemstillingen din!

 

Anonymous poster hash: b6829...10c

[Anonym bruker]

Synes ikke HI virker sint i det hele tatt! Må da skjønne hun er frustrert når dette er daglige ting som skjer ofte. Dette er ikke en jente som kommer på besøk av og til så man kan ta hensyn og dele. Dette er sikkert hver ettermiddag og på helger da de bor så tett.. Og etter full arbeidsdag må man drive å mekle og dille og dalle for st jenta kommer og ikke har noe som helst hadde jeg blitt kjempefrustrert! Tragiske foreldre til den jenta sier jeg bare! Gratis barnevakt OG slite og bryte på leker og dyre sykler til andre hele tiden.. Huff...

 

Anonymous poster hash: b6829...10c

[Superdolly]

I en ideell verden burde sikkert HI kjøpt inn en ekstra sykkel, ekstra svømmebriller og ekstra alt. Jeg kjenner meg selv så godt at jeg ikke hadde gjort det. Hadde jeg hatt en gammel sykkel stående etter eget barn hadde jeg glatt lånt den bort. Men jeg hadde ikke kjøpt en, ikke en gang en brukt en. Så kjip er jeg faktisk.

 

Det går fint an å plaske rundt i et basseng uten svømmebriller. Mine barn har pent måttet gjøre det, rett og slett fordi jeg er en sterk tilhenger av at de skal tåle en vannsprut og til og med kunne putte hodet under vann uten briller. Så der hadde jeg jok sagt vennlig til jenta at hun er velkommen til å bade, men hun må slutte å skrike urettferdig hele tiden.

 

Så tenker jeg at det er stor forskjell på om jentene må velge bort f.eks. sykling sånn innimellom, eller om dette skjer hele tiden, hver eneste dag. Er dette hver eneste dag, da tenker jeg at jentene må få lov å sykle litt. Det er selvsagt fryktelig leit for henne som ikke har sykkel, men det er også fryktelig leit for jentene som aldri kan få lov å gjøre noe som helst fordi det er urettferdig. Og noen ganger må de to jentene vike, andre ganger må hun andre vike.

 

Dersom foreldrene er relativt nye i Norge, kan du kanskje ringe flyktningekonsulenten i kommunen, HI? Kanskje dette er noe vedkommende kan hjelpe til med?

[Anonym bruker]

 

 

Selvsagt er det trist for denne jenta at hun ikke har alt de andre barna er men til en hvis grad må hun lære seg å akseptere at det er slik.

Man gjør ikke denne jenta en tjeneste med å alltid innfinne seg etter henne, for det er ikke slik realitetene i livet er.

Det vil også i lengden føre til nettopp det at de andre jentene ikke vil leke med henne fordi de da ikke får lov til ditten og datten for det kan være urettferdig forden siste jenta.

 

Det er ikke riktig at disse to jentene skal miste verdifull sykkeltrening og virkelig lære seg å mestre å sykle bare fordi nummer 3 ikke har sykkel for eksempel.

Eller at de alltid må låne bort sine ting eventuelt ikke får bruke sine ting bare fordi et barn ikke har tilsvarende.

 

Hadde det vært snakk om et barn som kommer nå og da så hadde det ikke vært noe problem å legge bort sykler for eksempel i den tiden barnet var der men her er det snakk et barn som bor like ved og dermed er tilstede nesten hele tiden de er ute. Og da kan man rett og slett ikke ta slike hensyn hele tiden.

 

Jenta mi har ei venninne som kommer fra en familie hvor penger ikke går til utstyr til barna.

Nå kjenner jeg de godt og vet at deres "fattigdom" har med feilprioriteringer å gjøre men det er litt ved siden av saken, det er nå ihvertfall slik at mine barn har mye mer utstyr en det dette barnet har.

Og i en periode hørte jeg ordet urettferdig mer ganger en jeg kunne telle fra dette barnet når det var her så jeg la ned forbud mot ordet (til alle ikke bare dette barnet) jeg tok en samtale med både mitt og dette barnet og sa at livet er slik at vi har forskjellige ting. Og det er lov å ønske seg det andre har og det går an å spørre om å få låne og er man heldig får man ja men det går ikke an å fokusere på det negative hele tiden. som er det man gjør om man hele tiden syntes noe er urettferdig. (ikke akkurat de ordene jeg brukte da)

 

Ellers har vi løst det med å ha en ekstra sykkelhjelm, og vi arvet en sykkel så har nå en ekstra stående som hun kan bruke. Billigere ting kjøper jeg inn en ekstra i tilfelle hun eller et annet barn er her å leker.

Men som sagt hun bor lengre unna og er ikke her hver dag men en til to dager i uka og det er derfor et mindre problem å sette bort ting når hun er her.

Og er det et eller annet som ikke kan deles hun har lyst på så sier jeg bare at ja xxx er heldig som har denne tingen. Du kan jo prøve å ønske deg den du også.

 

Hvis de to barna er ute å sykler og siste kommer syntes jeg dere skal gi dem rett til å si at vi sykler akkurat nå men vi kan leke sammen når vi er ferdige.

De bør derimot ikke få lov til å få fra henne midt i en lek for nå skal de plutselig sykle.

Det er ikke verdens undergang at 2 av barna svømmer med dykkebriller på og hun må svømme uten. Sånn er livet noen ganger.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 312af...718

Men hvorfor i all verden kan hun ikke låne svømmebriller av de to andre? Lærer du de virkelig opp til å være så egoistisk at de ikke kan dele siden de bare har ett par hver? Her deler gladelig barna både svømmebriller , sykler og andre ting med hverandre. Uten at vi foreldre trenger å minne de på det.

 

Anonymous poster hash: 7df51...ed1

Mine er kjempeflinke til å dele leker med andre, og det oppfordrer jeg de til også. Regelen her er at de lekene som er ledige kan alle leke med.

 

En periode hadde vi ett barn her som kun kom for å spille på Ipad. Min sønn delte i vei, men det ble fryktelig galt når andre kompiser kom på besøk til min sønn og de ikke ville dele bort sin Ipad. De andre barnas Ipad kunne jeg ikke bestemme over. Min sønn satt da masse og så på fordi han lånte bort sin, mens alle de andre kompisene spilte hele tiden. Dette syntes jeg ble fryktelig feil. Han som kom hit var overhodet ikke opptatt av å leke med noe annet enn Ipad'n. De andre kunne leke med noe annet, mens han kun satt og spilte. Til slutt gjorde jeg om på reglene og sa at heretter fikk han ordne seg med egen Ipad. Noen uker senere fikk han egen Ipad, og kom ikke hit på over 1 måned. Etter det var ikke min sønn interessert i så mye besøk fra denne gutten, siden han åpenbart kom for tingene våre og ikke pga oss. Man lærer så lenge man lever, og jeg forbeholder meg retten til å bestemme reglene i eget hjem.

 

Og ikke glem at foreldrene til disse barna har ansvar for å kjøpe det barna trenger.

 

Anonymous poster hash: e2541...f52

[Anonym bruker]

Enig med deg med ipaden! For en ufordragelig unge!!

 

Anonymous poster hash: b6829...10c