Når stebarn er imot forholdet... Hjelp!

[Anonym bruker]

Jeg og kjæresten har vært sammen i snart åtte måneder. Han har en datter på 13 fra tidligere. Han har ikke vært i et fast forhold på over åtte år, så hun er vant til å ha ham for seg selv. Hun syns at det var veldig stas at pappa hadde fått kjæreste i begynnelsen, men ikke nå mer... Han har snakket en god del med henne, og hun sier at det er vanskelig. Når vi skal møtes er hun bare sur og snakker nesten ikke med meg. Jeg prøver jo å få igang samtaler men det blir som regel møtt med et høflig smil og et veldig kort svar. Jeg kjenner at det er veldig sårt, spesielt når jeg ser hvor blid og glad hun kan være sammen med andre.

 

Jeg har en datter på 8, som er blitt kjempeglad i den andre jenta. Men hun får ingenting tilbake hun heller. Det har gått så langt att kjæresten min syns at vi skal møtes mer sjeldent for å ta hensyn til datterens ønske. Nå møtes vi kanskje bare 2-3 ganger i måneden...

 

Vi har snakket en stund om å flytte sammen til høsten, men dette har vi satt på vent. Føler vel egentlig at alt går feil vei pga dette. Jeg tenker jo at det vil gå seg til hvis hun bare blir vant til situasjonen og jo mer vi møtes, men han syns ikke det. Jeg spurte igår om han da skal være alene til hun blir voksen for å ta hensyn? Hun skal jo også ha det bra, var svaret da...

 

Noen som har vært igjennom en liknende situasjon? Er dette normalt? Skal han ta hensyn til henne eller "tvinge igjennom" at vi møtes?

Anonymous poster hash: d9bcb...fa3

[Anonym bruker]

Datteren er 13 år, det var greit i starten av forholdet men nå har hun snudd. Hadde ikke fortsatt forholdet. Hva med din datter som er 8? Skal ikke hun ha det bra. Blir aldri bra med en sjalu tenåringsjente, og hva hvis dere skulle få barn sammen ? Skrekk og gru!

Kan ikke faren sette grenser for datteren sin så går du. Det er mange fisk i havet.

Har vært i lignende situasjon som din, alt var fryd og gammen til vi flyttet sammen, da endret TO tenåringsdøtre seg fra å være bare søte og snille til å bli manipulerende løgnere.

Du og din datter får det bedre om du går nå.

 

Anonymous poster hash: a5f89...a84

[Anonym bruker]

Det er derfor vi har privatskoler med internat.

Hva med å sende henne hit om et par år hvis hun ikke skjerper seg:

http://www.drottningborg.vgs.no

Blir hun veldig vanskelig kan dere sende henne ut av landet.

 

Anonymous poster hash: c41bb...a53

[Anonym bruker]

Takk for svar! Føler jo også at hun er en smule bortskjemt som ikke kan godta en forandring i livet. Skjønner jo at hun er i en vanskelig alder, men hun kan jo ikke kreve at faren skal være alene resten av livet... Jeg har ikke så mye erfaring med den aldersgruppa så jeg blir helt satt ut av den oppførselen.

 

Har vurdert å avslutte forholdet, merker at jeg har begynt å holde igjen mye på følelsene fordi jeg vet at det kan gå den veien. I tillegg har han nå sagt at han ikke vil ha flere barn, noe jeg egentlig vil ha... Enkelt er det ikke.

 

HI

 

Anonymous poster hash: d9bcb...fa3

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg ville droppet ham og jenta, for du og jenta de fortjener mye mer enn det som de har å tilby slik som situasjonen er nå. Ikke sett livet ditt på vent, for det er mange år til denne jenta er voksen, og så lenge far duller med henne kommer hun alltid til å finne en grunn til hvorfor han ikke skal være med deg.

Anonymous poster hash: 8574e...77e

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok droppet ham, for hvis han skal la en trettenåring styre skuta varer det neppe lenge før du blir sprø av å bo med dem heller.

 

 

Anonymous poster hash: fccf4...983

[Anonym bruker]

Finn en annen mann Du er selvfølgelig blitt veldig glad i mannen og har sett for deg ting med ham, men her må du sette din egen datter først. Din datter vil komme til å lide under en slik "store-søster".

Anonymous poster hash: 9076e...fdf

[Anonym bruker]

Hva om din datter hadde vist stor motvilje? At hun ikke likte kjæresten din, og du så at hun ikke hadde det bra når dere var sammen?

 

 

 

Anonymous poster hash: 43b61...e47

[Mamma_til_2]

Det er derfor vi har privatskoler med internat.

Hva med å sende henne hit om et par år hvis hun ikke skjerper seg:

http://www.drottningborg.vgs.no

Blir hun veldig vanskelig kan dere sende henne ut av landet.

 

Anonymous poster hash: c41bb...a53

Man sender da ikke barn vekk av den grunn!!!

[Anonym bruker]

Hvis han ikke vil ha barn hadde det vært kroken på døra for min del. Syns forøvrig det er bra at han hører på datteren sin, altfor ofte er det andre veien det går med stebarn som ikke blir hørt. Jeg hadde avsluttet.

Anonymous poster hash: 234e2...fc4

[Anonym bruker]

Selvsagt skal han sette datteren først! Hvordan kan du sette spørsmålstegn ved det?

 

Ville du hatt en mann som ikke tar hensyn til barnet sitt?

 

Om du ikke kan vente til datteren er komfortabel med dere bør du avslutte forholdet med det samme. Hverken hans eller din datter fortjener å bli tvunget til å bo med menneske de ikke føler seg vel med.

 

Anonymous poster hash: bb644...b0e

[Anonym bruker]

Høres ut som en bortskjemt prinsesse som trenger grensesetting og oppdragelse. Hadde aldri kastet bort tid på en mann som ikke er villig til å lære barna normal folkeskikk.

Anonymous poster hash: 1d233...748

[Elskerhøsten2014]

Hadde gått fra han da, ting blir ikke bedre. greit faren skal ta hensyntil henne  og være sammens med faren,men blir jo helt feil hvis faren må være alene hele livet ( eller frem til hun er voksen ) fordi hun ikke godtar at han er sammens med andre

Endret 25. juni 2014 av sommer85

[Anonym bruker]

Jeg synes det er litt tidlig å flytte sammen etter bare åtte måneder sammen.

Ang jenta ville jeg tenkt at hun er sur og hormonell, og det har nok ikke så mye med deg å gjøre som et rent opprør.

Det er faren du må prate med. Dette skal fungere for alle, men det er ikke barebare å bli pådyttet nye mennesker i livet sitt.

Jeg ville gitt det tid, forutsatt at faren er beredt til å sette grenser for henne.

 

Anonymous poster hash: 318b8...0a0

[Helene Harepus]

Hva om din datter hadde vist stor motvilje? At hun ikke likte kjæresten din, og du så at hun ikke hadde det bra når dere var sammen?

 

 

 

Anonymous poster hash: 43b61...e47

"Å ikke ha det bra" er noe helt annet enn å være sur og sjalu fordi man ikke får ha far helt for seg selv. Barn skal ikke bestemme over foreldrenes kjærlighetsliv.

[Anonym bruker]

Jeg er skilsmissebarn og mine foreldre har også hatt forhold. Jeg var vel ikke den verste stedatteren, men jeg likte dem ikke og var ofte spydig hvis de spurte meg om noe. Moren min hadde vel to kjærester mens jeg var tenåring, men ingen flyttet inn.

 

Hadde moren min møtt drømmemannen mens jeg bodde hos henne, så ville jeg sikkert ikke likt ham heller i starten.

 

MEN hadde jeg fått hørt senere når jeg ble voksen at min mor eller far satte til side sin egen lykke fordi jeg "oppførte meg som en bortskjemt tenåring" og de lot meg bestemme over livet deres ved å ha mindre kontakt med kjærestene sine eller at det ble slutt mellom dem pga. av meg...da hadde jeg blitt skikkelig lei meg. Jeg var jo bare et barn da, det jeg mente da mener jeg ikke nå.

 

 

Anonymous poster hash: 107eb...09b

[Anonym bruker]

 

Høres ut som en bortskjemt prinsesse som trenger grensesetting og oppdragelse. Hadde aldri kastet bort tid på en mann som ikke er villig til å lære barna normal folkeskikk.

 

Anonymous poster hash: 1d233...748

 

 

Enig! Helt idioti å sette all livsglede til side pga. en bortskjemt unge.

 

Anonymous poster hash: 107eb...09b

[Anonym bruker]

 

Jeg er skilsmissebarn og mine foreldre har også hatt forhold. Jeg var vel ikke den verste stedatteren, men jeg likte dem ikke og var ofte spydig hvis de spurte meg om noe. Moren min hadde vel to kjærester mens jeg var tenåring, men ingen flyttet inn.

 

Hadde moren min møtt drømmemannen mens jeg bodde hos henne, så ville jeg sikkert ikke likt ham heller i starten.

 

MEN hadde jeg fått hørt senere når jeg ble voksen at min mor eller far satte til side sin egen lykke fordi jeg "oppførte meg som en bortskjemt tenåring" og de lot meg bestemme over livet deres ved å ha mindre kontakt med kjærestene sine eller at det ble slutt mellom dem pga. av meg...da hadde jeg blitt skikkelig lei meg. Jeg var jo bare et barn da, det jeg mente da mener jeg ikke nå.

 

 

 

Anonymous poster hash: 107eb...09b

 

 

Helt enig!

 

Anonymous poster hash: 1d233...748

[Anonym bruker]

Er nok en grunn (les: datteren) til at han ikke har vært i et fast forhold på 8 år. Han lar barnet styre og så føyer han seg.

 

Anonymous poster hash: 45f49...c7b

[humlemamma]

Jeg hadde kuttet tvert om mitt barn ikke likte kjæresten min, og jeg hadde kuttet tvert om barnet til kjæresten ikke likte meg. Ungene er faktisk mye viktigere enn et så ferskt forhold, og for min del er det ikke et offer i det hele tatt, det er en selvfølge. Klarer man ikke å få god kontakt mellom ny partner og barn så gi det opp, det er ingen vits i å ødelegge forholdet til barna for noe så ustabilt som en kjæreste. 

 

Har tilogmed informert datteren min om at det aldri vil flytte en mann sammen med oss om det ikke er greit for henne, og det skulle bare mangle. Like mye hennes hjem som mitt. 

 

At hun har snudd etter en liten tid vil jeg si handler om noe annet enn sjalusi, kanskje heller at hun faktisk ikke går noe særlig overns med deg. Det er jo også ungdomsalder med hormoner, og uvante følelser til ny partner i tillegg kan få ting til å tippe over lett. Flott at faren hennes foreslår å treffer mer sjelden, fantastisk at han setter barnet foran deg. 

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke at dere vil gi et barn makten over livene deres.

En 13-åring er et barn. Hun har rett til en viss medbestemmelse, men hun skal ikke styre de voksnes liv. Om hun ikke kan oppføre seg skikkelig og ødelegger dynamikken i familien mener jeg at et opphold på f.eks. en kristen internatskole kan hjelpe.

 

Anonymous poster hash: c41bb...a53

[sug lut]

Åtte måneder er jo ingenting.

[sug lut]

Om hun ikke kan oppføre seg skikkelig og ødelegger dynamikken i familien mener jeg at et opphold på f.eks. en kristen internatskole kan hjelpe.

 

Anonymous poster hash: c41bb...a53

HAHAHAHAHAHAHAHAAAAAAAAAAAA!

[Helene Harepus]

Jeg forstår ikke at dere vil gi et barn makten over livene deres.

En 13-åring er et barn. Hun har rett til en viss medbestemmelse, men hun skal ikke styre de voksnes liv.

Anonymous poster hash: c41bb...a53

Enig i dette. Barna får ikke bestemme når de får godteri eller når de legger seg, men de får bestemme hvem foreldrene innleder et forhold til?!

Det blir fullstendig feil hvis foreldrene lemper ansvaret for sitt liv og sine voksenforhold på sine barn! Et barn har hverken livserfaring eller modenhet til å ta beslutninger om hvem som er en egnet partner for mor eller far.

[MammantilNurket]

 

 

Om hun ikke kan oppføre seg skikkelig og ødelegger dynamikken i familien mener jeg at et opphold på f.eks. en kristen internatskole kan hjelpe.

 

Anonymous poster hash: c41bb...a53

HAHAHAHAHAHAHAHAAAAAAAAAAAA!

Vi skal ikke kimse av internatskoler, Luten.

Mine foreldre truet faktisk stadig vekk med å sende meg bort på katolske kostskoler. Dette resulterte i at jeg til en hver tid oppførte meg eksemplarisk og har blitt et prakteksemplar av en kvinne